100-årsdagen for Pave Johannes Paul II’s fødsel – 18.mai 1920.

Pave Frans tar alle nært inntil seg i disse Corona-dager. Kamera bringer oss helt nær ham, Det trøster mange å kunne delta i de direkte strømmede messene han feirer med oss. For dem som ikke kan være med på direkten kl 7 om morgenen, er det mulig å kalle opp messen senere på dagen. Han tar oss inn i rom i Vatikanet vi ellers aldri kunne ha besøkt.

(www.vatican.va ) (Klikk oppe i øverste hjørne – Celebrazione.)

Idag kunne vi være tilstede ved alteret over sarkofagen til Pave Johannes Paul II. På altertavlen over, er St. Stefanus avbildet – den første kristne martyr.

Johannes Paul II holdt også på å bli martyr. Han ble skutt på Petersplassen, mens han ble kjørt rundt i sin Papa-mobile og hilste på alle som var møtt frem. Som ved et under gikk kulen tvers gjennom ham, uten å skade noen indre organer. Han holdt på å dø likevel, av blodforgiftning, men en intensiv vitaminkur snudde utviklingen. Den polske familien i Norge, som han hadde et nært forhold til, ble budsendt, og var hos ham i denne tiden.

Før attentatet pågikk det en bakvaskende hviskekampanje mot denne paven, som gikk helt inn i Vatikanet og inn blant prestene. Jeg forsvarte ham kraftig i min krets – alltid når dette ble tema. Jeg har et bilde av ham på pianoet, fra den første gangen han viste seg offentlig på Petersplassen etter attentatet. Ved siden av ham står en nyutnevnt biskop – Robert J. Rose, med mor født Glærum. Jeg spurte biskop Rose, som gav meg bildet, om i hvilken forfatning Paven var denne dagen. – Jo, sa han, Paven stod i solsteiken i 2 timer og underholdt seg med oss på 7 språk! – Med andre ord: en kraftkar! – En kveld pater Olav Müller satt i stuen her, reiste han seg opp, gikk bort og stod og så på bildet. Så sa han: – Du har nok hatt rett hele tiden når det gjelder denne paven.

KGB stod bak både den bakvaskende hviskekampanjen og mordanslaget, det ble etterhvert ikke bare en mistanke, men en erkjennelse av situasjonen. Marxistene vet hvilken kraft det er i ånd og ideologi, og han var deres sterkeste ideologiske motkraft og motstander. Ikke bare var han en tungvekter som professor i filosofi og teologi, men han kunne mobilisere hele det polske folk, og det sier ikke lite. Han var den direkte årsak til at Jernteppet falt, og til at Europa igjen ble forenet med seg selv. Han var også den paven som gikk ned av bærestolen, ut av Vatikanet – og som møtte folk der de var, rent bokstavelig. Han ble et problem for sikkerhetsopplegget i Vatikanet, for han tok på sivile klær om kvelden og gikk ut bakdøren – og ut i byen, der han møtte mennesker ute i byen, inkognito.

Da han kom til Trondheim i 1989, og gikk ut av bilen ved St.Olav kirke, stod jeg helt ytterst og lengst unna ham i rekken foran kirken, men han gikk rett bort til Nordmørsbunaden og rakte frem hånden. Det kom en pyntebjørk mellom hendene. Vi prøvde igjen å håndhilse – ny bjørk imellom! Det begynte å glitre i øynene hans av latter. Tredje gangen møttes hendene, men da skvatt han, for hånden min var iskald av vinden som gikk rett gjennom den tynne bunadsskjorten, og klokken hadde tikket.

Da han lå for døden, så jeg det som skjedde på CNN som rapporterte fortløpende. Jeg hadde så vondt i venstre hofte at jeg lå på sofaen alle disse dagene. Da han døde, tenkte jeg: – Nå er han død. Jeg kan be ham gå i forbønn for meg for denne invalidiserende hoften. Da jeg stod opp av sofaen, var hoften helt OK! Jeg må innrømme at jeg ble ikke så lite paff.

Den enkle trekisten hans ble båret ut på Petersplassen for å hilse folkemengden. Folkemengden ropte taktfast: Sancto! Sancto! Subito! – Helgen! Helgen! Straks!

Kardinal  Ratzinger, som var den som hadde regien på det hele, snudde seg og så intenst og uutgrunnelig utover Petersplassens store folkemengde – lenge. Så gikk han etter kisten, inn i Peterskirken igjen. Han ble jo etterfølgeren – Pave Benedikt XVI.

Pave Johannes Paul II – ungdommens pave, er han også blitt kalt, kanopadler, skiløper, fjelltraver – han som rev ned Jernteppet og befridde Øst-Europa ved Åndens og Bønnens makt, han skulle hatt Nobels fredspris – men det forstod ikke kommitéen i Oslo. Til det var ikke deres horisont vid nok.

Det er merkelig å tenke på at jeg har tatt en helgen i hånden – for han ble «Santo» – om ikke «subito». Pave Johannes Paul den Store, som Kjell Arild Pollestad konsekvent omtaler ham som. Nå har Pave Frans gitt oss alle anledning til å se hans grav – hans sarkofag, hans alter i Vatikanet. Dette vidunderlige menneske, denne store Guds tjener. Han leve! Amen.

Glærum, 18.mai – 2020.

Dordi Skuggevik

17.mai 1940 – 9.mai 1945:

17.mai 1940 gjorde far som han pleide å gjøre – han gikk ut og heiste flagget i flaggstangen i hagen foran den lange nordmørslåna i  Oppigard Glærum. Deretter tømte han geværmagasinet i en salutt for Fedrelandet.

Naboen, mors fetter, kom løpende og ropte:

E du tollinn mainn! Vet du ‘kje at det e tysk’ra inni Bekketun?!

Det vet e godt, sa far.

Ikke lenge etter kom en tysk soldat opp bakkene og spurte hva som foregikk, for han hadde hørt skyting. Far forklarte at det var Norges grunnlovsdag og nasjonaldag, og på denne dagen pleide han å heise flagget og skyte en salutt for Fedrelandet, sa han.

Den tyske soldaten slo hælene sammen, presenterte gevær, gjorde helt om og marsjerte nedover bakkene igjen.

Mens dette foregikk, stod naboen oppe under løa si og fulgte med på det som skjedde. Etter krigen ble naboen ansett som «god nordmann», men det ble ikke far.

9.mai – 1945: 

Natt til 9. mai 1945 var det stygt vær, forteller min yngste bror Ole Kristen (f.1936) – i 2019. Far gikk ut denne natten og dro ut bolten som holdt flaggstanga oppe  – slik at flaggstanga falt ned. Den var en aldersstegen flaggstang, noe morken av elde, så da den deiset i bakken, gikk den i stykker og lå bortover jorda, brukket på flere steder. Det er siden ikke blitt reist noen ny flaggstang i Oppigard Glærum.

(Utdrag av min kommende bok: Den tause generasjonen.)

Glærum, 17.mai 2020.

Dordi Skuggevik

Sultens pandemi.

I årets første måneder er 3.7 mill. mennesker døde av sult, sa Paven idag – i sin preken på festen for Apostelen Mattias – Mattiasmesse, som også er markert på den norske primstaven.

Apostelen Mattias erstattet Judas i disippelflokken. Han var født i Bethlehem, og omvendte tusener av jøder til den kristne tro, før de skriftlærde fikk ham steinet og hodet hogget av ham. Å heve røsten mot samfunnets ledere har alltid vært farlig.

Paven snakket også om fattigdomspandemien og om de hjemløses pandemi. Det er tydelig at det er først når pandemier rammer verdens rike befolkning at alarmen går.   

I bare den tiden jeg har levd på jorden – 75 år, har verdens befolkning fordoblet seg. Klarer jordkloden å bære flere mennesker? Jordkloden gnages bar, for å kunne opprettholde denne eksploderende befolkningen. Det er i vår tid, den moderne tid – at vi opplever befolkningseksplosjonen. Det er i vår tid vi har kunnskap om hvordan vi skal kunne balansere befolkningens størrelse med næringsgrunnlaget.  Men, situasjonen blir ikke drøftet noe sted.

Mor Theresa fikk Nobelprisen fordi hun lærte befolkningen i Calcutta hvordan de kunne begrense størrelsen på barneflokken – med enkel praksis for familieplanlegging. Metoden er både enkel, gratis og uten bivirkninger: Unngå samleie rundt eggløsningen.

Det er merkelig at ikke verdens ledere er mer opptatt av å balansere størrelsen på  befolkningen i forhold til næringsgrunnlaget i verden. De bør spørre seg selv hvorfor. De bør kanskje også spørre seg selv om det snart blir mangel på oksygen for alle disse menneskene, før oksygenmangelpandemien kommer.

Glærum, Mattiasmesse, 14.mai – 2020.

Dordi Skuggevik

Eivind Hasles gemene polemikk-teknikk:

Når person A kommer med et utsagn, og person B tolker og vrir på utsagnet til  A, for så å ta utgangspunkt i sin egen tolkning, og prosederer saken ut fra sin egen omfortolkede versjon – så er det en meget betenkelig sport, for B  tillegger da A meninger og vinklinger som A ikke hadde.

Gjennomskuer folk dette? Nei, sjelden – selv når det ligger så opp i dagen som med Hasles frekke, vridde utgave av mitt utsagn om 9. april – der han til og med endrer datoen til 8.april, og får mitt utsagn til å fremstå som noe helt annet enn det var – til og med i overskriften.

Redaktørene er jo så glade i å redigere, klippe og å omkalfatre innlegg – hvorfor trykker de et så gement manipulerende innlegg som Eivind Hasles vrangsnuing av mitt innlegg?  Var det et bestillingsverk?

De som har publisert mitt første innlegg om Hasles manipulative triksing, har klippet bort siste del av innlegget. Jaja – knebling i norske media er jeg vant til. De tåler dårlig nye vinklinger i forhold til den tause majoritet de selv har oppdratt.

Glærum, 12.mai – 2020.

Dordi Skuggevik

9.mai! – Eivind Hasle.

Eivind Hasle har ikke oppdaget at mitt innlegg angående «rettsoppgjøret» etter krigen er skrevet 9.mai – 2020, og angår 9.mai – 1945, enda det står i overskriften!  Altså, Eivind Hasle: Mitt innlegg angår ikke 8.mai – 1945, men det som begynte 9.mai 1945, da arrestasjonene og interneringen av nærmere 100.000 nordmenn begynte i hevnens hete.

23.000 av dem ble dømt uten rettergang, kunne jeg tatt med – dømt for et passivt medlemskap i et lovlig parti. Det er ganske enestående i historien.

Jeg har faktisk 7 heldagseksamener fra NTNU i historie, innebygget i pensumet til mine studier i engelsk, tysk og fransk. Der har jeg fått forklart, at det var i Nederland, Danmark og Norge at de overhendige «rettsoppgjørene» fant sted etter krigen. Dette var alle okkuperte land – ikke land i krig. Det er protestantene i Europa som kjører disse voldsomme etterkrigsoppgjørene. Jeg har en mistanke om at hevnen står så sterkt hos protestantene på grunn av det strenge gudsbildet i denne varianten av Kristendommen.

Eivind Hasle kan være glad for at hans morfar, som har skrevet teksten til både oratoriet «Heimferd» (Olav den helliges tilbakekomst fra Gardarike i 1030), og til Olavsspelet på Stiklestad, ikke endte opp i Nasjonal Samling. Eller var han medlem – siden dattersønnen tar så voldsomt til orde?

Glærum, 12.mai – 2020.

Dordi Skuggevik

9.mai – 1945: Tragedien begynte for 92.000 nordmenn.

Igjen har vi hatt en høystemt gjennomgang av 8.mai 1945 på NRK TV og i radioen. For meg begynte det da jeg slo på radioen i halv-ett-tiden igår mens jeg spiste lunsj. En dame holdt en overstadig tale om oss nordmenns fortreffelighet. Det rant over alle kanter. Vi-vi-vi (nordmenn) tar oss av alt her i verden – «vi snakker med offiserer i Afganistan» etc.etc. Ørene holdt på å falle av meg. Jeg har ikke klart å få NRK P2 til å skaffe meg gjenhør på PC-en.

Ellers utover dagen ble bildet av de «gode» nordmenn blankpusset nok en gang, i voksende format. Det var svært edruelig endelig å få møte en av veteranene til slutt: Ragnar Ulstein. Han fortalte at da han så inn i ansiktet til en som ble tatt til fange 9.mai – og som hadde vært på den «gale» siden – forstod han at han aldri kunne hate ham. Det var fantastisk å høre etter at hatretorikken hadde sprøytet ut av NRK i hele går.

Som barn og barnebarn av medlemmer av Nasjonal Samling, har jeg alltid vært svært åpen om dette forholdet, også når jeg har møtt gamle «englandsfarere» – og de har møtt meg med varme og aksept. Jeg har faktisk opplevd nære vennskap med noen av dem.

De verste har vært de som satt på gjerdet helt til 8.mai 1945 – og som hoppet ned av gjerdet på «rette» siden i tide. Disse menneskene ville ha heiet på seierherren, uansett hvem som ville blitt stående som «vinneren».

Vi i vår familie har aldri vært plaget av folk i slekta, folk i grenda eller folk i bygda – men det er det offentlige Norge som nå gjennom 75 år har sparket dem som ble liggende nede 9.mai 1945, som igjen og igjen utstøter Tarzan-brølet – fra prekestoler, fra kateter, fra norske media. Den nye loven mot hatefulle ytringer gjelder visst ikke dem som ble liggende nede for telling for 75 år siden, som nå alle er døde. De blir forfulgt av hatefulle ytringer på andre siden av graven – og de som nå står på, er relativt unge folk, som er født lenge etter krigen, men som er blitt programmert oppover livet – til å hate, programmert av norske media med NRK i spissen.

Det går en usynlig kløft gjennom det norske folk – når en unntar den 5. millionen som innvandret til Norge i tiden 1995 – 2015. En usynlig kløft mellom dem som har tilhørighet til NS-familiene – og de andre – de «gode» nordmenn. Når NRK durer på som verst, sitter ca. 2 mill. nordmenn i sofaene og føler seg truffet av Tarzan-brølet: – Vi vant! Skam dere! SKAM DERE!!!

Halve bildet ble belyst med prosjektører i NRK i går – igjen. Fordi de har fortalt denne historien så mange ganger, må de nå multiplisere den og blåse den opp for at folk skal gidde å høre på for 75.gang. Det vokser på seg også lokalt – ikke bare landsomfattende. Når skal NRK omsider gå inn i den delen av norsk virkelighet som de har lagt i skyggen i 75 år? Fordi NRK ignorerer denne delen av Norges historie, denne delen av den norske befolknings erfaring og hukommelse, vil vi aldri få balanse i bildet. For å si det med ham som Kong Harald siterte i går: Vi skal bygge landet med kjærlighet. Skal vi komme dit, må det først bli slutt på denne hatretorikken som gjentas hvert år som et mantra.

Resten skal jeg si i den boken jeg nå holder på å skrive: – Den tause generasjonen. For vi har lært oss å holde kjeft, vi som er del av den tragedien som begynte 9.mai 1945 – for 92.000 av oss + ‘tysker-jentene’. Tatrene og ‘tyskerungene’ har fått sin unnskyldning og sin beklagelse, men vi som er barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn av medlemmer av Nasjonal Samling, vi spares fremdeles ikke for hatyrtringer, hetsing, diabolisering, marginalisering, yrkesforbud, mistenkeliggjøring, skampåføring, selv om vi etterhvert er blitt døve av det evindelige Tarzan-brølet. NRK bør gå i seg selv og finne ut hva de driver på med – 75 år etter at okkupasjonen tok slutt. De bør la sine prosjektører kaste lys over hele bildet.

NRK kan begynne med å studere alle bruddene på Grunnloven som ble begått  for å «ta» medlemmene av Nasjonal Samling. Dette er et meget dystert kapittel i Norges rettspraksis som landet ikke kan leve med stort lenger. Norges Høyesterett bør komme igang med å ta et oppgjør med seg selv. «Hvor var fagjuristene?!» ropte prof. Bernt Hagtvedt ut i auditoriet under en doktordisputas ved universitetet i Bergen. Ja, hvor har de vært i 75 år? Det vil være en skam for Norge om vi må gå til domstolen i Strasbourg for å få konstatert at «Landssvikoppgjøret» etter krigen er ugyldig, fordi lovgrunnlaget var ugyldig. Og lovgrunnlaget var ugyldig fordi det var i strid med Grunnloven.

God 17.mai!

Glærum, 9.mai – 2020.

Dordi Skuggevik

f. 4.mai – 1945.

Rindal: Ex-en som aldri flytter.

Jeg har skrevet om det før – men må igjen undres over at Rindal ikke får til å flytte over til Nidaros bispedømme og over til Trøndelag fylke.

Det var Møre biskop som stod fram og ønsket God Påske på Trollheimsporten, sjøl om Rindal nå hører inn under biskopen i Nidaros igjen – og felles kirkeadministrasjon Rindal/Surnadal på Skei fortsetter, ser det ut som på Trollheimsporten.

Nå nettopp har Rindal og Surnadal kommuner ansatt en felles psykolog.  Det merkelige er at de som trenger psykolog er ikke de samme i Rindal som i Surnadal. I Rindal er det barna som trenger psykolog, i Surnadal – de voksne.

Humanetiske ‘konfirmanter’ er det ikke mange av i år, og omtrent alle er rindalinger – ser det ut til, etter navnene å dømme. Likevel kommer de ned dalføret og foretar seremonien i Surnadal kulturhus.

En tanke på siden: Er det fordi de unge i Rindal utsettes for så stor pågang fra Humanetisk forbund – at det primært trenges psykolog for de unge i kommunen?

Jeg lurer på hvor lenge Rindal har tenkt å varme seg både hos ex-en og hos sin nye makker. Skal denne bigamien være opplegget fremover både sivilt og kirkelig? Samrøra kan bunne i at det kan være sant det at Ola Heggem kjørte fylkesskiftet igjennom mot det reelle flertallet i Rindals befolkning. Kanskje kunne det være en tanke med ny folkeavstemning i Rindal – for å finne ut hvorfor de klamrer seg så fast til Nordmøre og nordmøringen i seg?

Gamle Halsa og Rindal burde snu i tide, og danne en ny storkommune med Surnadal. Det ville bli en slagkraftig enhet. Frøya, Hitra og landet langs kysten opp til Agdenes burde gå inn i kystfylket Møre og Romsdal, som de var en del av på kart – både på 1000-tallet og på 1500-tallet. Jeg har begge kartene, så jeg vet at det var slik. Ytre Fosen hørte også til Nordmøre, men Ytre Fosen kan nå trønderne få beholde.

Glærum, 7.mai – 2020.

Dordi Skuggevik

Påskeoratoriet JOHANNES – ‘Corona-utsatt’:

Duoen bak oratoriet Olav den Helliges dåp (2014), komponist Ole Karsten Sundlisæter og librettist Dordi Glærum Skuggevik,  har nå et nytt oratorium på gang: Påskeoratoriet JOHANNES – Kjærlighetens apostel, biskop av Efesos.

Première var satt opp til Påske-oktaven 2021 i Hamar domkirke, men er nå ‘Corona-forskjøvet’ til Påske-oktaven 2022. Trolig vil det gi tid til å forstørre den rammen som opprinnelig var tenkt. Oratoriet er skrevet for orkester, orgel, polyfont kor, gregoriansk kor og tre solister: Kristus, Maria og apostelen Johannes.

Glærum, 6.mai – 2020.

Dordi Skuggevik

Erdogan bygger supermoské i Stavanger.

På nettet finner du opplysninger fra flere kilder om at Tyrkias president nå bygger en stor moské i Stavanger. Minareten gjøres klar for å kunne installere de skrallende høytalerne til Islam. Det er trolig et tidsspørsmål før det ropes fra minaretene i Norge.

Når Erdogan ikke kommer seg inn i EU ad politisk vei, så underminerer han nå Europa med moské-bygging, og sender inn imamer fra Istanbul.

Fra tidligere har vi kunnet lese om hvor effektive Saudi Arabia har vært i å pepre Europa med nye moskébygg, og bemanne dem med Wahabismens profeter og dragoner – det saudiarabiske ørkenislam. Lenger nede på bloggen finner du min omtale av boken vår tidligere ambassadør til Saudi Arabia har skrevet om dette: «Terrorens rike» av Carl Schiøtz Wibye. Boken har norske media effektivt forsøkt å gjøre usynlig. Alle bør lese den. Han roper et kraftig varsko – men det er allerede for sent, for de norske godfjottene vil ikke høre.

Den norske lutherske kirkes folk – helt opp til den kvinnelige biskopen i Stavanger, samt flere fra bystyret i Stavanger heier og klapper og stiller opp med støtteplakater. Flere bilder er å finne på nettet – der en kan se dem, der de står i ring omkring moskéen i Hillevåg – med plakater som har teksten «Trygg i bønn».  Den tidligere ordføreren i Stavanger rapporteres å ha iført seg sjal, båret på islamsk vis, der hun stod på fotballbanen og snakket med små stavanger-muslimer som spilte fotball…

Både Erdogan og hans imamer i Stavanger ler seg sikkert skakke på bakrommet, over hvor lett det er å forføre godfjottene i Norge.

Det norske misjonsselskap sender sine ekspedisjoner ut i verden for å omvende verdens katolikker til «den rette tro», protestantismen, samtidig med at deres bakkemannskap i Norge heier på Islams frammarsj og innmarsj her i landet. Bedehus i sørvestre luten selges nå for å konverteres til moskéer… Hvor tjukke i hauet kan folk bli?

En dame i Nord-Troms, står det å lese på nettet, hadde sagt at hun ville plassere en bombe i moskéen. Hun ville ikke ha denne fascismen inn her. Hun ble anklaget for hatefulle ytringer, fikk betinget dom, måtte betale 10.000 i bot og 3.000 i saksomkostninger. HVEM BESTEMMER HVA SOM ER HATEFULLE YTRINGER?

Hege Storhaug, som er den her i landet som vet mest om Islam, har nå fått oppleve at bydelen Storhaug i Stavanger er valgt som lokalisering for Erdogans store moské i Stavanger. Bydelen ble nok valgt med omhu – og Erdogan ler hele veien til Stavanger rådhus. Etterpå blir det te med bispedamen i Stavanger, antar jeg.

GRÅT, MITT ELSKEDE  LAND.

Glærum, 2.mai – 2020

DordiSkuggevik

Pavens tale 1.mai.

Idag igjen kunne man ved hjelp av våre nye tiders mirakel – Internet, være til stede på Pavens enkle og intime morgenmesse kl. 7 – i Santa Marta-kapellet i Vatikanet via www.vatcan.va

Mai er Marias måned, og 1.mai har vært en Maria-fest, men idag var det kommet en ny statue i kapellet, av tømmermannen Josef – med sine redskaper: hammeren i høyre hånd og vinkelen i venstre. – Et sterkt ikon, sa Paven. Et ikon er et konsentrasjonsobjekt, sa pater Olav Müller. Det skal hjelpe oss til å konsentrere oss om det vi skal tenke på, sa han. Så idag skulle vi tenke på arbeideren Josef.

Paven tok utgangspunkt i 1.lesning – som handlet om Skapelsen – at Gud skaper mennesket i sitt billede. Han sa at arbeideren i sitt arbeid og i sin kreativitet viderefører Guds skaperverk, og at arbeidet og arbeideren derfor skal respekteres og ytes rettferdighet. Han tok også opp tvangsarbeidet – der det grimmeste eksempelet er overføringen av folk fra Afrika til hans eget kontinent – Amerika, der afrikanerne ble gjort til slaver, fratatt alle sine humane rettigheter og all respekt. Han viste til at også idag eksisterer slavearbeidet.

I nattverdsliturgien som følger prekenen, er også arbeidets betydning lagt inn i kanskje de to vakreste linjene i hele nattverdsliturgien. Når presten presenterer brødet ved alteret, sier han:

Brødet, denne frukt av jorden og av menneskers arbeid.

Og:

Vinen, denne frukt av jorden og av menneskers arbeid.

Glærum, 1.mai – 2020.

Dordi Skuggevik