Måned: januar 2023

Lørdag kveld 21.januar:

Daniil Trifonov i Operaen i Las Palmas. Satt 5 meter fra ham, og kunne slik se hans særegne arbeid med foten på høyre pedal rett foran meg. Konserten pågikk i 2 timer og et kvarter. Tsjaikovski, Schumann, Mozart, Ravel , Scriabin.

Ja hva kan man si? Det var jo som man aldri hadde opplevd disse komponistene før. Utøver/tolker var i veldig grad medkomponist.

Jeg er nå glad jeg fikk oppleve Schumanns akkordprogresjon i begynnelsen av 3.sats i hans Fantasi i C dur før jeg rir inn i solnedgangen. Trifonov tok Schumann ut av salongen, inn i galehuset og maskuliniserte ham. Ojjammeg!

Og det smittet over på Mozart, også represent med en Fantasi, denne i c moll. Her hadde ikke Mozart noe pudder igjen i parykken! Og det skal Mozart være glad for!

Tsjaikovski åpnet konserten med 25 miniatyrer av helt forskjellig karakter. Her gikk det unna! En Tsjaikovski vi ikke hadde møtt før. Inni der lå en marche funèbre – en sørgemarsj. Den ble i alle fall tolket slik av en alvorlig pianist som ut fra navnet må være veldig berørt av hva «La Sainte Russie» driver på med for tiden.

(Han er fra Novgorod I Russland.)

Ravel hadde nok også problemer med å henge på i sin egen komposisjon: Gaspard de la Nuit. Den fikk det store støtet fra publikum opp mot scenen.

Etter å ha skrubbet oss skikkelig med Scriabin til slutt, hva skulle han gi som ekstranummer? Bach selvfølgelig: «Jesus bleibet meine Freude» – «Jesus, joy of Man’s desiring». En stille og ettertenksom bønn før natten, med tanke på hva som foregår mellom to gamle kristne land i Europa.

(Foto av pianostemmeren som måtte justere strenger og tørke av tangentene i pausen.)

Dette er andre konsert i en kolossal turné som Trifonov begynte igår på La Palma. Kommer opp på Google. Det er nesten som Trifonov ikke rekker å forflytte seg geografisk mellom konsertsalene i turnéen som ender opp i Japan, var det visst.

Trifonov kommer raskt inn på scenen, går raskt ut og frir ikke til sitt publikum. Han er kledd i en grå dress, og den hvite skjorten er åpen i halsen.

Las Palmas – 21.januar, 2023

Dordi Skuggevik

PS: Jeg har en del musikkinteresserte venner som ikke er på Facebook. Jeg legger inn noen konsertomtaler her på bloggen for dem – men det blir uten foto.

Jeg ville heller ikke på Facebook før jeg ble nødt. Jeg har aldri angret på at jeg ble pushet inn dit. Kom an da! Hvorfor nøler dere?!

By Father Clinton Sensat

(Translated into Norwegian down under this original text. The headline here is written by the translater, because the original text did not have a headline.)

When Thomas Beckett died, most of his contemporaries thought he got what he deserved.

The common view was that he was arrogant, stubborn, ambitious, and silly to match wills against a king who held all the cards – and all the swords.

And then his relics started working miracles.

I’ve said it before, and I’ll say it again: people in general are really very poor at recognizing holiness in their midst.

Pope Benedict XVI seems to be entering his final days on earth. He is, I think, a holy man – and most people don’t recognize it.

Despite being the gentlest of souls, who loves cats, Fanta, and classical piano, he is viewed by the world as a harsh and terrifying dogmatic Inquisitor.

 Despite doing more than anyone in the Vatican – including Pope St. John Paul II – to end the child abuse crisis, the world tries to lay it at his doorstep.

Despite being an open-minded and warm scholar with magnificent erudition, despite being one of the Young Turks of the Council who led the revolt against the hidebound theology of the manuals, he is widely depicted as a close-minded conservative of the worst sort, who refuses to allow any thought after 1500 room to play.

Despite his family being vehemently opposed to the Nazis, despite he himself going AWOL from the Nazi army when forcibly conscripted into it, despite his strong writings against corrupt government, he is still regularly accused of being a Nazi.

It is amazing, in this case, how very little the reputation has to do with the man. If you ever want to know why calumny can be a mortal sin, look to Thomas Beckett, and look to Benedict XVI.

I don’t think the streets will fill at Benedict’s death. I don’t think there will be cries of «Santo subito!» I don’t think there will be twenty-four hour news coverage, or a huge state funeral, or a gathering of heads of state.

But I do suspect the skies will be filled with angels. I do suspect John Paul II himself will cry «Santo subito!» I do suspect the Doctors of the Church will keep watch day and night. And I do suspect the Apostles will gather.

We’re not great at recognizing holiness. But from my Christian heart I’ll give the world a hint: I suspect a very holy man is in his last days, and when he passes the world will be the poorer.

Fr. Clinton Sensat

San Fransico

USA