Nidarosdomen Pinseaften 2024: Orgelkonsert med Martin Baker.

Den britiske organisten Martin Baker på Steinmayerorgelet i Nidarosdomen – Pinseaften 2024 – 10 år etter hans innvielseskonsert på orgelet da det stod ferdig restaurert:

Etter hans enestående innsats i St.Olav katolske domkirke som messeorganist tidligere på dagen, og etter å ha googlet denne topporganisten fra England, og fått et nødinntak av mat – Boeuf Bourgignon, overstrødd med gjøksyreblad og blomst av gullstjerne, satt man der – og gølla opp en ung mann som forberedte seg på å bruke mobilen under konserten. Flere eldre satt også der og overdøvde Nidarosdomens vakre klokker med sitt høylytte snakk og jabb. Og når de endelig sitter i Domen, så ser de på mobilen, ikke på det fantastiske rommet….

Akkja.

Konserten begynte dessverre med 15 min. snakk. Denne verbale åpningen av konserter er nå blitt en skikkelig uting.

Musikken skal subito attacca = «plutselig angripe» – og gripe oss fra første moment. Når noen står frem og holder tale, og til og med leser høyt fra programmet vi alle har fått, og bedt musikeren holde verbal innledning om alle verk på én gang før musikken får slippe til, da er konserten dødfødt fra første stund.

Repertoaret var en negativ overraskelse:

Bearbeiding av andres verker…. av Vivaldi ved en franskmann, Bach av en tysker – begge nesten våre samtidige, og Stamford/Villiers med innslag av Marseillesen, merkelig valg av en brite…

En høyt akreditert konsertorganist sier etter denne konserten at det er blitt en trend at organister i toppsjiktet spiller arrangement av musikk som ikke er skrevet for orgel opprinnelig, til og med arrangement av filmmusikk spiller de på sine konserter med høy forventning fra publikum… Dette fordi det er en «helsikes til jobb» å registrere store ukjente orgler for å kunne spille store orgelverker, sier han. Han krediterer imidlertid Martin Baker for å være en stor organist og en stor improvisator, men Martin Baker har altså falt i denne grøften der de fleste store organister nå faller. Sørgelig med sant.

Improvisasjonen til slutt viste ukjente sider av orgelet med store bulder og brak – og det kretset merkelig nok om God save our Queen/King – Kongesangen. Et overraskende valg, må jeg si. Publikumsfrieri?

Tidligere i konserten opplevde vi utsøkt veksling og bruk av hovedorgelet i vest, orgelpipene i tårnfoten og kororgelet i øst. Konsertens beste opplevelse.!

Dette var min første konsert med en britisk organist. Hva skal jeg si? Jeg kjente ikke igjen organisten fra messen før på dagen i St.Olav. Idag, da jeg overvar Pinsedagsmessen i St.Olav via strømming over Haramsøya – EWTN.no, var Baker igjen den storartede messeorganisten fra igår, der han spesielt vakkert improviserte over «Den blomstertid nu kommer» under distribusjonen av Nattverden. Men hvorfor «Gabriels obo» – når han hadde en meget kultivert trompet der oppe på galleriet? Var det igjen publikumsfrieri?

Jeg har arbeidet med flere store franske organister. Tre av dem har også spilt i Nidarosdomen: Marghieri (Sacré Coeur), Isoir (Saint Germain des Prés), Mallié (La Trinité) Og hva er forskjellen på de franske organistene og en brite?

Britene ender som regel opp i «a nice cup of tea» – og noe mer utvendig. De franske – der handler det om Livet og Døden og Evigheten. Du blir med dem ut på dypet. Det er langt mer spennende. Og de har foreløpig ikke havnet i grøften med lettspilte program.

Han som tipsa meg om konserten, var allerede gått da jeg gikk frem for å veksle noen (hyggelige!) ord med organisten. Jeg snakket om hans store og overraskende innsats i messen i St.Olav tidligere på dagen. Han var blitt kjent med nå – Biskop Erik Varden for 20 år siden, sa han. Varden hadde oppdaget ham på konsertplakaten, og da Biskop Vardens organist fikk forfall til en krevende Pinsefeiring med presteordiasjon, steppet altå Martin Baker inn! Han har jo tjenestegjort både i Westminster Abbey og Westminster Cathedral, og han spilte på begravelsen til Lady Diana, og han har vært (er?) leder for det britiske forbundet for organister. Det var derfor ikke overrakende at orgelet i St.Olav tidligere denne dagen fremstod som nytt og ukjent! Desto mer overraskende er det at han har havnet i grøfta med lettspilte arrangementer av ikke-orgelmusikk – som altså er ‘Tidens Trend’ – dessverre.

(Presiserer at mitt bilde er tatt inne i Domen før konsertstart.)

PS: Og så var det det lille barnet da, som skulle ha vært hjemme i sengen sin på denne tiden av døgnet. Faren gikk omkring i kirkerommet med det hele konserten og barnet bablet, barnet gråt, og barnet hørtes hele tiden. Dette var ikke en gudstjeneste der det er OK og vanlig å høre barna, dette var en billettert konsert!

Det samme skjedde for ikke så lenge siden i Stangvik kirke her jeg bor. Vi fikk den store opplevelsen at et topp kor kom hit og fremførte korverket over alle korverk: Rachmaninovs Vesper. Men, en far satt baillhard baki kirken med et barn som laget meget lyd.

Da jeg hadde snudd meg og sett på faren noen ganger, lot han siste 1/4 av Vesperen være uten hans akkompagnerende lille barn.

Disse to historiene om barns improviserte deltakelse på konserter sier mye om konsertarrangørene. kanskje mer enn det sier om en far som ikke fortår en konsertsituasjon. I utlandet ville dirigenten/utøveren ha avbrutt konserten, og bedt om at barnet ble tatt ut av konsertrommet – av hensyn til både utøver og publikum.

Glærum, Pinsedagen 2024.

Dordi Skuggevik

4.Mai -God dag alle sammen!

God morgen alle!

4.Mai og vakkert vær – som vanlig, på min gebursdag – idag – nr 79.

Imorgen begynner jeg altså på mitt 80. År… Dagen skal feires hos min bror Ole Kristen i Strømsnes, og vi venter én gjest: kompis Ole Dahl Rossbach.

Første gratulasjon løp inn kl.06, fra Estland, fra Lembit Peterson, «homme de théâtre» – som de franske sier: en teaterets mann, en mann for – og skaper av – de store teatrale oppsetninger.

Jeg traff ham og kona i Tallinn sommeren 1994, på turné i Estland med Choeur Grégorien de Paris. Ved hjelp av vår ambassade i Tallinn fikk jeg ordnet det slik at Lembit og hans kone fikk komme til Trondheim og oppleve «Kristin i Domen» og de fikk oppleve Olavsspelet på Stiklestad.

Lembit blir sagt å være gudfar til alle de 3000 unge som strømmet inn i den katolske kirken i Estland da Jernteppet falt.

Lembits kone var vakkert fruktsommelig, sin nr.5, tror jeg – da de dro til Olsòk i Nidaros, og det ble en datter: Kristin!

Jeg glemmer aldri deres gateadresse i Tallinn, for mange estiske ord blir noe helt annet i et norsk øre: PIKK 5.

«Terra Mariana» blir Estland kalt: Marias jord. Jeg har et lite bilde ved sengen som jeg fikk av Lembit den sommeren: Maria med den incarnerte Gud i magen: Jesus Kristus.

Danskene deltok på kristningsferd i Estland, og i Tallinn falt et rødt flagg med hvitt kors ned over danene, forteller myten, og danene tok det til sitt flagg: Danebrog.

Idag, etter å ha vedtatt sin fryktelige nye abortlov, kan danskene stryke det hvite korset av flagget sitt, og «heise det rent og rødt» – som Arnulf Øverland oppfordrer til, for danskene har nå gått helt over til det marxistiske menneskesynet: – Mennesket er bare en biff.

Kondolerer.

Kan være et bilde av 1 person og tekst som sier 'O'

Glærum, 4.mai – 2024

Dordi Skuggevik

Ny dansk abortlov:

Ny abortlov i Danmark:

(Les om det på NRK.no)

https://www.nrk.no/…/danmark-hever-abortgrensen-1.16868891

Danmark er et høyt sivilisert land, der folk har kunnskap om hvordan unngå et ikke planlagt svangerskap. Abort er slik helt unødvendig.

Nå har Danmark sunket ned i sørpa: De har hevet abortgrensen til 18 uker, og ikke nok med det: umyndige jenter mellom 15 og 17 år kan få utført abort uten foreldrenes tillatelse…

England gikk for en del år siden svært langt i å ta levende barn ut av mor for å avlive dem. Den grufulle og naturstridige praksisen ble gjort umulig fordi leger og sykepleiere nektet å utføre bestialiteten. Det stoppet altså seg selv.

Hva ville naturaktivistene si om dyrlegen begynte å gå rundt på gårdene og dra halvferdige kalver ut av kyrne? Det ville blitt ramaskrik, antar jeg.

Selveste Landsmoder Gro, lege, mor og bestemor er også kommet på banen med det gamle opptørka slagordet om å bestemme over egen kropp. Som lege må da den gamle dama ha oppdaget at det dreier seg om to kropper, og at også den lille kroppen trenger rettsvern mot den ultimate egoisme.

Dessuten burde disse kvinnene bestemt over egen kropp på et tidligere tidspunkt!

De som nå ber om å få utført abort, bør betale det selv, for de har selv ansvaret for at de er blitt gravide.

Be dem betale på forskudd!

I det NRK skriver, har også president Biden fått ordet.

Han sier han er katolikk, men jeg regner med at med sitt standpunkt i denne saken, er han nok pr.dato nektet den katolske kirkens sakramenter.

I den katolske kirken står budet om ikke å slå ihjel svært sterkt. Dessuten står Naturloven sterkt, og provosert abort er i veldig grad et opprør mot Naturloven, så Biden kan risikere å bli gjenstand for kanonisk rettsbehandling. Det er merkelig at Den katolske kirken ikke allerede er inne på banen, men de ser jo at Biden er en gammel mann, så de overlater kanskje oppgjøret med ham til hans Skaper.

Danmark hever abortgrensen

NRK.NO

Danmark hever abortgrensen

Danmark hever abortgrensen til uke 18. Barn mellom 15 og 17 år kan fra juni 2025 ta abort uten foreldres samtykke.

Glærum, 3.mai – 2024

Dordi Skuggevik

Alle reaksjoner:

7Jeannine Teresa Lyngsvåg, Ingrid Rokseth Haltli og 5 andre

Ny bok: Lindeman-tradisjonen og de lange linjer i norsk kirkemusikk.

Boken «Lindeman-tradisjonen og de lange linjer i norsk kirkemusikk» av Harald Herresthal og Einar Solbu, lå i postkassen da jeg kom hjem fra 60-års Russetreff igår, 26. april 2024.

Boken slår fast at norsk musikkliv, i europeisk forstand, startet her i Surnadal med fødselen av Ole Andreas Lindeman i 1769, på sorenskrivergården Øverlandet.

«Ole Andreas Lindeman – musikalsk stamfar» er overskriften på side 25.

Lindemans biograf, Asbjørn Hernes, blir sitert, ser jeg, men Edvard Bræins idé om bauta på Øverlandet, som jeg tok initiativet til å få reist i 1983, med 11 konserter på én uke, var det vel, den har ikke fått noe bilde i denne store boken på 716 sider. Derfor var jeg oppom Øverlandet og tok noen bilder idag, og det ble en passiar med dagens eier, Peder Øverland.

Jeg skal sende begge forfatterne bilde av bautaen, som ble utført av billedhogger Tore Bjørn Skjølsvik, og avduket av biskop Bremer av Nidaros.

Jeg husker at da Biskop Bremer entret prekestolen i Øye kirke, la han en hånd på hver side av kanten på prekestolen, skuet utover forsamlingen og sa: «Kirken – takker dere!» Han understreket det med en lengre pause før han fortsatte. – Da kan det være det samme med ordføreren og kulturstyreformannen, tenkte jeg, for de hadde ikke interessert seg særlig for dette – og så stemte Domorganist Ludvig Nielsen opp orgelet.

Men la det være sagt: De to første som gav 100 kr. til 100-kronerullingen til bautaen, var Rådmann Georg Solheim og Guri Mauset, den legendariske lærerinnen i Surnadal.

Georg Solheim sørget også for at Teknisk etat i Surnadal kommune støpte et usedvanlig solid fundament nede i bakken, under oppsyn av den kommunale ingeniør innen bergverk – Einar Grimsmo.

Det nifse var, at den dagen bautaen kom med spesialtransport fra Eide steinhoggeri ute ved Hustadvika, hadde vi ingen kran som kunne løfte bautaen opp og sette den ned i hullet i fundamentet… Men, da jeg kjørte på jobb den dagen, så jeg en kran langt nede i Sæterøya. Jeg hoppet ut av bilen og sprang nedover ekrene – så den saken fikk en lykkelig slutt. Jeg har aldri vært så lettet som da krana løftet bautaen opp, og den ble satt ned i hullet, der den passet som hånd i hanske!

Jeg var kultursekretær i kommunen da, og samarbeidet med Jon M. Skogstad og sang i hans kor – Nordmøre kammerkor. Da alt var over, dro vi i Nordmøre Kammerkor på turné til USA med Henning Sommerro som hadde skrevet avslutningskonserten for Lindemandagene 1983: MISSA PRO PACE.

Einar Solbu var tilstede på Øverlandet på Lindemandagene 1983, og Harald Herresthal kom dit på Vårsøgdagene senere, så de har begge sett bautaen, derfor synes jeg at det er litt overraskende at den vakre bautaen ikke fikk bli med på et bilde i boken.

Jeg skal foreslå for forfatterne at de sender en bok til folket på Øverlandet som så ofte har åpnet sitt hjem for store flokker med folk, og som har vasket gulvene etter oss uten å ha sendt regning!

Dessuten bør de sende en bok til rektor for NTNU i Trondheim som er så historieløs at han nå vil legge ned kirkemusikkstudiet i vår eldste hovedstad, der Norges hjerte, Nidarosdomen, står over graven til Norges evige konge – Olav Haraldson den Hellige, der Ole Andreas Lindeman fra Surnadal, Norges første musiker i europeisk forstand, og stamfar til vårt musikkdynasti gjennom 200 år, hadde sitt virke som domorganist, med tjenestested den gangen i Vår Frue kirke.

Rektor ved NTNU, universitetet i byen med Norges eldste skole, grunnlagt i 1031 – Katedralskolen, bør gå bort til speilet sitt, se nøye på speilbildet av seg, og si høyt: – Du har opptrådt som en historieløs og kunnskapsløs idiot, når du ville legge ned kirkemusikkstudiet i denne byen av alle byer! Selvfølgelig skal vi opprettholde kirkemusikkstudiet i denne byen av alle byer! Det er ingen skam å snu!

Glærum, 27. april, 2024

Dordi Skuggevik

+4

Biodiesel ødelegger bilmotoren:

Igår ble det en dag med helt uventet utvikling av programmet.

Jeg satte meg glad og fro inn i min Rossinante II på vei til Trondheim nok en gang, og jeg gledet meg veldig til å overvære den vakre brudemessen med Gunnar og Karen som skulle gifte seg i St.Olav katolske domkirke kl.15. Gaven lå pakket og klar i baksetet. Jeg skulle overvære vielsen, ikke være med noe etterpå.

Både bruden Karen, brudgommen Gunnar og Fr. Ole Martin Stamnestrø som skulle vie dem, er alle unge voksne nordmenn som har konvertert til den katolske kirken. Dem er det mange av i den senere tid, og vi ser en egen glød og begeistring blant disse nå tallrike norske unge voksne som oppsøker vår gamle kirke, og de er veldig inspirerende for oss eldre i menighetene.

MEN: Da Rossinante hadde malt seg som en katt gjennom svingene på gamleveien langs fjorden innover fra Orkanger, og var riktig i sommerhumør, gikk det ikke greit da hun skulle ned fra rampen over E6 ved Øysainn og inn på nyveien som kommer ut fra tunellen der: For 4. gang i sitt liv begynte hun å kvine, mistet trekkkraften, og det var såvidt jeg fikk henne ut av veien og parkert henne på veikanten. (Heldigvis hadde jeg ikke kjørt tunellene!)

Dette har skjedd 3 ganger før: For 5-6 år siden da jeg kom nordfra og kjørte inn i i rundkjøringen ved Lillehammer, ifjor da jeg kom fra Kirkenær og kjørte inn i rundkjøringen ved Elverum, 13. april nå da jeg passerte Lerkendal i venstre kjørefelt. Det er lite morsomt når slikt hender på meget trafikkert vei. Men alle fire gangene gikk det heldigvis greit.

Ved Lillehammer ble det kranbil, og vi returnerte til hotellet oppi Gudbrandsdalen med leiebil, og så var det ned igjen til Lillehammer for å hente bilen, og så opp igjen og hjem. På Lillehammer fant de ikke noen diagnose… Vi kom oss hjem.

Ved Elverum oppdaget jeg at hvis jeg ventet litt, og så startet igjen, gikk bilen fint, helt hjem til Nordmøre. Det samme ved Lerkendal. Men – ikke igår. Kranbilen satte igjen meg og Rossinante på Heimdal, på nordsiden av E6, og ikke på sørsiden der Citroën-verkstedet er. – Du må til Værnes for å få leiebil – hos Herz, sa kranbilføreren – og så forsvant han. Jeg hadde da overlevd både å klatre opp i passasjersetet i kranbilen, og overlevd å klatre ned igjen…. begge deler en skrekkopplevelse – 79 år gammel og med en altfor overvektig kropp…

Så, der satt jeg da – en lørdag ettermiddag, i en slags ørken, der alt var stengt for helga, og med en mobil som nesten var utladet, og som må ha nytt batteri. Jeg følte meg absolutt forlatt og havarert. Det ville bli langt å gå både opp til Birgittaklosteret og til andre områder bebodd av folk på Heimdalsmyra….

Men plutselig:

Næmmen – sjåføren hadde jo fått Rossinante til å rygge inn på parkeringsplassen = han hadde fått start på merra! – Jeg prøvde – og det gikk! Nå var det bare å finne veien ut igjen fra dette ukjente området. Etter en del feilkjøring kom jeg meg på E6 vestover – og jeg turde ikke stoppe før ved REMA 1000 i Surnadal. Jeg parkerte slik at en kranbil kunne få meg med, og gikk inn og kjøpte meg mye godt til trøst i helga – røkelaks og gode greier!

Såååå – kom det spennende øyeblikket: Ville hun starte nå? Eller skulle det bli taxi hjem? Hun knegget og la ivei til Glærum. Idag har hun startet 2x!

Så – hva er i veien?

Omsider demret det for meg: – Motoren må være skadet av denne helvetes biodieselen!

For – da opreratur-kompis Ole Dahl Rossbach og jeg var på vei hjem fra sommeroperaen i Vadstena for noen år siden, måtte jeg fylle drivstoff nord for Ørebro, og der var det bare biodiesel på pumpene. Etter få km begynte forferdelsen. Det var bare såvidt vi kom oss hjem, og såvidt jeg kom meg til Citroën-verkstedet i Trondheim. Motoren var skadet av biodieselen, og reparasjonen kostet 16-17.000.

Sist jeg var på verkstedet på Tellesbø her i Surnadal, sa han i disken at motorer nå må skiftes fort vekk, fordi motorene ødelegges av biodieselen som blandes i den ekte dieselen.

Så – hvem skal man sende regningen til?

Det er vel opplagt:

STORTINGET!

De som sitter der ødelegger motorene i bilene, de har utryddet pelsfarmerne, de er i ferd med å ødelegge laksenæringen, de landsforviser kapitalstrømmen i næringslivet, de er iferd med å utrydde bøndene – og dette gjør de på grunn av sin legmannsholdning, sitt kunnskapsløse amatørskap og sin korte tidshorisont på bare 4 år.

Stortinget er altså regjert av klimahysterikerne som forlanger biodiesel i drivstoffet.

Vet du om de blander biodrivstoff i flybensinen………….???

Den nye motoren som nå skal settes inn i min Rossinante II, den skal Stortinget få betale. Jeg sender dem regningen!!!

Glærum, 21.april – 2024

Dordi Skuggevik

Skjærtorsdag, Nattverdens innstiftelsesdag, Nattverdens «Bursdag»:

Som protestant deltok jeg aldri på Nattverden, for det ble aldri forklart noe om den eller undervist om den, og det var liksom bare de «frelste» som deltok. Vi andre satt nede i kirkebenkene og følte oss uverdige og utenfor.

Som katolikk er Nattverden en livsnødvendighet, måten vi stadig styrker festet for oss som gren på vintreet Kristus. Som han sa: – Jeg er vintreet, dere er grenene.

Jeg begynner alltid min undervisning av en katolsk 10-åring med å tegne et juletre på 1.side i elevens arbeidsbok, og mens eleven fargelegger og tegner på lys og pynt, forteller jeg om Jesus som sa: – Jeg er vintreet, dere er grenene. Deretter siterer jeg Pater Olav fra en messe på NRK radio:

– Fordi vi ikke har vintrær i Norge, kan vi si at Jesus sa: – Jeg er grantreet, dere er nålene.

Jeg sier så til eleven: – Hver gang vi mottar Nattverden, sitter vi bedre fast på «juletreet» – som er Kristus, som er Kirken, Kristi legeme.

Foto: Prestekragen og adorasjon av Kristi legeme i parken ved Vainndammainn i Kristiansund, under ombæringen av Kristi legeme i byen, her omkranset av våre 1.communianter denne dagen.

Den katolske kirken har en stor og vakker pedagogikk som omgir Nattverden, som vi ser det her.

Dagen når 10-åringen mottar sin første Nattverd/Communion, er en stor og vakker dag i en katolsk familie.

Communion, sier vi katolikker om Nattverden. Det betyr fellesskap.

Prestekragens gule knapp er en fin illustrasjon av Nattverden/Communionen som felles sentrum og tilknytningspunkt i den katolske kirken. Kronbladene kan representere de forskjellige ordenene, de forskjellige individene i kirken, men alle festet sammen av Communionen, i Kristi legeme.

Glærum, Skjærtorsdag 2024,

Dordi Skuggevik

Kirkemusikkstudiet i Trondheim f.1031 – d.2024

19.mars d.å. 2024 ble kirkemusikkstudiet i Trondheim «frosset» = det blir trolig ikke gjenåpnet, når lærerkreftene p.g.a. det som reelt er nedleggelse, drar til andre beitemarker her i verden.

Kirkemusikkstudiet i Trondheim kan vi datere tilbake til 1031, da det ble opprettet en schola i forbindelse med skrinleggelsen av Olav den Hellige. Dette ifølge en artikkel i en av De Kongelige Norske Videnskabers selskabs publikasjoner, skrevet av musikologen Asbjørn Hernes. Dette var også den påviselige oppstarten av Katedralskolen i Trondheim, Norges eldste skole.

Det neste store startpunktet i kirkemusikken i Trondheim kom med Ole Andreas Lindeman f. i Surnadal i 1769. Han ble ansatt som domorganist i Trondheim med tjenestested i Vår Frue. Han var «olde-elev» av J.S.Bach, med bare 2 musikere mellom seg og Bach – i rett linje. Han innførte Bachs repertoar og spilleteknikk i Norge, og ble stamfar til vårt musikerdynasti gjennom 200 år: Lindemanfamilien. Han kalles «Norges første musiker i europeisk forstand» og er det andre startpunktet i norsk kirkemusikk – etter scholaen i 1031. 

Nå bestod 4 høyt kvalifiserte studenter i orgel/kirkemusikk opptaksprøven, men  det merkelige var: De fikk opplysningen om å ha bestått opptaksprøven – i samme mail som samtidig forkynte at kirkemusikkstudiet de var kommet inn på, skulle «fryses» = legges ned. Nedleggelsen må derfor ha vært et hastevedtak etter innfallsmetoden. Dermed er også den i Europa-sammenheng store konsertorganisten, ny orgellærer på studiet: Erling With Aasgård (også fra Surnadal!) fratatt undervisningsoppgavene sine = satt på benken. Har man virkelig råd til å skusle bort slike lærerkrefter? Han forlater kanskje byen?

Da Trøndelag musikkonservatorium ble fusjonert med universitetet i Trondheim, hadde jeg bange anelser, fordi universitetet hadde et akademisk universitetsinstitutt for musikk, der jeg selv hadde vært student, men som er noe ganske annet enn et konservatorium. Men, tenkte jeg, når musikkinstituttet holder til på Dragvoll, og konservatoriedelen nede i Olavshallen, så vet de vel hvor grensen går mellom de to avdelingene.

Så skrelles altså kirkemusikkstudiet vekk, bare sånn pling-pling! Hva med resten på konservatoriedelen i Olavshallen? Skal alt i konservatoriet skrelles ned til ingenting? Skal hele konservatoriet bort?

Nedleggelsen av kirkemusikkstudiet er sannsynligvis også en del av et større bilde der kristofobien og kirkefiendligheten bevirker at Norge kler av seg Kristendommen i rasende fart, og der Reformasjonskirken i Norge smuldrer. Men, har man tenkt på følgene? Skal vi ikke lenger få høre vår fantastiske orgelpark her i landet? Skal vi ikke lenger få høre de store komposisjonene for orgel in natura, akustisk i de rette rommene? Og: Har man ikke tenkt på at den lokale organisten har vært grunnlaget for hele det norske musikklivet? Til og med Grieg og Arne Norheim hadde organisteksamen i bunnen av sin utdanning – den var deres grunnvoll med kontrapunkt som sement! Og: Har man tenkt på at dette er det første dødsstøtet mot også vår store tradisjon og rikdom av det meste av den vestlige musikken?

«Noen» i Trondheim har manglet kunnskap og innsikt til å forstå hva de har gjort/gjør, når de har fjernet kirkemusikkstudiet. Hvis det er et «demokratisk» utvalg som har skåret bort kirkemusikken, så ser vi der et av «demokratiets» store svakheter: politikere har bare et tidsperspektiv på 4 år. Eller – er dette gjort meget bevisst for å frarøve oss denne delen av vår kultur, der vårt liv har fått støtte av denne musikken ved alle livets store – glade som vanskelige, stunder i livet, som del av rammen vi har støttet oss på i århundreder i våre eksistensielle kastevinder?

Vi må finne ut hvem som har frarøvet oss snart 1000 års musikkopplæring, og forfølge vedkommende gjennom byen med stort skrangleorkester og pipekonserter – forfølge denne musikkrøveren på gaten, inn i butikkene, på bussen og på DO!

YES! Folkereisning til forsvar for en av hovedsøylene i vår kulturarv! Kom an! Alle sammen! La oss gå gjennom byen i stor begravelsesprosesjon til en voldsom Marche Funebre der vi markerer Kirkemusikkens endelikt og begravelse i Trondheim etter nesten 1000 år! Møt opp! Møt opp! Studentene som nå har lagt ut mulighet på nettet for å skrive under mot nedleggelsen, kan bare si fra: jeg setter meg i bilen til Trondheim for å delta i en MARCHE FUNEBRE som jeg håper vil snu de kunnskapsløse i NTNU-systemet. Kanskje kan vi feire gjenoppståelsen før vi er ferdige med begravelsen?

Synderen i NTNU-systemet kan få et råd: Det er ingen skam å snu…

Glærum, Palmesøndag ved fullmåne, 2024!

Dordi Skuggevik.

19. Mars – St.Josefs dag.

19.mars er St. Josefs dag. Han er Kirkens vokter fra den gangen Kirken bestod bare av Jesus og Maria.

I Siena spiser de Josefs testikler på St.Josefs dag – om kvelden, på Campoen: Smultboller med ris i deigen på størrelse med en testikkel, og risen er selvfølgelig «sædcellene».

Vi går der og kastrerer Josef med å knaske hans testikler mellom tennene…!

En håndfast, folkelig pedagogikk og et symbol på at Josef ikke var Jesu kjødelige far.

Jeg var der på Campoen i 1987 om kvelden og var en av de mange som spiste «Josefkaker» under den krystallblå marskveldhimmelen, og månen stod full og gul akkurat i toppen av rådhustårnet – tårnet på Palazzo Publico!

Ugløymeleg!

Foto: «Josef med Jesus ved brønnen med livets vann» av Tore Bjørn Skjølsvik 1986 – utkast til døpefont for St.Olav katolske domkirke i Trondheim.

(Modell: Pater Janusz Fura)

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Gregoriansk arkeologi:

Nordmøringen Anne Kleivset holder på med et «røsnaverk» – ser jeg: Å legge på plate HELE repertoaret fra de førreformatoriske kirkesangbøkene fra erkesetet Nidaros.

Fra før har hun klart å holde det gregorianske koret sitt i farta i mange år. En bedrift i seg selv.

I 15 år drev jeg på med 4-dagers gregorianske sangkurs for leg og lærd – Trondheimskursene, før vår organisasjon Amici Cantus Gregoriani Nidrosiae overførte initiativet til det som skulle være et nordisk gregoriansk senter for forskning, praksis og formidling i den nye Erkebispegården. Men nye koster la ned senteret, og professor Roman Hankeln ble flyttet til historisk institutt på Dragvoll. Der sitter han og arbeider internasjonalt, dessverre uten kontakt på noe miljø i Trondheim.

MEN:

Han har gitt ut Olavsofficiet på en dbl.CD med et mannskor fra Oslo og et damekor fra Litauen:

HISTORIA SANCTI OLAVI – på LAWO.

Merkelig nok selges ikke denne innspillingen i Nidarosdomens kiosk. Man må bestille den fra LAWO.

Biskop Erik Varden i Trondheim har undervist Gregoriansk sang ved det Benedictinske universitetet i Roma.

Slik er Trondheim godt utrustet med kvalifiserte gregorianere, men det er dessverre ikke noe samarbeid mellom dem, bortsett fra at Biskop Erik Varden 2x har vært solist med Schola Sanctae Sunnivae på Olsòkvesperen i Nidarosdomen. Veldig norsk, må jeg dessverre si.

Det er Choeur Grégorien de Paris vi kan takke for opparbeidelsen av interessen i Norge for det gregorianske grunnlaget for vår vestlige, europeiske musikk, der Karl den Store ble «far» til vårt notesystem. Pariskoret har lagt tallrike turnéer hit og sendt oss lærere til kursene.

Det var Asbjørn Hernes, prest og musikolog, som fortalte om Solesmes-klosteret i Frankrike, der gjenskapelsen av gregorianikken har foregått. Påsken 1984 dro vi dit: Anne Kleivset, Henning Sommerro, Tor Strand, Asbjørn Hernes og jeg. Så ble Amici stiftet i Trondheim.

Jeg vil advare Anne Kleivset mot å lansere noen idé om at gregorianikken i Norge har røtter i Østkirkens liturgi, for det stemmer dårlig med den underliggende historien.

Jeg vil også advare mot å «pynte» på sangen med perkusjon m.m. for å tekkes publikum. Hun må gjerne gjøre det på konserter, men ikke på historisk/vitenskapelige plateinnspillinger.

Igjen vil jeg takke Anne Kleivset for stamina og pågangsmot med Schola Sanctae Sunnivae, men lytt også til hva professoren på Dragvoll har åpnet for oss:

Kan være et bilde av tekst

Samenes selvpåførte segregasjon:

NRK melder at nå er striden om eiendomsretten til land og vann i Karasjok kommet til Høyesterett.

Arealet tilsvarer 5 x Oslo kommunes areal, opplyses det.

Siden samene trakk inn i Finnmark i Vikingtiden, og de lærte å holde tamrein av norske fastboende bønder (UiO), har de beitet på andres land. «Tålt bruk» heter det i jussen. «Tålt bruk» vil med tiden føre til eiendomsrett – av og til.

Men nå melder NRK at kvenene var i Karasjok før samene….Akkja. Men, før dem var nordmennene der. Husk det! Siden flere tusen år!

Det greieste og klokeste må være at Staten og Finnmarkseiendommen fortsatt står som eiere, og kan byksle bort bruk av grunn. Det ville være en salomisk dom, sammenlignet med at den store eiendommen skal rutes opp og distribueres til samefamilier, som riktignok er i slekt med hverandre, men som ikke vil hindre kiv og strid når reinen ikke vet hvor bytsteinene står.

Høyesterett bør tenke seg grundig om så de ikke endrer dagens situasjon, tror jeg.

Antropologene har et stort forskningsfelt å gå løs på nå, for å finne ut hvorfor samene påfører seg selv segregasjon, apartheid og egenprodusert «rasisme».

Oppi det hele kommer vel samenes svar på Greta Thunberg og hopper opp i denne suppa og vil hevde at de få samene vi har, skal ha eierskap til hele Norge, selv om de nå er utkonkurert av flere etniske grupper i Norge, der de fleste innordner seg Islam. Snart vil vel de proklamere Groruddalen som islamsk fristat, og da har vi det gående…

Kanskje vi katolikker skal kreve tilbake våre førreformatoriske kirker – «for vi var her først»! Vi kan begynne med Nidarosdomen, for den utsettes nå for diverse typer skjending og misbruk.

Glærum, 5.mars – 2024

Dordi Skuggevik