Muhammed oppholdt seg en viss tid i Israel, og der oppdaget han hvilken verdi det er for et folk og en statsdannelse å ha en felles religion, så da han returnerte til den arabiske halvøya for å legge den under seg, utarbeidet han en religion for sitt planlagt samlede arabiske folk, og skrev grunnskriftet Koranen der han manifesterte programmet for statsreligionen i det fremtidige arabiske riket han med makt, mynde og stor brutalitet skapte. Selve ordet Islam – betyr underkastelse, og her måtte man underkaste seg – eller få hodet hogget av. Grei sak.
Da jeg leste Koranen – fra perm til perm, fikk jeg to store overraskelser: Muhammed hadde kopiert store mengder stoff fra Bibelen, og limt det inn i Koranen sin, og forøvrig var Koranen særdeles kjedelig lesning: Pekefinger! Pekefinger! Pekefinger! Senere har jeg lest flere bøker OM Koranen.
Særlig har Muhammed kopiert inn mye stoff fra Bibelen om Moses og om Jesus.
Koranen har samme Jesus-oppfatning som Jehovas vitner: Jesus var et stort menneske, en stor lærer og profet, men han var IKKE guddommelig.
Koranen har en fornøyelig fortelling om Jesu fødsel: – Maria blir så skamfull når hun skal ha barn, uten å være gift, at hun går ut i ørkenen for å føde. Det springer en bekk opp ved hennes føtter, så hun har noe å drikke, og det vokser opp en daddelpalme som ryster sine dadler over henne, så hun har noe å spise. Så – da barnet er kommet, trøster han sin mor. Maria tar barnet på armen og går inn i byen. Folket blir bestyrtet og utbryter: «Men Maria, hva har du gjort! Din mor og din far er jo ærbare mennesker!» Så kommer Koran-stemmen inn og kommenterer: «Men dette var Marias sønn, for Herren legger seg ikke til barn!»
Denne fortellingen om Jesu fødsel fra Koranen har jeg i flere av mine skoleklasser sammenlignet med fortellingen om Jesu fødsel i Bibelen. Jeg har samtidig presisert at Muhammed skrev Koranen over 600 år etter Jesu fødsel. Jeg har presisert til elevene hva som er forskjellen på hvordan Bibelen ser på Jesus, og hvordan Koranen ser på ham.
Trolig er det viktig at den menige muslim som flytter inn i våre kristne land, blir gjort oppmerksom på det at Jesus har en stor plass i Koranen, som et stort menneske, lærer og profet, uten at han er ansett som guddommelig, Muslimer kan derfor feire Jesu fødsel sammen med oss, selv om de ikke anerkjenner hans guddommelige side og opphav. Det blir jo da en «halv» Jesus de feirer, selvfølgelig – så de bør derfor bli anbefalt å lese de fire evangeliene – og der gjøre seg kjent med den siden av Jesus som kristne også anerkjenner: Mennesket Jesus sin guddommelige side som del av den treenige Gud.
Islam-aktivisten dr. Mohammad Usman Rana i Oslo gikk i et program på NRK radio i høst inn for å flytte feiringen av Muhammeds fødselsdag til Julen. Da skulle de bake pepperkakemoskéer, sa han. Slik kunne også muslimske barn ha en fest i Julen, sa han.
Da er det bedre at muslimer i Norge og i andre kristne land feirer Jesu fødsel i Julen – selv om de bare feirer Jesu menneskelige side.
Glærum, 4.søndag i Advent – 2021.
Dordi Skuggevik