Vold i skolen:

Barna idag er utsatt for menneskehetens største eksperiment:

Barna blir tatt fra mor når de er ett år. De blir røska ut av senga før dagslyset kommer og transportert til en offentlig institusjon, mens mor må gå et annet sted for å være med på å øke nasjonalproduktet, hvis barna har fått lov til å bli født da.

I 1970-årene, da denne revolusjonen fant sted, aborterte mor 4. barnet, for å føye seg etter de nye nasjonale krav til henne. Flere, bare i min grend gjorde det.

Så forstummet klassesangen, Gud og Jesus ble avlivet, jultrefestene tok slutt. De voksne danset ikke sammen mer. Alle rom på skolen for kunst og håndverk ble lukket, og barnet ble lukket inne i et lite rom bak skjermen på «digitale verktøy»

Nå slår barna tilbake. Jeg er ikke overrasket.

Glærum 1.febr. 2024

Dordi Skuggevik

Konge på sosialdemokratenes nåde:

Da har Frederik X gjort ende på det kristne kongedømme i Danmark, grunnlagt av Karl den Store på 800-tallet, som det opprinnelige kulturgrunnlag for alle land i Europa.

Med sosialdemokratene i regjering, og i redsel for Islam som etablerer seg, gjorde han idag Kristendommen til en privatsak i Danmark.

Stakkars mann, som gjorde knefall for Islam som invaderer Europa.

Kongen snakket om «noe som er større enn oss», men han turte ikke bruke vårt navn på det som er større enn oss, nemlig Gud.

Folkene fra NRK var veldig opphisset og spente på om Kong Frederik turde si G-navnet, og da han ikke turde det, selv med korset i Dannebrog som ifølge legenden falt ned fra Himmelen da danskene kristnet Tallinn, ble NRK-folkene så glade for gudsfornektelsen at de nesten pisset på seg.

Kunnskapsløst.

Lite klokt.

Stakkarslig.

Usedvanlig lite festlig av danskene at ikke kongeinnsettelsen ble ledsaget av festmesse i København domkirke med signing av det nye kongepar.

Ja, usedvanlig lite festlig.

Men, så har de vel heller ikke noen Nidarosdom.

Frederik X ble altså da idag ikke Konge av Guds nåde, men en konge på sosialdemokratenes nåde.

Der var et stort feilgrep.

Dronning Margrethe II av Danmark feller nok en tåre i sitt lønnkammer mens hun taler med Gud, for hvem andre skal hun tale med om dette historiske feilgrep?

Glærum, søndag 14.januar 2024

Dordi Skuggevik

Helligetrekongershelg:

Fredag 5.1.: Helligetrekongersaften, eller: 13.dagskvelden, eller: 12th Night i England, og hos Shakespeare. Lørdag 6.1.: Helligetrekongersdag. Søndag 7.1.: Festen for Jesu dåp.

Gammel-julkvel’n, sa vi i gamle dager = i min barndom/ungdom.

Tante Laura kom med sin familie og vi gikk rundt juletreet og sang julesanger til pianospill og spiste opp julekakene!

Ved kalenderskiftene, som skjedde litt til forskjellig tid i de forskjellige land, kom jula på nye datoer.

Lucia, som skulle feires «natta ei og daggainn tvo te jul», havnet på 13.desember, juledagen på 6.Januar havnet på 25.desember.

Den ortodokse kirke fortsatte på gammelkalenderen, men flyttes nå i Ukraina til den nye kalenderen, mens de trassige ortodokse har julekveld ikveld og juledag imorgen.

I andre kirker, som den katolske kirke, har man lagt plaster på såret med å feire Epiphanium, Herrens åpenbaring – Herren åpenbarer seg for alle verdens folkeslag, representert av de tre vise menn/de hellige tre konger som kommer fra hvert sitt kontinent.

Kristi åpenbaring viser at Gud er Gud for alle folkeslag, ikke bare for jødene, der han har vært og er en stamme-gud som ikke angikk andre. De står fast i gammeltestamentet og fornekter Jesus Kristus. De nekter å ta inn over seg at Gud åpenbarer seg som menneske i Ham.

Søndag 7. Januar, feires Jesu dåp.

Så lar vi Herren åpenbare seg for oss! Ha en flott åpenbaringsfest sammen med de hellige tre konger!

Alleluia!

PS: Den franske forfatteren Michel Tournier, som døde for noen år siden, har skrevet om igjen flere av vår kulturs mytiske fortellinger, også fortellingen om de hellige tre konger. Den finnes på norsk, så du kan prøve biblioteket. Der finnes det også en 4.konge, som ikke nådde frem før Jesus og disiplene hadde forlatt salen der de hadde holdt sitt siste måltid sammen, men han spiste smulene av Herrens legeme og drakk de siste dråpene av Jesu blod.

Jeg holdt min franske hovedfagsforelesning om denne boken på NTNU Dragvoll, som student hos den eminente prof. Svein-Eirik Fauskevåg.

Glærum, Gammeljulkvelden 2024.

Dordi Skuggevik

Kan være et bilde av lysestake

Bokomtale:

Ivar Årnes:

Bare en jævla selger. Næringslivets krigere.

Kolofon forlag – 2023.

På forhånd, før jeg åpner denne boken, vet jeg at den handler om selgere i næringslivet, om en spesiell selger, en fra nærmiljøet mitt her i Surnadal som jeg ikke har visst for mye om siden han forlot heimbygda her.

Jeg kjøper og leser boka, og gir eksemplarer av den i julegave til flere i familien – primært fordi det er en sambygding som skriver, og fordi jeg kjenner livshistorien hans sånn som man kjenner folk i grenda og i naboskapet.

Han skriver her sin første bok, i moden alder. Jeg vet han skrev den som en slags terapi og oppsummering av livet etter «å ha møtt veggen» i form av et hjerteinfarkt, slik som så mange gjør når de setter alle snøre i sjøen og alle ploger i jorda fremover mot 40-årsalderen, og enda ikke har oppdaget at livet er kort, livet går fort – og best som det er – så er det gjort!

Jeg vet at det blir en ferd i fremmed terreng og fremmed miljø, når jeg åpner boken. Men, boken skal komme til å angå meg mer enn forventet, for dette er en bok med stor overføringsverdi til oss alle, både profesjonelt og personlig.

Forfatteren startet livet som maskiningeniør, utdannet seg – ikke på den letteste måten, men ender opp som det jeg vil kalle – en «næringslivspsykolog»  – der han forteller i forordet at han har trent over 5000 selgere, ledere, konsulenter og fagmedarbeidere i 150 små, mellomstore og store virksomheter.  I tillegg, forteller han – har han deltatt som gründer, medeier og arbeidende styreleder i en rekke oppstartsbedrifter.

Boken er oppdelt i korte kapitler med informative overskrifter – der det går fort fremover fra det ene til det neste – i full fart, noe som skaper et lesesug som drar leseren raskt videre hele tiden. Av og til setter han foten kort innom privatlivet, som en slags peiling av landskapet som omgir hans profesjonelle liv. Leseren vil oppleve at boken angår seg i veldig grad, i uventet grad. Det blir rett og slett veldig spennende – fordi opplevelsen går parallelt i dobbelt plan: forfatterens erfaringer og slutninger, og leserens egne opplevelser når fortellingen stadig også berører leserens livserfaringer og livssituasjon.

Jeg vil absolutt anbefale alle å lese denne boken, fordi den angår oss alle på en eller flere måter. Ingen av oss som ikke deltar i oppfinnelse av et produkt og utarbeidelsen av et produkt, har vel tenkt på at produktet også skal selges, og at det er her krigen foregår, om du er ingeniør, oppfinner – eller om du skal selge deg selv i forskjellige sammenhenger. Boken går slik langt ut over det man på forhånd tror at den skal handle om.

For meg personlig var det uventet å treffe min egen storebror på side 12 under overskriften: Kraften i noen ord. Forfatteren kommer tre ganger til tilbake til Sivert, som viser seg å være forfatterens første og viktigste mentor – i Skytterlaget. Slik er denne boken også en lærebok for alle oppdragere – foreldre som lærere.

Jeg har møtt forfatteren én gang siden han ble voksen, i fjor sommer, tror jeg det var, utenfor hans barndomshjem 3 km herfra. Han stod bare og så på meg mens hans eldre bror snakket og han selv ikke sa noe, etter å ha sagt – God dag. Nå når jeg har lest boken hans, forstår jeg hvorfor jeg ikke har glemt dette møtet.

Jeg kjøpte de siste eksemplarene av boken på bokhandelen i heimbygda vår her. Bokhandelen hadde nok ikke hatt de største forventninger til salget, men nå har de bestilt flere bøker fra forlaget. Løp og kjøp! Du får opplevelse og lærdom gjennom spennende lesning!

God tur i både ukjent og kjent terreng!

Glærum, 2.januar – 2024.

Dordi Skuggevik

«Den russiske ånd»

«Den russiske ånd» var tittelen på konserten med Gran Canaria filharmoniske orkester i Auditorio Alfredo Kraus i Las Palmas nå ikveld:

Rachmaninovs 2. Pianokonsert fortonet seg vel mer som en aperitiff til Tsjaikovskis store Symfoni Patetique (nr.6)

Konserten var dessverre utsolgt da jeg skulle skaffe meg billett, og det var kanskje bra, for tannlegen i Trondheim sin antibiotikakur hadde lagt meg flat i sengen med en rasende tjukktarn.

Men mobilen kunne oppvarte med flere innspillinger, og Tsjaikovski ble spilt av Singaporeorkesteret (2020). Jeg lå i sengen med mørklagt rom og innbilte meg at jeg var i Kraus-auditoriet.

Jeg har ikke hørt denne symfonien før, og det ble en svært sterk opplevelse, især siste sats – der jeg regner med at flere i salen gråt, med det som nå har foregått en tid mellom Russland og Ukraina som bakteppe.

Musikken her er meget elegisk. Det tok lang tid før det kom noen applaus der borte i Singapore. Slik var det nok også i Kraus ikveld.

Imorgen danses Tsjaikovskis «Svanesjøen» i Kraus. Den har jeg opplevd der flere ganger med Moskvabaletten. Jeg regner med at det er samme ensemble, men at de nå gjemmer seg bak et ikke-russisk navn: Internasjonalt balettensemble.

Så hvorfor settes i disse dager disse russiske store verkene opp her under tittelen «Russisk ånd»?

Det er vel ganske opplagt:

Her er det ønske om å vise Russlands store kunstneriske åndsarv, i et land der Bolsjevismen frakjente mennesket enhver sjel og ånd, og reduserte mennesket til et stykke kjøtt, og der umennesket Putin og hans menn alle ble hjernevasket av KGB, og nå på det mest fryktelige vis ødelegger sitt land.

Gjennom 20 år har jeg sett hvor åndelig og eterisk spansk kunst og kultur er. Og her viser de altså disse to kveldene hva det er Stalin-kloningen Putin holder på å destruere. Bedre kan det ikke sies.

Las Palmas, 17.november – 2023

Dordi Skuggevik

Aktiv

Ny bok – om kyskhet…!

Jeg kjøpte bøker av Biskop Erik Varden for over 1400 kr på St.Eystein bokhandel i St.Olav katolske domkirke i Trondheim, etter Høymessen igår. Noen til andre, og hans siste til meg selv:

CHASTITY

Recociliation of the senses

(Bloomsbury)

Den kommer forhåpentligvis på norsk, oversatt av ham selv, håper jeg, og da blir kanskje tittelen:

KYSKHET

Sansenes forsoning

Han skriver på side 17:

– På mitt morsmål, norsk, er det moderne deriverte adjektivet ‘kysk’ forlengst blitt slengt i bossbøtta. Resirkulering var ikke et valg. Ordet hadde fått en så rigid og frigid betydning at det ikke lenger var brukbart, selv ikke for satire.

Etter 17 sider har jeg allerede brutt ut i latter mange ganger, og frydet meg i en stadig raskere lesning. Men, nå må en lese hans tekster flere ganger, for hver gang kommer det noe nytt ut av det en allerede har lest.

Nå tror jeg jeg skal spare boken til mine 6 timer på flyet ned til Las Palmas neste uke, men da kan jeg jo ikke slippe løs mine frydefulle lattersalver…

Gled dere til å lese teksten under bildet av Kirsten Flagstad på side 101, der hun sitter og strikker i garderoben før sin debut på Covent Garden i 1936 – som Isolde!

I en alder av 78 år, er jeg kommet inn i en ny og uventet lære- og studieprosess, med en fantastisk lærer: Biskop Erik Varden. Til og med en ny læreprosess i en ny etasje i det engelske språket jeg har undervist i i 30 – 40 år. Frydefullt!

Løp og kjøp!

Nettbutikk hos Bloomsbury, eller de katolske bokhandlene i Oslo og Trondheim.

Samtale om emnet med ham i Roma, og hans foredrag om emnet i katolsk Forum i Kristiansand, finner du kanskje fortsatt på Haramsøya radio/TV:

www.EWTN.no

Kan være et bilde av 1 person og tekst

Glærum, 6.november – 2023

Dordi Skuggevik

Bok underveis:

«Hvordan går det med Nazi-boka?» – spurte en journalist forleden. Han var her for å snakke om en annen sak.

Jeg ble ganske satt ut et øyeblikk, over hvordan han kunne stemple en bok på denne måten, en bok som enda ikke er gått i trykken.

For snart et år siden stalla arbeidet med denne boka av flere årsaker: Jeg var blitt hjertesyk, uten å være klar over det, PC-en hadde på egen hånd laget 3 parallelle manus som det tar lang tid å gå gjennom og sammenligne, og dessuten var det vanskelig finne en ny tjenlig printer i markedet.

To forespørsler har dessuten beslaglagt hodet: Komponisten av Olavsoratoriet-2014 ville ha ny libretto – denne gang til et Påskeoratorium, og for et år siden spurte han på vegne av 1000-årsjubileet for Olav den Helliges kristning av Solør, om et foredrag om Olav den Hellige. To slike oppgaver legger beslag på hodet, både før, under abeid og etterpå – for å få stoffet ut av hodet igjen.

Tittelen på boka jeg skriver er:

Nasjonal Samling, Farfar, Far og oss andre

Farfar var med og stiftet Fedrelandslaget, Norges bondelag og Bondepartiet – og satt også en tid på Stortinget for Bondepartiet, men var imot at bevegelsen Nasjonal Samling skulle bli et parti.

Han hadde i 30 – 40 år storparten av ungdommen på Nordmøre under sitt kateter på Amtskolen, og tilbragte mye tid på lange foredragsreiser for Fedrelandslaget og Bondelaget.

Far meldte seg som frivillig på Østfronten for å beskytte Europa og Kristendommen mot Bolsjevismen, slik han så det, men ble heldigvis syk i treningsleiren i Østerrike og ble sendt hjem.

Jeg ble født 4.mai 1945, døpt 24.juni – og ble gjenstand for etterkrigsoppgjøret straks: Bankboka mi med 100 kr. – den vanlige dåpsgaven til alle dåpsbarn – fra Surnadal sparebank, ble beslaglagt. (Opplysning funnet på Riksarkivet.)

Jeg håper å få boka: Nasjonal Samling, Farfar, Far og oss andre i trykken uti januar.

Glærum, 29.okt.- 2023

Dordi Skuggevik

Foto:

Far med meg på armen i 1946, avmagret og hjemvendt fra konsentrasjonsleir i Kristiansund – 7 måneder uten lov og dom, senere dømt til økonomisk ruin og fra 1950 til soning på Grini/Ilebu.

Kan være et bilde av 2 personer

Vår tidsregning og det desinformerte individet:

Kristi fødsel er fjernet fra vår tidsregning.

Før hadde vår tidsregning et fast startpunkt: Kristi fødsel = år O.

I historiebøkene: Før eller etter Kristi fødsel : f.Kr.- e.Kr….

Men nå sier flere og flere:…Før vår tidsregning…etter vår tidsregning.

Før og etter…HVA DA???

Dette er kommer flytende på ei fjøl, som så mye annet. Individet skal liksom befinne seg i tåkeheimen, uten fyrtårn, uten eksakte stedsangivelser: …Politiet i sørvest, Universitetet i sørøst etc.

Parallelt går det en utvikling med informajonstomme benevnelser og navn. Av de første var…Bravida..If etc.

Mørebussen fra Trondheim jernbanestasjon heter nå Nr 905, og det er hemmelig hvilket busskur den går fra, og den står ikke på oppslagstavlen for avganger heller.

Hvis vi legger alt dette sammen, hvilken Bøyg uten hode og hale er vi ser der inne i mørket?

Hvor mye sliter denne fremmedgjøringen på individets psykiske helse?

Hvordan vil dette påvirke samfunnet? – Og hvem og hva i huleste står bak – for det er ikke vedtatt i noen representativ folkeforsamling at individet skal i de grader leve desorientert!!!

Kom fram du fule, destruktive jævel! For vi ser halen og hoven på deg!

Glærum, 22.oktober – 2023

Dordi Skuggevik

Utvist fra konfirmantjubileet sitt:

Jeg var såvidt tilbake fra Rachmaninovs Vesper med Ensemble Dalì i Stangvik kirke nå i kveldingen, og hadde allerede formet en begeistret omtale i hodet, men idet jeg parkerer ved huset mitt, stopper en annen bil med en mann jeg ikke kjente, men jeg så han var i veldig opprør, og han sa at jeg var den eneste han kunne forestille seg å oppsøke i en lei situasjon, og at jeg måtte skrive om det han hadde opplevd.

Da han gikk herfra halvannen time senere, syntes jeg at jeg hadde lest flere romaner og opplevd flere teaterstykker, og dessuten så ansiktet hans ut som de gamle, kraftige ansiktene til menn her på indre Nordmøre i gammel tid – som en ser på bilder. Flott ansikt!

Jo, han var blitt oppringt idag av en «jælkalv» (= en fra samme konfirmantkull), og kompisen spurte om han hadde glemt 50-årsjubileet for konfirmantkullet deres. Gudstjenesten i Åsskard var ferdig, men han kunne rekke middagen på Sjøbruksmuseet i Bøfjoren. Han fjelga seg i en fart og tok på klær som var rene, mens de fleste lå og venta på vask.

Ved ankomsten ble han hilst av Dame nr.1 med at han ikke var riktig antrukket. Dame nr.2 fulgte på og sa at han skulle gå. Så kom nr.3, læraren/kyrkjesongaren, og hjalp til med å be ham gå. Han gikk, uten å innta festmaten på tallerkenen. Så kjørte han hit, for han visste ikke hvor ellers han skulle gå for å fortelle sin historie, sa han.

Tidligere på dagen hadde jeg fulgt med på høymessen i St.Olav domkirke i Trondheim på nettet (EWTN.no – Sankta  Rita radio på Haramsøya), på første prekenen til vår nye diakon, snart prest – Florian fra sørvestre Tyskland, der han holdt en sabla god preken over gjestebudet der ingen av de inviterte kom, og der tjenerne ble sendt ut for å hente kreti og pleti de kunne komme over ved veikryssene. De fikk alle komme inn – men ikke han som ikke hadde tatt på festklær. Han ble utstøtt og jaget avgårde – ja, til helvete, tror jeg det var…

Sokerådet i Åsskard, som arrangerte jubileet, må ha lest denne teksten i dag – hvis de har samme tekstrekke som oss katolikker, og de må ha tatt evangelisten på ordet: Den som møter uten festklær blir jaget bort. Ren mobbing, spør du meg, og det har han som kom idag – opplevd mye av.

(Om presten var tilstede på jubileumsmiddagen, vet jeg ikke, for derom tiet historien.)

Han kom til rett adresse her på Glærum, for her slapp alle inn, og gjestfriheten i mitt barndomshjem var uten grenser. Far samtalte med de uventet ankomne, og mor bar inn mat. Dørene var aldri låst hos oss. At det kom noen uventet, var alltid velkomment, for da opplevde vi noe nytt.

Og takk for det.

Glærum, 15. okt. – 2023

Dordi Skuggevik

Todalsbru – NO!

Av Dordi Skuggevik – 14.okt.2023

Takk til journalist Geir Forbregd i Driva som 11.okt. viser oss den komplette impotens på Fylkesvegkontoret i Møre og Romsdal!

Jeg har gått over verbene i det som Fylkesvegfolkene på Molde bruker – og nesten alle er bøyd i framtid: – skal hyre inn – som skal være med – det skal bygges – traséen som nå skal planlegges – har vært forberedelser – nå leter vegavdelinga….etter et konsulentselskap – som skal hjelpe dem – den skulle vært ferdig – vi starter arbeidet så fort vi rekker det – men det er jo snart 2025 – kan fort bli 2026 – vi vet mer når vi har skrevet kontrakt – det er mye arbeid som skal gjøres – det skal settes i gang vindmålinger – vi regner med interesse fra konsulentselskap …

Det er planprosjektleder Per Gunnar Løset som intervjues. Snakk om defaitisme!

Alt dette skulle vært gjort straks Skanska begynte arbeidet på Nordøyvegen! Parallelt med arbeidet på Nordøyvegen skulle forarbeidene til Todalsbrua vært gjort unna – slik at maskinene fra Nordøyvegen kunne kjørt strake veien opp til Todalsfjorden og satt skuffa i jorda strax!

Nordøyvegen ble åpnet 27.aug. 2022. Oppstarten var 2017. Skanska var hovedentrepenør og startet selve byggingen i 2019. De brukte 3,5 år på arbeidet. Pris: 5,6 milliarder. Nordøyvegen er ca. 3 ganger så stort anlegg som Todalsbrua, vil jeg anslå – etter at jeg kjørte den for kort tid siden.

På grunn av drølinga på Molde, har prisen på Todalsbrua nå fordobla seg, og er kommet opp i samme pris som den langt større Nordøyvegen.

Vi har nå fullført flere store veiprosjekt i Møre og Romsdal: Vegen Aure – Tømmervåg – flott vei med flere flotte bruer, Krifast med bru og tuneller,  Atlanterhavsvegen inklusive tunellen Averøya – Kristiansund, og Nordøyvegen:  Imponerende veiprosjekter som binder sammen Møre og Romsdal på kysten – der Todalsbrua blir et musepiss i havet i sammenligning. Slaget står nå om Møreaksen eller Romsdalsaksen for å fullføre stort sett ferjefri vei langs kysten av Møre og Romsdal.

Så hvorfor Todalsbru?

Vi kan da vel kjøre en omvei om alle de store bruene på kysten? Nei, Todalsbrua er nøkkelen som åpner den indre snarveien uten høgdedrag mellom Ålesund og Trondheim – en svært viktig vei for næringslivstrafikken og for trafikken på indre Nordmøre: Sunndal – Surnadal.

To store fjorder deler Nordmøre i 3 deler:

Halsafjorden og Sunndalsfjorden. Sunndalsfjorden:  Rundt fjordbotnen der kan man kjøre med bil, og ute i fjorden har vi fått Krifast. Halsafjorden krysses fremdeles bare med 2 ferger, og det går ikke an å kjøre rundt fjordbotnen.

Staten arbeider med bru på E39 ute i Halsafjorden, Fylket + dette kaffedrikkarlaget – som en klamp om foten, arbeider med Todalsbrua inne i fjorden. Det ble gjort vedtak på at neste store fylkesveiprosjekt ville bli Todalsbrua, etter Nordøyvegen, men vi ser at lite er skjedd. Hvorfor?

3 «mafiaer» motarbeider Todalsbrua og sørger for trenering:

1: De som vil ha Surnadal over til Trøndelag, der allerede Halsa og Rindal har gitt opp og er blitt trøndere. (De vil sikre seg fergefri vei til Regionsykehuset!)

2: De som jobber for statens bru på E39 ute ved Halsa, og som ikke vil ha trafikal konkurranse fra bru lenger inne i fjorden. De vil vike mest mulig av trafikken gjennom sitt område = «vekst». Veien kalles også «Laksvegen».

3: Fylket, som egentlig planlegger at det ikke skal bli noen Todalsbru. Det ser vi demonstrert på Røv: – i stedet for at gjennomfartstrafikken som går utenom alle grender oppover Surnadal, og som også var stukket 2x til å gå sør for Røvsgrenda, ble kjørt rett gjennom grenda. Det var et varsel om at det ikke skal  komme noe øket trafikk her fra ei Todalsbru  =  Møre og Romsdal Fylke vil ikke ha Todalsbru, selvfølgelig. Klarere kunne de ikke si det. I artikkelen i Driva ville aldri prosjektleder Per Gunnar Løset har stått fram så «attåbak» og «hainnåhaft» og så på defensiven, om det ikke er en planlagt trenering/prosjektstopp  på gang på Fylkeshuset når det gjelder Todalsbrua.  

Mens drølinga har pågått på Molde, har prisen på Todalsbrua doblet seg. Fylkets representant påpeker at de ikke har penger. Ja, men så skaff penger da!

Vi ser dessuten demonstrert på Røv at Fylket driter i utgiftene: – Noen hadde ikke tatt med seg tomstokken på arbeid på Røv, veien ble på et punkt for smal, og vi er nå vitne til en svært fordyrende og langvarig korreksjon av feil måltaking ved anlegg av ny vei… Hvem bør bli oppsagt?  Eller bli stilt personlig økonomisk ansvarlig overfor oss skattebetalere?

Demonstrasjoner?

Ved alle møter fremover i Fylkestinget og i Samferdselsutvalget bør deltakerne nå fremover hilses av en gjeng som demonstrerer når de kommer til møtene – med trommer, visper, grytelokkskrammel og transparanger (hærfører søkes!):

TODALSBRU – NO!