Dordis Blogg

 

I Dag og Tid – fredag 6. april legger Jiri Muller «Listhaugsaken» under lupen i en stringent og kortfattet tekst, der vi kan se hva som egentlig foregikk i denne saken.

Han går tilbake til 50-tallet i sitt opprinnelsesland, Tsjekkoslovakia, og forteller en parallell historie, der generalsekretæren i det tsjekkiske kommunistpartiet, Rudolf Slansky, og 13 andre kommunistledere, derav 11 jøder, ble beskylt for å ha deltatt i en trotskistisk-sionistisk sammensvergelse. Folk kunne følge rettssaken i radio og i aviser. 11 ble dømt til døden og 3 til livsvarig fengsel. Denne saken ble filmet, med Yves Montand i hovedrollen. Saken var en klassisk Stalin-prosess mot uskyldige borgere.

Jiri Muller viser til at Storbritannia har hatt lignende regelverk som det Listhaug ville innføre – i mer enn 50 år. Han skriver: «Jeg synes det er trist at Listhaug beklaget noe hun ikke hadde gjort og ikke hadde intensjoner om å gjøre.» Han viser så videre til hvordan NRK med Ingunn Solheim i spissen smelte til om kvelden, og han skriver: « I likhet med i stalinistiske, politiske rettsaker ble disse personene ydmyket foran hele nasjonen, og hovedpersonen Sylvi Listhaug «politisk» henrettet. (Dette stemmer helt med det intelligente gatekunstbildet i Bergen: Medias henrettelse av Listhaug.)

Han avslutter: « Jeg har opplevet alt dette som en meget trist hendelse for Norge. Et land med sterke tradisjoner i demokrati og ytringsfrihet. Jeg er bekymret for Norges fremtid.» Han skriver også at saken har vakt internasjonal oppsikt, og er blitt omtalt i bl.a. New York Times.

Det norske Storting bør innkalles til Stortingets kinosal – med møteplikt, for å se filmen om Slanskysaken. NRK TV bør sende filmen. Filmen bør settes opp på norske kinoer.

Vi skal huske på at det er kommunisten Moxnes, den eneste fra sitt parti på Stortinget, som kjørte opp saken mot Listhaug. Han kan både sin Stalin og sin Marx. Det lille virre-rundt-vet-ikke-hvorhen-partiet Krf. kjente ikke kommunistlusa på gangen, og ble kommunistens nyttige idiot. Kommunistene har lang erfaring med nyttige idioter. Hvor mange nyttige idioter har kommunistene i NRK? Trolig flere enn vi har lyst til å vite om.

På bakgrunn av Listhaugsaken bør det offentlige Norge innen politikk, i media og i akademia skolere seg på hva som foregikk, så det ikke kan skje igjen. Kommunisten Moxnes fikk mange nye innmeldte i sitt parti «Rødt» – etter Stalin-raidet sitt mot Listhaug, der han la alle disse nyttige idiotene i Storting og i Media flate. Han kommer nok igjen – med sine nyttige idioter. Arbeiderpartiet har idag meldt at de nå skal gå mot venstre.

Glærum, 10.april – 2018.

Dordi Skuggevik

Jeg ligger forkjølet i sengen min og hører på NRK’s EKKO. Det er 9.april 2018 idag, og derfor er det historien om 9.april 1940, nok en gang, 78 år etter at det hendte. Jeg ble født 4.mai 1945, så jeg blir snart 73 år, og derfor har jeg hørt standardversjonen av 9.april 1940 – mange ganger.

Idag har NRK utrustet seg med en forsker og en tidligere norsk forsvarssjef, så jeg har visse forventninger til den gamle historien denne gangen. Kanskje blir det en ny vinkling? Jo, faktisk – vi får presentert problemstillingen mellom fagmilitær vurdering og vurderingen til amatørene som bemanner de politiske stillingene – når fienden kommer. Gradvis har vurderingen av Storting og styringsverk sin rolle 9.april måttet tåle kritikk – omsider.

Statsministeren 1940 var en bryggesjauer fra Trøndelag, og utenriksministeren  var en verdensfjern akademiker fra bak bokhyllene på universitetet. De stakk begge av med hele mannskapet sitt da fienden bokstavelig talt banket på døra med sin sendemann om morgenen 9.april. Stortingspresidenten ordnet med toget som tok dem alle ut av hovedstaden. Dermed kunne fremmed hærmakt innta vår hovedstad ved hjelp av et blæseorkester.  Det samme skjedde i Paris. De hadde også forsømt sitt forsvar i graverende grad. Garden lå langs ruten blæseorkesteret gikk inn mot hovedstaden. Gardistene hadde den fremmede hærmakt og deres orkester på kornet, men ingen sa de skulle skyte, så de løsnet ikke skudd. Senere på dagen ble garden overgitt fremmed hærmakt med et håndslag. Ute i fjorden hadde ikke de som bemannet kanonene ventet på noen ordre fra amatørene som bemannet politikken. De skjøt. Blücher ble senket.

Vi har aldri fått høre fra NRK hvem som var ombord på Blücher, men min historielærer på realskolen fortalte at på Blücher befant «hodene» seg, de som skulle bemanne alle punkter i Norge ved okkupasjonen. De kom aldri frem til Oslo, så i all hast ble det rasket sammen en gruppe i Tyskland med Terboven i spissen – og de ble hastesendt til Norge. Dermed ble ikke opplegget for okkupasjonen i Norge slik som det kunne og skulle ha blitt, sa historielæreren, for Terboven ble ingen god mann for Norge – som vi alle vet.

Etterhvert som forskeren og den tidligere hærsjefen på EKKO skrider frem i denne gamle historien, får etterhvert både Nygaardsvold og Koht på pukkelen. Det er blitt lov etterhvert, de siste årene – å fremstille dem som det de var – selv om ordbruken enda er litt snill. Men de får idag skylden for Norges tapte ære den 9.april 1940. Man gir dem hovedrollene i det som nå etterhvert blir sett som en opera buffa tragica, en tragisk komisk opera.

Så kommer historien i EKKO til det springende punkt, som denne historien alltid gjør: Quisling. Der har intet endret seg. Forsvarssjefen er nødt til å repetere de gamle glosene «foræder» og «ikke intelligent». Punktum!

Vi er i grunnen lei av dette unyanserte bildet av Quisling i norske media. Man kan godt ta med at han var fagmilitært utdannet, at han hadde vært forsvarsminister i Norge, at han hadde en uvanlig og stor erfaring i internasjonalt hjelpearbeid – i oppdrag av Folkeforbundet, sammen med Nansen. Oppgaven var å redde folk fra lus, sult, nød og død i kjølvannet av den forferdelige bolsjevikiske revolusjonen i Russland. Der reddet faktisk Quisling flere tusen russiske jøder også, samt russere og ukrainere. Og var Quisling uintelligent, herr forhenværende forsvarssjef? Både han og hans to søsken gikk ut som preseterister til artium fra gymnaset i Skien. De kan umulig ha vært plaget av manglende intelligens. At Quisling med sin internasjonale erfaring og militære bakgrunn og tid som forsvarsminister kanskje hadde andre innsikter og oppfatninger av situasjonen enn han fra brygga i Trøndelag og han fra bokhyllene på universitetet, det må vi anta som en selvfølge. Og hvorfor gjør da Quisling det han gjør 9.april? Jo, hovedstaden var blitt lagt åpen for fremmed hærmakt av Storting og styringsverk, som nå hadde stukket av. Huset var tomt. Døra stod på vidt gap. Noen måtte gå ut på trappa og snakke med dem som kom. Noen måtte spørre de fremmede hva de ville. Quisling tok ansvar, rett og slett. Men, hvorfor sier Quisling i sin tale på radioen at Tyskland kommer Norge til hjelp? Det er helt opplagt at Quisling som hadde delt lus og lort med befolkningen i kjølvannet etter bolsjevikenes herjinger i Russland og Ukraina, han så at neste sted bolsjevikene kunne slå til, var Norge – med sin strategiske kyst. Arbeiderpartiet hadde dessuten et ganske stygt og skremmende rykte vedrørende sin fraternisering med bolsjevikene, så kunne man stole på Arbeiderpartiets folk? Var det ikke faktisk  sikkerhetspolitisk et gode for Norge, at Tyskland nå la landet under en okkupasjon, og slik eventuelt måtte forsvare Norge mot en invasjon fra et langt verre regime?

Da jeg var i konfirmasjonsalderen for ca. 60 år siden, kom det en liten bok, skrevet av en engelsk historiker, der Quisling ble fremstilt som syndebukk. Konge og regjering som Grunnloven avsatte 7.desember 1940, kom tilbake til Norge i 1945 og lot som om de aldri hadde sett denne bestemmelsen i Grunnloven. De ville aldri ha kunnet tatt makten igjen i Norge hvis de ikke hadde kjørt prosessen mot Quisling slik de gjorde, skutt ham – og dessuten kjørt den overhendige straffeekspedisjonen mot hans parti – noe som de også gjorde i strid med Grunnloven.

Det er merkelig at det fremdeles ikke går an i Norge å snakke fritt om disse forholdene i vår historie – så lenge etterpå. Jeg vil utfordre EKKO til å gjøre et eksperiment: Hvorfor tar dere ikke på dere nye, ubrukte briller og lager et program om Quisling uten å ta i bruk alle disse gamle sjablongene dere i NRK har klasket rundt med i lenger enn min levetid på 73 år? Hva er det som gjør at en pensjonert forsvarssjef i 2018 må avlevere 2 sjablonger som snart er 100 år – uten å tore å gå ut over disse? Lag nå et program som dere f.eks. kan kalle: Quisling fra en ny synsvinkel.

Jeg skrev en større oppgave om Quisling på gymnaset først i 60-årene. Etter å ha jobbet meg gjennom mye av rettsprotokollene fra straffesaken mot ham, konkluderte jeg med at han var i god tro. Han trodde han tjente sitt land. Det tålte faktisk historielæreren at jeg skrev, selv om han skrev under at det ble litt ensidig. Gjennom dette arbeidet lærte jeg hvor farlig kildebruk er. Konklusjonen kommer an på hva en tar med og hva en velger bort fra kildematerialet. Mye av kildematerialet omkring Quisling er luket bort. EKKO kan jo plukke det frem og se på det. Det bør bli spennende for alle parter, nå – så lenge etterpå.

Glærum, 9.april – 2018.

Dordi Skuggevik

Lektor, Cand.Philol.

Listhaug la ut meldingen A på sin internettside. Meldingen A var en politisk korreks til Arbeiderpartiet. Ap’s toppledelse la så på sin internettside ut melding om at Listhaug ikke hadde sagt A – men B. Hele Media-kobbelet ropte: – Listhaug sa ikke A – hun sa B! Korsfest! Korsfest! Og folket trodde på Media, slik de har gjort oppover hele historien. – Korsfest! Korsfest! – ropte folket.

I Påsken gjennomlevde vi igjen det klassiske at en uskyldig blir gjenstand for falske anklager, og folkemengden roper: Korsfest! Korsfest! Gatekunstneren i Bergen ser parallellen. Han maler et genialt bilde hvor havet av Medias mikrofoner står foran den korsfestede Listhaug og ropet Korsfest! Korsfest! – har oppnådd sitt resultat. Symbolikken er så enkel at selv den mest treskallede burde oppfatte meldingen i denne geniale politiske karikaturen, men Media sier igjen til folket hva de skal tro, hvordan denne karikaturen skal oppfattes, og folket tror på Media – igjen, men ikke alle: gallupen viste sterk nedgang da Ap gikk ut med sin falske anklage, og Frp gikk veldig opp. Noen gjennomskuer Medias primitive folkeforførelse.

At gatemaleren i Bergen iscenesetter dette gateteateret i maleriets form på Nygårdshøyden er ikke tilfeldig, for på Nygårdshøyden i Bergen, der ligger Norges mest intelligente og selvstendige universitet – som lever opp til Universitetets bestemmelse som fritt akademisk tenkested. Der har folk som Georg Johannesen fortalt oss om retorikkens makt. Når til og med Bergens biskop og redaktøren i «Dagen» er blitt kalt ut og intervjues foran Golgatascenen, da går teppet for igjen – sannsynligvis trukket ned av gatekunstnerens egen overmaling. Gatekunstneren er en meget intelligent person, og en beåndet maler som tok «Listhaugsaken» på kornet og satte et elegant punktum for et av Norges mest nedrige politiske mediadrap. Men, vi vet at det kom en oppstandelsens morgen. Følg med! Følg med! Listhaug vil atter sale sin ganger. Hun kommer nok fryktelig igjen! Vi venter i spenning på neste akt!

Glærum, 4.april – 2018.

Dordi Skuggevik

NRK blir liksom min samboer her hvor jeg feirer påske alene i et hus ved en fjord i Norge. Jeg tilhører disse foraktede eldre damene med høy utdannelse, og for å fullføre forakten overfor min kategori – har NRK ødelagt kulturkanalen P2.

Idag er det Påskedag, og med litt forkjølelse som ikke vil gi seg, har jeg ligget i sengen og hørt på Knut Hoem med følge som har tatt oss med ned i Helvete med Dante og Vergil, denne dagen hvor vi egentlig skal feire Kristi oppstigning fra Dødsriket. Vi fikk også være med til fengselshelvetet i Kongo.

All kulturformidling i NRK har endt opp som et evigvarende hovedfagskollokvie, og de snakker og de snakker og de snakker. Jeg hadde faktisk trodd at når jeg slår på «kulturkanalen» i NRK en Påskemorgen – så ville jeg før eller siden oppfatte at det er Påskemorgen også i radiokanalen. Jo minsanten: Der slår Kirsten Flagstad igjennom med salmen «Påskemorgen slukker sorgen» – midt inne Helvetet til Dante og Vergil. Men, etter et par strofer begynner Knut Hoem og hans medreisende dame i Helvetet å snakke oppå Kirsten Flagstad. Hun svinner inn i bakgrunnen med sin Påskemorgen, og feides etterhvert ut. Kirsten Flagstad som fikk trenge seg på et lite minutt er alt som minner om at det idag er Påskemorgen – også i Norge. Men, Flagstad kom og gikk – uten at det ble kommentert av programskaperne der nede i Helvetet. Besynderlig.

Nylig omtalte jeg boken «Forfulgt – Den globale krigen mot kristne».* Etter turen gjennom Helvetet med NRK idag – på det som skulle vært en «Oppstandelsens morgen» – forstår jeg at boken har en stor glipp: Medias deltakelse i krigen mot de kristne i verden idag er ikke nevnt. I Norge går NRK i bresjen i denne krigen. Jeg synes spesielt synd i eldre mennesker som er lenket til hjemmet eller til rommet på sykehjemmet, slik at de ikke kommer seg til kirken. De har alltid pleid å slå på radioen og høre på høymessen fra Den norske kirke på søndager kl.11. Her er det nå blitt et magert tilbud fra NRK, ser jeg i avisenes radio- og TV-program for Påsken. Det eneste denne påsken er noen mennesker som baler rundt i snøen i Bymarka i Trondheim og lager gudstjeneste for NRK, i stedet for å ta oss TV-seere med inn i en av de vakre kirkene i Trondheim, når de først rykker ut med TV-teamet sitt. Da de i Bymarka rykket opp fra radio til TV på Langfredag, stilte presten i Marius-genser. Nå skal jeg snart slå på TV igjen, og se om presten og NRK spanderer en alba på presten siden det er Påskemorgen idag. Jo, han hadde alba i dag. 1 – 0 til Kristendommen! Halleluja!

Jeg vil ikke kalle meg «religiøs» – jeg vil ikke kalle meg «troende» – men, jeg bekjenner meg til Kristendommen, fordi den er den beste plattformen for menneskelig samkvem når den etterleves. Hva har NRK tenkt å erstatte Kristendommen med? Norske aviser bør stille seg selv samme spørsmål, fordi de deltar også sammen med NRK i å kle av Norge Kristendommen – i rasende fart. I rasende fart!

Glærum, Påskemorgen 2018.

Dordi Skuggevik

*Se omtalen på www.dordis.no

 

12 år gammel kom jeg til å lese en artikkel i damebladet «Alle Kvinner» – hvor en dyrlege fra Sunnmøre forklarte hvordan foreldrene selv kan bestemme kjønnet på barnet. Selv hadde han forutsagt kjønnet på alle sine fire barn – og det stemte, hver gang.

Jeg visste derfor, da tiden min kom, at jeg skulle ha en sønn, og det ble det. Jeg skrev fra fødestuesengen til biologilæreren min på lærerskolen og sa at det var egentlig hans skyld at jeg i det heletatt hadde fått barn, fordi han hadde forsnakket seg, og sagt at egget er befruktningsdyktig i 2 timer etter eggløsningen – mens han skulle ha sagt 2 døgn. Jeg trodde derfor at «faren var over» – men det var den ikke. – Derfor, skrev jeg – bør du betale 50% av bidraget. Vi hadde begge stor moro av det.

Flere av mine klassevenninner fra lærerskolen hadde giftet seg rett etter skolen, og alle hadde fått en datter et år senere. Jeg forklarte dem hvorfor jeg visste jeg skulle ha en sønn. Året etter fikk alle en sønn. Den ene faren var lege, og sa at teorien er veldig god.

Mens jeg gikk med min sønn inne i Todalen, bodde jeg hos et par som hadde tre døtre, og som hadde gitt opp å få en sønn. Jeg forklarte hvordan de kunne få en sønn, og året etter kom sønnen – i siste liten før menopausen.

Jeg leverte også oppskriften til Ari Behn på en boklansering. Jeg sa at han måtte informere alle disse kronprinsparene i Europa som alle hadde fått en datter som sitt første barn – om hvordan de skulle få en prins. Året etter fikk flere av dem en prins. Ari Behn og hans Prinsesse Märtha fortsatte å få døtre, og på neste boklansering gliste han godt – og sa: «Du forstår hvordan vi driver på!» Jo, det forstod jeg – uten videre forklaring.

Hemmeligheten ligger i at det er to slags sædceller. Den med X & Y-kromosom som lager gutt – er lettere enn den med X & X-kromosom som lager jente, fordi Y-kromosomet er enten tomt, eller det mangler. Den lettere XY-sædcellen svømmer derfor fortere enn XX-cellen som har to fulle kromosom, som derfor er tyngre og som derfor svømmer senere. XY-sædcellen når derfor først frem til egget.

Når egget kommer ned på 14.dag etter 1.dags menstruasjon, og det er begge slags sædceller tilstede, så vil XX-cellen vinne kampen om eggcellen, fordi med to fulle kromosomer er «kampkraften» sterkere, og det blir jente.

Hvis man ikke har samleie de siste tre døgnene før eggløsningen, og kvinnens fødselsveier derfor er tomme for sædceller, og en har samleie på selve eggløsningsdagen, vil XY-sædcellen vinne kampen om egget, fordi den vinner kappløpet på grunn av lettere vekt enn konkurrentene, og det blir gutt.

Denne teorien har jeg pleid å ta med når jeg har hatt seksualundervisning med mine elever på skolen.

I «gamle dager» var den førstefødte svært ofte en gutt. Dette har forbindelse med at eggløsningen kommer sammen med «løpetiden» hos kvinnen, selvfølgelig. En dydig pike som krampaktig hadde holdt på jomfrudommen til bryllupsnatten, hadde ikke så lett for å «gi seg hen» – men når eggløsningen gav henne «løpetidskicket» så kunne XY-sædcellen vinne kappløpet på «jomfruelig mark», uten konkurranse fra de tungrodde XX-ene – og det ble gutt. Barn utenfor ekteskap i «gamle dager» var også ofte gutter, fordi «løpetiden» slo knock-out på kvinnens motforestillinger. 1-0 til biologien! Nå ser en ofte at par som har levd sammen i mange år før de synes det passer med barn, de får ofte en jente først – for da setter de alle kluter til, og når egget kommer ned, vinner XX-ene kampen om egget og det blir en datter.

Ja, slik er det – i biologiens verden. Jeg husker jeg en gang hørte prof. Brögger si i et av sine sosialantropologiske foredrag: «Som kjent har jo ikke kvinnen løpetid.» Han syntes nok det var en kvikk formulering – men jeg slang armen opp og ropte fra salen: «Jo, kvinner har løpetid hver måned ved eggløsning!» Han ble helt stille og stod og så ut i lufta. Så fortsatte han som om ingenting var hendt – og gikk bare videre i sitt manus. (Man kan jo tenke på at han og kona fikk 3 tvillingpar – alle jenter + 1 sønn – til slutt.)

Glærum, 28.mars – 2018.

Dordi Skuggevik

 

Tore Witsø Rafoss undrer seg i Aftenposten 26.mars over hvorfor menn forlater den norske kirke. Samtidig er det litt diffust hva han legger i det å være «religiøs». I norsk terminologi har det betydd å høre inn under bedehusbevegelsen.

Begge disse punktene peker mot det som er skjedd og skjer i Den norske kirke: Feminiseringen, og bedehusfolkets overtakelse av Den norske kirke.

Feminiseringen sett ut fra antall kvinner som nå bekler den norske kirkes embeter, kan sees som ren matematikk. I f.eks. Nidarosdomen er det nå bare dirigenten for guttekoret og hovedorganisten som er menn. Erkebiskopen (preses), biskopen, prosten, sognepresten, musikkansatte m.fl. er alle kvinner. Flere og flere kvinner i både direkte kirkelige stillinger og i kirkebyråkratiet er kvinner som er utgått fra bedehus, skolelag og legmannsbevegelsene.

Kvinnenes kultur følger med kvinnene som inntrer i stillingene, og det foregår slik en helt konkret feminisering av kirken, hvor menn etterhvert føler seg fremmedgjort og lite velkomne med sin tradisjonelle væremåte og maskuline tenkemåte. Tidligere utfylte menn og kvinner hverandre: menn sørget for gudstjenesten, kvinnene tok seg av kirkekaffen og menighetspleien.

Resultatet opplever jeg som har konvertert fra høykirkelig lutherdom til den katolske kirke, som veldig sterk, når jeg av og til er til stede på lutherske gudstjenester: Gud kommer ikke. Han gjemmer seg inne i kirkeveggene, for kvinnene og bedehusfolkene har gjort om det sakrale rom til et forsamlingslokale. Og fordi Den norske kirke ikke har evnet å forberede seg på å bli skilt fra staten, og dermed ikke har bygd ut lokaler for sosialt samvær og undervisning, sitter nå folk oppover i kirkebenkene og skravler mens de drikker kaffe og smuler formkakestykkene utover gulvet. Dette overføres på alt som foregår i kirkerommet. Det Hellige er simpelthen forsvunnet. Kvinneforeningens kaffekos har erstattet møtet med Det Hellige. Her er det menn blir satt utenfor. De er fremmedgjort av kvinneforeningskulturen.

Glærum, 27.mars – 2018.

Dordi Skuggevik

 

Bremsnes bør ta Gange-Rolv tilbake fra Sunnmøringene! Jeg har lenge tenkt å oppfordre dere på Bremsnes/Averøya til å gjøre det. Nå ser jeg at det er stiftet et historielag på Averøya som skal arbeide med dette feltet i historien.

Sunnmøringene har rappa Gange-Rolv fra Nordmøre, og har aktivisert seg veldig nede i Rouen i den forbindelse. I 2011 var sunnmøringene nede i Rouen på 1100-års-jubileum for grunnleggelsen av jarledømmet/hertugdømmet Normandie. Og de har hentet opp og stilt ut i Ålesund – «Gange-Rolv-teppet» (Bayeux-teppet II) som er brodert i samme stil som det opprinnelige Bayeux-teppet som fremstiller slaget ved Hastings 1066. Gange-Rolv-teppet er 22 meter, og fremstiller historien til Gange-Rolv. Teppet ble stilt ut på Stiklestad i 2015, tror jeg det var. Initiativet til teppet kom fra historikeren Jean Renaud, som snakker norsk, og som har skrevet mange interessante bøker om norsk historie i Frankrike. Bøkene er dessverre ikke oversatt til norsk, for på grunn av språkbarrièren mellom Norge og Frankrike, tror ikke folk i Norge at Norge har noen historiske forbindelser med Frankrike. Sannheten er at det moderne Norge ble født i Frankrike! Og det begynte med Gange-Rolv!

Til dere på Averøya: Gi blaffen i Hårfagre! La historikeren Torgrim Titlestad nede i Stavanger tutle på med Hafrfjordprosjektet sitt. Titlestad tror Hårfagre samlet Norge, men saken er – han parterte riket igjen, og delte det ut til noen av alle sønnene han hadde med et helt harem av koner. Det var Olav den Hellige som samlet Norge, og innførte det kristne kongedømme, etter mønster av Karl den Store. Kong Harald V berget det såvidt – ved å nedlegge veto ved siste revidering av Grunnloven, noe norske media har prøvd å kamuflere/ignorere.

Konsentrer dere om å ta Gange-Rolv tilbake fra sunnmøringene! De har til og med satt opp en stor statue av Gange-Rolv i byparken i Ålesund. Frekt! Jeg har lenge tenkt å foreslå at det blir satt opp en gigantstatue av Gange-Rolv på Averøya ved innseglingen til Kristiansund. Den bør være på størrelse med Grip-fyret, eller i alle fall så stort som Sagasøyla i Bøverdalen, eller Monolitten i Vigelandsanlegget! Det morsomste ville selvfølgelig være om nordmøringene kidnappa statuen i byparken i Ålesund og satte den opp på Bremsnes! Eller: Forlangte tilbakeføring!

Dere kan jo begynne med å få Jean Renaud og hans kone til å komme oppover og stille ut Gange-Rolv-teppet på Bremsnes, og så kan han holde foredrag om Gange-Rolv. Både han og kona snakker norsk. De pleier å legge teppet i bilen og kjøre til utstillingsstedet. Så står fruen og stryker teppet et par dager før opphenging. Hun har senere brodert et bilde av selve dåpen av Olav den Hellige i Rouen. Bildet henger permanent i Stiklestad nasjonale kultursenter. Jean Renaud var tidligere professor i historie ved universitetet i Caen, men nå er han pensjonist og bor i Bayeux,

Bayeux-teppene er forøvrig brodert i «Ringerike-stil». Det må bety at det var kvinner fra Ringerike ombord i den store flåten Olav Haraldson den Hellige lå i Seinen med i halvannet år, før han og følget lot seg døpe og forlot Rouen høsten 2014. De norske kvinnene hadde nok undervist de franske i sin måte å brodere på.

En ting skal dere imidlertid være klar over – franske historikere er veldig vage på Gange-Rolvs opprinnelse. De kan til og med mene at han var dansk. Årsaken finner dere i Snorre og i P.A.Munch’s Norgeshistorie, hvor dere vil se at Gange-Rolv «hang» en del sammen med danske vikinger på herjinger rundt i de store elvene i Europa sist på 800-tallet. Trolig var han med ved den store beleiringen av Paris i 886, hvor Seinen var dekket av båter flere km nedover elven i lang tid, noe som gikk sterkt ut over bufeet i egnen når alle disse karene skulle ha mat…

Både Snorre og P.A. Munch er veldig klare og eksplisitte på at Gange-Rolv var eldste sønn i ekteskap av Ragnvald Mørejarl, og at han ble lyst fredløs av Harald Hårfagre fordi han gjorde strandhogg i Viken etter at Harald Hårfagre hadde forbudt vikingherjinger innenlands. Dette belegges med kvadet som Rolvs mor kvad for å få Harald Hårfagre til å benåde sønnen, noe hun ikke oppnådde.

Det som imidlertid er vanskelig å få klarhet i, er hvor Ragnvald Mørejarl bodde. Det nevner hverken Snorre eller P.A.Munch, og det er her sunnmøringene har sett sitt snitt til å definere «Møre» som Sunnmøre. Men det som taler for Nordmøre, er P.A.Munch’s omtale av konger og høvdinger på Nordmøre og oppover Hålogaland. Sør for Nordmøre/Romsdal finnes det lite belegg for at det har vært noen konger eller herser av rang, ifølge P.A.Munch.

Dere på Bremsnes/Averøya bør anlegge en Gange-Rolvs plass/La Place de Rollon. Hold Hårfagre utafor! Ta dere en studietur til Rouen-katedralen og se på Gange-Rolvs steinsarkofag. Kanskje kan steinhoggere fra Eide bli med, og så kan de lage en replika for permanent utstilling på Bremsnes? Erkebiskopens assistent snakker norsk, og intendantinnen for katedralen snakker både engelsk og tysk. Begge var med og sang Olavsoratoriet-2014 på nynorsk!

Ellers kan dere høre «hertugen» i Olavsoratoriet synge om sin oldefar – Gange-Rolv. Han som synger er fransk, men klarer nynorsken godt. Han har dessuten kjørt over Averøya –  nyttårsdagen 1994! Dere finner det på http://goo.gl/DHUjyG

ALTSÅ: Gange-Rolvs plass/La Place de Rollon! – Sett i gang! Lykke til!

 

Glærum 26.mars – 2018

Dordi Skuggevik

Initiator for Olavsjubileet – 2014.

Olavsoratoriets librettist

Politisk kvarter i P2 hentet imorges en møkkapreder fra Bergens Tidende for å knegå Frp litt ekstra i disse tider. Det er godt kjent i Norge at skal man få til et skikkelig trøkk, så må det en bergenser eller en trønder til, fordi østlendingene har ikke stort nok register i så måte. Eirin Eikefjord het møkkasprederen. Hun klarte å servere den hardeste verbale kost, kamuflert av sin lavmelte, veltalende og kultiverte silketunge. Det har hun til felles med Listhaug! Jeg måtte faktisk kalle opp dagens politiske kvarter på PC-en og høre igjennom hennes silkeglatte talestrøm for virkelig å få verifisert at hun hadde puttet inn så mye møkk som hun gjorde. Hun stemplet selvfølgelig rundt med «populist» – «populist», noe vi alle etterhvert er gått lei av – men så slo hun til: Per Sandberg har fått «pottetrening» i Fiskeridepartementet – i den grad at han nå kan bekle Justisdepartementet – for «pottetreningen» hadde gitt ham en «mentalitetsendring». Hun forklarte videre så rent lett – at Sandberg hadde hatt «et litt fleksibelt forhold til straffeloven», at partiet som kan kalle «pedofile for monstre» og «drive med populistiske utspill» nå måtte vente seg et stort krav om «anstendighet». Merkelig nok endte hun opp med at Per Sandberg er et godt alternativ for posisjonen som justisminister – øyensynlig etter «pottetreningen» i Fiskeridepartementet.

Stortinget er flyttet til NRK’s lokaler. NRK former norsk politikk i sitt bilde og formidler det ut til det norske folk. Da Listhaug fremførte sin beklagelse satt det 5 – 6 sølle sjeler i Stortingssalen. Det viste oversiktsbildet i Aftenposten. Resten av dem som skulle ha sittet i Stortingssalen stod vel i kø på Marienlyst for å få en mikk i hånden. Stortingsrepresentantene bør pelle seg hjem til Stortingssalen og gjenopplive Stortingets døde diskurs. «All makt» – som Sverdrup sa – er ikke lenger i denne sal, for stortingsrepresentantene har flyttet ut til Marienlyst og overgitt makten til over-mediet i Norge: NRK. NRK og andre medier pumper norsk politikk opp i et hysterisk tempo og gir småtteri-nyheter voldsomme dimensjoner, så folk mister alt perspektiv. Slik vil vi ikke ha det! Det var faktisk en lise – de 5 ukene jeg var henvist til kun spansk TV i januar/februar. Da kunne jeg se hvordan norsk TV og norske media har utviklet seg til å bli en destabiliserende faktor i norsk politikk. Meget betenkelig.

Det er så betenkelig at Stortingets president bør innkalle hele Stortinget til en generaldebatt om tilstanden for lukkede dører. Media i Norge har tiltatt seg en altfor stor definisjonsrett i landets politiske liv. Vi er alle lei og trøtt av alle disse hysteriske, overspente, stivøgde, jomfrunalske fariseerne på TV og i radio som pisker opp stemningen ut over alle rammer og all anstendighet! De kunne, de fleste av dem, ha nytte av litt «pottetrening». Eirin Eikefjord også.

Glærum, 23.mars – 2018.

Dordi Skuggevik

Hvordan kan England holde seg med en utenriksminister som er en slik flygenfelt og flåkjeft som «Boris the Brute of Britain» – i disse tider? En hyperaktiv, uansvarlig, flåkjefta krigshisser er det siste vi trenger her i verden. Var han mobbet på kostskolen – eller var han en mobber? Det kan en være lik vis på. Men uansett hva som har gjort ham til det han er – han bør ryddes bort i et hjørne av verdensscenen før han får gjort virkelig skade. Vi har ledd overbærende av ham hittil, hvis vi har giddet å le, men det kan fort snu seg – slik som han nå turer frem overfor Russland og på andre scener i storpolitikken, godt hjulpet av den krigshissende Stoltenberg i NATO.

Glærum 22.mars – 2018.

Dordi Skuggevik

I en av nyhetssendingene på radio i går ettermiddag, hørte vi opptak fra Stortinget der både Støre og Lysbakken nesten var på gråten, for reven hadde stukket av for dem. Her hadde de blåst seg opp for å gi Listhaug en skikkelig omgang bank, og så forsvant hun på forlenget  påskeferie med sin 3-stjerners mann og sine 3 deilige barn. Snakk om frekkhet! Hun burde selvfølgelig stilt seg til disposisjon for å bankes av nevnte herrer. Slagskipet Listhaug hviler seg og bunkrer nå i påskeferien. Det spørs hvem som banker hvem når hun atter gjør sitt inntog i Stortinget! Følg med! Følg med!

Glærum 22.mars – 2018.

Dordi Skuggevik