Måned: februar 2018

Når den kvinnelige ordføreren i Surnadal inviterer Giske til møte i Surnadal Arbeiderparti på tirsdag, da er det bare å rive seg i håret over hennes mangel på gangsyn. Giskes teflonbelagte arroganse kjenner ingen grenser, og ordførerens dømmekraft står i NULL! Skal liksom det ene lokalpartiet etter det andre i den norske verdens ytterkant legge seg flate for denne skamløse kvinneplageren på hans vei inn mot makten i Oslo igjen? Alle kvinner som vil ta  parti for hans ofre, bør møte ved innkjøringen til Surnadal sjukeheim  på tirsdag kl.18, utstyrt med kasseroller, visper og stålauser – og slå og dundre på grytene mens de roper taktfast: GRATAPP! GRATAPP! GRATAPP!

Glærum, 15.februar – 2018.

Dordi Skuggevik

Igår kjørte jeg tur/retur Surnadal – Kristiansund. Jeg har i teorien og intellektuelt visst at vi om kort tid vil møte skiltet «Trøndelag» når vi passerer Kvammen ved grensa til Rindal – på vei fra Surnadal – nordover gjennom Rindal. Jeg har visst at Trøndelag vil komme til å strekke seg til Halsafjorden, men igår gikk det opp for meg rent fysisk. Gjennom Hauaskardet forstod jeg plutselig, rent fysisk, at det der vil det komme et skilt med «Trøndelag». Vil Bjøinnastøttå og Bjøinna-Tølløv da bli trøndersk og trønder? Da jeg kjørte av ferga på Halsa, på vei hjem, forstod jeg rent fysisk at her på Halsakaia ville jeg komme til å måtte passere et skilt med «Trøndelag». Helt plutselig veltet det et emosjonelt, primitivt, eruptivt steinalder-raseri opp i meg. Enda idag – når jeg står opp til en ny dag, er raseriet der…  Jeg er rasende på både rindalingene og på folk i Halsa/Valsøyfjord. Især er jeg rasende på gamle Halsa kommune, som nå burde skilt seg fra Valsøyfjord – og blitt værende i Møre og Romsdal. Dette er et raseri jeg ikke klarer å bli herre over. Det er kommet for å bli. Alle de stygge ordene jeg kan tenke meg å bruke om folket som selger seg til Trøndelag, og som er med på å fragmentere Møre og Romsdal fylke, de ordene kan jeg ikke sette på trykk. Og for hva har de solgt seg? Hvorfor dette horeriet med Trøndelag? Eneste forklaringen er redselen for å bli transportert til sykehuset i Ålesund, i stedet for til St.Olav. Siden «Regionsykehuset» fikk endret navnet til St.Olav Hospital, har folk mistet forståelsen for at Universitetsykehuset i Trondheim er primærsykehuset for Trøndelag OG Møre og Romsdal. De tror nå at Universitetsykehuset i Trondheim er et sykehus på linje med sekundær/lokalsykehusene, noe som er helt feil. For Rindal har Trøndelag-horeriet også en annen årsak: Det selvpåførte husmannskomplekset overfor Surnadal.

Rådmann Georg Solheim var i sin tid svært opptatt av alle rindalingene som jobbet i Surnadal, men som tok skatten med seg hjem til Rindal. Surnadal kunne kanskje innføre et yrkesforbud for rindalinger i Surnadal kommune, hvis de ikke bosetter seg i Surnadal kommune. Rindalingene kunne henvises til å skaffe seg jobb hjemme i Trøndelag. Elever fra Rindal bør også nektes opptak ved videregående skole i Surnadal. Det kunne være en passende straff for sviket deres, sammen med at bønder i Rindal går ned i inntekt i overgangen til Trøndelag, og at Rindal faller ut av prioriteringer på veiplanen for Møre og Romsdal fylke, og må stille seg bakerst i køen i Trøndelags veiplan. Hva mere kan vi straffe rindalingene med? De bør møte en kald skulder overalt vest for Kvammen!

Det ville førøvrig vært interessant nå, om media kunne oppdatere oss på hvor stor majoriteten var i Halsa og i Rindal – for overgang til Trøndelag. Gamle Halsa kommune burde foreta en underskriftskampanje for å bli værende i Møre og Romsdal. Trolig finnes det en stor majoritet for det.

I det siste har det vært skrevet om hvor misvisende og elendig teksten var på stemmesedlene rundt om i landet, der folk skulle stemme om fremtidige sammenslåinger. Her i Surnadal var det også svært dårlig tekstkvalitet på stemmeseddelen. Jeg har hovedfag i tekstanalyse fra NTNU, og jeg satt ute i foyeren på Surnadal kulturhus og gjorde folk oppmerksom på at stemmeseddelen var ubrukbar. Foyeren er et offentlig rom med hotellresepsjon, men jeg opplevde at ordfører, varaordfører og kummunalsjef kom tre mann sterk for å jage meg bort, og da jeg oppfattet situasjonen slik at varaordføreren kunne bli fysisk, da gikk jeg. Media har gitt meg rett i ettertid.

Nå skal jeg gå en tur langs fjorden og si høyt –i vinden, alle de stygge ordene om folk i Halsa og Rindal, som jeg ikke kan sette på trykk.

Glærum, 15.februar – 2018.

Dordi Skuggevik

 

Giske falt for egen øks. Hans hybris, hans overmot – felte ham. Nå prøver han å bestige sin politiske hest igjen. Tidens Krav prøver i sin leder 13.februar – å være med på rehabiliteringen. Avisen skryter av hans tale langt oppi dalom, men denne talen var bare satt sammen av gamle utbrukte politiske sjablonger, for Arbeiderpartiet har oppfylt sitt oppdrag, og har ikke noe nytt å komme med. Det tristeste med hele seansen på gamle Folkets Hus på Gjølme i Orkdal, var ikke bare det å se Orkdals gamle partiveteraner henge opp sine gamle faner på veggene for å pynte opp til den falne kronprinsens ankomst, men det var at Giskes mor og far var tatt med som buffer: for hvem vil komme med ubehagelig kritikk og gå i rette med Giske når hans elskelige mor står der med sitt strålende smil, og faren står der og inngyder soliditet? Patetisk opplegg. Virkelig en eneste stor tristesse. De fleste av oss har fått mer enn nok av Giskes teflonoverflate og arroganse for lenge siden. Han bør gå stille i korridorene på Stortinget heretter, for så å forsvinne inn i de politiske skyggers dal med Stortingspensjonen sin når denne valgperioden er over, for han har sviktet alles tillit – især de gamle hedersmenn og hederskvinner på Gjølmes gamle Folkets Hus. Giskes relansering av seg selv der, var direkte misbruk av dem. Det hjelper ikke noe at han der fremfører sin syndsbekjennelse – hvor vi gjenkjenner hans nuværende livsledsagerskes eminente formuleringer.

Glærum, 13.febr.- 2018

Dordi Skuggevik

Leser i Driva om opplegget «Samhandling på siste vakt». I min alder har man vært tilstede ved noen dødsleier, og også når vedkommende dør. Det som er felles for døende, er at de er svært avkreftet. Har man ikke avklart sitt forhold til «tro og tvil» – til Gud og verden før man ligger der på sitt siste, så har man da ikke krefter og energi til å ta fatt i de store spørsmål når døden er det neste. Jeg svetter bare ved tanken på at det skal komme et kommunalt hjelpekorps for å foreholde meg alt dette, når jeg trenger all min rest-kraft til å dø. Alt jeg vil ønske da er å få god sykepleie og god smertelindring, hvis jeg trenger det. Og: Jeg er katolikk, og vil ikke utsettes for diakoner eller prester fra Den norske kirke!  RING MIN KATOLSKE SOGNEPREST I KRISTIANSUND! Han er alt jeg trenger – utenom lege og sykepleier. Amen!

Glærum 10.februar – 2018.

Dordi Skuggevik

Puigdemont har leid hus i Waterloo, rett sør for Brüssel. Det er på 500 kvadratmeter med mange rom, med ett mål tomt, garasje til 4 biler, terrasse på100 kvadratmeter og – sauna. Månedsleie: 4.400 €. Mannen er kort sagt ikke pengelens. Eller kanskje – så er huset et nytt hovedkvarter i eksil for den hektiske fridomsrørsla Catalexit. Huset blir stadig framvist i spansk TV med alle opplysninger verbalt vedlagt. Avisene følger opp idag.

Etter å ha møtt sitt politiske Waterloo, bosetter Puigdemont seg også endatil i det geografiske Waterloo, stedet hvor Hertugen av Wellington og General Blücher i sin tid slo Napoleon, og tvang ham til å oppgi tanken på et samlet Europa. De symbolske overtoner ere høyrøstede. Fra fengselet lyder røsten til en av Puigdemonts varetektsfengslete kumpaner: -Puigdemont bør bli symbolsk president for provinsen Catalonia, med en de facto president som gjør jobben på stedet.  Hva blir nu det neste? Følg med! Følg med!

Las Palmas – i den Canariske spanske provins 2.2.-2018.

Dordi Skuggevik

Etter å ha sparket NRK, VG og andre norske media på leggen og mast om at de må skrive om den politiske thrilleren i Catalonia/Spania, og påpekt at spesielt VG må informere oss, siden de er eneste norsk avis som kommer på dagen her alle vi nordmenn bor på Canariøyene og i Sør-Spania, så er det forstemmende å se hvor bakpå disse nyhetene VG er i går, onsdag 31. januar. De har ikke fått med at innsettelsen av Puigdemont skulle foregå tirsdag 30.januar kl.15 – og at han ikke møtte opp. VG har heller ikke fått med seg at Puigdemont ikke tok telefonen når Roger Torrent, provinsparlamentets president, ringte ham – flere ganger. VG har ikke fått med seg at igår, onsdag, ble løsrivningsleiren i Catalonia splittet, og utbrytergruppen, med talsmannen, Sr. Moncloa, stiller med ny kandidat. «Dette er over, og jeg er blitt ofret,» melder Puigdemont, og spansk TV utnevner ham til den 5. «geopolitiske» flyktning i verden. Det skal bli interessant å se hvor han vil søke asyl. I VG’s redaksjon, kanskje?

 

Las Palmas 1.februar-2018.

Dordi Skuggevik