Vinden tok,vinden gav, vinden være lovet!

For en tid siden kjøpte jeg to fine vedvesker på Byggmakker, med bilde av en gaupemor og to unger på. Når ene veska er tom, pleier jeg å slippe den utom trappa i carporten for å fylle den igjen neste gang jeg går ut. En dag kom utavinden inn under bordkleinga på carporten og ville ta med seg veska, men jeg fakka den i siste liten.

En annen dag fant jeg ikke veska igjen, og forstod at den var tatt av utavinden. Jeg lette langs åkerreinene og i buskene ved Gløna-elva, men regnet med at den var havna inne i Røtet eller omegn. Tapt – med andre ord.

Igår var vinden så kraftig at da jeg kom rundt nova, holdt jeg på å bli blåst i koll – men kom meg bak en trestamme og stod der og moda meg opp til å komme i le for vinden igjen. Det jeg hadde hatt i hendene, føyk innover hestvelta til naboen.

Da jeg omsider kom inn på kjøkkenet og så ut gjennom glaset, så jeg ei svart fille som kom utafrå i vestavinden og føk innover veien og oppi veggrøfta. Jeg fikk på frakken og sprang ut – og jammen var det ikke vedveska med gaupefamilien som kom att etter et fravær på nærmere 3 uker! Ja, slik kan det gå, som min salige mann av og til sa.

Glærum, 24.mars, Maria budskapsdag – 2019

Dordi Skuggevik

Redde klimaet? Plant et tre!

Alle de bortskremte ungdommene som skulker skolen for å «redde planeten» bør få bedre naturfagundervisning! De kan ingenting om fotosyntesen. De er visst ikke klar over at det beste de kan gjøre for å binde CO2, er å plante et tre eller helst – flere.

Hvis ungdommene mener noe med å demonstrere, så bør de begynne med seg selv. De må kreve bedre naturfagundervisning, et fag som over de siste årene er blitt bygget ned i foruroligende grad. Deretter bør de ta seg en sommerjobb i skogen med å plante trær i regi av skogeierne og skogselskapene. Norske skogeiere har de siste årene ikke klart å få norske ungdommer til å arbeide i skogen. De må hente inn folk fra Polen. Nå høstes granfeltene som besteforeldregenerasjonen plantet rett etter krigen, for all netthandelen trenger papir og kartong til embalage. Hvem skal nyplante de innhøstede granfeltene, når klimaskremte norske ungdommer ikke gidder å jobbe i skogen om sommeren?

Norske ungdommer gidder heller ikke å plukke bær og frukt lenger. Plukkerne kommer fra Tyskland og Polen. Også bær og frukt bruker CO2 for å vokse!

Da jeg var rektor på Rindal skole, innførte jeg 1 dag pr.uke som valgfag i skogsarbeid – i 9.klasse. Herredskogsmesteren og formannen i Skogeigarlaget tok seg av det. De tok med ungdommene ut i skogen og gav dem opplæring i skogskjøtsel og bruk av motorsag og jaktgevær. De fikk attest for opplæringen, og ble attraktive skogsarbeidere i skoleferiene.

Glærum, 22.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Klimaskremmerne skremmer barna!

Erik Solheim og SV var det første politiske partiet i Norge som brukte klimaet som skremsel, samtidig med at de brukte klimaengasjementet som kamuflasjetelt for å maskere sosialismen som partiet markedsførte – egentlig. De hadde puttet alle de store miljøforurensningene i den kommunistiske og sosialistiske del av verden i glemmeboken. Slik skulle de verve nye medlemmer til SV. Jeg skrev den gangen en kronikk i Morgenbladet om «Miljø-Kristus Solheim/SV. Dette er vel snart 30 år siden.

Andre partier lærte av Solheim og SV – at miljøskremming er et lettvint middel til kortsiktig politisk gevinst. Nå står alle slags grupper verden over og skvatrer og induserer klimaskrekk i alt folket, spesielt barna. Det de har felles er at de unngår å få fagfolk på banen, fordi kunnskap fra fagfolk kan punktere forførelsens store talebobler.

Allerede da jeg gikk på lærerskolen i Bergen på slutten av 1960-tallet, kunne vi se hvordan SV-erne overtok barnehager og skoler – iført kamuflasjeteltet sitt.

De har skremt barn og unge med påståtte klima- og miljøkatastrofer, parallelt med at naturfagundervisningen i skolen er blitt dårligere og dårligere.

Nå har etterhvert alle tatt på seg SV’s kamuflasjetelt, til og med Paven har slått seg på klimaskremmingen, og dette skvatrekoret gjør ikke forskjell på forurensning og klimaforhold.

Min sønn fatter seg alltid i korthet, i konsentrert form: «En stabil planet, er en død planet,» sa han for et par år siden. Bedre kan det ikke sies. Jeg har vokst opp på Nordvestlandet, der stormen flådde bordkledinga av værveggen en natt i 1938. Jeg har gjennom mine 74 år sett stormflo, opplevd orkaner og stormer – hørt om voldsomme tornadoer – langt tilbake, da jeg reiste 7 mndr. i USA. Været og klimaet er ikke verre nå enn det har vært i en lang periode bakover. Vinteren 1971/72 da kom ikke snøen her før en uke før påske. Gamle mennesker forteller om vintre da de slapp bufeet på beite i februar. I min barndom var det enorme snømengder. Kort sagt – planeten lever!

Skvatrerne burde heller snakke om forurensning og avskogingen, og at befolkningsveksten MÅ temmes! I løpet av mitt liv har verdens befolkning doblet seg. Da må også matproduksjonen dobles. Heldigvis har vi nå mye CO2,  og det må plantene ha for å produsere mat. Det blir heldigvis også varmere av CO2 – slik at vi kan dyrke mat nærmere polene og høyere over havet. Hvis disse tullete amatørpolitikerne nå skal «fange» CO2 og putte den ned under havbunnen, så kan det blir krise her i verden! De beste lagrene for CO2 er dessuten skogen.

OG SÅ MÅ VI FÅ EN KUNNSKAPSBASERT NATURFAGUNDERVISNING SOM IKKE SKREMMER VETTET AV BARNA!

Den svenske jenta Greta må på omskolering. Hun brukes av klimaskremmerne for alt det er verdt. Skammelig!

Bekjemp naturforurensningen: JA! Men klimaskremming: NEI! Husk at en gang vokste det eikeskoger på Svalbard! Isbjørnen gikk på land og ble brun en periode, men han overlevde og ble hvit igjen – etter en ganske lang stund.

Alle disse hysteriske klimaprofetene må kles av kamuflasjeteltene sine – for de har en annen agenda under teltet sitt! Skam seg!

Glærum, 21.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

 

Konsert for klokkespill, blokkfløyte og gråspurv:

Gråspurvene har vært borte siden mange tiår. Daua av beisa såkorn, ble det sagt. Derfor var det beste med en Paris-tur, det å få høre den hyggelige låta av gråspurven overalt i byen.

Fra barndommen husker jeg vårlåta i februar-mars ute i syrintreet som stod i solveggen, og som var fullt av gråspurv som satt der med godlåta si.

Plutselig er gråspurven tilbake her på Gleresnessa: Jasminbusken som står inne i hjørnet mellom veggen og verrandaen er plutselig blitt invadert av en flokk gråspurv. Den hyggelige låta av tidlig vår inne ved veggen er tilbake – etter 40 år omtrent. De koser seg på fuglebrettet og sitter sammen i busken og serverer godlåta si.

Dessverre lå høvdingen deres en ettermiddag på ryggen oppe på en av de gule sofaputene som lå ute til lufting- med beina i været, stein dau. Han skulle nok forsvare flokken sin mot den skumle typen han så i stuevinduet over de gule putene og gjøv på ham. Resultatet ble brukket nakke. En time tidligere hadde en spurvhauk gått løs på det skumle speilbildet sitt, brukket nakken og lå på ryggen attmed putene på verrandagulvet. Jeg hørte smellet da han gikk i ruta. Hjertet dulpet kraftig enda, men det var lett å se at nakken var brukket. Neste gang jeg gikk ut, dulpet ikke hjertet mer. Begge hviler nå i fryseboksen, og skal til utstopping. Gråspurvene har fått ny leder, kan jeg se.

Idag skrev jeg en passasje om den nye Olavsklokken i klokkespillet i Rouenkatedralen i bokmanuset mitt om Olavsjubileet i Rouen. På Internett kunne jeg høre klokkespillet bli spilt etter restaureringen. Dessuten var det opptak av en original konsert: Konsert for klokkespill, blokkfløyte og – gråspurv! (Renessansemusikk fra Holland.) En ung dame stod ute på Domkirkeplassen med blokkfløyte, klokkenisten satt inne på spillpulten sin og de holdt kontakten via mobiltelefonene sine på skype! Kamera viste oss snart den ene og så den andre, og hele tiden ble de akkompagnert av – gråspurvkoret!

Nå har både Vår Frue og Domen i Trondheim hvert sitt klokkespill, så hvorfor ikke invitere klokkenisten i Rouen til Olavsfestdagene? I Rouen er de nå så glade over å ha fått nystøpt alle klokkene i klokkespillet sitt – etter at det har vært taust i 15 år, at de hygger seg med stadig nye måter å bruke klokkespillet på. Olavsfestdagene kan jo også invitere hovedorganisten, for Rouenkatedralen betegnes som «Det franske orgels vugge». Rouenkatedralen var en av de aller første katedralene i Europa som fikk orgel – på 1300-tallet. Såvidt meg bekjent, har ikke Trondheim og Norge sendt noen gjeninvitasjoner til Rouen etter Olavsjubileet der i 2014. I Frankrike ansees det som svært uhøflig…

Glærum 20.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Glønabrua på Glærum pr.16.mars

Åpent brev til
Fylkesvegkontoret Molde v/Vikan:
God dag.
 Jeg skriver igjen om Glønabrua på Glærum, for å forhindre ytterligere uheldigheter: Gravemaskinmannen som driver på med arrondering etter brubygging, er nok en dyktig gravemaskinmann, men han har lite greie på hydrologi = hvordan vannet opererer i elven. Og hvor er ansvarshavende for hydrologien? Har den personen vært på befaring mens arbeidet har pågått?
 
Ovafor brua har gravemaskinmannen fylt opp østre elvekant lenger ut i elva enn der elvekanten opprinnelig var = elveløpet er gjort trangere. Vestre elvekant er også nå fylt lenger inn i elva. Fyllingene er dessuten gjort med grov løsmasse der steinene er i størrelse av en knyttneve og nedover. I neste flom vil Gløna ta med seg dette, og sannsynligvis legge det fra seg under brua = grunnere passasje for vannet, hvor elva da lettere går over sine bredder
Smalere elveløp vil også gi elva kraftigere strøm inn under brua, vannet vil arbeide sterkere i elveleiet, det vil bli redusert passasje for flomvann og dårlig passasje når isen går. Vi kan igjen risikere at vannet tar veien ut av elveleiet, for ikke å snakke om den voldsomme isforra ut av elveleiet vi fikk i år, noe vi aldri har sett før. (Og jeg er snart 74 år!)
 
Elva har opparbeidet elveleiet sitt gjennom tusenvis av år, (navnet Glærum er 2000 år) –og innsnevringen som nå er foretatt av opprinnelig elveleie vil være fatalt ved flom og isgang.
 
Passasje under brua for krøttera fra Østigard Glærum: Krøttera fra Østigard Glærum har hatt en fri passasje ned fra øvre Dalen under øvre bru – Rønningbrua, der det ble støpt en hylle for dem å gå på, og så har de passert på vestre elvebredd ned til Glønabrua, og når krøttera har passert under Glønabrua, så de gått opp østre elvebredd til kulturbeitet på Litjøra,  øst for nedre løp av Gløna. Nå har gravemaskinmannen bygd opp elvekanten ovafor brua på vestre bredd, og nedafor brua på østre bredd, slik at krøttera kan ikke lenger gå ned til kulturbeitet på Litjøra, de må gå over ferdselsveien – der trafikken må stanses. Krøttera har ikke lenger passasje for fri ferdsel.
 
Ingen «spygatt» på brua: Igår var det mye vann oppe på brua, og det kom ikke bort, for det er ingen hol nederst i brukantene  der vannet kan renne bort. Det må bores avløp for vann der.
 
Til slutt vil jeg etterlyse Surnadal kommune som burde følge med på slike arbeider som dette i kommunen, men de har visst hverken teknisk sjef eller kommuneingeniør lenger.Stemmer det?
 
Så er det bare å rive seg i håret da, over at brua ble bygd for smal, og blir stående som et monument over offentlig udugelighet og manglende framsynthet. Det ville kostet så lite å gjøre brua 2 meter bredere! Vi kan leve med det uten ulykker, vi som bor her, men når den store badestrandtrafikken begynner, med fremmedfolk som ikke er klar over at brua er så smal, så må det komme opp fareskilt med teksten: «Smal bru«. Eller heller:  Smal bru, prosjektert av et smalt hau! AU-AU!
 
Hilsen
Dordi Skuggevik
– gammel innfødd på Glærum siden mange generasjoner.

Drapene i Christchurch:

Etter å ha hørt og sett på BBC London, BBC Washington og norske TV-kanaler idag, hvordan diskursen går om den anti-islamske terroren på New Zealand idag, må en lure på om det er sendt ut retningslinjer til media – internasjonalt, om hvordan de skal omtale denne type terror, for «elefanten» i rommet – Islam, blir ikke nevnt ved sitt rette navn, selv om alle vet at dette dreier om Islam: for og imot Islam.

Islam er den mest høyreekstreme, totalitære og statiske politiske ideologien som eksisterer i verden idag, og da gir det lite mening å omtale anti-islamsk terror som «høyre-ekstrem» og å gripe 70 år tilbake i historien etter antikverte betegnelser som «nynazisme» og «nasjonalisme».

Christchurch var selvfølgelig valgt på grunn av navnet: Kristi kirke. Selve navnet har en svært tung symbolverdi med tanke på alle de ortodokse kirkene i Egypt som har vært rasert av muslimer, på alle gamle kristne land som er overtatt av Islam, at Midt-Østen etter 2000 år nå er tømt for kristne. (Det gikk fort!) Og med tanke på alle de fryktelige terrorhandlingene som er blitt utført – bare i Europa de siste årene – i Islams navn, så har det vært et tidsspørsmål når Vestens sønner reiser seg og slår tilbake.

Jeg tror at alle vestlige media er klar over sammenhengene, men noen har forbudt dem å si det – og det må være Vestens politikere, fordi Vestens politikere er redde for Islam. Likevel fyller de opp landene sine med Islam i en utrolig høy hastighet. En dag vil den store borgerkrigen komme, fordi Islam er uintegrerbar og Islam er imperialistisk. Selve navnet Islam betyr underkastelse.

Jeg tror dessverre at den anti-islamske terroren vi nå har opplevd idag i Christchurch på New Zealand, er et forvarsel om hva som vil komme. Og for å si det på engelsk: The politicians of the West have brought it upon us = Vestens politikere har påført oss dette. Og hvorfor har de det? Det er fordi at de er kunnskapsløse om Islam. De er naive inntil det godfjottede.

Jeg skulle gjerne ha sett en statistikk over islamiseringen av Vesten, for den har gått veldig fort de siste 30 årene, mens godfjottene har stukket hodet i sanden og håpet at de dør før den store konfrontasjonen mellom Islam og Vesten kommer. For – den kommer. Det vil bli et Armageddon, og Vesten vil tape, for politikerne sov på sin vakt.

Glærum 15.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Britisk Harakiri akt II:

Tre kvelder har jeg nå fulgt direkteoverføringene fra Det britiske parlamentet. Idag ser jeg på begge kommentatorene i Aftenposten, at enten har de ikke fulgt med på overføringene, eller de har ikke forstått det som har foregått. For, det er ikke lett å forstå hva Parlamentet stemmer for og imot. Men resultatet etter tre dager med kjeftesmelling, roping, hojing og Speakeren som roper Order! Order! – så har i alle fall jeg oppfattet det slik at Parlamentet har stemt imot statsminister May og EU’s utkast til skilsmisseavtale. Så har Parlamentet også stemt imot Brexit – uten avtale. Idag har de stemt for å utsette utmeldingen av EU 29.mars, og etter denne avstemningen styrket pundet seg! EU har forklart dem at det blir denne avtalen eller ingen. Det later de som om de ikke har hørt. Det er lite logikk i det de driver med nå.

Overføringene på BBC fra Parlamentet er fantastisk underholdning, samtidig som det er sabla trist å se at en ledende nasjon i Europa ikke klarer å leve opp til den situasjonen de har satt seg i, d.v.s. – som tidligere statsminister Cameron har satt dem i.

Storbritannia demonstrerer nå i selveste Parlamentet – for hele verden, hvor udugelige politikere de har. «Kaos» – er et ord som stadig går igjen i intervjuene BBC foretar utenfor Parlamentet. Det engelske parlamentet minner mest om en samling forstyrrede vegglus som ikke vet hvor de skal gjøre av seg. Over 40 års integrasjonsprosess klarer de ikke å reversere over så kort tid som de har gitt seg. Det burde de ha forstått disse to årene de har hatt det hele til betenkning. Ikke rart det er panikk i Parlamentet!

Bror min sa det med én gang: «Den idioten Cameron, som lyste ut denne folkeavstemningen, han visste ikke hva han gjorde – og det kommer ikke til å bli noen Brexit!»  Det ser jo nå ut til at han har hatt rett hele veien. Det er bare så trist å se en stor nasjon begå harakiri for åpen scene. Det skal bli uendelig trist å se Storbritannia gå en canossagang på knærne tilbake til utgangspunktet – til et EU som er forbanna fordi de har brukt tid, krefter og penger i to år på Camerons idioti som resten av det politiske Storbritannia ikke klarer å rydde opp i etter ham.

Barnier, som har vært sjefsforhandler for EU, sa det veldig klart: «You cannot go on with this game! We want resuts!» Altså: Selve det gamle engelske «ludospillet» er viktigere for britene enn å få til resultater. Moderne orienterte unge briter må være fra seg av fortvilelse over tradisjonsrytterne i Parlamentet som ikke klarer å forstå tiden de lever i. Det får de unge betale for.

Vi ser et Storbritannia idag som lever ut dødskrampen av vikingekspansjonen, selvpåført og for åpen scene, med sin idé om et Brexit som kniven de begår sitt harakiri med.

Det skal bli spennende neste uke når britene må møte i plenum med alle 27 medlemslandene i EU, og blir nødt til å forholde seg til sin egen tid, og ikke det antikvariske «ludospillet» de driver med hjemme i Westminster på øya si, mens eldre mennesker som BBC intervjuer på gaten, står og gakker om hvor kjekt det var i krigens tid, da de enda var store. De har enda ikke forstått at det var USA som vant krigen for dem. Det skal bli underlig å se britene slagne, for nå har de virkelig ikke noe å briske seg over. De bør legge igjen arrogansen hjemme, så de ikke gjør seg enda mere til latter. Uff.

Glærum, 14.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Orban og elefanten.

Aftenpostens leder lørdag 9.mars anbefaler at president Orban i Ungarn skal kastes ut av det gode selskap. Han er den skarpeste i sin leir i det gamle «Øst-Europa» som opponerer mot å bli nedrent av hordene som kommer over Middelhavet og strømmer oppover det europeiske kontinentet.  I denne strømmen går det nemlig en stor, diger elefant som norske medier later som de ikke ser: Islam.

Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn opplevde okkupasjon av det totalitære nazistyret i Tyskland i 5 år. Deretter opplevde de okkupasjon av det totalitære kommuniststyret i Moskva i 45 år. De nekter å underlegge seg det totalitære Islam. Er det vanskelig å forstå?

Det har vært en krevende prosess å finne seg selv igjen for disse landene i de snart 30 årene siden de ble frigjort fra fremmed totalitær okkupasjonsmakt. Takket være EU har de klart å løfte seg fra det kommunistiske konkursboet.

Når Norge styrer på så det forslår 17.mai – så skulle det ikke være vanskelig for den som skriver lederen i Norges ledende avis at også andre land har lyst til å få være seg selv igjen etter å ha måttet leve under fremmed totalitært styre i 50 år. Jeg foreslår et repetisjonskurs i historie for Aftenposten redaksjon – og diverse andre norske media!

Glærum, 11.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Avlivet tvilling i livmoren.

På TV har vi nå 2 ganger sett en lege demonstrere hvordan man kan ta livet av den ene tvillingen i livmoren. Nålen føres inn gjennom bukveggen på moren, gjennom livmorveggen og inn i hjertet på den ene tvillingen. Gift sprøytes inn og hjertet stopper. Den ene tvillingen dør.

Det som IKKE er blitt sagt – er hvor det blir av den avlivete tvillingen. Saken er at den blir værende i livmoren sammen med sin levende tvilling, og ved fødselen kommer det ut et levende barn, og liket av den drepte tvillingen. Om ikke moren og faren har forstått hva som skjedde ved avlivningen enda, så vil de med et sjokk oppleve det nå.

De fleste fødselshjelpere vil vel prøve å skjule den døde tvillingen ved fødselen, og slik skåne foreldrene for konfrontasjonen med sin avgjørelse om avlivning. Men hvordan oppleves det av fødselshjelperne? Det må være en gruoppvekkende opplevelse for fødselshjelperne, som nettopp har som fag å hjelpe livet fram.

Hvis jeg har oppfattet nyhetene rett, så er det ved St.Olav hospital i Trondheim at dette med «fosterreduksjon» har fått sine pionerer og foregangsmenn/kvinner. Det kommer vel av at det var her «prøverørsbefruktning» hadde sin oppkomst. For å skåne helsevesenet og seg selv for mange runder, befruktet man flere egg, satte flere egg inn i livmoren – og avlivet så de fostrene som ble ansett for «for mange».

Mange befruktede egg ligger også nedfrosset, i tilfelle paret ønsker flere barn. Hva skal man gjøre med dem som ikke blir satt inn i moren? Hva er forskjellen på å lagre befruktede egg nedfrosset – for så å kaste dem, og å gå inn i morens bukhule/livmor og aktivt avlive et foster som er begynt å vokse inne i moren sin?

Bioteknologien stiller oss slik i svære og vanskelige dilemmaer idag, når grensene flyttes  bort fra det naturlige i et stadig raskere tempo. Jeg vokste opp på en gård med en stor og variert dyrebesetning, der det å være med på å starte liv og det å ta liv i slaktetiden, var en del av livet. De etiske reglene var strenge. Jeg er svært glad for denne oppveksten, for den gav meg en innsikt og et syn på livet som er svært biologisk. – Jeg har spurt: Hvordan ville dyrebeskyttelsen reagere om dyrlegen dro rundt på gårdene og dro halvferdige kalver ut av kyrne?

Vi har nettopp hatt 8.mars, og igjen sett disse hordene av sinte kvinner som roper sitt gamle rop fra 70-årene om å bestemme over egen kropp. Ropet er lite adekvat idag når alle kvinner har full informasjon om – og tilgang til prevensjon av alle slag. De burde klare å «bestemme over egen kropp» på et tidligere stadium. Og når de ikke har giddet det, så bør de betale for aborten sin selv, og ikke ligge helsevesenet til last med en unødvendig abort.

St.Olav Hospital bør dessuten skifte navn tilbake til sitt tidligere navn: «Regionsykehuset i Trondheim». Jeg arbeider for tiden med et bokmanus om Olavsjubileet-2014, og ett av de skjellsettende skiftene som kom med Norges første grunnlov som Olav knesatte, var at det skulle bli forbudt å sette uønskede barn ut for å dø. Navnet som Regionsykehuset i Trondheim nå pynter seg med, er en hån mot vår første grunnlov og Olav den Hellige som konstituerte Norge som et moderne samfunn. «Norge er gått tilbake til hedendommen,» sa pater Olav Müller. Det er ikke noe å hisse seg opp over at han sa det, fordi det er en kjensgjerning, et faktum.

Vi bør nå begynne å snakke om fosterets menneskerettigheter og om offentlig legitimert  fostervold. De brølende kvinnene kan umulig være så endimensjonale i hodet at de ikke oppfatter at «min kropp» har fått en leieboer når de har begynt et svangerskap og at det da dreier seg om to kropper. De bør dessuten begynne å bruke hodet sitt, for aborttallene går jo ikke ned, selv om de har fått all mulig kunnskap om moderne prevensjonsmidler.

Mor Theresa av Calcutta ble helgenkåret av Den katolske kirke fordi hun underviste ekteparene i slummen i Calcutta hvordan de skulle begrense antall barn i hjemmet, og dermed komme seg ut av fattigdommen. Hun brukte den gamle judeo-kristne måten med samleier annenhver uke. Ingen samleier rundt eggløsning. Ingen samleier i mensperioden. Praksisen er gratis, er uten bivirkninger og et forskningsprosjekt med et grunnlag på 20.000 kvinner i Calcutta viste at metoden er sikrere enn P-pillen. Metoden er dessuten ekteskapsbevarende: Annenhver uke går man og gleder seg til neste uke! Hun fikk i tillegg Nobels fredspris.

Glærum 10.mars – 2019.

Dordi Skuggevik

Georg Solheim – min beste sjef.

General Robert Mood, nå president for Røde kors, forbløffet oss alle på Surnadal sparebanks næringslivsdag med å fortelle oss at Surnadals rådmann gjennom mange år – Georg Solheim, var hans svigerfar. Mood var gift med Liv Reidun Solheim. Vi hadde dermed en gjest i Surnadal den dagen som forstod den krøkkete dialekten vår!

Det forbløffet oss også å få generalens beskrivelse av svigerfarens mot i kamp i Østerdalen våren 1940: Georg Solheim sprang gjennom kuleregnet for å bemanne på nytt maskingeværet der skytteren var falt – og klarte slik å holde fienden stangen, så sikker retrett kunne forgå. Han reddet nok slik flere liv i troppen han var troppssjef for. Georg Solheim var utdannet ved Underoffiserskolen i Trondheim.

Det var rette ord til rette tid fra svigersønnen, fordi en del surnadalinger har skumlet om at Solheim var «stripåt» under okkupasjonen. De mistenkte ham altså for å ha en fot i hver leir. Årsaken til det er sannsynligvis at det var min far, Axel Skuggevik, som ansatte Georg Solem i stillingen hvor han satt som rådmann i mange år. Min far var en periode under krigen ordfører for partiet Nasjonal samling, den gangen et lovlig parti, og derfor fikk nok Georg Solheim rykte for å være «stripåt». Men hele saksbehandlerapparatet på alle styringsnivåer i Norge under okkupasjonen gikk sin vante gang – tvers gjennom hele okkupasjonen, for dagliglivet måtte fungere for folk, og da måtte det sivile styringsapparatet også forholde seg til okkupasjonsmakten, nødvendigvis. Det gjorde nok også at mange i styringsapparatet ble anklaget for å være «stripåt», for folk kjente ikke reglene i en okkupasjonstilstand.

Far sa en gang om Georg Solem: «Jeg gjorde Surnadal én stor tjeneste da jeg var ordfører, og det var at jeg sikret Georg Solem for kommunen, for når han slutter – må kommunen ansette minst to personer for å erstatte ham!» Det kan jeg skrive under på, for han var min sjef de 6 årene jeg var kultursekretær i Surnadal, og han er den beste sjefen jeg noen gang har hatt. Han hadde full oversikt over hele ansvarsfeltet til enhver tid. Høyrehanda hans holdt en blyant hele tiden, og med den noterte han fortløpende kommunens inntekter og utgifter. Og når han henvendte seg til en underordnet om noe – så tok det 1 minutt, om det var informasjon, ros eller ris. Han var det som kalles en «minuttsjef». Og – de er alltid effektive – og reale! Denne attesten gav jeg muntlig til svigersønnen etter foredraget hans.

Glærum, 9.mars – 2019.

Dordi Skuggevik