Primærsykehuset og sekundærsykehusene.

Siden Regionsykehuset i Trondheim skiftet navn til Sankt Olav Hospital, har folk glemt hvordan sykehusstrukturen var ment å være: nemlig – et primærsykehus for Midt-Norge med tilknyttede sekundærsykehus. Derfor bør St.Olav Hospital få navnet endret til Regionsykehuset igjen, så vet man hva som er hva. Regionsykehuset er samtidig universitetssykehuset i vår landsdel, og det skal ta over de pasientene som trenger avansert behandling som lokalsykehusene ikke kan gi.

Hvis man hadde husket på hvordan sykehusstrukturen for vår landsdel var tenkt, så ville vi ikke hatt noen sykehusstrid i Kristiansund/Molde, vi ville fremdeles hatt lokalsykehus i begge byene. Ålesund har riktignok bygget opp sitt lokalsykehus til en standard som de andre lokalsykehusene nå ikke har. Det har de gjort på grunn av avstanden til Trondheim, så det er bare rimelig. Orkdal sykehus bør også slutte å være en avlastningsavdeling for  Regionsykehuset i Trondheim fordi regionsykehuset ble bygget med for få sengeplasser. Orkdal må igjen bli et selvstendig lokalsykehus.

Spaden er enda ikke satt i jorda på Hjellset. Derfor bør det med henvisning til sykehusstrukturen i Midt-Norge, gås igang med oppjustering av de sykehusbyggene man allerede har i Molde og Kristiansund. Og de skal være selvstendige lokalsykehus, uten felles administrasjon! Og: Et lokalsykehus skal SELVFØLGELIG ha både akutt-tjeneste og fødeavdeling!

(PS: Det skal ikke være noen genitiv-s i navnet St.Olav Hospital!)

Glærum 6.mai-2017

Dordi Skuggevik (filolog)

Indre Nordmøre.

Gro Holm: Trump og Paven er begge populister.

Jeg har etterhvert vent meg til NRK’s populiststempel som de stempler rundt med i øst og vest etter behag og gemytt, men da Gro Holm slo Paven i hardtkorn med Trump på Urix i gårkveld 4.mai, og kalte begge populister, da måtte jeg faktisk hente opp igjen programmet fra Internet for å høre om jeg hadde hørt rett. «Når det gjelder Trump og Paven – ja, så er de begge populister,» sa hun, uten å begrunne utsagnet eller gå nærmere inn på det. Hun bare slengte det ut i lufta.

Hun sa også at Trump besøker Paven for å tekkes sine kristne velgere. Det må nå være de katolske velgerne det da, for Gro Holm bør ha såpass kjennskap til USA at hun vet hvor sterkt amerikanske protestanter hater katolikker. Dessuten har det gått alle media hus forbi at familien Trump etter alle solemerker er katolikker. Det så man på kroppsspråket da kardinal Dolan kom fram ved innsettelsen for å be den første bønnen. Trumps besteforeldre fra Bayern var selvfølgelig katolikker, og hans nåværende kone er fra det katolske landet Kroatia, så familien er uten tvil katolikker, unntatt datteren som giftet seg med en praktiserende jøde, og dermed måtte konvertere til jødedommen før hun kunne gifte seg med ham. En gammel venn i USA som er pensjonert katolsk biskop, kunne informere meg om at – «det sitter mange tunge katolikker i førersetet hos Trump».

Jeg har hittil hatt respekt for journalisten Gro Holm, men i dette Urix falt hun igjennom både med populiststempelet sitt uten å begrunne det, og i motivet Trump har for å møte Paven. Når det gjelder det siste, så må en vel skrive det på den knallharde kristendomsfobien som regjerer kristenfobene i NRK for tiden.

Glærum 5.mai-2017

Dordi Skuggevik

Macron – Rotschilds løpegutt?

Mocron har vært bankier hos Rotschild. President Pompidou var også bankier hos Rotschild. Jeg var i Frankrike under forspillet til presidentvalget der Poher var motkandidaten til Pompidou. Poher hadde bare de vanlige tilskuddene, mens Pompidou hadde en strøm av penger fra Rotschild, og Paris druknet i løpesedler, plakater og buttons for Pompidou, mens motkandidaten hadde meget sparsomt utstyr. Hadde ikke Pompidou vært støttet av Rotschild, ville han ha tapt. Pompidou kvitterte med å endre lover som skapte en bølge av falitter i små og mellomstore bedrifter – Rotschild hovet inn falittboene, og behersket deretter det franske arbeidsmarkedet.

Nå hører vi igjen at en tidligere bankier hos Rotschild – Macron, svømmer i valgutsyr som noen må ha betalt. Rotschild selvfølgelig.  Slik Macron fremstår, ser han ut til å egne seg svært godt som hanske på Rotschilds hånd – og verden vil bedras.

Når Madame Marine så går inn for å erstatte euroen med egen fransk valuta og i tillegg melde Frankrike ut av EU – så går hun for langt, og kommer hun til å tape overfor Rotschild/Macron.

Franskmennene må velge mellom pest og kolera, så det blir nok mange hjemmesittere. Uansett, Rotschild vil vinne valget.

Glærum 5.mai-2017

Dordi Skuggevik

«Surprise»: Vidkun Quisling innførte 1.mai som fridag!

Fridag på 1.mai ble innført 23.april 1942 av Vidkun Quisling! I 1946 var igjen 1.mai ingen fridag, men så gjeninnførte Ap-regjeringen 1.mai som fridag i 1947. Kilde: Wikipedia. Ja, dette var vel en overraskelse?

Da London-regjeringen tok over den norske handelsflåten og opprettet Nortraship, ble det smalhans for sjømannsfamiliene i Norge. Det går hårdnakkede rykter om at det var Vidkun Quisling som tok seg av dem – med underhold og enkepensjon.

Og var det ikke Vidkun Quisling som innførte barnetrygden?

Da Einar Gerhardsen skulle skrive Ap’s nye program etter krigen, brukte han partiprogrammet til Nasjonal Samling som mal, sies det.

Vidkun Quisling må nødvendigvis ha vært en ekte sosialist….?!

Historien kan ofte overraske. Vi har sikkert mer i vente.

Glærum, 1.mai 2017

Dordi Skuggevik

 

Til Olav Jørgenvåg

Det er flott å høre at dagbøkene til din bestefar, Paul Jørgenvåg, er blitt trykket i boka di, slik som han skrev dem. Det er svært viktig for historien i ettertid. Jeg håper disse tekstene er autentiske og komplette, og jeg ser frem til å lese dem.

I siste linje i ditt tilsvar til meg, kritiserer du igjen din bestefars valg med å melde seg frivillig på Østfronten. Det er fort gjort, når en ser det hele i etterpåklokskapens kranke lys. Men, alle har rett til å bli dømt ut fra sin samtidige situasjon, ut fra det historiske presens de befant seg i, og ut fra sin overbevisning og sine motiver. Slik kjenner jeg ikke til en eneste frontkjemper uten hederlige motiver overfor Norge og Europa. Man skal derfor vokte seg, i ettertid, for å utstede subjektive moralske forargelser ut fra seg selv og sin egen plassering i historiens gang.

Det er viktig å ha klart for seg at det i Norge var en tilstand av okkupasjon, ikke krig. Reglene under en okkupasjon gjorde det lovlig å melde seg på Østfronten. Det var ikke straffbart. Hadde Norge vært i krig, ville det vært straffbart. Likevel ble frontkjemperne fra Østfronten hardt straffet av den norske regjering etter krigen. Det ble ikke norske arbeidere som bygget flyplasser for tyskerne, slik at tyske bombefly kunne bombe norske soldater som forsøkte å yte motstand mot okkupasjonen. Men både regjeringen Nygaardsvold og regjeringen Gerhardsen brøt Grunnloven mange ganger, også her – da de dømte folk etter lover som ble vedtatt med tilbakevirkende kraft. Lovparagrafen i Grunnloven som forbyr dette, er kort og konsis og kan ikke misforstås: «Lover skal ikke gis tilbakevirkende kraft.» Punktum! Hele «rettsoppgjøret» etter krigen hviler derfor på et ugyldig lovgrunnlag i forhold til Grunnloven, og hele «rettsoppgjøret» er derfor ugyldig. Dette er en kjensgjerning, og må en dag bringe en erkjennelse av dette faktum.

Under en doktordisputas i Bergen for et par år siden, hadde jeg tegnet meg for «opposisjon ex auditorio», men prof. Bernt Hagtvedt kom meg i forkjøpet: «Hvor var fagjuristene?! ropte han retorisk ut i auditoriet. Jeg gikk likevel opp og sa at Hagtvedt hadde sagt det jeg hadde tenkt å si, men at jeg hadde også noe mer jeg ville si – nemlig at denne saken skal bringes opp for domstolen i Strasbourg for at domstolen skal stadfeste at lovgrunnlaget for «rettsoppgjøret» var ugyldig i forhold til Grunnloven, og at «rettsoppgjøret» dermed er ugyldig. Neste gang jeg kom til en doktordisputas i Bergen, hang det en svært transparent på størrelse med to lakener på veggen ved inngangen – som omhandlet nettopp det grunnlovsstridige «tilbakevirkende kraft», så ting er veldig på gang når det gjelder det ugyldige lovgrunnlaget for «rettsoppgjøret». Det er også Bergen Universitet som har besørget at de jordiske levninger av norske frontkjempere på Karpolathøyden  i Karelen omsider kommer hjem etter å ha ligget ute for vær og vind fordi Stoltenberg-regjeringen ikke ville ha døde frontkjempere hjemsendt. Norge er det eneste landet i Europa som har nektet det.

De som tenkte at det dreide seg om å forsvare Norge mot Tyskland, de dro til England. De som tenkte at det dreide seg overordnet om å forsvare Europa, de dro til Østfronten.

Olav Jørgenvåg, du har all grunn til å være stolt av din bestefar!

Glærum, 30.april-2017

Dordi Skuggevik

 

Kommentarfeltet her må stenges, dessverre.

Kommentarer som skrives i kommentarfeltet på denne bloggen, bestormes av postordrefirma fra internet. E-posten min er blitt treig av denne trafikken. Stort sett er det farmasøytiske tilbud på prednisolon og viagra. Både det latinske og det kyrilliske alfabet brukes. De lurer seg inn med en innledning der de skryter veldig av bloggen, og så slår de til. Alle innlegg i kommentarfeltet kommer til e-posten min for godkjenning, og nå orker jeg ikke lese flere ordrike tilbud om viagra, så jeg sletter absolutt ALLE e-poster som kommer – merket WordPress. Innimellom er det selvfølgelig innspill som burde vært lagt ut på bloggen, men nå kastes også de ut med smørja, dessverre. En etterkommer av en norsk immigrant til USA fant meg nettopp gjennom bloggen, så det er synd at slike henvendelser nå forsvinner i søppelbøtta MEN JEG ORKER IKKE MER AV BOSSET. Derfor forsvinner nå ALT i søppelbøtta, uten å bli åpnet, og bloggen min blir en monolog. Men jeg vet at mange diskuterer bloggen min på sosiale medier – hvor jeg ikke opererer. Det er nå hyggelig å kunne levere stoff til diskusjoner da – så takk for det! Ha gode og friske diskusjoner – så busta fyk!

Hilsen Dordi Skuggevik

Glærum 29.april-2017.

Erkebiskop i Nidaros?

Biskop Singsaas sin avgang har av mange vært antatt som tidspunktet hvor Norges lutherske kirke, tidligere statskirke, ville gi sjefsbiskopen/ledende biskop/ preses – tittelen erkebiskop, med fast sete i Nidaros, sannsynligvis med en hjelpebiskop ved siden av – med ansvar for bispedømmet Nidaros. Det ville tydeliggjøre bruddet med staten. Kirken ville fremstå som mer uavhengig og selvstendig.

Slik ser det ikke ut til å bli, selv om lutheranerne i Finland og i Sverige har erkebiskop som øverste leder av sine kirker.

Hvorfor er Norge annerledes?

Er todelingen av kirken i høykirkelig og lavkirkelig sterkere markert i Norge enn i våre naboland? Er man redd for å miste de lavkirkelige ut av kirken, selv om de nå selger sine bedehus og blir pott og panne rundt i kirkens menigheter? Dessuten lukter det selvfølgelig høykirkelig av tittelen erkebiskop, ja – det lukter til og med katolsk! Er det det som er problemet? Eller er problemet det at man vil illudere å ha en flat styringsstruktur i kirken, selv om det ikke er tilfellet – i realiteten?

Alle tre som er kandidater til å etterfølge biskop Singsaas, er proster i Nidaros bispedømme, ja – den ene til og med i selveste Nidarosdomen. Hvorfor det? Det burde være en fordel å hente inn noen som er fullstendig utenfra. Men, det ser ut til å være vanskelig å tenke nytt, selv om alle forstår at det av og til er helsesamt med en utlufting hvis ikke miljøet skal implodere.

Glærum, 24.april – 2017.

Dordi Skuggevik

Sigøynerplagen i Bergen.

Da har man sett det mye omtalte programmet om sigøynerplagen i Bergen – i reprise på NRK. All ære til de tre damene som over så lang tid har spanet på miljøet, og kan fortelle oss andre hva som foregår. En imponerende innsats.

Europas sigøynerbefolkning var stort sett innesperret i Romania og Bulgaria før Jernteppet falt, og da det falt, veltet det en sigøynerbølge inn over Vest-Europa. Italia ble truffet av bølgen først. Roma ble et ulevelig sted for turister på grunn av alle lommetyveriene som stort sett bedårende sigøynerpiker i blondekjoler foretok, overvåket av pappa på hjørnet. Juling ventet hjemme, selvfølgelig, om de kom tomhendte hjem. Da jeg var reiseleder i 1990 for en bussgruppe fra Trondheim til Roma i påsken, ble en aldrende sjømann fra Averøya ranet av tre småpiker i blondekjoler – på Englenes bro – på vei til Pavens Påskemesse på Petersplassen på Påskedag. Sjømannen fra Averøya hadde vært i mange havnekvarter, sa han, men aldri blitt ranet i sitt lange sjømannsliv. Det var et bask å finne en taxi i folkehavet og følge ransofferet til politiprefekturet. Der rauset det inn med ransoffer mens vi satt der. En ung amerikaner kom med en stabel tomme lommebøker som han hadde funnet i søppeldunkene på Petersplassen, inklusive sin egen – som han hadde lett etter i dunkene.

Blondepikene var tre som opererte slik: nr. 1 (den minste) henger seg fast i offeret og bedårer ham med sin fortryllende, blondepyntede barneskjønnhet. «Nonno! Nonno!» sier hun – Bestefar! Bestefar! Nr.2 stikker en avis opp under haken på offeret og ber ham kjøpe den – mens hun stikker en hånd inn under avisen og løfter venstre side av jakken hans ut fra kroppen. Nr.3 – storesøster, stikker hendene inn under avisen fra andre siden – løsner sikkerhetsnålen som den gamle sjømann fra Averøya har lukket innapålommen med – og tar ut lommeboken med 3.500 kr.  Så fyker de videre og leverer fangsten til pappa på hjørnet. Han tar innholdet og kaster lommeboken i nærmeste søppeldunk. Neste offer – vær så god!

Når jeg senere slipper gruppen avgårde oppover mot Spansketrappen sammen med byguiden, sier hun: – Si til dem at de skal passe seg for sigøynerne her. Det fikk jeg meg ikke til å si den gangen til en norsk turistgruppe, for da ville de ha kalt meg rasist. Senere leste jeg i den danske reiseboken – at når en treffer på sigøynerbarn som nærmer seg i Roma, så skal en sparke dem på leggen. Det ville aldri stått i den norske utgaven. Men når jeg senere spiser middag etter messen med en amerikansk prest fra en Surnadal-amerikansk familie i Wisconsin, så sier han (som er katolsk prest!): – Kommer det sigøynerbarn mot deg her i Roma, så rop morskt: – Vai! Vai! (Gå vekk! Gå vekk!) – og kommer de nærmere da – så spark dem på leggen! ( – Hupp san!)

En av tiggerdamene i Roma – ved Spansketrappen, skjulte ansiktet godt, men hånden som stakk ut av forkledningen, røpet ung manns hånd – med dyrt armbåndsur. Jeg kunne såpass italiensk at jeg sa til ham: – For en skam! At en ung mann kler seg ut som gammel sigøynerdame for å lure penger av folk! Han satt helt stille og lot som om han ikke hadde hørt noe.

Selv er jeg blitt ranet én gang – av to smilende sigøynerdamer fra Bosnia – en søndag morgen rett før jul 1999 – etter messen i katedralen i Madrid. Vi var på vei over til Slottet rett ved, for å se når det åpnet for omvisning. De delte ut røde nelliker som reklame for et danseshow i slottets indre gård om ettermiddagen, sa de. – Kunne de få en minnemynt fra mitt land? Smil – smil! Jeg, min idiot, forstod ikke at det var en måte å få lommeboken min opp av vesken. Mens jeg bretter ut lommeboken for å komme til myntlommen, ser jeg plutselig at den andre damen fikler med glidelåsen på min manns veske – uten at han ser det. Jeg prøver å få ordene ut av munnen min for å advare ham, og så skjeller jeg ut damene etter noter – og vi går inn i slottet. Når jeg der skal betale billetten, er hele seddelbunken i lommeboken borte. «Tyveri ved avledning» heter det, sa de etterpå på politiprefekturet. Ranet skjedde 50 meter fra 3 gruppper forskjellig politi utenfor slottet. Vi ble kjørt til prefekturet i arrestasjonsbilen som var en hard plastkasse. Hoften min ble skadet og jeg måtte ut på byen på en søndag for å få tak i krykker. På politiprefekturet rauset det inn med offer for «blomsterpikene fra Bosnia» som disse dagene var en plage for byen, etter det politiet opplyste. Og var det danseshow i slottgården om ettermiddagen? Nei.

På ferie i Bulgaria dro vi hver dag ut med motorbåt til en badestrand utenfor hotellområdene. En dag sier den gresk-bulgarske båtføreren: – Vi må stenge alt, for det er sigøynere på badestranden i dag. Vi kastet anker på grunt vann og vasset inn. Ikke før var vi kommet i land, så glei en flokk 18-årige unge menn som brune åler over ripa på båten og handfòr absolutt alt. Men de fikk ikke opp låsen til der hvor vi hadde låst inne våre ting. Mens dette pågikk, stod fedrene ute i vannet med korslagte armer og spiddet oss med kvasse blikk. Vi kunne ikke gjøre noe. Så knallhard frekkhet har jeg aldri opplevd hverken før eller siden.

Da jeg flyttet til Trondheim i 1999 og bodde der i 8 år, begynte trafikken med tiggerdamer. De ble frekkere og frekkere. Det gikk ikke lenger an å gå seg en hyggelig formiddagstur på Nordre, uten å bli høylydt utskjelt av de frekke og agressive sigøynerdamene. Bysentrum ble en ikke-sone. Vi forstod jo at det var et usynlig nettverk bak disse damene, men ingen undersøkte det.

Nå er det Bergen, og endelig vet vi «what the hell is going on.» Heldigvis opererer ikke sigøynerne i Bergen med barn. De har for stor kunnskap om norsk barnevern til at de tar med barn som utnyttes i operasjonene. Hvis godfjottede nordmenn med prektighetsbehov slutter å legge penger i pappkrusene, og norske menn slutter å betale for å stikke pikken sin i de unge sigøynerdamene, vil Bergen da bli kvitt sin sigøynerplage? Neppe. Sigøynerne finner alltid nye måter å høste andres frukter på. Det er det de lever av – å høste andres frukter.

Sigøynerne er Europas siste nomader. De ignorerer landegrenser. De ignorerer lovgivningen. Bare Jernteppet gjorde dem bofaste en del år. De bevilger seg å heve seg over storsamfunnet, og de bevilger seg absolutt frihet, også fra skoleplikten for sine barn. De hever seg over lovene om seksuell lavalder og driver på med sine barnebruder. Barna til barnebrudene holdes som gissel av sigøynermafiaen mens småbarnsmoren blir sendt til Bergen for å bli tvangsparret med norske menn som går fri fra loven som kriminaliserer dem som horekunder. Der svikter norsk politi sin oppgave fullstendig.

Det er fire folkegrupper i Romania: Tyske innvandrere kom til Siebenbürgen på 900-tallet. Ungarere innvandret til omtrent samme område på 1100-tallet – og kalte det Transilvania. Rumenerne kom på 1300-tallet. Sigøynerne kom på 1400-tallet. Mange media her i Norge kaller sigøynerne for rumenere. Det er veldig urettferdig overfor de tre andre folkegruppene i Romania, som da blir slått i hardtkorn med sigøynerne. «Rom» – en forkortelse for «Romanifolk» – etter språket de snakker – romani, SKAL nå brukes, har Noen bestemt. Hvem «Noen» er, vet jeg ikke, men som filolog vet jeg at det er forskjell på folkegruppene sigøynere, tatere og tinkers i England. Gitanes, sier de i Frankrike om sigøynere. Sigøynerplagen er kommet for bli, etter at Jernteppet falt. La oss kalle sigøynerne ved deres rette navn: Sigøynere. Da vet vi med hvem vi har å gjøre: De som lever av å høste andres frukter.

Men én stor fjær i hatten skal sigøynerkulturen ha: Musikken! Det er bare så synd de sender hit folk som spiller med én pekefinger på sin sprukne torader. 10.juni skal jeg til Bergen for å feire de 50 år som er gått siden jeg som første kull gikk ut av den vakre nye lærerskolen på Landås – tegnet av arkitekt Blich. Vi har satt hverandre stevne – en kveld på Wesselstuen, en kveld på Holbergstuen. Vi har gledet oss lenge. Men, ikke så mye lenger nå – etter TV-programmet. Torgalmenningen med Wesselstuen og Holbergstuen er nå blitt sigøyner-horestrøk, og Blichs vakre lærerskole er destruert og desimert til asylmottak. Gråt mitt kjære Bergen! Reis deg, og beskikk ditt hus!

Glærum 21.april-2017

Dordi Skuggevik

 

 

Møre og Romsdal fylke er STORT!

Kjører en bil fra fylkesgrensa på Rindalsskogen og ned til Stadt, så tar det like lang tid som å kjøre fra Rindalsskogen og ned til Oslo. Det viser hvor STORT Møre og Romsdal fylke er. Den som har sett næringslivskartet over Møre og Romsdal, ser dessuten hvor tungt utbygd Møre og Romsdal er i næringslivet. Fylket er landets nest største på industri. Dessverre er næringslivskartet ganske tynt på indre Nordmøre. Hvis sunnmøringene vil holde fylket samlet, må de komme Nordmøre til unnsetning og få utviklet næringslivet her oppe. For – hvis ikke sunnmøringene nå tar tak i Nordmøre, og ekspanderer dit, så vil fylket parteres og Sunnmøre vil havne under Bergen.

På næringslivskartet kan jo Surnadal få en liten lysegrønn runding for jordbruk da – for det er her kornet dyrkes, og det er her vi har Røv Mølle, hvor to søstre nå er 11.generasjon møllere! Matjorda her må fredes straks, og ikke industrialiseres ned – men et bryggeri har vi jo plass til – med alt det bygget vi dyrker. Alt trenger jo ikke gå i kua og grisen! Surnadal er Norges største delta, og burde bli en nasjonalpark med gårdsdrift og opplevelsesturer langs deltaets vannårer. Nils Røv er fremdeles oppegående til å kunne brukes som konsulent! Hadde dalen vært befolket med sunnmøringer, ville noen allerede ha gegründet et opplevelsesfirma på den idéen! Jeg har nettopp kjørt The Wild Atlantic Way – vestkysten av Irland, nå i påsken, og har sett hvordan irene har klart å løfte seg etter håret og laget velstand av gråstein – bokstavelig talt. Har en fantasi, vilje og samarbeidsevne, så nytter det!

Nordmøringene MÅ ta seg sammen og overkomme sin sesongarbeider-mentalitet. For noen år siden ville hovedklosteret til Cistercienserordenen legge sitt kloster med osteproduksjon til Surnadal. De hadde da ikke grunnlagt noe nytt kloster på 400 år. Alle på kontorpultene i kommunehuset på Skei så ut i lufta til toget var gått. Frosta kommune hadde da allerede fått sin hittil største investering: Tautraklosteret – hvor Dronningen kom for å legge ned grunnstenen. Hun kom også til åpningen. Grunnleggelsen av klosteret bringer nå mye folk til Frosta. De legger igjen penger. Levanger fikk munkeklosteret med osteproduksjonen, dit lokale bønder nå leverer melken, og folk strømmer til for å kjøpe ost og høre tidebønner til hvile for sjelen – i samme slengen. (Bra for folkehelsa!) Levanger kommune hadde sett hva som skjedde i nabokommunen, og de dro til med å bygge vei opp til tomta på Munkeby pang klakk! Mentalitetsendring må til på Nordmøre. Noen har prøvd, og fått det til. Men, det trengs flere.

Lederen i Tidens Krav 18.april er forstemmende lesning. Forfatteren går med ett bein i hver grøft og vet ikke hvor han vil hen. Nå må man bestemme seg: Gå inn for å holde vårt STORE, assorterte, vakre, storslåtte, diverse, spennende FYLKE samlet! Ikke bruke penger på flere hotellsenger, lunsjbuffeter og kjøregodtgjersler for politikere på ørkesløse sonderingsturer angående å bli husmenn i nye Trøndelag fylke. Stikk fingeren i jorda! Fokuser på Møre og Romsdal – det STORE fylket! Stå på krava! Få Hitra, Frøya, Hemne, Snillfjord og Agdenes til å vende hjem til Nordmøre, til det spennende havbruksfylket Møre og Romsdal. Bygg landfast kryssing av indre fjord på Nordmøre. Få vekk Hemnkjølen, Nordmarka. Gråurda og Romsdalsstigningene fra hovedveien! Bygg tunell under Talgsjøen! Send selfangstskuter ut i Vestisen! Vi kan ikke la århundreders knowhow om selfangst og polar skipsfart gå tapt nå som Polhavet åpner seg! Selfangerne var karfolk det! Av respekt for dem må det være et pålegg at minst tre selfangstskuter går ut hvert år! Selkjøtt er godt! Selspekk er sunt! Selskinn er mykt og varmt! Møre og Romsdal fylke – ta ledelsen!

Chop-Chop!

Glærum, 20.april-2017

Dordi Skuggevik

Ankomst Norge.

Så vender en atter hjem til Norge fra utlandet, dessverre over Gardermoen. Jeg har tidligere ofte skildret traumet en får ved ankomst Gardermoen for å fly videre til annen destinasjon i gamlelandet. Med en time og 10 minutter fra landing til avgang for flyet til Trondheim, har jeg allerede forsonet meg med at jeg mister flyet, for her må en ta kofferten av båndet, passere tollen, ta heisen opp, stå i kø for ny innsjekking av bagasje, stå i den enorme køen i sikkerhetssjekken, og så gå helt til Eidsvoll før en kommer til den ytterste gaten der Trondheimsflyet alltid står. Idag – 3.påskedag 2017, er dessuten flyet fra Dublin en halvtime forsinket før avgang, og selv om det flyr inn et kvarter, så er nå klaringen på bare 55 minutter.

Det går rykter i gruppen om at det nå er en ny ordning der en slipper den gamle runden med kofferten og sikkerhetssjekken. Jeg spør en av flyvertinnene, men hun sier at den gamle ordningen er ikke endret. Etter en stund kommer hun likevel tilbake, og kan fortelle at vi nå bare kan glemme kofferten og gå rett i transfer. HURRA! Noen har sett lyset i gamlelandet! Det er bare jeg som får vite det, og de omkring meg. Det blir ikke opplyst over høytaleren.

Håpet stiger om å nå Trondheimsflyet, men i fin stil gjennom transferen befinner vi oss plutselig i et lite firkantet rom med én sølle sikkerhetspost. Køen baller på seg, og der står vi i en uventet blodpropp i transferløypa. Når jeg møter Gammel-Erik, så kaller jeg ham ved hans rette navn, så jeg banner så det lyser. Jeg får et skarpt blikk fra en av dem som var med til påskevigilien i Galway-katedralen, og blir på stedet klassifisert som en hyklersk katolikk, forstår jeg, uten rett til å bære korset i halskjedet. Betjentene på sikkerhetssjekkposten er polerte unge menn fra den delen av befolkningen vi kaller «våre nye landsmenn». De blir oppkjeftige og harde i kantene, og viser greit at de ikke har noe kurs i kundebehandling. Dama skal tas. Korset som en gang ble kjøpt mellom Betlehem og Jerusalem, og som ble velsignet i Gravkirken i Jerusalem, gjør det ikke bedre. Rammen piper. Jeg tar av brillene og gir dem til mannen. Men jeg tar ikke av korset. Ny gjennomgang. Da kommer det store pipet. Jeg tror det er glidelåsen av metall i skjørtet eller mitt nye tannimplantat med stål. Men Muhammeds sønn er ikke interessert i noen av delene. Han vil ha avstryk av fingrene mine med en papirremse som han setter i sprekken på en maskin. Han ber meg vente. Maskinen finner ikke noe suspekt. Jeg kan gå. Hva ventet fyren å finne? Rester av krutt? Rester av kokain? Trodde de jeg var rusa? Trodde de at flesket var en bombe? Jeg går så fort jeg kan, og håper jeg klarer å komme til Eidsvoll før flyet går. «Lo and behold!» – som amerikanerne sier: jeg nådde flyet! Denne gangen stod det ikke oppe ved Eidsvoll. Det ventet til og med 20 minutter over avgangstiden på de andre som ble stanset av den uventede og absolutt unødvendige blodproppen i systemet på Gardermoen. Og mirakel over alle mirakler: den siste kofferten på båndet på Værnes var kofferten min!

Det som gjør meg så eitrende forbanna i denne saken, er at det finnes smalhaua idioter i posisjon som kan bestemme noe så hypertoskete som å sette inn en sikkerhetssluse inne i transferen. Her går vi gjennom sikkerhetskontrollen i Dublin, og er fremdeles i sikkerhetsklarert sone når vi går gjennom tranferløypa over til innenlandsflyet, og så skal passasjerstrømmen bremses av dette fullstendig hensiktsløse opplegget. Hvor dumme kan folk bli? Resultatet er flyforsinkelser. FINN IDIOTEN! Sett ham på dør og fjern blodproppen!

Glærum 4. påskedag 2017.

Dordi Skuggevik