Måned: oktober 2016

Søndag morgen på P2 er en prøvelse for oss som bor alene, og som har bare radioen til selskap mens vi drunter i sengen før vi orker å stå opp. NRK-P2 kjører det ene foredraget etter det andre ned i hausen på oss – i hele 3 timer, før vi endelig får begi oss ut i musikken en stakket time mellom 10 og 11, og kan la egne tanker fly, ubundet av NRK’s verbalmani. (Jeg klarer ikke lenger å høre på «Alltid klassisk» hvor alle opplevelser ødelegges av disse trailerne NRK kjører inn i musikkopplevelsen på kryss og tvers.)

I dag, 2.okt. kl. 10.03 hørte jeg ikke innanonsering før et stort trøskverk av et orgel satte i gang med noe der instrumentet ikke fikk beina med seg. Det hørtes ut som om ei stor og rulten ku prøvde å delta i et veddeløp for grayhounds. Det tok noen sekunder før det gikk opp for meg at det var Holbergsuiten som ble maltraktert. Grieg skrev den for klaverets idiom. Overføringen til strykeorkester er vellykket, men dette var ikke vellykket. Men noe må vel NRK gjøre for å variere Holbergsuiten, tenkte jeg, for NRK har fått den og Grieg på hjernen i den grad at jeg begynner å bli kvalm bare jeg hører navnet Grieg nå. Men, Grieg er jo så gammel at NRK slipper vel å betale TONO, og ikke kan han stå opp av graven for å forsvare sine verker. Men, som før sagt: Grieg skjærer tenner i graven.

Stor ble min overraskelse da jeg hørte at det var Domorganist Nordstoga som spilte sin egen transkribering av Holbergsuiten for orgel. Man sa ikke hvilket orgel han spilte. Jeg går ut fra at det var det utmerkede orgelet i Oslo Domkirke, men det skulle en ikke tro når en hørte denne grauten, der orgelet ikke klarte å holde følge med intensjonene.

Undertegnede vil anbefale Domorganist Nordstoga å legge dette forøket på transkribering i bøtta, og heretter holde seg til skrevne verker som er skrevet for orgelets idiom. Nordstoga er en eminent organist, som disponerer Norges beste orgel, ifølge Gabriel Marghieri i Sacré Coeur de Montmartre. Nordstoga bør derfor holde seg til sin lest heretter. Især bør Grieg få hvile i fred i graven, for han var primært pianist!

Glærum 2.okt. 2016

Dordi Skuggevik

I nesten 40 år har jeg prøvd å ha et liv både i Surnadal og i Trondheim. I samme tidsrom har jeg vært en flittig leverandør til Adresseavisen av både leserbrev og kronikker, og ble beæret med å være en av flere leserbrevforfattere som Adresseavisen hedret med en profilering i Ukeadressa for kort tid siden. Jeg vil takke mine lesere for mange positive tilbakemeldinger opp gjennom årene, til og med blomster på døra. Men, nå er det slutt. For 2 uker siden overgikk Adresseavisen seg selv i trøndersk sjølskryt i den grad at jeg sa opp avisen. (17.sept.) Over lengre tid har avisens profil blitt flatere og flatere. Redaksjonen har bøtt på det med innkjøp av artikler fra andre aviser, men det «står tufse te». Jeg vet ikke om det har sammenheng med at avisen nå regjeres av et skjørteregime? Kvinnelig adm.dir. 3 av 4 redaktører er kvinner. Og – ikke minst: Avisen har ingen kulturredaktør.

Etterhvert er det blitt slitsomt med alt det trønderske sjølskrytet. Ikke noe i Trøndelag blir startet opp, uten at det skal bli «verdens beste» – «verdens største». Byen forvalter hovedkapitlet av Norges-historien. Byen er en universitetsby. Byen er Norges gamle erkesete. Byen er Norges eldste hovedstad – fra 1015. Men, det må ikke komme frem i spaltene, fordi det er ikke nok «folkelig». Jaja, Gløshaugen går an, for det er teknikk. Men humaniora på Dragvoll er en hvit flekk for Adresseavisen, for man må ikke stå frem som intellektuell eller akademisk – for da blir ikke avisens profil «folkelig» nok. Avisen heier faktisk frem destrueringen av Dragvoll og humaniora. Det kan bare legges ned, fjernes – og så kan restene av denne ubehagelige intellektualiteten, det som blir igjen av det – puttes inn i sprekkene på Gløshaugen og omegn, for humaniora skal bli støttefag for teknologene. Humaniora skal fratas sin berettigelse, sin «raison d’être».

Vulgærmobbingen på Sverresborg av Stiklestad får stadig spalteplass i Adresseavisen, og blir heiet frem, og det er det mest symptomatiske i Adresseavisens uheldige, forflatende utvikling. Avisen legger opp til en forsterkning av trøndernes karikatur av seg selv – ja, hauser dette opp.

Avisen var opprinnelig en Høyre-avis av høy klasse. Så ble den utmerkede Arbeideravisa i Trondheim nedlagt, og Adresseavisen skulle deretter dekke alt alene og tekkes alt folket. I dag er Adresseavisen til venstre for Arbeiderpartiet og langt over i SV-leiren, noe som den høye ansettelsesdelen av kvinner i ledelsen tilsier. Mange kvinner er nemlig SV uten å være klar over det.

Nå er min tid med Trondheim og Adresseavisen over. Det blir media i Møre og Romsdal heretter. Jeg skal jobbe for å holde Møre og Romsdal som frittstående fylke, så det ikke blir trøndersk skattland. Jeg skal jobbe for at Møre og Romsdal også får igjen det de hadde på 1500-tallet: Hitra, Frøya, Hemne, Snillfjord, Agdenes og ytre Fosen. Kort sagt: Kystlandet skal tilbake til kysten! (Rindal kan utvikle en Andorra-løsning, eller bli husmann under Trondheim.)

Takk og farvel da, Adresseavisen! Jeg er lei av å måtte sloss med redaktørene for å få inn mine inserater i avisen, så nå blogger jeg mine frie meninger: www.dordis.no

Nordmøre, 1.okt.2016

Dordi Skuggevik