Sultan Erdogans kupp/motkupp og atombombene.

Tyrkerne, som kom fra Sentral-Asia, og som slukte det greske Lille-Asia, utførte Islams andre store anfall på Europa på 1500-tallet, og de stod opp til Wien helt til første verdenskrig. De etterlot seg lommer av Islam på Balkan, noe som gjorde den siste Balkan-krigen svært grusom. Sultanatet etablerte seg og bestod fra 1299 til 1923, og det omfattet omtrent hele Midtøsten, inntil Atatürk ble president i nasjonalstaten Tyrkia.

Men, Tyrkia lå ikke på latsiden: I 1958 ble de 25.000 grekerne som bodde i forretningsstrøket i Istambul, jaget ut av sine hjem om natten, og måtte, iført bare nattskjorten, flykte hals over hode over til Grekenland. I samme aksjon gikk tyrkerne inn i det orthodokse «Vatikanet» i Istambul og destruerte store kulturskatter som vi aldri får igjen. Dette hadde ikke jeg visst, hvis jeg ikke, på ferie på Mitilini (Lesvos), hadde bodd på samme hotell og spist på samme frokostbord som to søstre som rømte den gangen med sin familie. Verdens media var tause. Noen år etterpå invaderte Tyrkia Cypros, og verden tålte at de jaget grekerne ut av sine hjem, ut av sine åkre og olivenlunder, satte poteter i grekernes jord – som vi, uten knussel, kjøper på våre kjedebutikker.

Nå reiser sultanatet på hodet igjen. Som før skrevet: President Erdogans kone fremstod i hijab ved sin manns side da han vant presidentvalget, og det var et kraftig forvarsel om hva som skulle komme. Tyrkias sekulære stat, Atatürks prosjekt for å modernisere Tyrkia, er truet av Islam. Erdogan viser sultan-takter, og denne gangen har Tyrkia på forhånd plantet millioner av sine folk i Europas land, især i Europas hjerte, Tyskland, der de fylte opp tomrommet i arbeidsstokken etter alle årskullene unge menn som falt i verdenskrigene.

Tilløp til demonstrasjoner mot Erdogan har vi sett, og vi har sett hvordan de er blitt slått ned. Denne gangen – med militærkupp og motkupp, skal vi lese hendelsesforløpet som om det var en litterær tekst, og bruke tekstanalysens briller på begivenhetene. Da vil logikken fortelle oss en enkel historie:

Militærmakten i Tyrkia kan med grunnloven i hånd begå statskupp, hvis presidenten får sultan-tilbøyeligheter, og det gjorde militæret nå – tror de fleste. Hadde imidlertid dette vært et virkelig militærkupp, ville de ha lyktes, men dette «kuppet» var så amatørmessig utført, at det må ha vært fremprovosert av Erdogans provokatører, i et passe format, slik at han fikk unnskyldning til å begå det velforberedte og overhendige motkuppet han prompte utførte. Motkuppet var usedvanlig vel forberedt, det kom lynraskt, og det har et format som sjokkerer verden. (Se tall i Adresseavisen 20.juli.) Motkuppets effektivitet og omfang er beviset på at kuppet må ha vært fremprovosert av Erdogan. Han har i full fart fjernet all tenkelig opposisjon, til og med lærerstanden! Det er ingen igjen som kan reise seg mot ham. Han har nå frie hender. Han kan gjøre akkurat hva han vil. Nice-massakren avledet dessuten verdens oppmerksomhet. Tilfeldig? Neppe.

70 atombomber befinner seg i Tyrkia, noen i raketter, noen i fly. Det er et tidsspørsmål når Erdogan oppkaster seg til «sultan». Tyrkerne har tradisjon for «sterke, karismatiske, individuelle ledere» som en kilde skriver, og 99,8% av tyrkerne bekjenner seg til Islam, selv om halvparten er ikke-praktiserende muslimer. De praktiserende har valgt Erdogan med en liten margin, men når han kalte, så strømmet de ut i gatene, for disse menneskene øver på underkastelsen for Islam – flere ganger om dagen. For dem er det logisk med «den sterke mann». Denne mannen styrer mot et nytt forsøk på å innlemme Europa i et nytt sultanat. Han sitter der med 70 atombomber, og vi ser at NATO plutselig ikke kan bruke en av basene sine i Tyrkia. Dessuten er hele kroppsspråket til NATO’s generalsekretær krigshisserens: Han fekter med hendene, kaster på hodet, kneiser med nakken, og klarer ikke å uttrykke nyanser på noe internasjonalt språk. Putin har forstått hvor fienden befinner seg. Nato har ikke det. Jeg grøsser. Det bør flere gjøre.

Glærum, 20 juli-2016

Dordi Skuggevik

 

 

Fru Erdogans hijab.

Da presidenten av Tyrkia, Erdogan Mohamed Ali, stod frem etter valget hvor han var blitt Tyrkias president, fremstod hans gemalinne ved siden av ham i hijab og med bister mine. «Takk skjebne,» tenkte jeg, «nå står arven etter Mustafa Kemal Atatürk for fall, Tyrkia vil gå baklengs inn i en islamisert fremtid.» Og det gjør Tyrkia nå.

I 2012, på rundtur i vestre Tyrkia, var vår tyrkiske guide en kvinne først i 40-årene. Hun hadde krøllete hår som danset i friluft, generøs utringning og kort, bølgende skjørt. I Izmir kom hennes mann og datter på 9-10 år og bodde sammen med oss. Ektefellene var den ene – sunni, den annen shia, men for dem hadde det ingen betydning, sa hun. De var begge akademikere. 99 % av Tyrkias befolkning er muslimer, men bare 50 % er praktiserende muslimer, forklarte hun. Erdogan ble president med en svært liten margin, reddet av de praktiserende muslimene i innlandet.

Jeg er redd at neste gang noen får denne dyktige kvinnelige guiden på bussen, så vil hun gå i fotsid, tykk, maskulin vinterfrakk med herreslag, og med innpakka hau. For da jeg ble igjen på et hotell i Antalya i to uker, etter at gruppen min dro hjem, så var det sent i sesongen, og tyrkere fra det indre av Tyrkia bodde på hotellet til utenom-sesong-pris. Alle kvinnene var kledd i fotside, maskuline, tykke vinterfrakker med herreslag – og med innpakka hau, selv ved middagsbordet om kveldene. Det er disse folkene som med liten margin har valgt Erdogan Mohamed Ali til president. Og var det han som iscenesatte «militærkuppet» nettopp – for å unngå at Militæret i Tyrkia, med loven i hånd, kan avsette ham ved militærkupp, for å redde Atatürks moderniseringsprosjekt i Tyrkia? Alt tydet på det – for den som kan trekke logiske slutninger. Det ser ikke pent ut for Tyrkia nå. «Militærkuppet» ville ha artet seg langt mer profesjonelt, dersom Militæret hadde begått kuppet. «Militærkuppet» er uten tvil Erdogans «Riksdagsbrann». Nå har han bløgga ledelsen av de militære styrkene, og har helt frie hender til å gjøre hva han vil i Tyrkia. Takk skjebne, for at det skjer før Tyrkia ble medlem av EU!

Glærum, 18.juli 2016

Dordi Skuggevik

Britain – not to be trusted!

In the early 90-ies I spent two weeks in the Norwegian Study Centre in York. We went to Bradford, and could see a cream-coloured town, after the washing of the coal-black exterior walls. “Where did you get the money from?” I asked. “From the EU,” was the answer.

We went to the Beamish Museum, to where they had moved a whole pitman’s village, Methodist Church and everything – brick by brick, and also the station village. Again I asked: “Where did you get the money from?” “From the EU,” was again the answer. Britain had – before the money-hose of EU filled up the sinking ship of Britain, been in the process of financial shipwrecking. I said to myself: “When Britain think they have got enough money from the EU for a fresh start, they will cut loose and sail away with what they have gained.” And so they do now.

Last September as I stepped off Lord Nelson’s battleship “Victory”, I said to the man in uniform on the gangway: “In Normandy they are very careful to tell you that their ships and boats are descending from the Viking ship. Would you say “Victory” also is descending from the Viking ship?” “Of course!” he replied. Further up the road, in the bus, it suddenly dawned on me that the Viking culture and the Viking mentality actually never came to an end – it continued in Britain and The British Commonwealth: What the French discovered and colonized in North America, was grabbed by Britain. What the Dutch discovered and took in possession in South Africa, was grabbed by Britain. And so on and so forth.

Because of The Commonwealth, Britain has never been designed for a membership of the EU. It never should have joined the EU. The members on the continent should never have let Britain into their European peace project, because Britain was – and is, never to be trusted.

Last spring I passed by London on my flight to Gran Canaria. Even though I was in transit, I had to stand in three ques. The whole situation in the airport was close to a breakdown. I was very surprised to experience such a lack of efficiency, such a chaos, and so many worn out workers. When I witnessed Mr. Farage’s talk in the EU parliament, I was awed by his insulting style, his stupid pride, his absolute incredible behaviour. The British “pride” which is now promenaded by British politicians, in a kind of humour of the gallows, is both sad and ridiculous. This “pride” is rather the British hybris before the end of their downfall.

I hope Scotland will have a narrow escape and brake loose from UK. I hope Ulster will join Eire after 8-900 years of British harassment, and I hope Wales will follow suite.

I suppose Britain will have to pay back a lot of money to the EU. EU will stop using English as the lingua franca of the EU, and England will be stripped of its former glory.

The Norwegian writer, Asmund Olavson Vinje, once wrote: “England will have to be brought down on their knees.” In a very short time now, England will be on their knees. And this they have themselves brought upon their country in sheer stupidity and hybris. The grabbers will finally be fried in their own fat, and the Viking Age will come to an end.

Glærum, the 14th of July – 2016

Dordi Skuggevik

 

Islam i Dacca

Jeg sitter her i Oriana Fallacis land, blant Chiantis koller. Hun var den store italienske journalisten og forfatteren fra Firenze, som ropte, skrek og skrev for å varsle oss om trusselen fra Islam. Hun ble så oppgitt over den tafatte holdningen overfor Islam i sitt land Italia, at hun gikk i eksil på Manhattan. Hun døde dessverre midt i kampen – av kreft. Hennes far gikk i indre eksil på en kolle i Chianti, sammen med sine hunder, skriver hun. Hun kalte alle disse som sitter og rikser og rikser, og ikke vil innse trusselen fra Islam – for «gresshopper». Godfjotter, kan vi si på norsk.

Oriana Fallacis sterkeste historie er når hun besøker sin hjemby Firenze, og finner en teltmoské på Domkirkens plass, ved Baptisteriet. Moskéen er befolket med somaliske menn. Rundt Baptisteriet er det satt opp et nettinggjerde med 2 meters avstand til Donatellos bronsedører og den hvite marmoren. Men: «Det må være stort trykk i disse Allahs sønner,» skriver hun, «for de hadde klart å pisse gule striper både oppover den hvite marmoren og på Donatellos bronsedører.» Hun ringer kultursjefen i hjembyen og sier at sånn kan det ikke være. Ingenting skjer. Hun ringer sin gamle venn fra Firenze som nå sitter i Roma og er Italias kulturminister. Ingenting skjer. Men så ringer hun politiet og sier at hvis de ikke rydder bort styggedommen, så vil hun gå ned og sette fyr på greiene. Da blir plassen ryddet.

Her i Siena kjøpte jeg i går, søndag 3.juli, avisen «La Nazione» som begynte å komme ut i 1859. Her står det foto av de 9 italienerne som ble hugget til døde med macheter mens de satt ved bordet i et fredelig måltid på en restaurant i ambassadestrøket i Dacca. Det er også 5 bilder som viser dem som gjorde det. De har lagt ut de feite flirene sine i avisen til ISIS. Bildene fra restauranten har fått skoddelagt selve halsene der hodene er hakket av, men blodhavet likene ligger i er ikke sensurert. På bordene kan vi se halvspiste matporsjoner på tallerkenene og halvfulle glass. De var næringslivsfolk og industrifolk, sier familiefaren her, som jobber i verdens eldste bank her i byen (1472). I tillegg ble 7 japanere, en uidentifisert person fra USA og to studenter fra Bangladesh og en student fra India –  som alle studerte i USA, ofre for de nådeløse gale  fra Califatet.

De navngitte italienerne er – og vi skal ta oss tid til å lese deres navn:

Maria Riboli

Adele Puglisi

Christian Rossi

Claudio Capelli

Marco Tondat

Claudia D’Antona

Nadia Benedetti

Simona Monti

Vincenzo D’Allestro

Avisen trykker for hvert offer en kort biografi og deres livssituasjon pr. drapsøyeblikket.

Har vi glemt Madrid ? London ? Moskva? New York? Paris? Brüssel etc.?

Norske media med NRK i spissen har mast og mast i det siste: RAMADAN! RAMADAN! RAMADAN! De har gnålt inn i oss hvor festlig det er med RAMADAN. Ja, når de som bekjenner seg til Islam i Norge, i kraft av demokratiet blir i flertall, da vil det gå ille med dem som ikke observerer RAMADAN! Disse som ble hugget i hjel i Dacca, hadde den frekkhet at de spiste og drakk uten å observere RAMADAN. Døden kom brått og uten nåde.

Islam er ikke en religion. Islam er en statisk, autoritær, politisk ideologi, skapt av krigsherren Muhammed som et tjenlig våpen for å underlegge seg den arabiske halvøy på 600-tallet. Nå brukes Islam som tjenlig våpen for dem som vil legge hele verden under Islam. Vi klarte å kvitte oss med både Kommunismen, Fascismen og Nazismen, vi må klare å kvitte oss med Islam!

Jeg bekjenner meg til ett motto nå: Befri muslimene fra Islam! Islam ut av Europa! Islam ut av verden!

Siena, 4.juli 2016

Dordi Skuggevik

Letter to the editor of Sunday Times: Britain backwards into the future

We, who have learned parlamentarism and democracy from Britain, we do not understand today how there can be a majority in the British Paliament for remaining in the EU, and then let a referendum with a very small majority overrule the Parliament’s majority, and make Britain go backwards into the future. There is so much at stake for Britain, that we on the sideline, in Norway and other countries, we now expect to witness a thundering debate in the Bristish Parliament. And – as we say in Norway, in one of our saftety rules for hiking in the moutains in winter times: There is nothing shameful about turning around and return to base.

This morning, after the shocking news yesterday, I keep asking myself what the Queen must have said to herself, as David Cameron left after their morning meeting. She must either have said to herself: – What a cunning plan that man has carried out! Or: – What a bloody fool!

Watching BBC News from Norway, yesterday morning, I saw the director of The Bank of England come out to eye the British people, saying the bank was prepared. – They had enough money ready for this take-off, he assured the British people. But his eyes were dark. Then I understood how grave this situation is, for England.

This situation is created by elderly people in England, who have not yet been able to end WWI and WWII, and who still think England is «ruling the waves». In short: people who have not yet been able to turn around and eye the present and the future. The British youth is caught in the grip of old, reactionary, backwards, anxious and nervous people, who are not able to pick up the needed information, and who do not understand that life goes forward. I feel sorry for the youth of England, becoming victims of the old guys in the pubs, promenading a long time fading and displaced pride. This hybris may cost England a lot, and bring England on its knees.

The Queen of England has the longest memory of all in the political system of Britain, and I am rather sure about what she said to herself as Cameron left her yesterday morning: – You bloody fool! Sort out your mess before it is to late. Bring this up in Parliament! There is no shame about returning to base!

Norway, the 25th of June – 2016

Mrs. Dordi Skuggevik

 

NRK-skandale: Kuttet koleratursopranen!

 

Begeistret forstod jeg at jeg kunne få høre koleratursopranen Marit Johanne Nielsen i Stiftsgårdsparken på TV. Men, koleraturfenomenet ble plaget til å synge med flat spelstemme. Ikke nok med det: Hun ble akkompagnert av et elendig pling-plong-elpiano.

Så kom den store fadesen: Hun ble kuttet av NRK midt i sangen, og NRK gikk isteden ut på gaten og intervjuet en dame som fødte sin sønn den kvelden Kong Olav døde. Men, sangerinnen som stod på scenen på hagefesten ble også født den kvelden Kong Olav døde. Hvorfor ble ikke hennes mor intervjuet?

Koleratursopranen Marit Johanne Nielsen reiste direkte til Australia og studerte sang i ett år etter videregående. Så reiste hun ett år til New York. Deretter kom hun hjem og begynte på konservatoriet i Trondheim. Hun synger i Trondheim hos en dansk Wagner-sangerinne, men pendler allerede til sangpedagog på Operahøgskolen i Stockholm. Jeg hadde den lykke å høre henne utfolde sitt spesielle koleratur-talent her på Nordmøre forleden. Tonene trillet som blanke perler ut av henne som av en svarttrost om våren! Hun er oppvokst ved hoppbakken i Meldal, men er på vei til å bli en internasjonal  koleraturstjerne. Hun er en av de 25 25-åringene Kongeparet har tatt ut til å være en del av signingsjubileet. Så blir hun altså kuttet av NRK-folket. Ubegavet av NRK! Tragisk for oss foran TV! Og hvorfor i huleste kunne de ikke få satt et skikkelig flygel på det podiet til å akkompagnere henne?! Men bare vent: Hun kommer igjen! Men gidder hun opptre i Trondheim igjen?

Glærum, St.Hans-aften 2016

Dordi Skuggevik

Fylkesmannens krig mot mine Rosa Rugosa

Fylkesmannen har bestemt at han skal sende folk for å rive opp mine Rosa Rugosa – mine «rynkeroser», som har stått i min have i 44 år, uten å gjøre noen fortred. De har ikke spredd seg på tomta. De har ikke spredd seg til andre steder. Jeg kjøpte dem hos gartner. Det er kanskje derfor de er så pyntelige og veloppdragne? For noen år siden var det folk oppe i bygda som rev opp noen av sine Rosa Rugosa og kastet dem på elva. De rak i land på «Kvitstranda» her på Glærum og dannet en vakker hekk ovafor flomålet – og de spredde seg ikke! Men, det kom en vinterstorm, og siden har vi ikke sett dem. De ble vel knadd til døde av bårene. Siden har jeg bare sett en liten pisk nedi stranda her. Hysteri – er det ordet som kommer inn i hodet når jeg leser om rynke-rose-krigen som Fylkesmannen har fått for seg at han må starte. Kommer Fylkemannen hit og drar opp den vakreste rosen jeg har, som har overlevd alle vinterstormer og kuldebølger her, og som i gårkveld slo ut sin første velduftende og vakre rose – til min store lykke, så skal jeg bli aldeles RASENDE!

Glærum, 17. juni 2016

Dordi Skuggevik

 

Frankrike: Kommunehus med 1 dør og 2 vinduer

Høsten for 2 år siden, gikk jeg morgentur i ei landsbygd midt i Frankrike. På veien passerte jeg kommunehuset. Fasaden mot veien hadde ei dør midt på, og et vindu på hver side av døra.

Jeg spurte vertskapet mitt om hvor mange innbyggere kommunen hadde. 800, sa de.

Da jeg bodde i Northporth Township (kommune) i Michigan, USA, fikk jeg vite at kommunen hadde 1 ansatt: «The Township Clark».

Grunnenheten i styringssystemet  i disse to store landene kan altså være svært liten og enkel. Da må en spørre seg hvorfor grunnenheten i styring og administrasjon av lille Norge plutselig skal bli så gigantoman. Når grunnenheten blir så stor, vil det føre til passivisering av innbyggerne, og stor avstand fra innbyggerne til administrasjonen, noe som vil gå ut over nærdemokratiet. Folk vil miste muligheten til å påvirke egne liv i hverdagen. Er det det vi vil?

Glærum, 13.juni 2016

Dordi Skuggevik

Smalsynte på ferge-cruise

Mandag 30. juni la jeg ut på en Nordmøre-safari med ysteriet i Tylvågen (Torjulvågen) i ene enden, og Brandstad-stoinj (stoe = foss) oppi Øksendala i andre enden – og ellers de herligheter som indre Nordmøre byr på i løpet av en fullkommen maidag: nistenyting under bristeferdige knopper på de rosablomstrende japanske kirsebærtrærne på Tingvoll kirkegårdsammen med reisefelagen som ble plukket opp på Ressa (der vegen tar av til Tylvågen), Den glade ku på Vågbønå, reisefelagens første møte med Messingsetvågå og Røttingsnes – og Øksendalsøra før politikerne på ny skal prøve å destruere stedet, etc.etc.

På Kvanne-kaia stod det en folkehop og venta på ferga, mens bussen de var kommet med, dro sin vei. De stod under overfarten langsmed styrbord  side av bilen min. Etterhvert så jeg mange kjente, og det ranst for meg at det var Surnadals deltakere på ferge-cruiset til 350.000 kr. – der de skulle lunsje og se Svinvika og Rakaneset fra sjøen.

I ettertid forstod jeg at mitt nærvær i luciferrød Citroën C4 (samme som kjøres av Petter Solberg og Sebastien Loew) – og med sjåføsen i hvitt antrekk med ditto bredbremmet hatt – må ha satt støkken i noen av dem. – Hva slags stunt har hun planlagt? Er hun invitert på lunsj på fergecruiset? Skal hun prøve å trenge seg ombord? Hva kan vi vente oss? Performance? Revyopplegg? Kjeftesmellerunde?  – Langsmed bjørkene på Leviklainna passerte min luciferrøde en «Turbuss» – som det stod over frontruta: Sunndal kommunestyre m.fl. Da forstod jeg at det var de smalsynte, de som bare ser Surnadal og Sunndal på kartet når de tenker kommunikasjoner i fylket – som var på tur. Jeg håpet at de hadde invitert med ingeniør Råg Aarnes fra Surnadal/Stavanger og Ola Hals fra Ålvundfjord/Sunndal, ettersom det er de to som har bidratt mest med konkret info slik at den hodeløse tunellen fra Todalsøra tapte for det mer fornuftige forslaget med tunnel/bru fra Ålvundfossen over til Svinvik-sida.

Klokka var 10 da surn’dalingene tok Kvennaferjå, og klokka var 3 om ettermiddagen da reisefelagen og jeg stod ute ved Aksneset på Vågbø og så cruise-ferga passere Brøskehagen på vei ut fjorden igjen. – Nei sjå! roper jeg til reisefelagen, de tar befaring her hvor jeg har foreslått fellesløsning med «Nordmørsbrua» fra Aksneset til Surn’dalsnesset! – Tror du virkelig de er ombord? repliseres det tørt fra reisefelagen.

I ettertid vet jeg at ferga var tom da den gikk ut fjorden igjen. Av omtale i lokale medier brukte de tiden til en sveip innover mot Todalsøra isteden. Av smalsynte kan en ikke vente annet. De holder seg på kommune-og-fylkes-nivået sitt, og prøver ikke å samarbeide med staten lenger ute i fjorden. De prøver ikke engang å få til en tjuvstart på Ålvundfossen – Svinvika, mens det er pause i Nærøyveg-utbyggingen p.g.a. at tunellene må nytegnes grunnet for bratte innvendige bakker.

Etter å ha inspisert Rakaneset-Svinvika, burde cruise-ferga gått utover fjorden til Halsa og satt av folket der, slik at alle kunne ha fått sett alle de tre mulige fjordkryssingene. Da ville de kanskje ha fått inn i de smale hodene sine at det kunne gå an med et samarbeid mellom Staten (Halsa-sambandet) og Fylket (Todalsfjord-sambandet) – og få bygd «Nordmørsbrua» ved Aksneset, og få flyttet E 39 over til Surnadal – Rindal. For – som før sagt og mast om fra undertegnede: kryssingen av den østre av de to store fjordene som deler Nordmøre i 3 deler, den kryssingen dreier seg IKKE om trafikken Sunndal – Surnadal, men om trafikken Mørebyene – Trondheim/E6, og den vil eliminere Hemnkjølen, Nordmarka, Gråurda og stigningene i Romsdalen for tungtrafikken.

Det ville dessuten, samfunnsøkonomisk, være en stor fordel å slå sammen ytre og indre fjordkryssing til en midtre fjordkryssing. Men, slik tenker ikke smalsynte i et lite land hvor  befolkningen tilsvarer 1/3 av befolkningen i Paris. Her tenker man STORT! –  i 3 styringsnivåer, og vil nå ha det fjerde, slik som Frankrike med sine 50-60 millioner innbyggere. Det er dessuten ugjennomtrengelige skiller mellom styringsnivåene i Norge. Slik er de smalsyntes praksis i vårt lille filleland.

Når jeg ved selvsyn denne maidagen kunne se at fjord-cruiset til 350.000 kr. bare hadde med surn’dalinger, sunndalinger, og i følge media – en sølle dame fra Tingvoll, og ingen rindalinger, da forstod jeg at det er ikke mulig å utvide hodet på politikerne i vårt distrikt. De VIL leve med smalt hode og skylapper. De VIL bare se sin enge geografiske navle. De VIL ikke utvikle noe sidesyn – for da kan de komme til å oppdage at kartet over vårt distrikt er større enn Sunndal og Surnadal kommuner. De vil komme til å se at linjen Oppdal – Kristiansund, krysser linjen Trondheim – Ålesund, ved Aksneset. Og,som en ambulansesjåfør sa en gang: Den bene linje er den korteste avstanden mellom to punkter.

E får løst te å stuuk’me ni Brandstad-stoinj! Me’ et gaøl!

Glærum, 30.juni-2016

Dordi Skuggevik