Måned: august 2022

Charles-Marie Widor: Orgelsymfoni nr.10 Op. 73

Louis Vierne : Orgelsymfoni nr.6 Op.59

Tror aldri jeg har hatt en så ekstatisk konsertopplevelse med en så konstant bakoversveis! Selv bilen gikk som et lyn hjem til Nordmøre etterpå, og knerta ei rype som kom inn for landing fra høyre rett før Rindalsskogen! Men så er nå bilen fransk også da!

Erling With Aasgård satte et musikalsk punktum for sitt år som konstituert domorganist – som få gjør ham etter, om noen – her i landet. Han har fylt permisjonsåret til domorganist Draagen, som utvandret til Michaeliskirken i Hamburg – på en imponerende måte. Jeg har fulgt med på hva han har spilt på  Nidarosdomens orgler – siden en tid, og vært tilstede på noen av hans orgelmeditasjoner på lørdager. Få, om noen, er i stand til å fremføre et så variert og et så krevende repertoar over så kort tid.

Vi har måttet reise til Frankrike for å oppleve titanene i den franske orgelverden, for her i landet har vi hverken rommene, orglene eller organistene som kan løfte den store franske, symfoniske orgelmusikken ut av notene og ut i rommet.

Personlig har jeg aldri opplevd de store franske orgelsymfoniene «live» der Widor (1844 – 1937) og Vierne (1870 – 1937) er de store som oppsummerer sin generasjon og legger ut det videre løpet for de neste – der Messiaen blir 1900-tallets største, ansett av den katolske kirken som mystiker.

Aasgård har arbeidet intenst med Nidarosdomens orgler dette året, og denne lørdagen fikk det restaurerte Steinmeyerorgelet fra 1930 vise seg i all sin glans og prakt og velde. Utrolig hvor stor musikalsk skjønnhet dette orgelet er istand til å gi, og med dette repertoaret! Vidunderlige registreringer! Uventede og overraskende klangopplevelser og stor klarhet i linjer og rytmikk. Musikken fikk slik en form og vitalitet som jeg tror ville vekke oppsikt i hjemlandet til komponistene.

Det som imponerte meg mest, er at en organist som er utdannet i Norge, Tyskland og Holland, er i de grader i stand til å komme inn under huden på denne franske musikken., men samtidig gi det galliske noe av den germanske trøkken. Aasgård bør ta med dette repertoaret til Frankrike. Jeg tror han vil vekke oppsikt.

Jeg hørte følgende setning fra Aasgård til musikkolleger etterpå: «Ja, der gikk akkordskiftene så fort at det gjaldt å treffe rett tempo med én gang.» Ja, nettopp! Det var det han traff med hele tiden!

BRAVO!

Aasgård går nå tilbake til sine tidligere engasjemanger som kantor i Kolstad kirke og universitetslektor ved Musikkonservatoriet NTNU hvor han underviser i kirkemusikkfag og orgelspill. Heldigvis vil han som konserterende freelancer også dukke opp igjen ved orglene i Nidarosdomen!

Til slutt vil jeg nevne programmet som ble utdelt, for det er sjelden å få et program som er så velskrevet og informativt, og folk leste det grundig mens de ventet på musikken. Takk!

PS:Jeg var imponert over Aasgårds unge, kvinnelige student, som stod oppreist i 5 kvarter ved siden av ham og bladde for ham, og det uten å besvime!

Glærum, 27.august – 2022.

Dordi Skuggevik

Alle vet at sykehusene i Molde og Kristiansund snart skal fusjoneres og flyttes til det nye sykehuset.

Det gjelder flere avdelinger ved de to sykehusene som skal slås sammen. Det gjelder da å ruste opp felles avdelinger slik at de er klare for overflytting, også den framtidige fødeavdelingen.

Hvem vil derfor søke stilling nå ved fødeavdelingen i Kristiansund, flytte familien sin, skaffe seg nytt bosted i Kristiansund, når de ved overflytting til det nye sykehuset vil bli overflødige og må flytte igjen?

I politisk kvarter idag, ble ikke dette selvsagte punktet i saken berørt i det heletatt, enda det er kjernen i saken – og det må kristiansunderne erkjenne.

Dagdrømmer i Kristiansund om å beholde et minisykehus for seg selv, en times kjøring fra det nye sykehuset, er helt på jordet og helt patetisk og mangler enhver realitetssans, spesielt økonomisk sett, men så har jo kristiansundere alltid vært et folk av drømmere i festmodus – avhengig av sildeinnsigets ankomst, oppkomst og størrelse.

KOM DERE NED PÅ JORDA DER UTE!

Glærum, 25.august – 2022.

Dordi Skuggevik

Kommende lørdag, 27.august kl.18, spiller konstituert domorganist i Nidarosdomen, Erling With Aasgård, to kolossale franske orgelsymfonier på Steinmeyerorgelet: Charles-Marie Widor: 10ième. Symphonie Romane Op.73 og Louis Vierne: 6ième.Symphonie pour grand orgue, Op.59 Tittelen på konserten er: «Orgelet som orkester».

Det er sjelden at to slike store orgelsymfonier spilles på samme konsert, og Aasgård gjennomfører det uten pause imellom. Konserten varer i 70 minutter. Det er gratis adgang, med kollekt/vips ved utgangen. Siden tiden som konstituert domorganist avsluttes 1.september, ser vi at dette er på en måte hans punktum for denne fasen i karrieren. Han sa selv til meg at det har vært en berikende tid, ettersom han har kunnet arbeide så mye over en lang periode med orglene i Domen.

20.juni hadde Aasgård en stor konsert i Hamburg, i St.Michael-kirken, hvor tidligere domorganist i Nidarosdomen, Magne Draagen, nå er tilsatt. Konserten innledet en 3-ukers dannelsesreise for Aasgårds datter m/far til: Leipzig, Dresden, Praha, Krakow, Budapest, Wien og München… (Heldig datter!)

Jeg reiser 1. lørdag hver måned til en miniretrett i Birgittaklosteret i Trondheim. Den begynner kl.16, og da har jeg startet så tidlig hjemmefra at jeg har fått med meg Aasgårds ogelmeditasjoner kl. 13.30 i Nidarosdomen. Det har vært stort oppmøte av et stille og beveget publikum. Han har spilt et utrolig stort og krevende repertoar over kort tid, på begge orglene. Og han gjør det liksom så uanstrengt og uten store fakter. Imponerende. Han sier selv at det har vært et intenst jobbår i Domen. – Nå blir det undervisning på Konservatoriet og øving, sier han. Han kan umulig trenge særlig øving, når man ser på hvor mange store verker han har levert på utrolig kort tid i Nidarosdomen. Tror ikke noen organist i Norge kan gjøre ham det etter.

Sangkor, bygdekvinnelag o.l. bør leie seg en buss og gasse opp til Nidarosdomen på lørdag. Det vil bli et minne for livet!

Glærum, 22.aug. – 2022.

Dordi Skuggevik

Olavsflagget er satt opp her i dag, 3.august, fordi det er «Vesle-Olsòk», eller Olavsmesse, også kalt «Translatio Olavi» – til minne om Olav Haraldson den Helliges helgenkåring og skrinlegging, der han ble tatt opp av sandbanken ved Nidelva, ble helgenkåret og skrinlagt på alteret i Klemenskirken – med senere overføring til høyalteret i Kristkirken (Nidarosdomen). Skrinleggingen skjedde 1 år og 5 dager etter at Olav falt på Stiklestad.

Olavsflagget, rødt med gult kors, er både landsdelsflagget for Skåne og en av de to standardene for Normandie, hvor Olav fikk sin utdannelse og ble døpt, sammen med sin store flokk nordmenn.

Det har ikke vært så greit å bruke Olavsflagget etter okkupasjonen under 2.verdenskrig, fordi Olavsflagget ble brukt av Nasjonal Samling under deres oppmarsjer. Men, vi må se dette ut fra deres samtidige situasjon:

I 1933 tok Stalin alt kornet fra ukrainerne og drepte bøndene (kulakkene) og skapte dermed en fryktelig sultkatastrofe. Da ble Nasjonal Samling stiftet i Norge.

Et stort 10-år tidligere oppstod det også en stor sultkatastrofe i Ukraina i kjølvannet av de harde kampene under Bolsjevikenes kommunistiske revolusjon. Folkeforbundets redningsaksjon ble ledet av Nansen og arbeidet utført av Vidkun Quisling.

Bolsjevikene var antikristne ateister med et program som gikk ut på også å utrydde Kirken og Kristendommen.

Med utgangspunkt i Bondebevegelsen i Norge, og med frykten for sovjetisk invasjon og frykten for det revolusjonære programmet til datidens Moskva-tro norske arbeiderparti, var det den gang en logisk handling for Nasjonal Samling å foreta en oppmarsj med Olavsflagget på Stiklestad og sverge troskap mot Norges evige konge med å ville forsvare Kristendommen mot Antikrist i Sovjet.

Flere tusen nordmenn meldte seg frivillig til Østfronten for å stoppe Bolsjevikenes Sovjet fra å ekspandere vestover.

Tolkningen i ettertid av denne oppmarsjen på Stiklestad, har i ettertid gjort det problematisk å bruke Olavsflagget, men det bør det ikke være, når en ser historien ut fra samtiden hvor dette foregikk.

Så, derfor: Bruk trøstig Olavsflagget både 29.juli og 3.august, for Olav ofret livet for at Norge skulle forlate fortiden og gå inn i en fremtid som en moderne stat, som en del av resten av verden!

Han leve!

Glærum, 3.august – 2022.

Dordi Skuggevik