Konge på sosialdemokratenes nåde:

Da har Frederik X gjort ende på det kristne kongedømme i Danmark, grunnlagt av Karl den Store på 800-tallet, som det opprinnelige kulturgrunnlag for alle land i Europa.

Med sosialdemokratene i regjering, og i redsel for Islam som etablerer seg, gjorde han idag Kristendommen til en privatsak i Danmark.

Stakkars mann, som gjorde knefall for Islam som invaderer Europa.

Kongen snakket om «noe som er større enn oss», men han turte ikke bruke vårt navn på det som er større enn oss, nemlig Gud.

Folkene fra NRK var veldig opphisset og spente på om Kong Frederik turde si G-navnet, og da han ikke turde det, selv med korset i Dannebrog som ifølge legenden falt ned fra Himmelen da danskene kristnet Tallinn, ble NRK-folkene så glade for gudsfornektelsen at de nesten pisset på seg.

Kunnskapsløst.

Lite klokt.

Stakkarslig.

Usedvanlig lite festlig av danskene at ikke kongeinnsettelsen ble ledsaget av festmesse i København domkirke med signing av det nye kongepar.

Ja, usedvanlig lite festlig.

Men, så har de vel heller ikke noen Nidarosdom.

Frederik X ble altså da idag ikke Konge av Guds nåde, men en konge på sosialdemokratenes nåde.

Der var et stort feilgrep.

Dronning Margrethe II av Danmark feller nok en tåre i sitt lønnkammer mens hun taler med Gud, for hvem andre skal hun tale med om dette historiske feilgrep?

Glærum, søndag 14.januar 2024

Dordi Skuggevik

Helligetrekongershelg:

Fredag 5.1.: Helligetrekongersaften, eller: 13.dagskvelden, eller: 12th Night i England, og hos Shakespeare. Lørdag 6.1.: Helligetrekongersdag. Søndag 7.1.: Festen for Jesu dåp.

Gammel-julkvel’n, sa vi i gamle dager = i min barndom/ungdom.

Tante Laura kom med sin familie og vi gikk rundt juletreet og sang julesanger til pianospill og spiste opp julekakene!

Ved kalenderskiftene, som skjedde litt til forskjellig tid i de forskjellige land, kom jula på nye datoer.

Lucia, som skulle feires «natta ei og daggainn tvo te jul», havnet på 13.desember, juledagen på 6.Januar havnet på 25.desember.

Den ortodokse kirke fortsatte på gammelkalenderen, men flyttes nå i Ukraina til den nye kalenderen, mens de trassige ortodokse har julekveld ikveld og juledag imorgen.

I andre kirker, som den katolske kirke, har man lagt plaster på såret med å feire Epiphanium, Herrens åpenbaring – Herren åpenbarer seg for alle verdens folkeslag, representert av de tre vise menn/de hellige tre konger som kommer fra hvert sitt kontinent.

Kristi åpenbaring viser at Gud er Gud for alle folkeslag, ikke bare for jødene, der han har vært og er en stamme-gud som ikke angikk andre. De står fast i gammeltestamentet og fornekter Jesus Kristus. De nekter å ta inn over seg at Gud åpenbarer seg som menneske i Ham.

Søndag 7. Januar, feires Jesu dåp.

Så lar vi Herren åpenbare seg for oss! Ha en flott åpenbaringsfest sammen med de hellige tre konger!

Alleluia!

PS: Den franske forfatteren Michel Tournier, som døde for noen år siden, har skrevet om igjen flere av vår kulturs mytiske fortellinger, også fortellingen om de hellige tre konger. Den finnes på norsk, så du kan prøve biblioteket. Der finnes det også en 4.konge, som ikke nådde frem før Jesus og disiplene hadde forlatt salen der de hadde holdt sitt siste måltid sammen, men han spiste smulene av Herrens legeme og drakk de siste dråpene av Jesu blod.

Jeg holdt min franske hovedfagsforelesning om denne boken på NTNU Dragvoll, som student hos den eminente prof. Svein-Eirik Fauskevåg.

Glærum, Gammeljulkvelden 2024.

Dordi Skuggevik

Kan være et bilde av lysestake

Bokomtale:

Ivar Årnes:

Bare en jævla selger. Næringslivets krigere.

Kolofon forlag – 2023.

På forhånd, før jeg åpner denne boken, vet jeg at den handler om selgere i næringslivet, om en spesiell selger, en fra nærmiljøet mitt her i Surnadal som jeg ikke har visst for mye om siden han forlot heimbygda her.

Jeg kjøper og leser boka, og gir eksemplarer av den i julegave til flere i familien – primært fordi det er en sambygding som skriver, og fordi jeg kjenner livshistorien hans sånn som man kjenner folk i grenda og i naboskapet.

Han skriver her sin første bok, i moden alder. Jeg vet han skrev den som en slags terapi og oppsummering av livet etter «å ha møtt veggen» i form av et hjerteinfarkt, slik som så mange gjør når de setter alle snøre i sjøen og alle ploger i jorda fremover mot 40-årsalderen, og enda ikke har oppdaget at livet er kort, livet går fort – og best som det er – så er det gjort!

Jeg vet at det blir en ferd i fremmed terreng og fremmed miljø, når jeg åpner boken. Men, boken skal komme til å angå meg mer enn forventet, for dette er en bok med stor overføringsverdi til oss alle, både profesjonelt og personlig.

Forfatteren startet livet som maskiningeniør, utdannet seg – ikke på den letteste måten, men ender opp som det jeg vil kalle – en «næringslivspsykolog»  – der han forteller i forordet at han har trent over 5000 selgere, ledere, konsulenter og fagmedarbeidere i 150 små, mellomstore og store virksomheter.  I tillegg, forteller han – har han deltatt som gründer, medeier og arbeidende styreleder i en rekke oppstartsbedrifter.

Boken er oppdelt i korte kapitler med informative overskrifter – der det går fort fremover fra det ene til det neste – i full fart, noe som skaper et lesesug som drar leseren raskt videre hele tiden. Av og til setter han foten kort innom privatlivet, som en slags peiling av landskapet som omgir hans profesjonelle liv. Leseren vil oppleve at boken angår seg i veldig grad, i uventet grad. Det blir rett og slett veldig spennende – fordi opplevelsen går parallelt i dobbelt plan: forfatterens erfaringer og slutninger, og leserens egne opplevelser når fortellingen stadig også berører leserens livserfaringer og livssituasjon.

Jeg vil absolutt anbefale alle å lese denne boken, fordi den angår oss alle på en eller flere måter. Ingen av oss som ikke deltar i oppfinnelse av et produkt og utarbeidelsen av et produkt, har vel tenkt på at produktet også skal selges, og at det er her krigen foregår, om du er ingeniør, oppfinner – eller om du skal selge deg selv i forskjellige sammenhenger. Boken går slik langt ut over det man på forhånd tror at den skal handle om.

For meg personlig var det uventet å treffe min egen storebror på side 12 under overskriften: Kraften i noen ord. Forfatteren kommer tre ganger til tilbake til Sivert, som viser seg å være forfatterens første og viktigste mentor – i Skytterlaget. Slik er denne boken også en lærebok for alle oppdragere – foreldre som lærere.

Jeg har møtt forfatteren én gang siden han ble voksen, i fjor sommer, tror jeg det var, utenfor hans barndomshjem 3 km herfra. Han stod bare og så på meg mens hans eldre bror snakket og han selv ikke sa noe, etter å ha sagt – God dag. Nå når jeg har lest boken hans, forstår jeg hvorfor jeg ikke har glemt dette møtet.

Jeg kjøpte de siste eksemplarene av boken på bokhandelen i heimbygda vår her. Bokhandelen hadde nok ikke hatt de største forventninger til salget, men nå har de bestilt flere bøker fra forlaget. Løp og kjøp! Du får opplevelse og lærdom gjennom spennende lesning!

God tur i både ukjent og kjent terreng!

Glærum, 2.januar – 2024.

Dordi Skuggevik