KRONIKK:
Publisert i Adresseavisen ved avslutningen av Olsòk 2015
I planleggingen av min årets tur til Olsòk i Trøndelag, har jeg gått over programmene for Olsòk på Stiklestad, Olavsfestdagene i Trondheim, og katolikkenes opplegg for årets Olsòk.
Det er i år 1000 år siden Olav gikk i land på Selje, ble konge av Norge og gikk igang med å skape et moderne Norge som skulle bli en del av resten av den siviliserte verden. Av denne store milepæl finnes det ikke spor i noen av disse tre programmene, unntatt i et par foredrag på Stiklestad – hvis en tar på velviljens briller. Ellers lider både Stiklestad og Trondheim av den store elefantsyken som preger de fleste festivaler for tiden – til og med Festspillene i Bergen, kunne jeg se på årets program derfra: «Mykje skrekk og lite ull.» En måtte bane seg vei før en fikk tak i indrefileten i programmet. Spesielt Olavsfestdagene minner meg om mine gamle spirearøtter: Fra de ble plantet for 42 år siden, har de dannet en ring som stadig vokser i diameter, mens kjernen dør. I skrivende stund rant det meg i hu et enda bedre bilde: Den gamle sangen fra ungdommens heisaturer med buss: «En smultering, en smultering – det er et hull med mat omkring.» Publikum jages opp i en frenetisk aktivitet med stor oppøsing rundt en Olav som er fraværende, og den store mugen kverner rundt uten retning, fordi kjernen, Olav, mangler. Og det i året da man kunne ha feiret 1000-årsjubileet for da Olav vendte hjem til Norge og tok fatt på livsverket sitt. Ingen må komme og si at de ikke visste, for dette jubileet stod omtalt svart på kvitt i Adresseavisens kronikk 29.juli ifjor. Olavsfestdagenes program ved dette 1000-årsjubileet minner om amerikanske highschool-ungdommers «petting» i 1950-årene, deres forsøk på seksuell aktivitet uten å komme til saken. Denne Olav-fobien som regjerer Olavsfestdagenes program, er sammensatt og kunne vært gjenstand for en serie kronikker, men mest bunner det i en mostand mot å bli tilført kunnskap om Olav den Hellige, og mot kunnskap generelt.
På Stiklestad klarer de ikke å bli kvitt kjernen – nemlig Olav, selv om de ut fra programmet prøver aldri så mye, for her holder inntrønderne Olavsspelet fast ved sitt hjerte og dypt i sin sin hu. Folkene i Stiklestad kultursenter har riktignok flyttet spelet til nattens mulm og mørke, så det ikke lenger skal kunne informere den yngre garde og oppvoksende slekt om Olav. Nattforestilling er ikke noe for barnefamilier. Vi vil ikke oftere se familier i amfiet med sine kjølebager mens de spiser og venter på Okkenhaugs eggende og foruroligende åpningsfanfare. Men på Stiklestad er elefantsyken kommet så langt at rammen truer med å kvele spelet. Spelet holder på å bli et pliktløp de ikke kan bli kvitt. Det er et tidsspørsmål før hullet åpner seg i smultringen.
I Normandie feiret de i 2014 Olsòk for 40. gang i L’Abbaye de Lucerne, i skogen innenfor Mont Saint Michel. Selveste erkebiskopen, primas av Normandie, nedsteg fra Rouen og feiret messen i egen høye person. Til venstre for kordøren hang et stort norsk flagg drapert over veggen, til høyre – det normanniske Olavsbanneret. Det er rødt med gult kors, og inne i det gule korset – et rødt kors. Normandie har 2 normanniske banner. Det andre er det engelske leopardbanneret. Det er en del kiving i Normandie, når banneret skal opp, for hvilket skal de bruke? I L’Abbaye de Lucerne ble det picnic etter messen, og deretter konsert med et gregoriansk kor fra vestre Normandie.
I oktober 2014 feiret Rouen dåpen av Olav og hans menn i 1014 – med 5 «Olavsdager». Åpningskonserten var utsolgt halvannen måned i forveien (1000 billetter). 180 norske og franske sangere og musikere løftet opp det splitter nye oratoriet «Olav den Helliges dåp», og mange gråt av rørelse i forsamlingen, selv om det for det meste ble sunget på nynorsk. 4.dagen ble det avduket minnetavle for dåpen i krypten, hvor brønnen er slik som den var i 1014. 5.dagen ble et Olavsrelikvie båret inn under den stort anlagte festmessen – til ny musikk av Henning Sommerro: Ingressus Solemnis Regis Olavi (Kong Olavs høytidelige inngang), for stort orgel, kor og 3 trompeter.
(Bare Kristiansund-avisen Tidens Krav representerte norske media under Olavsdagene-2014 i Rouen. Men så var jo også Gange-Rolv fra Averøya!)
7.mai nå i år begynte arbeidene med Olavskapellet på nordre vegg i Rouen-katedralen. Der skal Olavsrelikviet stilles opp. Relikviet er et stykke av skinnebenet i St.Olavs domkirke i Oslo. Det har vært en lang saksgang både om minneplate og om kapell, for i Frankrike eier staten de store katedralene, og der slår man ikke inn en spiker uten langvarig forarbeid. Først var det en langvarig kommunikasjon mellom undertegnede og erkebiskopen før han tok inn over seg berettigelsen av minneplate og kapell for Olav, og deretter hadde han en veldig lang vei å gå med statens representant – Domkirkearkitekten. Drøftingen av om hvor alteret for Olavsrelikviet skulle plasseres, tok også tid: Skulle det bli i krypten, eller oppe i kirkeskipet? Undertegnede sa da til erkebiskopen at det måtte være lett tilgjengelig for besøkende i katedralen, da dette, uten tvil, ville bli et valfartssted for ungdom. For her kom det en gang en ung mann som gikk fra en fortid, gjennom en eksistensiell krise, og inn i en ny fremtid, og det fikk store konsekvenser. Alle unge har før eller siden en lignende erfaring, om ikke av samme format, så når fremtidige konfirmantgrupper, speidergrupper, skoleklasser o.s.v. kommer hit, da må Olavsalteret være å finne i selve kirkerommet, så det blir lett tilgjengelig. Slik blir det altså. Når det skal innvies, er enda ikke klart. Olavs dåpsdag i kirkekalenderen er 16.oktober. Kanskje blir det da?
Forskningssenter og museum for Rouens vikinghistorie skal nå grunnlegges. Det er nylig bestemt av regionguvernøren. Slik har forslaget om å feire 1000-årsfesten for dåpen av Olav og hans menn i Rouen, gjenåpnet denne delen av historien for Rouen-eserne og Normandie.
Det var trolig kvinner også blant dem som bemannet Olavs store flåte i Seinen ved Rouen, for Bayeux-teppet er brodert i det de i Frankrike kaller «Ringerike-stil». Neste år er det 950 år siden det hendte det som er avbildet på Bayeux-teppet: Wilhelm erobreren gikk i land i Syd-England, mens Olavs halvbror, Harald Hardråde, oppholdt den engelske kongen ved York. Det kostet Harald livet. Da hadde Olavskirken i York allerede stått der i 16 år.
I 2016 planlegger Rouen-operaen turné med Olavsoratoriet til bl.a. York og London.
Da er det 1000 år siden Olav ble hyllet på Øreting i Trondheim. Hyllingen på Øreting var alltid siste akt i det å bli konge av Norge. Kanskje Olavsfestdagene da kan finne på å fylle hullet i smultringen sin med Olavsoratoriet som åpningskonsert? Og når det gjelder Stiklestad i år: Erkebiskopen av Rouen, Primas av Normandie, er invitert av biskop Eidsvig til Olsòk i Trøndelag i år. Hvis han kommer, skal jeg sørge for at han får med seg åpningskonserten på Stiklestad i anledning 1000-årsjubileet for da Olav den Hellige ble konge av Norge i 1015: Konsert med C.C.Cowboys – rockeband. Erkebispen skal bli overrasket.
Glærum, sommeren 2015
Dordi Skuggevik
Initiator av Olavsjubileet-2014.
