Sint på Halsa!

Til min store overraskelse ble jeg overmannet av et sinne da jeg leste i Driva idag at Halsa ikke ser noe annet for seg enn å gå inn i Trøndelag, og dermed sette en stor sprekk i Nordmøre. Mange stygge skjellsord vrimlet opp i hodet mitt: Nordmørssvikar! Nordmørsslaktar! Nordmørsparterar! (De andre ordene er for stygge til å komme på trykk!)

Ole Dahl Rossbach er kjempesur fordi Eide forsvant inn i Romsdal og han ble gjort til romsdaling, han som ble født som nordmøring i Eide under evakueringen av Kristiansund i 1940. Han vil ikke ta navnet Eide i sin munn oftere, sier han. «Svikere!» sier han. Og det enda Eide forblir i Møre og Romsdal, og bare skifter fogderi.

Halsa slår nå en sprekk i Nordmøre øst for den indre av de to fjordene som deler Nordmøre i tre deler. Når vi endelig får bru over den fjorden – da skal vi altså gå ut av fylket vårt – for Halsa gjør nå det som vil få flere øst for fjorden til å følge etter. Som sauer.

Møre og Romsdal fylke må nå i full fart gå på frierføtter til den nye storkommunen Halsa-Snillfjord-Hemne og få dem til å innse at det er en fordel for hele den nye storkommunen får tilhørighet til Møre og Romsdal, et langt rikere, mer dynamisk og inovativt fylke enn Trøndelag – der alt suges ned i pengesluket Trondheim.

Fylkesordfører Åsen: Ta med rosebuketten og dra avsted på frierføtter da, mann! Du har ingen tid å miste! Husk: Nordøstre Nordmøre er den nye spennende delen av Møre og Romsdal!

Glærum 14.juni-2017.

Dordi Skuggevik

Todalsbrua: 1,5 milliarder. Halsabrua: 20 milliarder.

Når Todalsbru/tunnel kommer til å koste 1,5 milliarder, og blir realisert, tror dere da at det også kommer til å bli bygd bru over fjorden ute ved Halsa til 20 milliarder? Neppe.

Som tidligere påpekt, vil Todalsbrua dra til seg all næringslivstrafikk mellom Møre-byene og Trondheim/E6 straks den er ferdig, og forsterking av veien opp Surnadal/Rindal vil tvinge seg frem. Også fordi denne traséen da vil eliminere krevende høydedrag: Hemnkjølen, Nordmarka, Gråurda og Romsdalsstigningene. (Vi hadde nettopp bilbrann i en tungtransporter etter at den hadde kreket seg opp Bøffjordliene (Bæverfjordliene) til Nordmarka.)

Når Todalsbrua står ferdig, vil trafikkgrunnlaget for den dyre Halsabrua fordunste, og politikerne må endelig innse at å legge E39 innover Valsefjorden var et gedigent feilgrep. Så – Halsabrua vil aldri bli bygd. E39 bør derfor – post festum – flyttes til Surnadal/Rindal.

Poltikerne kan i ettertid rive seg i håret og beklage overfor transportnæringen at de ikke i tide fusjonerte de to fjordkryssingsprosjektene og bygde et fellesprosjekt: Aksnesbrua, med bru Aksneset i Tingvoll over til Surn’dalsneset med tunell under Nordmarka. Men i det lille fillelandet Norge, med en befolkning som tilsvarer 1/3 av Paris, der kan ikke Stat og Fylke samarbeide. Det er vasstette skott mellom styringsnivåene Stat (Halsa) og Fylke (Todalen). Hvis de kunne fusjonere Halsa-brua med Todals-brua og bygge Aksnes-brua, så kunne alle penger som ble spart, brukes til Talgsjø-tunellen innover mot nordøstre del av Nordmøre som er det kommende tunge området for havbruk i vår landsdel, i tillegg til at der ligger  ilandføringsanlegget for gass på Tjeldbergodden. Så, alle Lendaer frå Land: Snu i tide! Hypp-Hypp!

Glærum 14.juni 2017.

Dordi Skuggevik

 

 

Lossius-ene dementerer.

Sist fredag møtte jeg Lossius-ene fra San Fransisco på deres hotell i Bergen, kvelden før de skulle returnere fra Norge. Jeg hadde med et eksemplar av utvandringsboka mi, og utklippet fra «Driva». Utklippet hadde de allerede fått, og noen hadde oversatt det for dem – men de var sitert på noe som de mente de ikke hadde sagt, og de bad meg dementere det i avisen. De ble sitert på at de var….. ‘stolte over å stamme fra de første hvite menneskene som kom til San Fransisco’.

– Ja, sa jeg, jeg syntes det var rart at dere hadde sagt det, for alle vet jo at spanjolene bygde sine misjonsstasjoner oppover «El Camino Re» – Kongeveien – mer enn 100 år før deres familie ankom California. Jeg lovet å beriktige dette i «Driva».

Jeg vet ikke om de hadde sovet i timen da de ble vist omkring i Surnadal av Odd Williamsen og Lars Polden, eller om OW og LP tok det for gitt at de var kjent med Hans Hyldbakk – men de ble i alle fall forundret over at de hadde kjørt forbi huset hvor det bodde en dame som hadde vært innom 300 amerikanske hjem, og som hadde skrevet en bok om utvandringen på 2 kg – uten at de ble gjort oppmerksom på det, og at det hadde levd en Hans Hyldbakk som hadde skrevet og fått utgitt 11.000 sider lokalhistorie, og som hadde levd i 3 århundreder – uten at de ble gjort oppmerksom på det. Jeg fortalte dem at jeg hadde reist omkring med 9 kg av hans bøker i kofferten i 7 måneder i USA, og at jeg ikke ville ha kunnet holde greie på familiene, hvis jeg ikke hadde hatt med Hyldbakk i kofferten. De fikk også vite om hans store produksjon av dikt – båret ut i verden på Henning Sommerros musikk. Ellers var vi enige om at både Odd Williamsen og Lars Polden hadde lagt ned et stort arbeid for dem, for jeg hadde ikke tid til å studere Lossius-enes historie her i dalføret akkurat da – i vinter.

Jeg fikk e-adressen til Lossius-ene av OW, og sporet dem opp i Bergen, der jeg sist helg feiret 50-årsjubileum for oss som var første kullet som gikk ut av den nye Bergen off. lærerskole i 1967. Det viste seg at jeg skulle stå av flybussen ved hotellet til Lossius-ene. Så da så. Det var litt interessant for meg å treffe dem, siden min slekt kjøpte Oppigard Glærum av søstrene Bæver Lossius. (BÆVER – ikke Bævre, som det ble skrevet i Driva!)

Det foregår en usynliggjøring av den «Utvandringshistorie fra Nordmøre» som jeg skrev og gav ut for 30 år siden. Først skjedde det ganske primitivt da min mormors onkel – skiløperen Gjeldnes ble feiret i Stangvik. Så skjedde det da listen for referanselitteratur ble satt opp i den nye Todalsboka, så skjedde det nå når Lars Polden, medlem av gruppen som arbeider med fornying av bygdebøkene, kjørte forbi huset mitt med Lossius-ene.

Hvorfor skjer denne usynliggjøringen? Jo, jeg tror det skjer fordi jeg kritiserte kommunen for ikke å ansette profesjonell lokalhistoriker når dette store og dyre fornyingsprosjektet av bygdebøkene skulle settes i gang. De som ble ansatt, har tydeligvis tatt dette personlig. Pinsamt at usynliggjøring av mitt arbeid liksom skal være en liten hevn. Det gjør ikke meg noe, men jeg blir forbannet på vegne av alle mine kilder i USA som stilte opp med kunnskaper, mat og seng.

Glærum 13.juni-2017

Dordi Skuggevik

 

Halsa-Snillfjord-Hemne til Møre og Romsdal!

Den nye storkommunen Halsa-Snillfjord-Hemne (HSH) må gå inn i Møre og Romsdal fylke, IKKE inn i Trøndelag!

Det er ingen selvfølge at HSH skal gå inn i Trøndelag. HSH er en del av Kyst-Norge og hører mer og mer til Møre og Romsdal, i og med at mange herfra også arbeider i Møre og Romsdal, nemlig på Tjeldbergodden. Dessuten kommer havbruksnæringen i dette området for fullt, og utførselsveien vil gå over Kristiansund Lufthavn og havn. Også Frøya og Hitra bør gå inn i Møre og Romsdal som del av dette tunge området innen havbruksnæring. Agdenes bør følge med over til Møre og Romsdal.

Hele dette området hørte til Nordmøre på 1500-tallet da trafikken var sjøverts. Nå ligger utviklingspotensialet igjen i havet, og området vil naturlig igjen orientere seg sørover, ikke nordover. Media og politikere må kunne se det. Det er her det skjer nå!

Dette kystområdet har ligget helt i media-skyggen mens fylkesgrensene har vært diskutert, man har bare konsentrert seg om Rindal, Meldal og Orkdal = innlandskommunene. Disse innlandskommunene har dessverre lite innovasjon og ny vekst, i motsetning til det som nå skjer på kysten. Jeg har tidligere foreslått for dem: Oppdrett av fjellørret.

Trøndelag kan heller invitere inn Jämtland og Härjedalen. Jeg vet de lengter hjem til Norje!

Glærum 13.juni – 2017.

Dordi Skuggevik

 

Islamterroren: Pogromene kommer snart.

Ganske snart nå, vil vi se de første pogromene mot muslimer i Europa. Det kommer til å begynne med at en flokk rasende menn bryter ut av en pub i England og går løs på nærmeste muslimske boligkvarter. De vil ha fått nok av politikernes lange tirader med tomme ord, rosevifting og popkonserter.

Det nytter ikke med bevæpnet politi mot den islamske terroren. Selv ikke om politikonstablene står skulder ved skulder i alle gater, kan disse terroristene stoppes, når hver bil i gaten kan være blitt et potensielt drapsvåpen.

Vi vil ganske snart nå oppleve de lange knivers natt i England. Jeg har sett en flokk menn bryte ut av en pub i York en gang helt tidlig på 90-tallet. Det var hooligan-epokens begynnelse, og alle gikk i lyseblå dongeri. Jeg satt i en bil som måtte stoppe for dette flaket av ville menn i 20-årene som kom ut av puben og imot oss, og som fløy forbi både på siden av bilen – og over bilen, hadde jeg inntrykk av. Den ene hadde tatt ut penisen som han svingte rundt og rundt idet han passerte. Det var sjokkerende og skremmende å oppleve en så opphisset flokk ville menn komme mot deg.

De impotente politikerne kommer til å bli overkjørt av høypotente menn som reiser seg fra grunnfjellet og ikke bare foretar seg umiddelbare utfall etter innfallsmetoden. Vi vil ganske snart oppleve at selvbestaltede militser går til aksjon med direkte pogromer i muslimske boligkvarter. Og vil Lord Mayor of London bli spart – han som bekjenner seg til Islam? Neppe. Og dette vil spre seg som ild i Europa, hvor muslimene har fosset inn de siste 20 årene. Dessverre tror jeg at jeg har rett i denne spådommen, og vi kan takke kunnskapsløse, godfjottede politikere for denne situasjonen.

Glærum, 2. Pinsedag – 2017.

Dordi Skuggevik

 

Pinsemorgen i P2.

ÅPENT BREV TIL KULTURMINISTEREN:

Pinsemorgen i P2.

Som eneboer i bygde-Norge, slår jeg på radioen mens jeg spiser min frokost, også i dag – Pinsedag. Først kommer program nr. ørten med denne lapskausen av koseprat, jazz og filosofikåseri som stadig sendes og sendes i P2. (Jeg er så lei!!!) Så kommer en eldgammel, antikvarisk skoledebatt, og så toppes det hele med «Blomstervalsen» av Tsjaikovskij – men som brått kuttes uten modulasjon før værmelding og nyheter kl. 8.

Når jeg slår på P2 en Pinsedags morgen, da vil jeg øyeblikkelig høre at det er Pinsedag i landet hvor det idag er Kvitsundag, Whitsunday – som de sier i England – og alle hvite blomster blomstrer! Jeg vil høre kor som synger fra det flotte Pinse-repertoaret i norsk og europeisk korrepertoar. Jeg vil høre brusende orgel og glade orkester. Ut over landet blomstrer korlivet som aldri før, men å få høre kor i NRK? Nei! Og sett ikke en helgedagsmorgen, for i NRK er det ingen helgedagsmorgener lenger.

For 3 år siden ble det fremført et splitter nytt norsk oratorium i Stavanger, Rouen og Paris. Oratoriet kulminerer i finalen på den gamle Pinse-sekvensen Veni creator spiritus. 80 franske og norske sangere i hovedkoret, folk fra Frankrike, Estland, Tsjekkia, Columbia, Uruguay og Madagaskar i det gregorianske koret, solister fra Serbia, Frankrike, Island og Norge, orkesteret fra Rouen-operaen – men ikke tale om at NRK sender det på radioen sin, ikke engang Pinse-avslutningen på en Pinsedag. Platen har stått i NRK’s platearkiv i 3 år.

(Det ligger på nettet: http://goo.gl/DHUjyG)

Kristofobene – et nytt ord jeg er stolt over å ha funnet opp – kristofobene bemanner nå alle avdelinger i NRK, og de later som om 1000 år av Norges siviliseringsprosjekt som er skjedd i regi av Kristendommen, er ikke-eksisterende. NRK har strøket 1000 år ut av Norges historie og later som om de aldri har eksistert. Alle flotte tekster, all korlitteratur og annen musikklitteratur sprunget ut av disse 1000 år som opp gjennom historien har knyttet oss til den europeiske kulturen, er for NRK plutselig blitt ikke-eksisterende. Og hva sitter vi igjen med: Gammelt knusk fra NRK’s arkiver. Gørr kjedelige greier. Tørrprat!

Spørsmålet er: Er dette en villet politikk fra NRK – kjørt i gang av kristofober, eller er NRK nå bemannet med udugelige, uutdannede noksagter? Begge deler?

God Pinse!

Måtte Ånden komme over Eder!

Halleluia!

 

Glærum, Pinsedag 2017.

Dordi Skuggevik

«Vestlandsregionen» – et tåpelig skrivebordsnavn!

Fylket som burde hete Sogn og Hordaland Fylke – er nå døpt «Vestlandsregionen» av skrivebordsfolket. Som filolog og historiebevisst person blir jeg direkte rasende! Jeg blir direkte kvalm!

1: Den gamle norske betegnelsen «fylke» er byttet ut med det latinske «region», slik som den gamle norske betegnelsen «herred» plutselig ble erstattet av det latinske «kommune». Hvorfor er ikke de eldgamle norske betegnelsene bra nok lenger?

2: «Region» – hva menes med region? Landsdel? Styringsnivå? Begge deler? Region er brukt i mange sammenhenger. Derfor blir «region» i betydningen «fylke» altfor upresist.

3: «Vestlandet»  er fra gammelt av Ryfylke + Hordaland + Sogn og Fjordane + Møre og Romsdal. Betegnelsen «Vestlandsregionen» innvarsler at både Ryfylke og Møre og Romsdal fylke skal inkorporeres i «Vestlandsregionen» ved neste byråkratiske påhitt.

4: Hvor er Norsk språkråd? Nå må de fordundre meg komme seg på banen. Ikke bare la ikke-fagfolk ture frem ved kaffebordene i byråkratenes kantiner! Hva med våre stadnamnforskere? Har de abdisert?

5: Leikanger skal være styringssenter. Skal man le eller gråte? Ja, hvor lang tid går det med til å kjøre bil til og fra nærmeste flyplass? Styringssenter bør ligge ved en flyplass. Ellers blir det for dumt! Fylkesmannen skal bo i Hardanger, men oppholde seg i Leikanger, gliser han på Dagsrevyen. Privat helikopter?

DUMT! DUMT! DUMT!

Glærum, 2.juni 2017.

Dordi Skuggevik

Filolog.

 

 

Veien forbi Røv.

TK skriver om politikere på befaring på Røv, der de ser på eksisterende vei, og tenker små vei-tanker uten å se de store sammenhenger, og uten å ha med seg trafikkfaglige fagfolk.

Alle som har noe praktisk vett, forstår at når Todalsbrua kommer, så vil all tungtrafikk mellom Mørebyene og Trondheim/E6 gå over der – og opp Surnadal og Rindal. Derfor må veimyndighetene allerede planlegge veien oppover her i forhold til den store tungtrafikken som kommer her. DA KAN IKKE VEIEN GÅ OVER TRAPPETRINNENE I RØVSGRENDA LENGER! Da må veien flyttes ned til langs elva, eller opp på høgda bak Røv Mølle, slik en ser det skjer nedover Gudbrandsdalen nå. Da blir det unødvendig å bruke alle disse pengene på eksisterende vei. De pengene kan overføres til den nye veitraseen  som vil tvinge seg fram.

Det er merkelig at det skal være nødvendig for ei gammel kjerring inne på Glærum å skrive i avisen for å påpeke det selvfølgelige og soleklare. Men svært mange politikere går dessverre omkring med hauet under armen. Sukk!

Glærum 1.juni – 2017.

Dordi Skuggevik

Åpent brev til Stangviks befolkning: Instrumentene i Stangvik kirke.

 

Sist søndag, under konserten med damekoret Cantus og Juniorsolistene fra Trondheim, kunne en igjen oppleve den enestående akustikken for akustiske instrumenter i dette store rommet med trevegger. Kirken er dessuten enestående fordi den har 4 instrumenter: Christensen-orgelet (dansk) på galleriet, Bruseth-orgelet (norsk) i «bits & pieces» ute på gangen bak orgelgalleriet, «St.Nicholas-flygelet» og «Salvesen-cembaloet».

Stangviks befolkning bør ta lærdom av innbyggerne på Surnadalsøra: De deler seg opp i flere grupperinger hvor hver gruppe tar ansvar for en del av det som Øra har, som Øra er og som Øra forvalter.  I Stangvik bør vi kunne få: «Bruseth-orgelets venner», « St.Nicholas-flygelets venner» og «Salvesen-cembaloets venner». Vi tar det siste først:

Stangvik-cembaloets venner:

Bernt Bøe som eier cembaloet, opplyser at hollenderen Brake bygget dette cembaloet for Ellen og Thomas Salvesen i Oslo. Thomas Salvesen var organist i Gamlebyen i Oslo. Ellen var fra Bøfjorden, og da Thomas fikk slag på 80-tallet og ikke kunne  bruke det mer, så gav de instrumentet til Bernt Bøe, slik at det kom til Ellens hjemsted. Det stod en stund i Åskard kirke, men står nå i Stangvik kirke, etter en utleie til Molde Domkirke hvor behandlingen ikke var helt til å skryte av. Men, da cembalisten Ketil Haugsand gav konsert på medbragt cembalo i fjor i Stangvik kirke, sa han at det var han som spilte innvielseskonserten på dette cembaloet i Oslo, og han sa det var et godt instrument som ved bare en dags arbeid vil fremstå i konsertform. Han sa han svært gjerne ville komme igjen og gi en konsert på det, hvis det ble satt i stand.

4-5 personer bør kunne danne «Stangvik-cembaloets venner», få til en avtale/kontrakt med eieren, Bernt Bøe – og få cembaloet satt i spillbar stand, følge opp nødvendig renhold og vedlikehold – og sette seg som mål å avholde f.eks. 2 konserter pr. år: en senhøstes konsert med masse levende lys! – og en vår-  eller sommerkonsert med bjørkeløv og villblomster i kordøra . Konsertene bør følges opp med samvær og servering i regi av grendalaget i Bondehuset etterpå – hver gang! Ketil Haugsand bør være den første til å avholde konsert! Og så har vi jo Jon M. Skogstad – cembalist fra Surnadal. Han kan sikkert bistå med restaureringen også! Cembalomusikk-elskere i Stangvik – Hvad nøler I efter?!

Stangvik-flygelets venner:

Dette flygelet kaller jeg for St.Nicholas-flygelet, for det ble innkjøpt til konsertene med Benjamin Britten’s St.Nicholas. Det er eneste gangen dette oratoriet er blitt oppført med sin originale engelske tekst i Norge, hvis jeg er rett informert, og det tror jeg at jeg er. Oratoriet fylte Stangvik kirke til siste plass 2 ganger. Generalprøven ble kjørt som konsert. Min 6-klasse utgjorde barnekoret, deler av Trondheim Symfoniorkester – orkesteret, og solisten var fra Paris: Hervé Lamy. Stangvik kirkekor og disse andre ble dirigert av Donald Evans, organist i Stangvik.

Flygelet ble kjøpt fra Trondheim, og kostet omtrent det samme som underskuddet – 120.000. Det var nærliggende den gangen å selge flygelet for å dekke underskuddet, men når en først hadde fått et flygel til Stangvik, burde en prøve å beholde det. Prosjektleder var undertegnede, og jeg skrev brev og søkte om penger i 2 år, og til slutt var flygelet betalt. Det meste av pengene ble donert av Stangvik sparebank.

Jeg er veldig glad i klangen i dette flygelet. Den er så renskåret og uprentensiøs og kler rommet så godt – at det er en fryd hver gang en hører det godt spilt i dette rommet.

Igjen: 3 – 5 personer bør danne en gruppering – Stangvik-flygelets venner, og forplikte seg til å holde flygelet rengjort, og polert, få det stemt 2 ganger i året, og samtidig arrangere en klaveraften. Pianister er det ikke skort på her på indre Nordmøre. Det kryr etterhvert av dyktige, profesjonelle pianister, og det flotte er at de fremstår med svært forskjellig musikalsk temperament. Vi gle’e oss!

Bruseth-orgelets venner:

Orgelet som Fredrik Bruseth gav til Todalen kirke, fremstår idag som et velholdt, meget fint kammerinstrument, mens orgelet han gav til Stangvik kirke – «Til Erindring om Kirkesanger Christen Bruseth og hustru Elen Bruseth – 1910» – som det står på sølvplaten i prospektet, det orgelet frister i dag en skjebne verre enn døden. Det ble laget av Olsen & Jørgensen – grunnlagt Bergen 1898 – Guldmedaille Christiania, står det på skiltet på orgelprospektet.

Etter konserten med Cantus og Juniorsolistene fra Trondheim sist søndag, gikk jeg opp og så på forferdelsen dette orgelet befinner seg i. Det ble gitt bort da det nye Christensen-orgelet ble satt opp, men han som fikk det, kom tilbake med det. De som tok imot det, gjorde sitt beste med å få satt opp og lagt fra seg alle disse delene til orgelet, som i dag er en herreløs hund, for å si det slik.

Vi hadde en voldsom bølge over landet hvor gamle norske orgel ble kastet ut, og danske «barokk»-orgel ble satt inn i kirke etter kirke. Som hovedorganisten i Saint-Germain-des-Près i Paris, André Isoir, sa, de dagene jeg kjørte ham rundt på Nordmøre etter konsert i Nidarosdomen og i Tingvoll (1987): «Nå taler alle pianoer japansk, og alle orgel taler dansk og tysk. I gamle dager talte alle orgel dialekt. Orgelbyggerne satt i hver sin dal, og orglene de bygget, talte deres dialekt. Norske orgel må tale et vakkert språk, for når jeg hører talt norsk, så hører jeg det er et meget musikalsk språk.» (Jeg savner personlig hele tiden språket til det gamle orgelet i Øye kirke!)

Over pianoet mitt henger det som er igjen av orgelet i Snåsa kirke – orgelpipen med enstrøken Fiss. Diabolo in musica blir den kalt, fordi en vet ikke hvor musikken går etter Fiss. Denne orgelpipen ble reddet av professor Ola Kai Ledang da det gamle orgelet i Snåsa ble BRENT! Han overrakte orgelpipen til meg med tale på 50-årsdagen min, og sa at jeg skulle få den – fordi jeg er som en Fiss – en vet aldri hvor du Dordi tar veien, sa han. Dessverre ble orgelpipen, som er av tre, brukt som spaserstokk av den som hjalp meg ut i bilen med presangene den gangen – så spissen ble skadet.

Så mange av Norges gamle norske orgler er nå brent. Men, i Stangvik har vi altså et orgel som kanskje snakker bergensk! Det bør kunne settes opp i det som er et slags nordre tverrskip i Stangvik kirke. Hvis det er et problem med kulderas fra vinduet, så må det idag kunne settes inn en vegg av isolerglass mellom vinduet og orgelet. Organisten vil fra spillpulten ha svært nær kontakt med dirigenten foran kordøren, så orgelet vil kunne bli svært interessant som akkompagnementsinstrument og dessuten finnes det konserter for orgel og orkester bl.a. en flott konsert av Ole Karsten Sundlisæter (Olavsoratoriets komponist).  Det vil også være svært attraktivt med orgelaftener i høstkvelden og vårkvelden. Bruseth-orgelets venner bør forplikte seg til 2 orgelrecitals pr.år.

Men: Først må det en ØYEBLIKKELIG redningsaksjon til! 4 – 5 karer fra Stangvik må spreng-se-te og sette opp hyller og knekter som de store orgelpipene av metall kan ligge på uten noe oppå seg. Nå står de som ei stor staurbør lenet inn i et hjørne – på en måte som får meg til å fryse av skrekk for hva som er skjedd med de pipene som står lengst inn. For – de er nok av bly…. Spissen er sikkert ødelagt av pipens egen vekt mot gulvet, og de inste pipene er sikkert ødelagt av vekten av de andre som lener seg mot dem. Flere skader kunne observeres bare med et flyktig blikk. Ellers ligger de små pipene i åpne kasser, der de underste også kanskje er ødelagt av de andres vekt. Jeg grøsser også ved tanken på hva barn kan utrette med de små pipene om de kommer opp her og begynner å leke fløytespillere….! På orgelpedalene – der hviler vekten av kortribuner som er stuet inn mellom prospektet og spillpulten. Uffda. Selve klaviaturet så uskadet ut. Malingen begynner å krølle seg på de malte flatene i dette fine Art Nouveau-prospektet fra 1910. Og lorten – den ligger i svarte korn bortover toppen av spillpulten. Ellers er det ganske mye rot – malingbokser etc. Ingen har vel helt ansvaret for å holde det rent og å holde orden her oppe hvor dette KLENODIET er stuet bort i hast.

Jeg foreslår at de dyktige orgelrestauratørene på Løkken – Selbæk, sendes bud på – STRAX! – for å gi råd om forsvarlig lagring av orgeldelene, og at det, sammen med dem, blir igangsatt arbeid med å få Bruseth-orgelet opp i «nordre tverrskip». Norsk kulturråd, Fylket og Kommunen, samt alle lokale sponsorer for Vårsøghelg og Stangvikfestival – bør ha interesse av å få dette ærverdige, gamle norske orgelet opp og i drift. Driftige damer i Stangvik kan begynne med å ta en runde med støvsugeren – STRAX!  Men – FORSIKTIG!

Kirkens faste orgel er selvfølgelig soknerådets ansvar. Men, sammen med det – vil disse tre andre instrumentene gjøre Stangvik kirke til et «musikk-mekka» – for både Vårsøghelga og Stangvikfestivalen bør være kommet for å bli! Headhuntingen av ny organist i Stangvik – pågår den? Ansettelsen av ny organist bør være en svært viktig oppgave i denne sammenhengen. Stangvik kirkekor? Hvad det engang var – det kanst det atter vorde! Stangvik kirke vil være den viktigste konsertkirken på Nordvestlandet med disse fire instrumentene. Men først må Stangviks innbyggere komme seg på banen og danne vennegrupper for de tre nevnte instrumentene. Look to Surnadalsøra!

Chop-Chop!

Glærum, mai – 2017.

Dordi Skuggevik

 

Anfi del Mar: Ferieuke fra 16.sept.?

Jeg skal leie ut 3 leiligheter på ANFI DEL MAR – Gran Canaria, med samme ankomstdato:  lørdag 16.sept. for alle 3 leiligheter. 2 leiligheter har 2 soverom, ett med dobbeltseng, ett med 2 separate senger. 1 leilighet har 1 soverom med dobbeltseng. Hver leilighet har dobbel sovesofa på stua. Totalt er det utstyr og sengeplass til 16 personer = man kan ta med hele syklubben!

Det er nå veldig vanskelig å få tak i botid på Anfi del Mar for oss timeshare-eiere. Vi mistenker nye eiere for å leie ut direkte til folk som ikke har betalt timeshare. Jeg er nå i en prosess med domstolen for å få avviklet min timeshare-kontrakt, men det tar lang tid. Jeg leier derfor ut min botid nå for omtrent selvkost, for ikke å ha utgifter på timeshare-eierskapet, for det blir for dyrt å bo på ANFI alene.

Ta gjerne kontakt: dorditande@yahoo.no eller mbl.: 95062094.

Dordi Skuggevik