NRK: Ropstad-intervjuet var ikke vakkert.

Ropstad-intervjuet i NRK ikveld var ikke vakkert, and we were not amused, vi syntes ikke det var morsomt. NRK hadde valgt seg ut den av de nye statsrådene som var mest sårbar for NRK’s kristendomshat, den som hadde minst mediaerfaring, en ung mann som er sliten av et voldsomt profesjonelt kjør de siste ukene, og som er småbarnsfar med korte netter. NRK satte tommeskruen på ham og inkvisisjonens bøddel dro til. Det ble meget stygt. NRK har funnet seg en ny rev, blåst i jakttrompeten og forbereder sitt neste mediadrap.

Jeg har nettopp lest bestselleren fra USA som tar for seg temaet: Hvordan beholde sin integritet gjennom politikkens kompromisser. Ropstad er nå den beste illustrasjon av temaet i denne boken, allerede før han kommer til NRK’s bøddel: Han har allerede måttet gå på akkord med seg selv i arbeidet med plattformen til den nye regjeringen. Det er allerede en stygg historie som viser hva et liv i politikken kan komme til å koste.

Den amerikanske boken har et helt kapittel om Thomas More, som ikke var villig til å svekke sin integritet med et liv i toppolitikken, og som gav som resultat at Henrik VIII lot ham halshugge. Derfor er han idag Sankt Thomas More. Nå mangler det bare at Kristelig folkeparti lar seg dupere av NRK’s bøddel og fullbyrder mediadrapet – med å  støte Ropstad ut i kulden. Måtte Gud forbyde det! Velg ham til formann! Etter dette MÅ Kristelig folkeparti ta ham som formann!

Og til slutt: Vi foran TV-skjermene er gørra lei av NRK’s homo-mas, abort-mas og annet mas – vi vil ha viktigere saker brettet ut, debattert og diskutert!

Glærum, 23.januar- 2019

Dordi Skuggevik

 

Den amerikanske boken kan kjøpes på Amazon:

Render unto Caesar.

Serving the Nation by Living Our Catholic Beliefs in Political Life.

Skrevet av den fransk-indiansk-amerikanske Charles J. Chaput,

Erkebiskop av Philadelphia.

Sametinget bør legges ned.

Dette året fyller Sametinget 30 år. Stortinget som avfødte Sametinget, og slik segregerte samene fra nasjonalstaten i et slags apartheidopplegg, et slags parallellsamfunn, bør ta opp Sametinget til revurdering, og se om det bør fortsette eller om det bør legges ned. Stortinget opprettet Sametinget i beste mening, men det utvikler seg ikke bra.

Vi har fire samespråk i Norge, og nord-samisk og sør-samisk er like forskjellige som tysk og norsk. På dette ser vi at den «samiske befolkning» i Norge er ikke noen ensartet gruppe. Sametinget i Karasjok representerer derfor ikke noen ensartet gruppe. Og i hvilket område har Sametinget sin jurisdiksjon? Sitt nedslagsfelt? Sine «undersåtter» – når alle i samemanntallet er spredt utover hele nasjonalstaten Norge?

I det siste har det dukket opp kart over Norge i media der Nord-Norge – helt ned til søndre fylkesgrense i Trøndelag har en egen farge, og det står skrevet Sápmi (Sameland) over hele denne delen av Norge. Når en vet hvor få samer som bor i dette området i forhold til nordmenn, så blir det rett og slett for dumt.

Samene idag er også spredt utover i alle profesjoner – leger, advokater, håndtverkere, musikere etc. og Oslo er den kommunen der det bor flest samer. Samene bor idag i oppvarmede hus og kjører motoriserte fremkomstmidler. De er kort sagt moderne mennesker, integrert i det moderne Norge, i nasjonalstaten. De har sine bunader og sin folkemusikk og sin folklore, slik som folkegrupper ellers i landet har det. Samene er ikke noe mer eksotiske og ekstraordinære enn setesdøler, hardinger, telemarkinger og andre kulturkretsgrupper. Når jeg fra Nordmøre kommer inn i en butikk i Oslo er det heller ingen der som forstår mitt hjemmespråk. Jeg kunne like gjerne snakket samisk for den del.

Ilokonvensjonen har feilaktig utropt samene til Norges urbefolkning. Nordmennene har vært i Norge i 10.000 år. Samene trakk inn fra øst først på 1000-tallet, selv om streifere trolig hadde vært her før, så det er nordmennene som er Norges urbefolkning. Samene var et jeger- og sankerfolk som lærte å holde tamrein av fastboende norske bønder som allerede praktiserte å holde tamrein – sammen med annet bufe. Det finnes skriftlig dokumentasjon på dette fra 800-tallet i England: Bofaste bønder i Norge holdt tamrein før de nomadiske samene kom.

Det er nå to sørsamefamilier i Rennebu som driver med litt tamrein, og som liksom skal ha rettigheter til å overkjøre beiteretten og utmarksretten til grunneiere i Trollheimen. I Vågå og Lom er det også tamreinlag, men de er drevet av ikke-samer, og har vært det i lange tider. De må pent gjøre avtaler for reinbeite med – og forholde seg til, grunneierne og gårdsdriften i området, mens de to samefamiliene i Rennebu kan påberope seg assistanse fra Sametinget i Karasjok – her nede i Midt-Norge. Det blir for dumt! Det blir en type omvendt rasisme som en ikke vet om en skal le eller gråte av.

Sametinget ble opprettet på grunn av at Stortinget ville gjøre bot for fedres misgjerninger i nasjonalstatens integrasjonspolitikk overfor de nomadiske samene for et par hundre år siden. Stortinget ble grepet av et prektighetsbehov og en bølge av snillisme lenge i ettertid – og gikk til det merkelige skritt å segregere samene i et hverken-eller apartheidaktig selvstyre uten definisjon eller geografiske grenser. Et slags selvstyre «i skyen».  Det er på tide å innse feilgrepet og bruke 30-årsjubileet for Sametinget som avslutning på dette merkelige parallellstyringsopplegget, for hvis ikke Stortinget avslutter dette eksperimentet sitt, kan vi komme til få mange ting: Pakistanertinget, Balkantinget, Sigøynertinget, Sauebondetinget, Todalen fristat, Tinget for adopterte koreanere o.s.v.

Glærum på Nordmøre, 21.januar – 2019.

Dordi Skuggevik

Hanne K. Kvitberg og samene.

I innlegg på Trollheimsporten og i Driva står det et motsvar til det jeg skrev om Norges urfolk – at det er nordmennene som bosatte seg i Norge for 10.000 år siden som er Norges urfolk, ikke samene som – ifølge professor emeritus i historie (UiO), Benedictow, kom fra øst og inn i Norge på 1000-tallet.

Jeg har ingen kjennskap til Kvitberg, og trodde faktisk jeg leste et innlegg fra en person fra historieseksjonen på Dragvoll – som prof.Benedictow har gått i rette med innen same-historien i Norge. Ut fra det syntes jeg etterhvert at innlegget var en merkelig blanding av historiske fakta, synsing, personangrep, omskrivning av det jeg hadde sagt – og lemfeldig historiefremstilling. Jeg fant etterhvert ut at Kvitberg er bosatt i Rindal, har arbeidet i flere kommuner og er sosionom. Medlem av soknerådet i Rindal, stod det også. Siden hun bruker ordet «øvrigheta» to ganger, trekker jeg den slutningen at hun stemmer SV, med de implikasjoner det kan ha i saken.

Jeg skal ikke imøtegå alle punkter som Kvitberg indignert og aggressivt kaster på bordet i sitt karakterdrap på meg, og hennes  tendensiøse og til dels fordreide omtaler av punkter i min tekst, men jeg kan trøste Kvitberg med at jeg underviste mine elever i dalføret om sameopprøret i Finnmark, lenge før noen andre kjente til den skampletten på Norges historie som dette er. Sameopprøret med de forferdelige halshuggingene som foregikk i Kautokeino i 1852 ble ikke kjent for folk i Norge før den flotte filmen om denne tildragelsen kom. Alt var sensurert bort og rensket ut av alle historiebøker og leksikon, men jeg visste om det fordi komponisten Jon Persen var i ferd med å skrive en opera om det. Han foreleste om dette arbeidet sitt på universitetet i Trondheim da jeg studerte musikk der. Vi studentene var veldig sjokkert over at vi aldri hadde hørt om dette, men mine elever skulle få vite om det!

En opplysning skal Kvitberg ha takk for: Hun forteller om Norges eldste spor etter sørsamer – som er funnet i Rindal, og som er datert til omkring Kristi fødsel. Det var ukjent for meg. Fra den tiden stammer også navnet på stedet der jeg bor på indre Nordmøre: Glærum. Vi kan neppe kalle sporene i Rindal etter samer for «bosetting», fordi de var nomader. Disse tidlige sporene i Rindal etter samer må nødvendigvis være etter streifere. Alle folkevandringer begynner med speidere, som streifer inn i området for å se på forholdene der. Prof. Benedictow ser heller ikke bort fra at det kunne vært enkelte få fjellsamer i indre Finnmark før de kom i kontakt med fastboende nordmenn på 1000-tallet i det som i dag er nordvestre Troms/Finnmark.

Vel, da har Kvitberg datert spor etter samer 2000 år tilbake, mot professorens 1000 år. Kvitberg går ganske fort over til rundhåndet å omtale disse 2000 årene som «flere tusen år» – ja, hvor mange 1000 år mener Kvitberg?

Vi sitter ifølge Kvitberg da tilbake med 8000 år hvor nordmennene var bosatt i Norge – før samene trakk inn fra øst. Så: Hvem skal da anses som Norges urfolk? Nordmennene, selvfølgelig. Og det har jeg tenkt å skrive til FN om, for å fortelle dem om at da ILO-konvensjonen fastslo at samene er Norges urbefolkning, så bygget de på feil informasjon fra noen her i Norge – for det er en vitenskapelig historisk uredelighet å hevde at samene er Norges urfolk, når det er nordmennene som er urfolket i Norge.

Glærum, 20.januar – 2019.

Dordi (Glærum) Skuggevik

 

 

CD-omtale: Bønner i tunge tider. En gregoriansk hyldest til Orientens kristne.

 

Nyttårsbrevet fra den drivende kraft i Choeur Grégorien de Paris, Louis-Marie Vigne, ankommer med en rykende fersk CD: Prière pour temps de détresse, Un hommage grégorien aux chrétiens d’Orient (Bønn i tunge tider. En gregoriansk hyldest til Orientens kristne ).

Innspillingen er gjort sammen med nonnekoret i benedictinerklosteret Notre Dame de Miséricorde i Rosans i de franske Alper. Nonnene i Rosans synger alle tidebønner og messer gregoriansk. De kan virkelig synge! Jeg har en mistanke om at de har vært kurset av Jaan-Eik Tulve, som har holdt kurs mange ganger også i Norge.

Dirigenter er Louis-Marie Vigne og Tobias-Sebastian Dreher. Kunstnerisk leder: Gedrius Gapsys. Lydteknikere: Martin Vigne og Jean-Charles Wintrebert. Foto: Notre Dame-klosteret og Angela Liu, Fader Michael Najeeb op og Hervé Lamy.

Rommet hvor innspillingen er foretatt, er sognekirken Saint-André-de-Rosans. Den er det gamle refektoriet fra klosteret som Cluny grunnla her i 988. Lydkvaliteten er oppsiktsvekkende. Jeg har hørt Paris-koret i mange rom gjennom mange år og på mange plater, men aldri har jeg opplevd dem med en så høy kvalitet både sanglig og lydmessig.

Forsidebildet er fra Dominikanerklosteret i Mossoul i 2017 etter at det ble ødelagt av IS. På baksiden er det bilde av ruinene av det gamle klosteret Saint-André-de-Rosans. De kristne klarte selv å ødelegge det meste av dette klosteret i religionskrigene på 1300-tallet – uten hjelp av IS, og den franske revolusjon tok sluttrunden på destruksjonen.

Innspillingen ble gjort første uke i september 2018, der koret også sang messe 2.sept. – dedisert til, og i union med de prøvede kristne i Irak, Syria og Libanon, skriver de i CD-heftet.

Første spor er Jeremias’ bønn, sunget på arameisk av Fader Fadi Lion, som var rektor på presteseminaret i Erbil i det irakiske Kurdistan, men som nå er prest i den kaldeiske kirke i både Lyon og i Paris. Han er den som ivaretar overføringen av den kaldeiske liturgiske musikken, står det å lese. Som den siste i barneflokken på 10 i Bagdad, ble han undervist denne gamle sangtradisjonen av sin far – helt fra 7-årsalderen. Sangen er umulig å notere, opplyser Louis-Marie Vigne. Hans åpningssolo på arameisk, Jermias’ bønn, er gripende: Kom ihu, du Evige, dette som har hendt oss.

I CD-heftet har de trykket de latinske tekstene med fransk oversettelse.

Vi kan gjerne sette opp første frase i alle sporene, og se hvilken tekst som da kommer frem. (Advarsel: Dette er tung tids tale gjennom 2000 år.)

Kom ihu, du Evige, dette som har hendt oss.

Min Gud, min Gud! Hvorfor har du forlatt meg?

Gud, glem aldri i evige tider – din godhet og din nåde.

Kyrie Eleison!

Ved Babylons floder, der satt vi og gråt.

Reis deg, Herre, for å forsvare meg og dømme min sak.

Måtte alle de som fryder seg over min ulykke,

bli slått av forvirring og skrekk.

Herre, før min sak, og fri meg fra urettferdigheten.

Herre, jeg lider under volden, hva skal jeg si til mine fiender?

De vantro sa, slå ned den rettferdige, for han motarbeider oss!

Fri meg, Herre, fra Løvens munn!

Forsvar meg Herre fra synderhånd og falske dommer!

Fader, la denne kalk gå meg forbi.

Jeg sier dere, mine venner, frykt ikke dem som forfølger dere.

Jeremias: – Jeg er mannen som har kjent ulykken.

Og mørket falt på da jødene hadde korsfestet Jesus.

Dies iræ – På vredens dag skal Jorden legges i aske!

Jermias: Takket være Herrens kjærlighet, ble vi ikke tilintetgjort!

Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg intet.

Til deg Herre, setter jeg min lit.

Herre, du er min borg, min tilflukt, min frigjører.

 

De rettferdiges sjeler ligger i Herrens hånd, intet ondt skal vederfares dem, de synes døde, men de hviler i freden. Alleluia.

Hvor får vi kjøpt CD-en? Ja, si det… Det står ikke noe på embalasjen, hverken plateselskap, internettadresse eller noe annet navigeringspunkt, men Louis-Marie Vigne ber interesserte henvende seg direkte til korets internettadresse: contact@choeur-gregorien-de-paris.asso.fr eller til hans egen e-adresse: l.m.vigne@orange.fr

Pris. 15 € –  porto inkludert.

Glærum, 15.jan. – 2019.

Dordi Skuggevik

 

 

Muslim gifter seg i Nidarosdomen.

Den lutherske kirke i Norge gifter etterhvert hvem det skal være, også i Norges gamle nasjonalkirke, ser det ut til. Muslimen Haddy N’jie skal ifølge diverse mediaoppslag, gifte seg i Nidarosdomen den 1.juni – med tidligere kirke- og kulturminister  Trond Giske.

Sist sommer satt jeg en dag og leste ukeblader på fastlegens venterom, og der stod Haddy Njie fram som muslim – i Allers, tror jeg det var. Hennes far var muslim, og følgelig er hans barn muslimer. Haddy N’jie kan ikke forlate Islam, fordi da kan hun risikere å bli drept av sine trosfeller. Hva vil hennes trosfeller foreta seg hvis hun gifter seg – av alle steder, i Nidarosdomen? Har Nidaros biskop tatt en telefon til imamen i Trondheim og spurt hva han synes, hva han vil foreta seg? Nidaros biskop sitter med et stort ansvar hvis Haddy N’jie blir gift i Nidarosdomen, fordi hun kan bli drept. Eller har Nidaros biskop tenkt å ha en felles muslimsk/kristen vielsesseremoni? Det er vel allerede ganske spesielt innen kirkeloven at Nidarosdomens presteskap har døpt Haddy N’jie’s muslimske datter, for datter av en muslimsk mor – er muslim, ifølge Islam.

En annen sak er brudgommens mangel på selvinnsikt og selvkritikk. Som minister for både kirke og kultur burde han ha gått foran med gode eksempler. Men, det har han ikke gjort. Han fikk først barn med én kvinne uten å gifte seg med henne, og som han forlot. Så fikk han barn med kvinne nr.2 – uten å gifte seg med henne. Så fremstod han som en av de virkelig store mannsgrisene i MeToo-kjøret, noe som fikk som konsekvens at han falt fra maktens tinder, for egen hånd (for ikke å bruke en annen kroppsdel som symbol). Med denne personhistorikken, burde Giske ha litt lavere sigarføring og holde en lavere profil. Han burde i all stillhet gifte seg hos byfogden, eller i moskéen i Trondheim, siden bruden er muslim.  Vi som har sett muslimen Haddy N’jie på «Kvelden før kvelden» i NRK TV år etter år, har sett at hun er praktiserende muslim, for hun har enda ikke tygget i seg ribbesvorbiten som begeistrede NRK-tantedamer har stukket til henne når ribben kommer ut fra ovnen. Hun bare later som om hun smaker på den.

Foreldrene til Giske stiller som klakkører til Nidarosdom-opplegget via sms til norske media. Kanskje det er her, med ukritisk støtte fra foreldrene at Giske har mistet sin selvinnsikt og sin mangel på selvkritikk, og frekkheten hans har fått vokse seg gigantisk – for med høyprofilert vielse i Nidarosdomen, viser han en usedvanlig frekkhet. Eller er det dumhet? Trolig begge deler.

Ett er sikkert: Det kommer ikke til å bli servert svinestek i dette bryllupet, heller ikke svineribbe eller svinemør fra Sunnmøre . Øya Giske ligger om kjent på Sunnmøre.

Glærum, 14.januar – 2019.

Dordi Skuggevik

 

Tjuainnda’n:

Tjuainndags-Knut

jagga jula ut!

Men trettainnda’n

så va’ det gjort:

e hæle greinn

det gikk så fort!

Jøs å pynt vart vækk ti æn fart,

e mørkra sto’ vi,

å stussle’ det vart.

Kaffær koinn di ‘kje veint

på’n tjuainndags-Knut?

Kaffær mått’di no –

så fort,

kast jula ut?

 

DS

Godt nyttår 2019!

Kjære alle dere som leser bloggen min.

Godt nyttår 2019!

Jeg håper dere alle har hatt en hyggelig jul, og jeg vil ønske dere alle alt godt i det nye året. Dere kan jo begynne med å feire Hellige-tre-kongers-dag 6.januar!

Nå blir det litt stille på bloggen, fordi jeg skal fortsette med å skrive på en bok om 1000-årsjubileet for dåpen av Olav den Hellige og hans store følge – som ble feiret i Rouen i Normandie i oktober 2014. 1000-årsfesten gikk over 5 dager i Rouen, med «Vorspiel» i Stavanger og et «sideopplegg» i Paris, parallelt med Rouen.

Jubileet fikk stor oppmerksomhet og vakte stor begeistring i Frankrike, men ble i tankevekkende stor grad ignorert av norske media. Fordi det var så historisk det som foregikk med dette jubileet, er det nesten påkrevet å dokumentere det som foregikk i form av en bok.

Jeg begynte på dette arbeidet akkurat for et år siden – 2.januar 2018, men la det bort for å arbeide med diktene til Anders S. Glærum, bror til «Tante Borg».  Det manuset er nå oversendt til Anders sin dattersønn for videre initiativ.

Da jeg forberedte meg på å begynne igjen tidlig i høst, kom komponisten av oratoriet «Olav den Helliges dåp» – som åpnet 1000-årsjubileet i Rouen, og ville ha en ny libretto for et Påske-oratorium. Han fikk librettoen medio november, og er i gang med å skrive musikken. Han beregner fremføring av dette verket før Påske 2020, sannsynligvis i Oslo. Det blir sunget på latin og nynorsk.

Av og til vil jeg vel legge noe ut på bloggen, så jeg håper dere vil kikke innom av og til. Videre håper jeg å bli ferdig med boken om Olavsjubileet til tiden når hagen begynner å rope på hjelp. Det betyr vel – til Påske. Jeg ser allerede 2-3 cm av spirene til snøklokkene, så her er det best å hive seg på PC-en, og samtidig glede seg til våren!

Hei så lenge!

Hilsen Dordi Skuggevik

Glærum, 2.januar 2019.

Uruguay: Spor etter vikinger?

Da jeg oppholdt meg 7 måneder i USA i 1985, leste jeg i en avis at arkeologer mente å ha funnet sport etter vikinger i Uruguay. Det hørtes noe på jordet ut den gangen, men senere er jeg kommet til at det kan ha vært tilfellet. Især etter at jeg hadde lest Kåre Prytz sin bok – Lykkelige Vinland.

Vikingene kan ha kommet nedover langs kysten fra bosettingene på den nordamerikanske østkysten, og de kan ha kommet med passaten fra Vest-Afrika.

Første teori:

Flere kilder nevner at Vikingene kan ha bosatt seg så langt sør som til Chesapeake Bay, Amerikas største elveos, der hvor Washington DC ligger, og de kan ha bosatt seg så langt sør som ved Savannah. Det er veldig ulikt vikingene i den store vikingekspansjonen at de stopper der. Hvis noen av dem kom nedover til Caribia, så ville det jo etterhvert bli utrolig spennende for vikingenes oppdagelsestrang. Fortsatte de, ville de komme til utrolig spennende steder, som den store elveosen til Amazonas, Amazonas-jungelen og dyrelivet der – og kom de så langt ville de ikke klare å stoppe – av pur nysgjerrighet. Kom de så langt som til Uruguay, ville de igjen oppleve årstider som de kjente igjen hjemmefra, fra Nord-Europa, og når det så var langt hjem igjen – hvorfor ikke bli der?

Andre teori:

Vi vet jo at vikingene dro inn gjennom Narvasund/Gibraltar og innover Middelhavet.  Etter at de hadde bosatt seg i Normandie, bygde de opp store bosettinger på Sicilia. Væringene (vikingene) utgjorde garden for keiseren i Konstantinopel/Miklagard.

Det er klart at vikingene også ville utforske landet sør for Gibraltar. Der traff de på en fantastisk seilingsvind: Passaten. Første området de ville treffe på i Passaten, var selvfølgelig Canariøyene. Noen må ha bosatt seg der, for når spanjolene kom til Canariøyene på 1400-tallet, så traff de på Guanchene. Det var folk på 2 m og som var blonde og blåøyde.  Spanjolene slaktet dessverre ned omtrent hele Guanche-befolkningen. Hvis en går på Museo Canario som ligger rett ved Katedralen Sankta Anna i Las Palmas, vil en se mange Guanche-skjeletter som er satt opp i glasskap. Alle var høyere enn meg som måler 179 cm. Vi vet at på grunn av det fine klimaet i Vikingtiden, ble folk veldig store. Arkeolog Anne Stahlsberg fortalte meg at da hun var med og gravde ut skjeletter fra Vikingtiden på Grønland, så var de 2 m.

Det er logisk at flere av dem som kom så langt som til Canariøyene, ville fortsette, siden de hadde denne flotte seilingsvinden. Noen traff kanskje ikke på Canariøyene og seilte direkte videre, og ser en på kartet, så ville de etterhvert havne på Brasil- og Uruguay-kysten.

Kanskje kom vikingene til Uruguay etter begge disse rutene? Hvem vet? Begge deler er mulig. I denne sammenhengen kan nevnes at en katolsk prest fra Uruguay, som hadde studert gregorianikk i Paris, var med i det gregorianske koret da oratoriet «Olav den Helliges dåp» ble framført i Stavanger, Rouen og Paris i 2014!

Glærum, Nyttårsdag – 2018.

Dordi Skuggevik

 

Tore Skeie og Olav den Hellige.

Tre ganger har jeg nå hørt intervjuet med Tore Skeie om hans bokverk «Hvitekrist» – i reprisekanalen P2. Jeg har også lest den beskjedne og snille omtalen av bokverket, skrevet av Pater Pollestad. Så mye som jeg har arbeidet med Olav den Hellige og hans tid, hans samtidsmusikk og ikke minst, 1000-årsjubileet for han dåp i Rouen – så føler jeg intet behov for å lese meg gjennom Skeies mange sider.

Det er med sorg at jeg observerer enda en gang, at norske historikere ikke klarer å forsere språkbarrieren mellom Frankrike og Norge. Hvis de hadde klart det, eller innsett at de bør komme seg over språkgjerdet til Frankrike, så ville de faktisk ha oppdaget at – det moderne Norge ble født i Frankrike.

Dessuten er Skeie enda en historiker med et materialistisk historiesyn som går løs på Olav den Hellige med disse brillene, og dermed bare klarer å se og å belyse halve mannen.

Men verst er det at enda en historiker i Norge ikke har oppdaget Norges historie i Frankrike. Man har f.eks. ikke oppdaget den franske historikeren Jean Renaud i Caen/Bayeux som har skrevet flere bøker om Norges historie i Frankrike.

Jeg oppdaget Jean Renaud på en tobakksbutikk på Montparnasse i Paris en gang i 90-årene, da jeg var innom der for å kjøpe frimerker. Der stod det plutselig en bok med tittelen: Les Vikings et la Normandie. Bak i boken så jeg at han hadde skrevet flere bøker: Les Vikings et les Celtes. Og: Archipels Norrois. Man behøver ikke engang kunne fransk for å forstå disse titlene. Jeg skrev til universitetet i Caen – og fikk bøkene tilsendt.

Jeg husserte og kauket her hjemme for å gjøre historikermiljøer oppmerksom på all denne ukjente Norges-historien i Frankrike, og Stiklestad nasjonale kultursenter fikk etter noen år Renaud og hans  kone til å komme oppover til Stiklestad og stille ut Gange-Rolv-teppet som de, sammen med 20 andre entusiaster, hadde brodert i samme stil som Bayeux-teppet. Da hadde allerede teppet vært på utstilling i Ålesund, for Sunnmøringene har rappet Gange-Rolv fra Nordmøringene. (Han kom fra Bremsnes/Averøya ved Kristiansund, ikke fra Giske ved Ålesund.)

Bayeux-teppet er brodert i «Ringerikestil» opplyses det i Frankrike. Altså må det ha vært kvinner ombord på Olavs store flåte som hertugen hadde leid inn for å vokte Seinen mot andre vikinger. De lå der i nærmere halvannet år, så kvinner fra Ringerike må ha undervist sine medsøstre i Rouen i å brodere i «Ringerikestil! Olav vokste jo opp på Ringerike, som stesønn av Norges rikeste mann – Sigurd Syr.

Ekteparet Renaud taler begge norsk! Men, likevel er de nesten ikke blitt brukt Norge, og Jean Renauds bøker er ikke blitt oversatt til noe skandinavisk språk. Under 1000-årsjubileet i Rouen i 2014 spurte jeg Renaud om hvorfor han ikke hadde tatt noe initiativ til å få bøkene oversatt. Han bare trakk på skuldrene og sa at det var ikke hans oppgave.

De tre bøkene jeg kjøpte var typisk akademiske bøker uten illustrasjoner, men nå er boken om vikingene og Normandie kommet i en mer publikumsvennlig utgave med gode illustrasjoner. Der kan en f.eks. lese om vikingenes beleiring av Paris i 886, hvor det var så tjukt med store og små vikingskip at de lå som et teppe flere km nedover Seinen fra Cité-øya i Paris, men uten å klare å ta byen. En kan bare tenke seg hvordan bøndene på begge sider av Seinen opplevde det når nordmennene gikk i land av og til for å hente mat til alle disse mennene.

Da oratoriet «Olav den Helliges dåp» og resten av det 5 dager store programmet var over, og selve avslutningen med den store pontifikale messen der Olavsrelikvien ble båret inn – var over, stod plutselig Jean Renaud foran meg og strålte og strålte og strålte – uten å mæle et ord.

Jeg vet ikke om Tore Skeie var der. Neppe. For hvis han hadde vært der, så ville vi ha hørt om det i programmet på Verdibørsen. Han ville ikke en passant ha nevnt at Olav liksom i farten hadde stukket innom Rouen for å bli døpt. Kanskje ville han ha oppdaget den immaterielle siden av Olav, den Olav som sammen med sitt store følge hadde nærmere et halvannet års dannelsesopphold ved hertughoffet i Normandie/Rouen. Normandie var den gangen ansett som det best administrerte og best lovregulerte området i Europa, og Cluny-klosteret gjennomførte på denne tiden en stor kirkelig fornyelse i området. Med denne kunnskapen er det Olav og hans store flokk reiser tilbake til Norge – via England – og gjør Norge til en del av resten av verden når han innfører Det kristne kongedømme, etter mønster av Karl den Store. Så – her ble det moderne Norge født. Og det er herfra Olav henter kunnskapen når han gir Norge vår første grunnlov: Kristenretten. Det forstod faktisk Stavanger kommune da de satte førpremièren på Olavsoratoriet-2014 opp på sitt program for grunnlovsjubileet i byen i 2014. Det var Olav den Hellige som konstituerte staten og nasjonen Norge og som egentlig samlet Norge. Dessuten ble 4 av de første 6 erkebiskopene i Nidaros utdannet i Paris. Derfor ble Olavsoratoriet også oppført i kirken Sainte Clotilde ved siden av Nasjonalforsamlingen i Paris. Det var dessuten også Frankrike som gav oss mønster og innhold for Norges grunnlov av 1814, men hvor Olav den Helliges – Kristenretten av 1024 fremdeles danner blykjølen. I 1814 fikk vi dessuten en fransk general som konge i Norge! Det moderne Norge er i sannhet født i Frankrike!

For noen år siden prøvde det norske Storting å avskaffe Det kristne kongedømme – etter nærmere 1000 år, men Kong Harald la ned veto. «Ikke i min tid,» sa Kongen. Norske media klarte å underslå det vetoet – i sterk grad. Kong Harald nedstammer i direkte linje fra Olav den Hellige, gjennom Olavs datter Ulvhild, hertuginne av Sachsen, i 34. ledd.

Glærum, Nyttårsaften – 2018.

Dordi Skuggevik

Initiativtaker til Olavsjubileet-2014.

Olavsoratoriets librettist og eksekutive produsent.

Samene er ikke Norges urbefolkning!

I Aftenposten 28. des. hevdes det igjen at samene er Norges urfolk. Denne myten ble avlivet i Aftenposten for en tid tilbake av prof. emeritus Benedictow, UiO. Han gikk i rette med historieseksjonen på NTNU for kreativ historieskriving om samene. Når nordmennene bosatte seg i Norge for 10.000 år siden, og samene trakk inn fra øst for 1000 år siden, så kan ikke samene benevnes som urfolket i Norge, skrev han. Selv den mest tungnemme må forstå at prof. Benedictow har rett i det!

Artikkelen i Aftenposten 28.12. bruker uttrykket «Kolonial tankegang» i en avsnittsoverskrift. Der insinuerer artikkelens 4 kvinnelig forfattere med Mari Boine i spissen, at det var nordmennene som koloniserte samenes land i Norge, når det faktisk var omvendt. Nå var det vel ikke akkurat så mange nordmenn i Finnmark da samene trakk inn i området på 1000-tallet, men som et jeger- og sankerfolk fikk de lære av fastboende norske bønder, at det gikk an å holde tamrein som selvberging. Mins sønns farbror fra Lesja, levde hele livet av tamreindrift, men han var ikke same. Så dette at reindrift er noe spesifikt for samer, det er ikke riktig.

En ung same har begynt sin egen reindrift, og han har fått vedtak på at han må slutte med det. Både Storting og Høyesterett har pålagt ham det. Det er dette som får de fire kvinnene til å rykke i felten for ham i Aftenposten. De påberoper ham urfolksretten – noe som blir feil, fordi – SAMENE ER IKKE NORGES URFOLK! Derfor har hans sak heller ikke noe å gjøre i noe FN-organ for menneskerettigheter.

Fornorskningsprosessene overfor Norges samiske nomader på 17-1800-tallet er en annen sak. Det er ikke særlig oppløftende lesning. Å få nomader til å forholde seg til nasjonalstaten har ikke vært noe pent historiekapittel noe sted i verden. Sovjetunionens utradering av samebefolkningen og deres levemåte er i så måte et stygt kapittel.

Men derfra til å gjøre Norges samebefolkning av idag til en museal del av befolkningen i et slags aparteid-opplegg, når den største delen av samebefolkningen idag lever i Oslo og er leger, advokater etc. – det blir simpelthen for dumt, ja – nærmest latterlig, like latterlig som at det nye fylket Trøndelag setter opp navnet sitt i sørsamisk språkdrakt ved alle innfartsveier til fylket.

Glærum, 30.januar – 2018.

Dordi Skuggevik