Måned: mai 2016

Rindal bør erklære seg fritt og selvstendig og uavhengig av kongeriket Norge, og bli f.eks. et storhertugdømme – med Ola Heggem som den opplagte Storhertug.

I likhet med Andorra, San Marino  og Lichtenstein kan Rindal bli frihandelsområde, og vi kan dra dit og kjøpe billig sprit og snus og andre godsaker.  (Mer kortreist enn til Sverige!)

Rindal er allerede definert som en enhet i kraft av språket, et språk vi ikke finner andre steder. Det er en entusiasme, et humør og en dynamikk i befolkningen, som få andre steder, noe som engasjerer alle til innsats og dåd for seg og sitt.

Storhertugdømmet og frihandelsområdet Rindal ville bli et spennende eksperiment på mange måter. En så oppsiktsvekkende løsning for bygda – midt oppe i denne kaotiske og hysteriske sammeslåingsprosessen, ville løfte stemningsleiet i hele landet. Med utbygging av casinoer, hoteller og egen radio- og TV-produksjon  –  kunne det fort bli et nytt Las Vegas.  Casinoinntektene ville gjøre Rindalen til et skattefritt område, og føre til stor velstand.

Look to Rindal! Vi gle’e oss!

Hilsen Dordi Skuggevik

Surnadal

Surnadal kommune bruker en svært stor sum penger for å nyutgi bygdebøkene.

Hvordan kan kommunen forsvare å bruke så mye penger på dette prosjektet, uten å ansette lokalhistoriske fagforfattere? Det vil Riksrevisjonen komme til å interessere seg for.

«Bydebokforfatter» er en fagprofesjon i Norge. En av klassekameratene mine fra gymnaset utdannet seg til bygdebokforfatter, og arbeidet som det hele livet, for forskjellige kommuner.

Men, som jeg tidligere har påpekt: Surnadal kommune har vist en praksis med å ansette folk uten utdannelse, eller med ikke adekvat utdannelse i diverse stillinger i kommunen. Trolig vil derfor Riksrevisjonen begynne å interessere seg for kommuner som setter i gang så store og dyre  fagprosjekter, uten å ansette fagfolk til å utføre dem.

Åndsverksloven er en annen sak som det ikke blir tatt hensyn til i det bygdebokarbeidet kommunen nå har satt igang. Man kan ikke bare gi seg til å «reparere» Hyldbakk uten å forholde seg til Åndsverksloven.

Jeg ser det som nødvendig å presisere disse to forholdene på grunn av det som er kommet frem i kommentarfeltet etter at jeg skrev om dette på Trollheimsporten. Jeg leser aldri kommentarfelt, men folk har ringt meg og referert fra kommentarfeltet. Det er overraskende at det skal være så vanskelig for så mange å forstå hva en tekst handler om. Også derfor skriver jeg denne presiseringen, som jeg trodde folk forstod implisitt. Og for nå å være helt sikker på at alle har forstått det:

DET ER SURNADAL KOMMUNE SOM OPPDRAGSGIVER JEG KRITISERER, IKKE DEM SOM ER SATT TIL Å UTFØRE OPPDRAGET!

 

Glærum 18.mai 2016

Dordi Skuggevik

 

På driva.no ser jeg at det stilles spørsmålstegn ved om den nyreviderte bygdaboka for Surnadal blir for dyr. Selv har jeg i lengre tid stilt meg spørsmål om kvaliteten på den nyreviderte bygdeboka.

Da jeg leste om det planlagte arbeidet med bygdebøkene, var første spørsmål jeg stilte meg, om kvaliteten og faglig nivå på de tre som skulle revidere bygdeboka, var tilfredsstillende. To av dem er rene amatører, hvorav den ene er innflytter i bygda og mangler lokalkunnskap, mens den tredje har en viss utdannelse i retning bygdebokarbeid.

Men, det mest illevarslende var at disse tre bekjentgjorde at de ville sensurere både Hyldbakk og de historiske kildene, slik at dette skulle bli hyggeligere lesning for folk. Bl.a. stod det å lese at avskrift av kirkebøkene nå skulle endres – repareres og sensureres. = Kirkebøkene ble planlagt å forfalskes!

For meg lyste det er pulserende rødt lys over hele dette bygdebokarbeidet. Nå ser jeg også at det hele må ha vært et hastverksarbeid, siden boka allerede har fått en utsalgspris, og kommer i salg.

Man klusser ikke med Hyldbakks språk og tekster! Man klusser ikke med kirkebøkene! Man klusser ikke med historisk kilder og opplysninger!

I de 11.000 publiserte sidene med lokalhistorie som Hyldbakk fikk utgitt, vil det selvfølgelig finnes feil. Så direkte feil i Hyldbakks bøker burde rettes opp, selvfølgelig. Men så burde Hyldbakk forbli URØRT! «Revisorene» burde konsentrere seg om den nyere historien Hyldbakk ikke har skrevet om. Punktum!

Jeg har 6-7 heldagseksamener i historie fra universitetet på Dragvoll. Jeg sitter derfor i sjokk fremdeles over det jeg leste om planleggingen av dette arbeidet med bygdebøkene. Ja – så i sjokk, at jeg har ikke ytret meg om dette før nå. Jeg kommer ikke til å kjøpe de nye bygdebøkene, om jeg så får dem gratis. Jeg vet på forhånd at de er et makkverk.

 

Glærum, 17. mai 2016

Dordi Skuggevik

Lektor, Cand Philol.

Det er en internasjonal trend for tiden, at de som skulle være nyskapende innen de forskjellige kunstgrener, ikke klarer å finne på noe nytt. De er dessuten lei av klassikerne. De de da gjør, er å gå inn i kjente klassiske verker og hussere med dem. Folk som har et dypt forhold til et klassisk verk, det være seg musikk, teater, litteratur, religionskomponenter og annet – kan plutselig bli eksponert for et resultat som ligner på å komme hjem etter et innbrudd: Ting er rotet til, og dessuten oversmurt med gørra til innbryteren. Eksempel kan være Lohengrin på operafestivalen i Savonlinna. Vi måtte bare lukke øynene og høre på musikken. Min siste opplevelse, der jeg ble virkelig sjøsyk av resultatet, var en vulgær destruksjon av Griegs Holbergsuite, kringkastet av NRK. Vulgariseringen av Grieg var utført av tidligere domorganist i Bodø – Bjørn Andor Drage. Det viser hvordan dette har grepet om seg, selv blant høyt utdannede fagfolk innen sitt kunstfelt.

Shakespeare skulle introduseres for publikum i Algerie, nå siste etterjulsvinter. Algiererne vil gjerne være europeere og vestlige – i alle fall å dømme ut fra Algeries franske TV-kanal. Shakespeare-kompaniet fra England vekket stor forventning, men det ble hakeslepp og frustrasjon, for det de fikk, var en klassiker vandalisert av HaHa-folk som vrengte Shakespeare om på vranga og gjorde narr av ham. Dette forstod man ingenting av i Algerie.

Adresseavisen hyller denne trenden. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett det ekle ordet «Testiklestad» på trykk i avisen – i avisens rikelige pressedekning av denne forestillingen som skjærer svært mange mennesker i hjertet. Bare å se det pubertalt påkomne ordet er nok til at svært mange mennesker blir dypt krenket. Det bør være unødvendig her å forklare hvorfor. Det sier seg selv.

Nå er Adresseavisen på’n igjen (11.mai – 2016): «Monte Pytonsk feelgood og rai rai».

Vår elskede gamle historie om Robin Hood skal gjøres ugjenkjennelig for oss av Trøndelag Teater. Nye generasjoner som eksponeres for denne vulgære vrengingen av klassikeren, skal kanskje gå gjennom livet og tro at slik var historien om Robin Hood. Og hva er hensikten? Jo, det får vi vite – uttrykt i et språk som Adresseavisen hittil har holdt seg for god til: «Vi skal røske hue ut av egen ræv». Jeg har heldigvis ikke «hue i egen ræv» – så det er unødvendig for meg å gå til Trøndelag Teater for å «røske ut». Jeg skal stå utenfor Trøndelag Teater på premièredagen og se på hvor mange som går inn med «hue i ræva» og se om de har fått det ut når de kommer ut igjen.

Med denne «Rai-Rai vulgaris» som fosser frem i Trøndelag og i Adresseavisen, vil karikaturen av Trønderen bli stadig mer vulgær, slik at folk ellers i landet kommer til å le enda mer av Trønderen enn de allerede gjør. Vil de som ikke er Rai-Rai-Vulgaris-trøndere fremdeles sitte og finne seg i det?

Glærum 13. mai 2016

Dordi Skuggevik

 

26.september 2015 ble Olavskapellet i Rouen-katedralen ferdigstilt,og 10. mai 2016 ble Olavsklokken heist på plass i Saint Romain-tårnet, ved siden av klokken Jeanne d’Arc (10 tonn!).

I alt 7 restaurerte eller omstøpte klokker ble i anledning kirkefestene nå i mai, først utstilt i katedralen, og så heist på plass i klokkespillet. Dette er de 7 første av de 63 klokkene som utgjør Le carillon, klokkespillet.

På Olavsklokken er følgende tekst innstøpt:

OLAF

ÉVÊQUE DE NORVÈGE

BAPTISÉ EN 1015
(OLAF

NORGES OVERHYRDE

DØPT I 1015)
Det går ikke frem av meldingen fra Rouen om hva som er historien bak Olavsklokken, når den ble støpt, og når den opprinnelig ble hengt på plass. Den er av eldre årgang, ellers ville dåpsåret ha vært 1014, slik som på minneplaketten som ble satt opp i krypten ved dåpsjubileet i 2014, og Olaf ville ha vært skrevet Olav.

Kanskje kom den til da grev Wedel Jarlsberg fikk i stand det norske Olavskapellet i Rouen – som ble avsakralisert for noen år siden. I alle fall ble Olavsklokken restaurert sammen med de første klokkene i klokkespillet, ettersom man nå er svært oppmerksom på Olav den Hellige i Rouen, etter Olavsjubileet.

Kilde: Dordi Skuggevik/Cathérine de la Moissonnière