Terje Eidsvåg og burkiniforbudet

Journalist Terje Eidsvåg raljerte forleden i Adresseavisen over burkiniforbudet i Frankrike. Det ser ikke ut til at han har fått med seg det som har hendt i Frankrike av islamsk terror dette siste året. I alle fall har han ikke klart å leve seg inn i situasjonen Frankrike er i. Landet er på bristepunktet. Det skal lite til før vi nå får en lange knivers natt i Frankrike, hvor etniske franskmenn går løs på landets muslimer. Forestill deg, Eidsvåg, at en galning som bekjenner seg til Islam, kjører opp Karl Johans gate i Oslo på 17.mai og maser 17.maitoget ned i asfalten. Det var det som skjedde i Nice på Frankrikes nasjonaldag. Burkiniforbudet er innført for å beskytte muslimske kvinner på stranden. Forstår du ikke det? Ikledd burkini identifiserer muslimske kvinner seg veldig klart i mengden på stranden, og akkurat burkini på en badestrand kan være utløsende for etniske franskmenns hevntørst. I 1958 gikk det en drapsbølge på algirske arabere gjennom Paris. Likene fløt i Seinen som var rød av blod. Det samme kan skje når som helst i Frankrike nå.

Glærum, 29.aug.2016

Dordi Skuggevik

Brev til «Verdibørsen» NRK-P2, 27.aug.2016

God dag.

Jeg har hørt verdibørsen 2 ganger i dag. Radio + PC.

Hvorfor var ikke en prest fra Den katolsk kirke invitert?

Det var dem som fikk presten sin myrdet foran alteret.

Den franske presten, prioren på Munkeby, sa til meg da vi gikk fra Nidarosdomen på Olsok – 29. juli:

«Dette martyriet, sier man, har allerede sin virkning. Man kan bare se på den fullsatte Notre Dame de Paris, med presidenten på første benk.»

Pater Joël på Munkeby snakker utmerket norsk. Han kunne deltatt i Verdibørsen.

Og – har dere glemt at Pater Joëls ordensbrødre,»Atlas-martyrene» alle ble kappet hodet av i klosteret sitt i fjellene i Algerie, av disse radikale Islams sønner? (1996)

Jeg har lest teksten abbeden i klosteret skrev, mens han ventet på sine drapsmenn, for han visste de kom.

Jeg kjenner også Pater Jean-Claude i Citeaux, som prøvde å gjenoppta aktiviteten i cistercienserklosteret i Atlas-fjellene. Men, det ble for mye for ham. Han måtte oppgi det, og var meget medtatt av forsøket – lenge etterpå.

Verdibørsen i dag var meget betegnende:

Europa blir i dag underminert, forført og voldtatt av Islam, men tullebukkene i Europa roper: Nei-Nei! Vi blir ikke underminert, forført eller voldtatt av Islam! Fy deg! Du er slem med de hyggelige Islams representanter.

Saken med Pastor Annika Borge, som måtte forlate Den svenske kirke p.g.a. sitt engasjement i «Mitt kors» på Facebook, er betegnende.

Godfjottene og strutsene i Den svenske kirke skulle vært filleristet! Idioter! Som tror at de holder Islam fra livet med å stryke Islam med hårene. Godfjotter! Ansvarsløse haulausinger! Jeg har ikke ord!

Og så var det refrenget om Korsferdene: Korsferdene kom i gang fordi Islam angrep Jerusalem og Israel – You twits!!!! Korsferdene var en REAKSJON! Ikke en aksjon!

DET BEGYNTE IKKE MED AT KORSFARERNE SLO IGJEN!

Dette er fullstendig satt på hodet av Vestens media – og repeteres, REPETERES! En kan bli syk av mindre, for ingen kniper MEDIA i denne LØGNEN!

Jeg dro i gang Olav den Helliges dåpsjubileum i Rouen i 2014. Arbeidet begynte i 2006. Jeg skal nå nedover for å se på Olavskapellet som ble erklært ferdigstilt i Rouen-katedralen 26. sept. 2015, under avskjedsmessen til erkebiskopen jeg arbeidet sammen med om Olavsjubileet. Jeg gruer meg, fordi dette forferdelige mordet har gjennomrystet alle jeg kjenner i Rouen. De blir aldri seg selv igjen.

Når det var 2 som drepte Père Jaques, da var det ingen gal manns verk. Det var et planlagt, spektakulært varsel om hva som er på gang. Hva som kommer!

Men, strutsene i Den svenske kirke og ellers i Europa står der med hodene sine i sanden, helt til det blir for sent.

Og muslimene, som skal leve under åket? Befri muslimene fra Islam! Det er mitt slagord. Det har jeg lånt av den franske religionsfilosofen Renan, som levde sist på 1800-tallet. Det er virkelig synd på muslimene som er underkastet denne forferdelige ideologien. Alle bør lese seg opp på Islam og gå i verbal nærkamp med muslimene en treffer, og diskutere dem ut av Islams åk. Men, muslimene en treffer er ikke opplest på Islam. Jeg har ikke truffet en eneste muslim som har lest Koranen. Da blir ikke diskusjonen lett.

En ung pakistaner i Oslo konverterte til katolisismen for få år siden. Da fikk foreldrene – i OSLO! – beskjed om å drepe ham. Han gjemte seg på ukjent sted i Norge i et halvår. Der traff jeg ham 2 ganger. Nå er han på ukjent adresse nede i Europa, hvor han studerer til prest.

Det spanske korset er utformet som en dolk. Det står stort og rødt på alle skipene til den spanske kystvakten som stadig er å se på patrulje utenfor strendene på sydsiden av Gran Canaria. Det tok Spania 800 år å bli kvitt Islams okkupasjon. Idag blir vi ikke kvitt Islam – på grunn av det haulause godfjotteriet.

Vi har kledd av Kommunismen, vi har kledd av Fascismen og vi har kledd av Nazismen. Nå må vi kle av den politiske ideologien Islam, for Islam er en politisk ideologi, maskert – som religion, hvor «tilhengerne» lever i ideologiens forferdelig undertrykkelse av mennesket.

Islam er en statisk, totalitær og imperialistisk politisk ideologi som er sterkt menneskefiendtlig. Islam er en pekefinger som tar fra individet dets frie vilje, som undertrykker individets kreatitivitet i alle sammenhenger.

BEFRI MUSLIMENE FRA ISLAM! 

Dordi Skuggevik

 

 

 

Sankt Olav domkirke: Låghalte vinduer.

«Det oppreiste sinn står i loddsnorens tegn,» skriver Falkberget. Når man går til messe, er det for å finne igjen loddsnoren i seg, og for også å komme i vater. Kort sagt: Komme i balanse med seg selv, med Gud, med verden. Det er hele vitsen med å gå i messen.

Slik blir det ikke når en oppholder seg foran alteret i koret i den nye St.Olav domkirke i Trondheim, for der har arkitekten skullet være litt morrosam, litt «farkåt» som vi sier på Nordmøre – og har satt høyre sidevindu i koret høyt oppe på veggen, mens det til venstre er  mye lenger nede.

 Jeg påvirkes veldig av arkitektur, helt fysisk. Derfor vil jeg aldri befinne meg vel foran koret og alteret i denne nye kirken som snart er ferdig. Trolig blir jeg ikke den eneste som går fra messen, destabilisert, skipla – kort sagt, ute av både lodd og vater.

 Jeg fatter ikke at de som skal iscenesette messen, vårt møte med Gud, ikke holder arkitektene i ørene. Endelig fikk jeg, for et par år siden, se den veldig oppskrytte St.Hallvard kirke i Oslo. Jeg ble øyeblikkelig bragt tilbake til barndommen, da vakre sommerdager ble tilbragt med å tråkke rågras nede i den mørke siloen. Helt umulig å oppløfte sin ånd til Herren i et slikt rom. Kjelleropplevelsen i den nye St.Olav domkirke har jeg tidligere skrevet om, så jeg skal ikke gjenta det, men med låghalte vinduer i synsfeltet i tillegg, tror jeg det blir messeturer til Kristiansund heretter.

Glærum, 26.aug.2016

Dordi Skuggevik

Busk-katolikk på Nordmøre

Prof. Suzuki med pappnese i Domen

Ser at prof. Suzuki fra Japan skal dirigere Haydns Skapelsen som åpningskonsert på Olavsfestdagene neste år. Etter å ha tungt kritisert den angloamerikanske popkonsertbølgen fra gammelraddisenes storhetstid, som skyllet over Olavsfestdagene dette året, var det tegn på stor forbedring med lekasjen om Suzuki neste år.

Da jeg var info-sekretær for TSO i 1986/87 oversatte jeg hele teksten til norsk for programheftet før deres konsert med dette verket, så jeg kjenner verket godt. Dessuten overvar jeg Ole Karsten Sundlisæters versjon med sitt kor – Stavanger Oratoriekor, i 2013 – en eminent fremføring. Helge Birkeland reiste seg opp og sa – at han aldri hadde opplevd Skapelsen så sterk og flott noen gang før. Dessuten vil Peder Rensvik dirigere verket i Stangvik kirke 17.Sept.  kl.17 – som del av KKKK-festivalen i Kristiansund.

Men, jeg ser dessverre at fremføringen med Suzuki skal settes pappnese på. Det vil si, teksten og musikken skal ikke få leve seg ut på egne premisser, men man skal «hjelpe» publikum frem til opplevelsen av verket med iscenesetting av noen sort.

Det er som Bach-spesialist med Japan Bach Ensemble jeg har opplevd Suzuki – i konserthuset i Las Palmas, med Johannespasjonen. Da Jon Pål Indreberg reiste seg opp ved siden av undertegnede, sa han: «Slik kan det altså gjøres!» Musikken trengte ingen pappnese for å nå frem til publikum.

Sist påske overvar jeg Johannespasjonen av Bach igjen, samme sted, på Bach-festivalen som gikk både i Amsterdam og i Las Palmas – et samarbeid. Denne gangen var ikke Suzuki eller hans Bach Ensemble der, og musikken ble ledsaget av en plattføtt, uelegant og svært «hollandsk» iscenesettelse. Om den kan man lese på bloggen www.dordis.no – artikkelen: Musikk-Påske i Las Palmas.

I mange år irriterte jeg meg grassat som musikklærer hver gang vi fikk en skolekonsert med regionmusikerne i vårt fylke. De satte alltid pappnese på musikken, ett eller annet som skulle holde på interessen til elevene, fordi de tiltrodde ikke musikken å gjøre det.

Når endelig den store Suzuki kommer til Nidarosdomen, hvorfor skal man da prakke på ham pappnese? Er det våre dagers «finn-på-makeri», som en streng kritiker i Kristiansund pleier å si? Jeg kan ikke tenke meg at det er Suzuki som har funnet på dette med ledsagende dramatisering, for det stenger for musikkopplevelsen, i stedet for å utdype den.

Glærum, 25.aug. 2016

Dordi Skuggevik

KNALLBRA – BLEKEN!

Håkon Blekens innlegg i Adresseavisen under «Signert» 19.aug. er en mesterlig tekst om det norske konsensuskravet og hvor det fører hen. Bedre og mer illustrerende kan det ikke sies. Det er det beste og mest elegante skriftstykke jeg har sett på lenge! Sett det i glass og ramme og heng det på veggen – alle sammen, til daglig ettertanke!

Det var dessuten fortrøstningsfullt å se at hverken Bleken, Nils Aas, Arne Nordheim eller Paal Helge Haugen ble invitert til festlighetene de nærmest var årsaken til. Jeg ble heller ikke invitert til Ordfører Ritas mottagelse i erkebispegården i Rouen under Olavsjubileet-2014, enda det var jeg som begynte arbeidet med å dra i gang Olavs dåpsjubileum allerede i 2006, og fikk drahjelp av biskop Eidsvig siste året, der han tilbød seg å få en del andre institusjoner på banen. Norges kulturattaché i Paris trodde det var en feil at jeg ikke var på Ritas gjesteliste, men det var det ikke, fikk kulturråden vår at vite. Senere dukket Rita opp med hele sin kommunale hær på restauranten der jeg satt alene og spiste middag. De fikk langbord ved siden av mitt bord, men de hilste ikke på intiatoren av jubileet. Det gjorde derimot innehaveren av etablissementet: han kom og gav meg en bok med bilder fra det gamle Rouen, og skrev sin dedikasjon til den han visste hadde dratt det hele i gang, noe som øket omsetningen på bistroen hans betraktelig. Senere betalte jeg selv underskuddet jeg hadde garantert for – for det største fransk-norske kulturelle samarbeidsprosjektet noensinne, der 90 franske og 90 norske sangere og musikere oppløftet et splitter nytt norsk oratorium for fullsatt katedral der de 1200 billettene ble utsolgt halvannen måned før premièren. Der røyk både vinterleiligheten på Gran Canaria og Odin-aksjene etter min avdøde mann: Kr. 2.266.354,50.

Men på Ritas gjesteliste kom jeg ikke. Jeg skal reservere et lite bord for 5 i det hinsidige – for de 4 herrer nevnt her ovenfor, og undertegnede borddame. Skål!

Glærum 20.mai -2016

Dordi Skuggevik

 

Jomfrujakten i Tyrkia

Jomfruen står sterkt i Islam. Nå skal seksuell lavalder og tillatt alder for ekteskapsinngåelse i Tyrkia senkes til 12 år. For jentas far betyr det at han slipper strevet med å vokte hennes jomfrudom oppover tenårene, så hun ikke skal bli «damaged goods» som man sier i England, før hun kan overlates til en ektemann. For ektemannen betyr det at han kan være sikker på at bruden er jomfru når han gifter seg. For jenta betyr det traumer å måtte beligges av en mann før hun er fysisk og mentalt moden for det. Det betyr også at hun ikke får noen skolegang ut over barneskolen. Vingene klippes på alle måter før hun kan fly.

Da president Erdogans gemalinne stod frem i hijab etter valget av sin mann til president, visste vi hva som skulle komme: slutten på den sekulære staten i Tyrkia, slutten på Atatürks modernisering av landet. Etter Erdogans fremprovoserte «kupp» mot ham, slik at han skulle ha en unnskyldning for å begå sitt vel forberedte og grimme motkupp, besegler han nå sitt program med reislamisering av staten Tyrkia – med å stenge kvinnene inne i ekteskapet fra de er 12 år. En meget slem utvikling i et muslimsk land som vi trodde var blitt moderne.

Hvor er feministene som burde stå natt og dag utenfor Tyrkias ambassade og slå på sine kasseroller med sleivene sine?

Glærum, 19.aug.2016

Dordi Skuggevik

 

 

Adresseavisen mangler kulturredeaktør.

Ved hjemkomsten fra indre Telemark og Østergøtland leser jeg meg gjennom stakken av Adresseaviser som har samlet seg opp rundt Olsòk. Jeg har tenkt det før, men nå blir det påtrengende: Adresseavisen bærer preg av ikke å ha noen kulturredaktør. Avisen holder seg med 4 redaktører: Sjefsredaktør, Nyhetsredaktør, Politisk redaktør  – og Utviklingsredaktør, hva nå det er for noe, men – ingen Kulturredaktør.

Adresseavisen utøver et mediamonopol over en svært stor del av Norge, hvor selve fødestedet for nasjonens historie og kultur ligger midt i avisens nedslagsfelt, og derfor er det meget merkelig og sterkt betenkelig at ikke denne avisen har en kompetent kulturredaktør. Det er ganske tankevekkende at dette må påpekes for avisen.

Glærum, 18.aug.2016

Dordi Skuggevik

Sigrid Vetleseter Bøe kronet sommeroperaen i Vadstena

Sigrid fra Bøfjorden, nå Operahøgskolan i Stockholm, kronet sommeroperaen i Vadstena i Østergøtland, Sverige.

Vadstena-Akademien har gjort det til sin spesialitet å lete fram glemte operaer.I år fremførte de en opera fra 1780 og en fra 1789, begge fra Italia.

Sigrid sang en rolle som ble skrevet for en kastratsanger. Disse synges i våre dager for det meste av sopraner. Av og til synges de av det som man i Frankrike kaller «Haute voix» (høy stemme) eller det som i England kalles kontratenor. Begge menn.

Sigrid kom inn siste kvarteret av den siste operaen, og bar slutten.Hun spilte en skotsk hærleder som kommer hjem fra krigen mot romerne, men en rival har løyet for hans elskede, og sagt at han falt i slaget. Når han likevel lever og kommer hjem, blir hans elskede så overmannet av glede etter sorgen, at hennes hjerte brister, og hun dør.

NRK: Ammepress og atombasen i Tyrkia

Det er 1.august, og jeg slår på morgennyhetene i NRK. De snakker lenge og grundig om kvinnene som ikke kan godta sin biologi, og derfor føler seg utsatt for «ammepress». NRK tar parti mot biologien.

Imens foregår det drastiske ting ved NATO’s atombase i østre Tyrkia, uten at NRK lar oss få vite noe om det.  Jeg hørte heller ikke noe om presten i Belgia som i helgesvingen lot en Islams sønn få ta en dusj på badet i presteboligen – og som takk ble presten knivstukket. Er han død? Det ville jeg gjerne få hørt noe om fra NRK.

Men, NRK har bestemt seg for at det er agurktid, og da skal man ikke ta inn de store og drastiske nyhetene. Men jeg, jeg sitter her og lurer på hvor farlig verden er, når 1000 sivile Erdogan-tilhengere står utenfor den store NATO-basen Incirlik i østre Tyrkia og roper «Død over USA!» – og Erdogan har slått av strømmen på basen, slik at de går på nødstrøm. Basen er blokkert med store lastebiler, og 7000 bevepnede politimenn skal utføre en «inspeksjon» av atombasen. I praksis er altså den store NATO-basen okkupert av Erdogan, som internet-kilden i dag beskriver som «Tyrkias autoritære despot Erdogan» – og videre sier de at dette er forspillet til et utvidet terrorvelde i Tyrkia. Vi skal huske på at det er mellom 50 til 90 taktiske atomvåpen på denne basen, hvor NATO’s militære ansatte som har ansvaret for atomarsenalet, i praksis er Erdogans gisler nå.

Kan NRK finne ut om kildene på Internet gir oss korrekt informasjon? For vi er flere som synes dette er påtrengende og rystende verdensnyheter, langt viktigere enn kvinner som ikke godtar sin biologi.

Glærum, 1.aug.2016

Dordi Skuggevik