Støre som tølper i Arendal.

Da Støre gikk igang med å mase istykker statsminister Solbergs innlegg på partilederdebatten i Arendal, måtte jeg virkelig åpne øyne og ører til å bli to nummer større. Var dette avtalt spill mellom de to? Hadde NRK-ressonnements-kutterne gjort avtale med dem om det? Hadde en idiot av en kampanjerådgiver lagt opp til dette med Støre? Jeg vet jo at «disrupting» nå er på moten – altså: rive istykker. Støre er jo av natur en gentleman. Han er en veloppdragen mann som i tillegg er blitt kultivert og polert gjennom den høyeste utdannelsen for kommende politikere i Frankrike. Det han gjorde var fullstendig forkastelig, mest overfor oss som satt foran TV-apparatene og forventet oss en intelligent formidling av politikernes tanker og mål.

Det merkelige er at mediafolkene kåret ham til debattens beste, men det gjør ikke vi foran TV-apparatene.  Denne kåringen, foretatt av mediafolkene – sier mye om mediafolkene. De er bare opptatt av sirkuset – formen, ikke innholdet. Det viser at media ikke forstår sitt ansvar, men er lei av jobben sin og prøver å sprite opp hverdagen sin. Da kan de like gjerne slutte!

Glærum, 16.aug.-2017.

Dordi Skuggevik

Fersk kvalbiff – sommerens lekkerbisken!

Etter å ha etterlyst fersk kvalbiff i nærbutikken en stund, kom den på plass i hylla, pent pakket  – to og to ferske biffer i vakuum, fra Lofoten. Mens Samvirkelaget fremdeles hadde fiskedisk, fikk vi det ferske kvalkjøttet fra Smøla, men ikke nå lenger. Hvorfor?

Et par ganger har kassadamen spurt forsiktig hvordan jeg tilbereder kvalbiffen, for de som har levd en stund, husker kvalbiffen fra den gangen den var ul etter lang reise i dårlig kjøling, og etter at den var kokt både vel og lenge – til både smak og tekstur var blitt ødelagt, for ikke å si: druknet i en brun saus.

Slik gjør du: Bruk helst en liten jerngryte. 1 ss meierismør og 1 ss rapsolje (for steking) bruses opp i gryta på skarp varme, dryss i grovmalt svartpepper, legg i den skyllede og tørkede biffen og dryss svartpepper oppå den. Løft den av og til så fettet kommer under, og vend den. La den steke 2-3 minutter på hver side. Når den svulmer litt opp og ser ferdigstekt ut, strør du salt på begge sider og legger den på tallerkenen. Slå fettet over. Natursmør og rapsolje danner ikke transfett ved steking, så dette er sunt fett, og kvalkjøttet er uten fett i seg selv. Serveres med nypoteter, lettkokte sommergrønnsaker eller en frisk salat. Potetene kan erstattes med et godt stykke brød som dyppes i fettet. Gressløk!

Salaten blir best hvis den vaskes godt, pakkes inn i et håndkle og får ligge litt i kjøleskapet før bruk. Salaten kan holde seg sprø i flere dager når den pakkes slik. Klar til bruk! Når som helst!

Dressing: God olivenolje, friskpresset sitronsaft, litt honning, salt og pepper. Bland dressingen i salatbollen, legg salaten oppå, men snu ikke salaten i dressingen før rett før den skal inntas. (Fransk opplegg!)

En fransk gjest fikk kvalbiff ved mitt bord. Han sa: – Det var så godt! Men si ikke til mor mi at jeg har spist kval!

Buon appetit!

Glærum, august-2017

Dordi Skuggevik

 

Houellebecqs mor slo tilbake.

Helga Hjorths hevnroman hevdes å være enestående i sitt slag, men også den profilerte franske forfatteren Michel Houellebecqs mor skrev en bok og slo tilbake. Det var hans modermord i boken «De elementære partikler» som fikk henne til å gå til motangrep i den selvbiografiske pamflett-boken ‘Den uskyldige’ som kom i 2008. Jeg plukket den opp i Paris da den kom, men den ble stående i bokhyllen, helt til Helga Hjorth gikk til motangrep på søsteren Vigdis. Nå har jeg i alle fall bladd igjennom den og lest epilogen. Da den stod på bokhandlerdisken i Paris, hadde boken et bredt magebelte med et utsnitt fra epilogen:

Med Michel Houellebecq, min sønn, kunne man snakke igjen den dagen han går ut i det offentlige rom, med sin bok «De elementære partikler» i hånden, og han sier: «Jeg ber om tilgivelse.»  

Michel Houellebecq ble min favoritt på franskstudiet rundt årtusenskiftet. Hans modermord i «De elementære partikler» var ikke snilt, men interessant og forfriskende. Et oppgjør med 68-erne. Én setning har jeg alltid husket: «Hennes siste bedritne opprør var å konvertere til Islam.»

Houellebecqs bok om Islams overtakelse av Frankrike – «Underkastelse», som kom i 2015, ble anmeldt av meg før den kom på norsk – som første innlegg på bloggen www.dordis.no – for avisene ville ikke trykke en anmeldelse av en bok som enda ikke var kommet på norsk. Det var da jeg opprettet en blogg, for å kunne føre det frie ord i Norge.

Glærum, 11.aug. – 2017.

Dordi Skuggevik

Listhaug – en modig kvinne!

Sylvi Listhaug på talerstol foran et berg med imponerende menn som bekjenner seg til Islam:  svært modig av henne. Hun stilte også modige spørsmål: – Hvordan kan denne skriftlærde utsending unnlate å ta avstand fra steining som henrettelsesmetode i sitt land Pakistan? – Hvordan kan han forsvare dødsstraff i Pakistan for blasfemi? Implistitt: Hva er forskjellen mellom denne statlige terroren og terroren begått i Islams navn av enkeltindivider?

Listhaug glemte to spørsmål: – Hvorfor er det ingen kvinner i denne forsamling? Jeg kunne i alle fall ikke se noen kvinner på TV-ruta da kamera sveipet over berget med alvorlige menn med ild i blikket – med og uten skjegg. Det andre spørsmålet: – Hvorfor er det nødvendig for Islam å sende en skriftlærd til Norge for å si til oss at de tar avstand fra terroristene som begår grusomheter i Islams navn?

Det første spørsmålet har et kjent svar, men det andre spørsmålet har ikke så opplagt et svar for de fleste foran TV-ruta.  Islam er en imperialistisk politisk ideologi – maskert som religion, et ideologisk våpen – oppfunnet av Muhammed i hans strategi for å underlegge seg stammene på den arabiske halvøy på 600-tallet. Men Islam stoppet ikke der: Islam har verdensherredømmet som mål. Og når alle har underkastet seg Islam – da oppstår det som Islam mener med ordet «fred». De enkeltstående terroristene er en stein i skoen for det imperialistiske Islam, de er dårlig reklame, kort sagt, for de får den ikke-islamske del av verden til å være på vakt mot Islam, og da blir denne del av verden vanskeligere å underlegge seg. Når en skriftlærd med mildt åsyn og uten skjegg stiger opp på den norske talerstolen midt i Dagsrevyen og tar avstand fra disse enkeltstående terroristene – så er det for at den ikke-islamske verden skal senke guarden, slappe av på motforestillinger og forsvar. Den skriftlærde er den store forfører. Den store forfører tilslører alltid sverdet han bærer i foldene av sin kjortel, for å si det billedlig.

Listhaug avslørte forføreren på startstreken. Det ble for mye for legen (!) Mohammad Usman Rana, tidligere leder for det muslimske studentersamfunn i Norge. «Pøbel!» roper han når han enda en gang får NRK som mikrofonstativ. «Listhaug er en pøbel!» Ja, hvorfor mener han Listhaug er en «pøbel»? Jo, fordi hun avslørte strategien for Islam i Norge. Islam ble denne gangen tatt med buksene nede, av en liten blek småbarnsmor. Verre kan det ikke bli for en dedikert Islams sønn som dr. Mohammad Usman Rana. Avsløringen av Islams strategi i Norge – for åpent kamera – fikk ham til sprekke totalt, og til å bruke et ord som slo tilbake på ham selv.

Og mitt spørsmål: – Hvordan kan en venstrepolitiker som Abid Raja, som vi alle liker så godt, fortsette med å bekjenne seg til Islam? Han og Venstre står ikke til troende med hans bekjennelse til den totalitære, imperialistiske, politiske ideologien Islam. Så hvorfor forlater ikke Abid Raja Islam? Av den enkle grunn – at da blir han likvidert – i Norge, av Islam. Sånn er det bare. Jeg synes synd på alle muslimer. De er født inn i denne forferdelige tvangstrøya Islam som de ikke kan ta av seg med livet i behold.

Løsningen burde være å deportere hele Islam tilbake til sitt Islamistan. Og: send ulvene sammen med dem! Hele forsamlingen foran Listhaug var alle ulver i fåreklær. La dem ta sine stammefrender på fire bein med seg! Go home! To Islamistan!

Glærum, 7.august-2017

Dordi Skuggevik

 

 

Kristendommen moderniserte Norge!

Hvem som skriver lederne i Adresseavisen i ferietiden, det vet ikke jeg, men den som skrev lederen onsdag 2.august, vet heller ikke så mye. Dårlig sammenheng i teksten, kunnskapsløst og villedende.

Det moderne Norge oppstod høsten 1014 i katedralen Notre Dame de Rouen, da Olav den Hellige og hans store flokk avsluttet sitt dannelsesopphold ved hertugens hoff med å bli døpt av hans bror, erkebiskopen. Da denne store flokken nordmenn (og kvinner!) kom hjem, fikk Norge en input av et kaliber som landet aldri har fått, hverken før eller siden. Olavs snupunkt og studier i Rouen startet veien til Stiklestad, men det har man enda ikke oppdaget i Trøndelag. De tror alt startet med døden. Men, det startet faktisk med dåpen!

Olav vevde Kristendommen inn i Norges første Grunnlov i 1024: Kristenretten. Kristenretten ligger fremdeles som en blykjøl i dagens Grunnlov. Olav innførte det kristne kongedømme, etter mønster fra Karl den Store, og da Stortinget for noen år siden tok en ny runde og mekket på Grunnloven, ville de avskaffe det kristne kongedømme i Norge, men da Kong Harald, som nedstammer i 34. ledd i linje fra Olav den Hellige, ble presentert for dette, la han ned veto, et veto som ble svært underkommunisert av norske media.

Hvis vi tar Kristendommens siviliseringsprosjekt ut av Norges og Europas historiebok, blir bare permene igjen. Olav åpnet Norge for resten av verden, og gjorde Norge til en del av den moderne vestlige sivilisasjon. Nordmenn kunne nå reise ut til de store læresteder og ta lærdommen med seg hjem. Så, herr lederskribent/redaktør i Adresseavisen: Norge er et moderne land, takket være Kristendommen – og Norge er et kristent land: Kristendommen er gjennom 1000 år innvevd i vår basis som stat og nasjon, i våre lover og i våre holdninger. Hva den enkelte opplever som bedehusterminologiens «personlig kristen» har ikke noe å si i så måte, det er en avsporing fra den objektive sannhet.

Og hvorfor vet jeg det var kvinner i Olavs flokk? Jo, fordi Bayeux-teppet er brodert i «Ringerike-stil» – og Olav var fra Ringerike. Kvinner fra Ringerike har lært fra seg til kvinner i Normandie – hvordan man broderte på Ringerike! Det var selvfølgelig en del trafikk mellom hjemstedene i Norge og Olavs flokk, fordi Olavs store flåte lå i Seinen ved Rouen i halvannet år. Med god bør tok det bare et par dager for en skarpseiler å seile fra Vestkysten av Danmark – ned til Normandie-kysten, så der var det nok en hel del trafikk mellom Norge og Olavs flåte i denne perioden han og hans flokk var i Rouen. Kvinner også, som kunne brodere!

Uten Kristendommen ville vi heller ikke hatt Menneskerettighetene, du leder-skribent! Vi ville, kort sagt, ikke hatt vår moderne sivilisasjon! De med andre religioner som bosetter seg i Norge må forholde seg til at Norge er et land tuftet på Kristendommens verdigrunnlag og moral. Det er takket være det at vi tar imot dem – så langt landets bærekraft kan tåle det.

Glærum, 3.aug. – Olavs skrinleggingsdag/Helgenkåringsdag.

Dordi Skuggevik

Hanne Farnes pilgrimstur.

Hanne Farnes begir seg ut på pilgrimstur fra Kristiansund til Averøya, skriver hun i TK. I Kvernes gamle stavkirke blir det «føling i kirka» når en saxofon trer ut av sin nattklubbtradisjon og inn i rommet hvor hun kan føle «vesener» fra både her og hisset.

Sæddonasjon på ville veier.

Danmark og Holland er de landene i Europa hvor sunn fornuft, vanlig realitetsorientering, tradisjonell livsoppfatning og Kristendommen har hatt størst fart i sin forsvinningsfase. Dette er små land med stor befolkning pr. kvadratmeter, og det virker som om beboerne springer oppetter alle vegger i alle retninger uten kompass. Slik også med sæddonasjonsindustrien i Danmark. Legen/forretningsmannen eller hva han nå var, var en uhyggelig mann å lytte til på NRK1 i gårkveld – 2.august. Han snakket som en plastautomat programmert av Kafka.

Samfunnet som utgjør markedet for sæddosene fra internettbutikken er kommet ut å kjøre: Halvgamle damer som har vært flinke jenter og gjort som samfunnet har krevd av dem – gått skole, tatt utdanning, gjort yrkeskarriere – før de begynner å tenke på barn, de kommer i en panikktilstand til slutt, og da har deres jevnaldrende menn vært og hentet seg mor til sine barn i Østen i mellomtiden, eller fra Russland, eller fra et annet eksotisk sted. Kandidatene er forsvunnet, det er bare sædrøret fra en ukjent mann igjen – og en trist ensomhet mens man inseminerer seg på enerom hjemme i leiligheten. – Og hele veien: Ingen er villig til å se det fra barnets synspunkt. Pave Johannes Paul II som hele livet hadde som studieoppgave å forske på «The wonders of Human Sexuality and Married Love» (Det underfulle ved menneskets seksualitet og kjærlighet i ekteskapet), han sa det veldig enkelt, som han så ofte gjorde: «Ethvert barn har rett til å være frukten av kjærlighetsakten mellom mor og far.» Bedre kan ikke denne dype sannheten formuleres.

For 30 år siden gikk myndighetene i USA ut og oppfordret sine unge til å få barn mens de var studenter. Da må det legges til rette for det økonomisk og i lovgivningen. Dette burde være i samfunnets interesse. Alle disse gamle mødrene som må ha alle slags klinikkopphold for å få barn i siste liten, er dyrt for samfunnet. Samfunnet må også ta regningen på de planlagt farløse – og også etterhvert planlagt morløse, de som kommer fra kjøpte egg, den dagen avkommet står der og etterspør sin identitet, sin tilhørighet og hvor de kommer fra. Mangelen på den kunnskapen vil føre med seg mange psykiatriske opphold for folk som mangler tilknytning til far, og etter hvert også – mor.

Personlig ville jeg følt meg uvel ved å gå med et barn i magen og ikke vite hvem som var faren, uvel – både fysisk og eksistensielt. Og disse mennene som sitter inne på sitt kabinett og stimulerer seg på pornografi for å få til å onanere ut sin sæd, de bør se seg selv i speilet før de går ut av kabinettet  – men jeg skal vedde på at sædbusinessfolkene har sørget for at det ikke er noe speil i kabinettet, for da ville kanskje donoren tømme sæden i do, banne høyt, gå ut og skaffe seg en mor til sine barn. Og så burde han kjøpe seg vide bukser, for det er de trange buksene siden 60 år som ødelegger sædkvaliteten! Og danskene: De bør også se seg selv i speilet og komme i gang med ny lovgivning, sett fra barnet og de unges ståsted! Det vil samfunnet tjene på i det lange løp, og Danmark ville bli mindre kvalmende!

Glærum, 3.aug.-2017

DordiSkuggevik

Smalsynt teaterviter med høy neseføring.

‘Teaterviteren’ Julie Rognved Amundsen går ut med særdeles høy neseføring og sabler ned alle som driver med «spel» her i landet. Rammer dem midt i hjertet, midt i selvfølelsen og midt i innsatsgleden. Damens synsfelt er meget smalt. Hennes kunnskap meget grunn. Damen har tydeligvis et stort markeringsbehov og trenger spotlight og oppmerksomhet. Hun er ikke alene i sin klasse. Vi kjenner dem – disse kunstkritikerne som sabler ned det andre driver med, for å opphøye seg selv. Det er like trist hver gang. For alle parter.

Amundsen har ikke sett hva som foregår i stor stil i vår rotløse tid: Folk går sammen og spiller historien – for å leve seg inn i hvor de kommer fra, hva som skjedde en gang, og hva det førte til. Folk hanker seg nedover ankerkjettingen for å finne festepunktet. De trenger noe fast å holde i – i vår tid når alt fragmenteres og alt løser seg opp rundt dem – i veldig fart, på store og små skjermer. Stiklestad er viktigere enn noen gang, fordi Norge nå kler av seg sin 1000-årige kristendom i veldig fart, og vi må vite hvorfor. Da er det viktig å hanke seg ned til historiens startpunkt, i dette tilfellet – på Stiklestad. Amundsen kan ikke sammenligne det å spille historien, slik folk gjør – med å sitte i en teatersalong med fokus på ett lite aspekt ved det menneskelige liv som forfatteren og teateret legger under lupen. Det er noe helt annet. Det bør Amundsen kunne forstå, hvis hun kan bemødige seg på å komme ut av sitt hovedfagskollokvierom.

Glærum, Olsòk – 2017.

Dordi Skuggevik

Cand.Philol, – hovedfag i fransk teater.

22.juli – Hvil i fred.

Tiden er kommet for å la de døde hvile i fred, både de som døde i Regjeringskvartalet, og de som døde på Utøya, men NRK lar hverken de døde, deres pårørende eller oss andre levende få hvile i fred. – Ingen kan resten av livet, stå ved en grav og klage, skriver Arnulf Øverland. I det ligger en gammel og utprøvd livskunnskap.

NRK har igår og idag kjørt en nesten aggressiv promotering av sine direkteoverføringer fra Regjeringskvartalet og Utøya idag. De river opp igjen alle sår som kanskje er i ferd med å roe seg, slik at det ikke lenger er så hardt å leve med, dette nasjonale traumet. NRK dundrer på – og i enda en runde skal de tolke våre følelser og opplevelser for oss. De går så langt i denne årlige opprivningen av dette nasjonale såret nå, at de kan arkivere programmene sine under rubrikken sosialporno. Eller enda verre: – blir de døde brukt i valgkampen?

Glærum, 22.juli-2017

Dordi Skuggevik

NRK’s hjemmestrikkede uttale.

Oftere og oftere må en høre på ansatte i NRK som ikke kan grunnreglene for uttale i hovedspråkene i Europa. Eller er det blitt slik at en skal uttale utenlandske ord og navn på «norsk»? Men, NRK utsetter ikke engelsk for samme maltraktering som de gjør med fransk og italiensk, merkelig nok.

I gårkveld ble ordet Scherzo uttalt som nettopp det x 2 i programmet om søvnens betydning. Men h etter c i italiensk forteller oss at c-en skal uttales k = skerzo. Rett etter dette programmet sier hallodamen «au per» om det mye brukte au-pair, der det har vært vanlig å uttale den franske betegnelsen på fransk «å per». Skal man nå i NRK fornorske uttalen på denne internasjonale betegnelsen, eller var det hallodamen som var «på jordet»?

På sportsavdelingen i NRK var det en ung dame forleden som uttalte navnet på den franske byen Blois som «bloi» – med trykk på i-en. Oi på fransk uttales oa = «Bloa» med trykk på a-en. Elementært!

En har oftere og oftere inntrykk av at NRK for tiden ansetter folk de henter inn direkte fra gaten. Det er ikke sånn nå som Ottar Odland – NRK’s korrespondent i Paris sa i 1969: «Den gongen eg vart tilsett i NRK, då måtte alle som vart tilsett, ha hovedfag frå universitetet.»

BBC har et «pronounciation department». En idé for NRK?

 

Glærum, 17.juli-2017

Dordi Skuggevik