Forfatter: dordis

Før sjøforklaringen har funnet sted, rasler Norges regjering med erstatningskrav overfor både dem som bygget fregatten og overfor tankskipets rederi, når selv de mest tungnemme blant oss forstår at det var ansvarshavende på broen av fregatten som sitter med ansvaret for skipskollisjonen.

Spørsmålene regjeringen bør stille er:

• Hadde rormannen på fregatten god nok opplæring?
• Fikk rormannen den informasjonen han fortløpende skulle ha fått?
• Var det forstyrrende for dem på broen at øverstkommanderende for NATO-øvelsen var på broen?

• Vi vet at broen på fregatten fikk nok varsler til å skulle ha reagert adekvat og effektivt, slik at kollisjonen kunne ha vært unngått. Hvorfor gjorde de ikke det?

• Vi vet at tankskipet slo full fart bakover og tørnet styrbord, slik alle som får lov til å stå til rors på en båt, vet skal skje når kollisjonsrisiko oppstår.

• Hvorfor slo ikke fregatten av på farten?

• Hvorfor tørnet den babord i stedet for styrbord som regelen sier?

• Var de redd for å gå på grunn hvis de tørnet styrbord? Det var jo ingen grunn for det, fordi et fullastet tankskip stikker dypt i sjøen, mens denne fregatten stakk ikke dypt. Derfor skulle det ha gått greit om de hadde fulgt praksis – og tørnet styrbord.

• Og hvorfor holdt fregatten så høy fart forbi Stureterminalen, når de meget godt visste at herfra kommer det ut fullastede oljetankskip?

Det er dessuten ikke noe problem å se hvilke lys som er på land og de som er på båter under fart, fordi på broen har man veldig gode kikkerter, sier folk med erfaring fra å stå til rors.

Nei, regjeringen i Norge bør avholde seg fra å dumme seg ut med å saksøke båtbyggeri og oljetankerens rederi, for all skyld ligger på den som hadde kommandoen på broen på fregatten. Var ansvarshavende på broen for opptatt med å snakke med den amerikanske admiralen?

Det er tidens trend nå – å overse individets ansvar. Ansvaret blir nå fordelt kollektivt, og individet blir ikke stilt til rette for sitt ansvar hvis ikke vedkommende blir meldt til politiet. Hvis f.eks. en lege setter feil sprøyte i et barn, så er det «Helse Midt, Sør, Øst» o.s.v. som har ansvaret – ikke legen, hvis han ikke blir politianmeldt.

Dette gjør noe med rettsoppfatningen i Folket med stor F. Vi har dessverre sett denne kollektiviseringen av skyld i flere saker nå, og folk er blitt dømt uten bevis. Alle vet at det var legen som hadde skylden for å tildele leppekremen til langrennsløperen, men hun fikk straffen. Vi vet at ingen som ble satt i fengsel for Orderud-drapene beviselig hadde begått drapene. Det er skjebnesvangert at det i Norge idag rokkes ved rettsfølelsen i folket. Og Folket – med stor F, vet at det var den som hadde kommandoen på broen på fregatten som sitter med ansvaret for kollisjonen, og da bør ikke regjerningen holde på med å rette baker for smed! De må slutte med dette tullebokkeriet sitt!

Glærum, 21.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

Britene er i ferd med å begå harakiri i demokratiets navn. Skylden har David Cameron som utlyste er referendum med uklart og umodent tema på feil tidspunkt. Slik ble utgangspunktet helt feil, og det er det de forstyrrede hønsa i Underhuset i Det engelske parlament burde diskutere. Og så burde de etterpå dyppe David Cameron i tjære, rulle ham i fjær og bære ham rundt i London til spott og spe. Han misbrukte demokratiet i stor uforstand. EU har brukt mye tid, arbeid og penger på Camrons uforstandige opplegg. Det er lett å forstå at EU har brukt opp tålmodigheten med det britiske tullebukkeriet. Camron bør reise til St.Helena for egen maskin, før han blir ekspedert dit.

Glærum, 18.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

Mens jeg skrev innlegget om at den nye brua over elva Gløna på Glærum, bygges for smal, og publiserte det på bloggen – kom isen ned Gløna. Isen gikk i alle elver og bekker her natt til igår. Isen klarte ikke komme igjennom rørene som er lagt gjennom fyllingen som tjener som midlertidig bru, så Gløna tok sitt nyfunne leie, og der den før hadde fylt nabokjelleren med vatn, fylte den nå opp med is, flyttet eierens bil flere meter og satte fast naboens traktor. Se om dette på www.trollheimsporten.no

Jeg håper ansvarlig veiingeniør på Fylket tar seg en tur og kontemplerer vannveienes mysterier i årstidenes skiftende forhold.

Glærum, 14.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

I 1949 ble veien lagt langs fjorden på Glærum, og det ble bygd ny bru over elva Gløna. «Nybrua», kalte vi den nye brua. Jeg husker enda da dynamitten løfta den gamle Glønabrua opp i været før den sank sammen og falt ned. Jeg var 4 år da.

Nå bygges det omsider ny bru over Gløna, etter at arbeidet fikk en pause på et år med provisorisk bru, mens vi ventet på at det skulle renne nye penger inn i fylkeskommunens kasse.

Den nye brua skal bli sterkere, slik at en skal være sikker på at den holder når store lastebiler med tilhenger, begge fylt med kalk fra Glærum kalkgruve, kjører over den – og tømmerbilene med tilhenger. Det er bare det at kjørebanen over brua er 5 meter bred, så det blir ei lita smal bru med trafikklys. Hvor mye hadde det kosta å bygge den 2 meter bredere når en først holdet på?

Det går an å opprette fadesen enda, for enda er ikke asfalt og rekkverk satt på.

 Idag tok jeg med tomstokken min og dro ut og målte litt av hvert:

*Brua over Heggsetelva ved Folkets hus på Sylte har en kjørebane som er 7,20 m bred, og veien øst for brua har en bredde skulder til skulder på 5,80 m.

*Brua over Bøvrasbekken er 7 m bred – det samme som veien.

*Den nye brua over Gløna er som sagt – stakkars 5 m bred, enda Gløna er den største av de tre elvene – og ei flomelv. Forleden flommet den opp, og de tre sementrørene vegvesenet hadde lagt under den provisoriske brua klarte ikke å ta unna vatnet, så Gløna anla en ny sideelv som jeg ikke har sett i mitt 74-årige liv, og sideløpet fylte kjelleren til huset litt innafor. Jeg spurte derfor arbeiderne på brua om brua er bygd med samme høyde over elvebunnen som den gamle. De trodde det. Vi får vite det ved neste flom.

Veien mellom den nye brua og huset mitt – Hamnesvegen 508, er bare 4,5 m bred, fordi da veien utover fra Øye til Glærum kalkgruve ble oppgradert for noen år siden, så kom grunneieren og forbød arbeiderne å gjøre veien bredere på hans grunn, mens veien blir 5,5 m når den passerer bytet videre vestover på neste manns grunn – forbi Gleressanden (= badestranda)

Ovafor huset mitt ble det i samråd med bror min, anlagt en parkeringsstripe med tanke på snøstorm når bilene ikke kommer opp bakken til gardene. Der stopper nå biler som kommer vestfra og venter – for møtende trafikk, fordi veien ble for smal etter grunneiers protest. (Må han hvile i fred.)

Den nye Nybrua er altså for smal alt fra sin konstruksjon av, og veien videre vestover lige ditto. Skal vi le eller skal vi gråte? Hvor har ansvarlig veiingeniør(er) hatt hodet sitt? Selv vi med alminnelig vett og med brukbart aumål klarer å se at noen ikke helt har fulgt med på hva de har gjort.

Til Kartverket: Den nye nybrua kan nå kalles Glønabrua, og den nye brua lenger oppe i elva kan kalles Rønningbrua, fordi den fører opp til byggefeltet oppå Rønningå.

Glærum, 14.februar – 2019.

Dordi Skuggevik på Gleresnessa.

På et av alle TV-programmene omkring Samefolkets dag 6.februar, fikk jeg for første gang kjennskap til Stalins holocaust på samene som bodde i nordvestre Sovjet.

Stalin kom opp der i 1937. Han hadde planer om å bygge ut sovjetiske militæranlegg i området. Her oppdaget han at de samiske nomadene migrerte fritt over grensene til nasjonalstatene nordvest ved havet. Det skulle han ikke ha noe av. Soldater fra Stalins Røde hær hentet ut familiefaren i samefamiliene og familiene så dem aldri igjen. Senere fant man dem i en massegrav nede ved Leningrad. Alle drept med nakkeskudd.

Dette var nytt for meg som har levd helt siden 1945, og som har jobbet som lærer i skolen. Ingen skolebøker har nevnt dette.

Ellers kjenner vi alle til at disse nomadene ble satt til å bo i Stalins boligblokker i nordvestre Sovjetunionen, der de fleste av dem gikk til grunne på grunn av en for dem – ukjent livsform, der alkoholen ødela både individer og familier etterhvert.

Stalin skal ha destruert ti kulturkretser som forsvant for ettertiden, men jeg forstår ikke hvorfor Stalin har sluppet så billig unna dette hans grusomme holocaust på samene.

Glærum, 13.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

I forbindelse med «Samefolkets dag» 6.februar, har jeg sett det som har vært å se i NRK TV – og det har vært mye, og det har vært interessant – på flere måter.

For det første, så har det vært påfallende at over hele linjen sier ikke folk lenger «Samefolkets dag» – nei, de kaller dagen for «Samenes nasjonaldag». Men, nå utgjør jo ikke samene noen «nasjon», og samebefolkningen i Skandinavia og i Russland består av flere samiske kulturkretser med flere forskjellige samiske språk – og samene er spredt rundt i 4 nasjonalstater. Jeg tror ikke noen som oppfatter seg som same har fått markert «same» i passet sitt. Det blir slik helt feil å si at samene har en «nasjonaldag».

Samtidig snakkes det hele tiden om Sàpmi, «Sameland» som om det er et land som tilhører samene. Det blir også feil, fordi samene tidligere var nomader, og de har aldri dannet noen stat. De har betalt skatt til nasjonalstaten der de har holdt til, som en slags landleie. Det går som en tråd gjennom de programmene jeg har sett – at samene «eier» landet der de har levd som nomader, og ordet «kolonisering» går stadig igjen – og da menes det at det er «germanerne» – som en person sa, som har kolonisert samenes land – når det faktisk var omvendt. Ettersom nordmennene bosatte seg, og da mener jeg bosatte seg i Norge – for 10.000 år siden, og samene trakk inn i Norge for 1000 år siden, så må det være samene som koloniserte nordmennenes land.

I min 7.sans, står det på 6.februar: «Samefolkets dag». Det bør media og folk ellers forholde seg til, fordi en kalender skal stemme med offentlige opplysninger.

Glærum, 13.februar -2019.

Dordi Skuggevik

Stortinget har vedtatt at far skal amme barnet fra når den datoen kommer da mor skal ut i jobb igjen etter fødselen. Far skal få hormon-behandling slik at han får melk i brystene og kan amme barnet, og mor skal få hormon-behandling slik at brystene hennes stopper med melkeproduksjonen på riktig dato, den datoen som Stortinget, med overveldende flertall, har bestemt. – Generende at far vil utvikle bryster og mor skjegg, sier du? Nei, i likestillingens navn vil det gå greit, har Stortinget bestemt – med overveldende flertall.

Stortinget har også bestemt – med overveldende flertall, at unge kvinner og unge menn skal dele rom under militærtjenesten. Som følge av dette vedtaket har nå Stortinget satt i gang en utvikling av et nytt hormon som foreløpig har fått benevnelsen «sexen-avslått-bryter». Utvikleren kan påregne å få Nobelprisen i medisin, har Stortinget bestemt – med overveldende flertall.

Norge er svært glad i å bli verdensmester. Nå styrer Stortinget mot verdensmesterskap i begge deler = to sider av samme sak: Å avlyse kjønnsforskjellene i en fullt utviklet likestilling.

Det er synd at jeg ikke lenger driver på som forfatter av revytekster. Her ligger det veldig mye godt revystoff.

Glærum, 8.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

På kort tid har teatersjef Haaland ved Den nationale scene i Bergen satt opp to teaterstykker der navngitte, levende personer blir satt i offentlig gapestokk på teaterscenen.

Lenge har norsk teater vært veldig kjedelig, fordi det nå sjelden skrives direkte for scenen. Norsk teater har lenge vært: – Man tager en bok og gjør teater av den. Gjesp! Men nå har teatersjef Haaland i Bergen tatt et nytt grep i dramatørken: hun tar navngitt levende person opp på scenen og setter vedkommende i gapestokken til spott og spe. Hun lager offentlig gapestokk-teater.

Mor til Vigdis Hjorth, en dame i 80-årene, får brettet ut sitt mest private liv i teater-gapestokken, men har allerede reist sak mot teatersjefen, Jeg håper Nina Karin Monsen gjør det samme, etter at jeg idag leste i avisen at hun er satt i teater-gapestokken av Haaland med et «sitat» tillagt henne med navns nevnelse – uten at sitatet kan tilbakeføres til henne. Men, dette «sitatet» vil for tid og evighet føre skam over filosofen og samfunnskommentatoren Nina Karin Monsen hvis ikke en domstol setter tingene på sin rette plass. Norge kan ikke leve med at det kan serveres løgn om, og bakvaskelse av – en person fra en offentlig teaterscene her i landet!

I 1968/69 var jeg au-pair hos Georges Vitaly i Paris. Han var en av de ledende innen teaterfornyelsen i Frankrike etter krigen. 30 år senere skrev jeg hovedoppgave om et av de teaterstykkene han satte opp på sitt teater den sesongen. Jeg hadde holdt kontakten med ham og familien i alle år, og nå møttes vi til profesjonelle teatersamtaler. Han fikk prisen for beste teaterproduksjon det året jeg var au-pair hos dem. Han ble sendt til USA på turné for å representere fransk teater. Han fikk alle utmerkelser Frankrike har å gi til folk som ham. Mens jeg arbeidet med hovedoppgaven, ble jeg tildelt graden som chevalier av Frankrikes kulturorden.

Ett er sikkert: Georges Vitaly ville aldri ha satt en navngitt, levende person i noen teater-gapestokk. Det ville vært et for billig og et for nedrig stunt for ham.

Jeg håper teatersjef Haaland nå må ta permisjon for å klare to rettssaker på én gang. I gamle dager ville man ha laget gateteater av henne: dyppet henne i tjære, rullet henne i fjær og båret henne rundt i byen til forlystelse og avsky, og hun ville aldri mer ha vist seg i byen.

Glærum, 6.februar – 2019.

Dordi Skuggevik

Da har vi fulgt Signe til graven idag, i sol, snø og 10 kuldegrader. Hun døde rett før Kyndelsmøss  (Lysmessen) og ble begravet like etterpå.

Oppe i lia ovafor flyplassen på Gran Canaria ligger det en ganske stor by –  Ingenio, hvor det feires Kyndelsmesse til gagns hver år. Man feirer «La Candelaria» – Maria av kandelaberen, eller på greiere norsk: Maria lysestake. Idéen er at Maria var lysestaken som bar Verdens lys, Kristus, inn i verden, og slik skal hun være et forbilde for oss alle, slik at også vi skal bære Lyset, Godheten – inn i verden.

Signe var en «lysestake» som bar lys inn i verden. Hun var et av de «godeste» mennesker jeg har kjent. Hun var av dem som levde Kristendommen, uten å legge så veldig ut om den.

Pater Olav Müller sa en gang at etter Reformasjonen gikk Katolisismen ned i bondekulturen, og overlevde der. Siste gang jeg besøkte ham før han døde sist høst, snakket han om «bon’katolikker». Signe var en «bon’katolikk», et menneske som levde ut handlingskjærligheten, uten å snakke så veldig om det.

Det fikk alle vi omkring henne nyte godt av. Vi vil alle fortsatt kjenne «avtrykket» av Signe i oss, Og – det er flere enn meg som kjenner varmen i føttene av lester som Signe har strikket. Hun lever i fred, og har alltid levd i fred.

Takk, Signe!

Glærum,  5.februar, 2019

Dordi

Slektning, sangersøster og nabo fjordtvart.

«Tidens Krav» deler ut avis til alle i dag – 1.februar. Her kan vi lese på side 20 om et «Helseinnovasjonssenter» i Kristiansund som har ansatt en direktør. Jeg leser gjennom artikkelen om dette senteret som skal starte 1.mars. Jeg blir både trist og oppgitt – for her har vi enda et stort luftslott som kristiansunderne er spesialister på.  De bygger så mange konstruksjoner i skyen som sluker penger og som ikke er noen ting annet enn et slag i lufta, et Keiserens-nye-klær-opplegg, et dagdrømmeri som skal komme til å sluke penger, mens sunnmøringene holder seg på jorda og produserer konkrete ting som kan selges og som skaffer penger.  Jeg har med min tekstanalyse-utdannelse fra NTNU gått gjennom alle de store floskel-ordene i teksten, uten å finne noe konkret innhold. Ville det ikke vært bedre om pengene ble brukt på Kristiansund sykehus – til konkret opprusting? Dette senteret blir et dobbeltløp med det som allerede foregår på NTNU og på universitetssykehuset i landsdelen. «Helseinnovasjonssenteret» blir slik bare et pengesluk til ingen nytte, slik Fellessykehuset på Hjelset er blitt: Masse amatører på komité-møter som spiser og drikker og kjører opp pengene før spaden kommer i jorda. UFF! UFF! DOBBELT UFF!

Glærum, 1.febr. – 2019.

Dordi Skuggevik