Mark Zuckerbergs STASI-avdeling:

Mark Zuckerberg som satte opp Facebook, og som har tjent seg voldsomt rik på foretagendet, bestemmer også hva som skal ytres på hans plattform, og der går han STASI en høy gang – med et stort antall informanter og angivere.

Han har en avdeling som sjekker deg teknisk/digitalt, dertil har han et stort kobbel med menneskelige sensorer som sensurerer deg og mekker deg inn i den ‘mainstream’ meninger han har bestemt er akseptabelt her i verden – og så har han alle amatørangiverne, som kan være en nær deg, som du kanskje kjenner – og som du aldri ville tro ville blokkere deg i Zuckerbergs meningstotalitære univers.

Jeg er blitt blokkert 4 ganger senest igår, for 3 dager framover, for 2 kommentarer/innlegg. Alle fire gangene er jeg blitt anklaget for «hatefulle ytringer».

Hva er «hatefulle ytringer»? Hvem skal kunne vurdere mine ytringer som «hatefulle»? Dette er nå blitt en knebel som kan brukes av alle og enhver som enten har misforstått det du har skrevet, som ikke forstår det du har skrevet, eller folk som ikke vil deg vel – men gjerne vil bakvaske deg. Slik har mange fått et effektivt middel til å stoppe kjeften på – og brekke pennen til dem man er uenig med. Debatt med skarpe kanter er derfor ikke lenger mulig.

Noen hevder at dette er en måte å moderere motstanderes meninger på som skriver seg fra SUF-ene på 60-tallet, og som deres arvtakere har videreført i diskursen til diverse typer sosialister og nykommunister i dag. – men jeg tror dette kommer fra USA. Eller begge deler.

I 1985 – etter 7 måneder i USA, og besøk i 300 amerikanske hjem, lengtet jeg veldig tilbake til Europa – ikke til Norge. Jeg lurte veldig på hvorfor, inntil det en dag gikk opp for meg at amerikanerne bruker bare et trangt midtfelt i vårt følelsesregister, hvor man er «nice & easy» – mens vi i Europa bruker hele feltet – alt fra raseri og depresjon – over til det mest høystemte.

Jeg forstod også at dette fenomenet i USA er historisk betinget. For, det er bare vel 150 år siden masseinnvandringen fra Europa til USA tok til. Da gikk folk i land på Østkysten og reiste fra sted til sted vestover – til de fant et sted å slå seg ned. Når de slik kom til stadig nye steder på sin vei, måtte de være «nice & easy» – ellers ble de ikke tolerert.

Amerikanerne vil ikke ha diskusjon og høyrøstet argumentasjon. Dette oppdaget jeg på turné med Nordmøre kammerkor i USA i 1984 – da jeg og en korsøster lå på sengene våre i et hus der vi var gjester, og snakket animert om en sak – og vertinnen kom bestyrtet inn og lurte på hvorfor vi var uvenner. Vi ble helt himmelfalne, og sa at vi – vi var da ikke uvenner, vi bare diskuterte en sak. Det forstod hun ingenting av.

Jeg tror det er dette som manifesterer seg i Mark Zuckerbergs univers. Den europeiske bruken av hele temperamentspekteret i diskusjon blir oppfattet som «hatefulle ytringer». Mange har med hans angiverisystem funnet måten å stoppe kjeften på folk som har andre meninger, bygget på andre kunnskaper og erfaringer, enn det de har selv. Han har lagt det opp helt STASI – også fordi at i USA kan man bli «sued» for den minste ting, den minste ytring – og trukket for retten og idømt svære summer som straff og bot.

Einar Vaagland, fra DATA-butikken jeg bruker, gikk ut og skrøt av at han hadde angitt meg tidligere, og la ut takkekortet fra STASI-Zuckerberg på Facebook fordi han hadde angitt meg. Einar Vaagland bør kanskje ta et kurs i kundebehandling…

De to gangene ble jeg «idømt» 1 døgns utestengning. Jeg bestemte meg for å gå ut av Facebook, men fikk så mange oppfordringer om å fortsette, at jeg gjorde det. Nå er straffen blitt utetstenging i 3 døgn. Jeg har ikveld lurt på hvem som denne gangen er ute og leker Judas. Jeg kan gå inn å lese på FB, men jeg kan ikke gå inn og forsvare meg mot karakterdrap begått i dag av en person som ikke har forstått det jeg skriver, og som trenger at jeg skriver det om igjen til henne – MED STORE BOKSTAVER.

Nå ikveld ser jeg at Bernt Bøe er ut og anmoder folk om å bruke FB som et hyggelig og tannløst treffpunkt – et digitalt kaffelag. Personlig har jeg flere fora jeg deltar i – både «kaffelag» og mer alvorlige diskusjonsgrupper. For da jeg ramlet inn på FB i fjor da sønnen min døde på andre siden av jorden, måtte jeg gå på FB for å få ting til å skje der borte – og jeg kom ut med et meget assortert utvalg av FB-venner, der samtalene er meget forskjellige.

Nå så jeg også ikveld at datteren til Bernt Bøe – Ida Vetleseter Bøe – skriver at hun er så glad for at hun har oppdaget idag hvordan hun kan angi folk til STASI-Zuckerberg. Jeg går nå til sengs mens jeg lurer på om det er Ida uti Bøfjorden som har innrapportert meg. Helt STASI! Fryktelig opplevelse at den du minst tror, skal ta fra deg Det Frie Ord!

Jeg har også en annen fryktelig tanke i hodet: Jeg har flere ganger hørt at Hitlers Holocaust ikke hadde noe med rasisme eller antisemittisme å gjøre, men at det hadde sosiologiske årsaker. Fordi jødene som bosatte seg over hele verden etter utdrivelsen av Israel i år 70 e.kr. ikke fikk eie jord i sine nye land, ble de håndverkere, handelsmenn, akademikere og mediafolk.  Det blir sagt at i Tyskland kunne de ikke lenger leve med at både Akademia og Media var styrt av medlemmene av Juda stamme som ikke ville integrere seg. Det er da jeg begynner å tenke på at Mark Zuckerberg er amerikansk jøde – og at han fikk tatt fra USA’s president Det Frie Ord…  Er eierne av Twitter, Instagram etc. også jøder?… Jøje meg. Dette er det jo forbudt, av noen, at jeg tenker…!

Men, jeg tenker også, at eierne av disse store, omfattende sosiale mediene ekstraherer utrolig mye informasjon om hver enkelt av oss, og kan bruke det mot oss når det passer dem. Og når lakeiene angir oss, får vi ikke vite hvem de er. Vi må forsvare oss overfor noen uten navn, uten ansikt. Helt STASI!

Dette, parallelt med at diskursen vil stilne, når den nærmere enn du tror, angir deg for meninger du kanskje ikke har, da er vi kommet langt forbi STASI, for STASI eksisterte bare i DDR, men Mark Zuckerberg behersker hele verden.

Var det du som rapporterte meg, Ida?

Glærum, 13.mai – 2021.

Dordi Skuggevik

Er Jihad-krigere «frontkjempere»?

Nå har man begynt å kalle jihad-krigerne «frontkjempere». Jeg regner med at det er de islamofile i NRK som har kommet opp med dette.

«Frontkjempere» er innarbeidet gjennom 80 år som benevnelse på store grupper unge menn og sykepleiersker fra mange land i Europa, også fra Norge, som under 2.Verdenskrig meldte seg frivillig på Østfronten for å bekjempe Bolsjevismens ekspansjon vestover fra Sovjet.

Folk var svært oppskremt av udyret Stalins massakrering av familiefedrene i samefamiliene, likvideringen av bondestanden i Sovjet, likvideringen av alle offiserene i Den russiske hær, arbeidsdødsleirene etc. etc. De visste enda ikke hva Hitler skulle komme til å begå av udåder, men det blir småtterier sammenlignet med Stalin & co.

Frontkjemperne kjempet i en reglementert hær under reglene til Genèvekonvensjonen. At man nå begynner å kalle Jihadmorderne for «frontkjempere» gjør meg eitrende forbanna, for de deltar ikke på noen front. De myrder og slakter «dhimmier» (ikke-muhammedanere) der de kommer til, og destruerer folks livsgrunnlag i hytt og pine, på det mest uhyrlige vis, uten å forholde seg til noen «front». De er overhodet ingen frontkjempere. De er brutale, bestialske mordere, som utøver et slakteri av fredelige sivilister i en fanatisk religiøs villskap.

Frontkjemperne på Østfronten ble respektert av alle, selv om Gerhardsen straffet dem da de kom hjem, og Stoltenberg nektet å motta deres jordiske levninger flere 10-år etter krigens slutt.. Folk respekterte frontkjemperne. Sammenlign dem ikke med Jihad-slakterne!

Fra før har nå de islamofile i NRK begynt å kamuflere Islam her i landet bak kristen terminologi: Moské omtales nå i NRK som «gudshus». Imam er nå byttet ut med «prest», og den islamske forsamling tilhørende en moske omtales som «menighet». For sikkerhets skyld finansieres NRK nå med skattemidler, så vi ikke kan si opp abonnementet. Fasan!!!

Glærum, 11.mai – 2021.

Dordi Skuggevik

Vanskelige flaggdager i mai:

Det har vært vanskelig med flagging i min familie, både 1.mai, 8.mai og 17.mai. Vanskelig fordi at Far var medlem av Nasjonal Samling, han var anti-bolsjevik og han var motstander av klassekamp.

Jeg vet at Far flagget 17.mai 1940. Sannsynligvis gjorde han det i 1941-42-43-44 også, men natt til 9.mai 1945 gikk han ut og dro bolten ut av flaggstangfestet så flaggstanga falt ned og gammel og morken gikk den i flere biter. Siden har det ikke vært satt opp noen ny flaggstang der.

Han ble kvernet rundt i det norske domstolapparatet i 10 år, før saken hans ble endelig avsluttet 2.mai 1955. Da var han ødelagt helsemessig, økonomisk og sosialt.

92.000 medlemmer av Nasjonal Samling ble tiltalt. 52.000 ble dømt. Dømt etter ugyldige lover i strid med Grunnlovens paragraf 97: «Lover skal ikke gis tilbakevirkende kraft». I alt ble 18 av Grunnlovens paragrafer brutt i dette oppgjøret, der domstolene ble sterkt politisert. Norsk jura har ikke vist interesse for å bekjenne sine synder mot Grunnloven.

Det går en usynlig kløft gjennom det norske folk etter dette oppgjøret. Jeg skriver for tiden på en bok om dette.

Nå flagger jeg på alle disse dagene: 1.mai fordi det er en Maria-fest i Den katolske kirke, og for det som i Frankrike heter «Arbeidets fest», og for dem i grendas «storfamilie» som gikk over fra å være jordbruksarbeidere til å bli gruvearbeidere i tyskeranlegget Nordag på Glærum.

Jeg flagger 8.mai fordi den forferdelige 2.verdenskrig sluttet. Jeg flagger også 11.november for avslutningen av den forferdelige 1. verdenskrig. Det er ufattelig at de europeiske nasjoner var i stand til slike misgjerninger mot hverandre.

Og jeg flagger 17. mai for å hedre Grunnloven, i det håp at norsk jura snart må be Grunnloven tilgi deres misgjerninger mot den i etterkrigsoppgjøret etter 2.verdenskrig.

I år er flagget vårt 200 år. Heis det! – mens vi enda har lov til å beholde korset i det.

Glærum, 8.mai – 2021

Dordi Skuggevik


Norge v/statsminister Stoltenberg – nektet å ta imot døde norske soldater:

Vi har igjen på TV kunnet oppleve historien om det norske skijegerkompaniet som sloss på finsk side i Karelen i 1944. (TV-serien «Frontkjempere»). De 117 + som falt på Kaprolat- og Hasselman-høydene i Karelen, ble liggende ute for vind og vær, rovdyr og åtselfugler til for få år siden.

Professor Stein Ugelvik Larsen drev sammen med noen av sine studenter ved Universitetet i Bergen, et prosjekt med å finne og å identifisere levningene av disse soldatene fra Norge, som hadde meldt seg frivillig til kampene på Østfronten, men som falt under dramatiske omstendigheter på disse høydene i Karelen.

I et TV-program den gangen, ble lederen for krigsgravorganisasjonen i Baltikum, plassert i Riga, intervjuet. Han fortalte at Norge var det eneste landet som nektet å ta imot skrinene med de jordiske levningene som hans organisasjon hadde samlet opp, identifisert og lagt i skrin for hjemsendelse. Det eneste landet, sa han! Det var statsminister Jens Stoltenberg som nektet å samarbeide med dem. Hvorfor ble ikke dette nevnt nå i siste episode av «Frontkjempere» – som handlet mye om nettopp det som skjedde på Kaprolathøyden og Hasselmanhøyden? En sambygding av meg deltok i både Vinterkrigen og i den videre krigen i Øst-Finland – men kom hjem levende. En bedrift!

De norske soldatene må ha vært svært habile soldater. Jeg arbeider for tiden med en bok om min familie og Nasjonal Samling, og min far skriver hjem (1942) om at det er mye idrett og idrettskonkurranser i treningsleiren Sennheim i Elsass/Alsace, og at nordmennene vinner alle idrettskonkurranser. Min far ble heldigvis syk før han ble sendt til Østfronten, og kom hjem, men fikk samme straff som dem som overlevde Østfronten og kom hjem.

Forøvrig synes jeg det er underlig at NRK kjørte debattprogram om denne serien før den var ferdig sendt på TV. Underlig.

Glærum, 26.april – 2021.

Dordi Skuggevik

«Kallssøndagen» med Paven:

Det er blitt et svare til kirkeliv, siden all messeopplevelse ble gjort digital av Coronaen. Igår var det Messenger-chat-messe med fader Dominic i Kristiansund og oss spredte får inni ‘fjordom’ og oppi ‘dalom’ her på Nordmøre, og mens jeg slang meg ned i TV-stolen iført slåbroken imorges, og åpnet PC-en – kikket jeg inn på ‘Vatican Live’ for å se hva som forgikk der – og jammen traff jeg ikke rett på (kl.09!) – Paven i ferd med å gå inn til en 2-timers høytidelig messe der 9 prester skulle få sin ordinasjon. Ikveld skal jeg overvære biskop Erik Vardens feiring av Kallssøndagen i St.Olav domkirke i Trondheim – i opptak, på PC-en. Jeg vil ugjerne gå glipp av det han sier og at han synger.

Peterskirken så fullsatt ut, enda folk satt på annenhver stol og med maske på, og Paven feiret messen ved hovedalteret, mens han de siste månedene har holdt til bak hovedalteret – ved et mindre alter, og med få i sin flokk. Det var tydeligvis  invitert et gjestekor – i tillegg til en fast korgruppe, og gjestekoret sang fantastisk flott – med svarte masker på. Jeg har sagt det hele tiden – å forby sang i kirken p.g.a. Coronaen når folk har maske på – det er det store tullebukkeri! Synger man riktig, skal man kunne synge med et tent lys 20 cm foran munnen, uten at lyset blafrer! Og idag kunne vi høre at koret lød flott på tross av masker foran munnen.

Fader Dominic snakket igår ganske lenge om det å utøve prestegjerningen. Hva det innebærer. Den 4. søndag etter Påske kalles «Kallssøndagen» – fordi da feirer man dem som legger til rette for kontakten mellom oss mennesker og Vår Skaper: Prestene, diakonene og andre, men særlig prestegjerningen. Presteordinasjonen er et av den katolske kirkes 7 sakramenter, derfor kan ikke en eller annen ta på seg en stola og være «prest» – slik en kan se i den norske lutherske kirken.

Jeg kjenner en ung katolsk kvinne i Tyskland – som snakker flytende norsk, og som har vært her på familiens hytte om sommeren hele livet. Hun blir neste år ferdig utdannet katolsk «presteassistent». Da kan hun utføre alt en prest gjør, men hun kan ikke consacrere hostien/alterbrødet og vinen, og hun kan ikke høre skriftemål. «Men du kan gjerne fortelle meg dine hemmeligheter!» sier hun med en klingende latter. Hun møtte sin mann på teologistudiet, og ifjor giftet de seg med tradisjonsrikt landsbybryllup i hans landsby nede ved den tsjekkiske grensen, og nå har de fått lille Marita!

De skal begge arbeide innenfor voksenopplæringen i den katolske kirken i det gamle DDR – stasjonert i Dresden. Jeg prøvde å verve henne til rektor ved en fremtidig katolsk skole på Kalvskinnet i Trondheim, Hun var veldig ivrig på det, men skolen ser ut til å vente på seg, mens det er stort behov for parets tjenester i gamle DDR. Jeg overvar innvielsen av den store nye katolske kirken i Leipzig for et par år siden, og møtte et fargerikt og vitalt kirkeliv – men som trenger lærere og prester. De er nok kommet på rett plass – med lille Marita!

Fader Dominic talte igår om de to typene prestedømme som man operer med i den katolske kirken: «Det allmenne prestedømme», som alle vi som er døpt utøver, og «Det sakramentale prestedømme», som utøves av viet prest – som også har del i suksesjonen (= etterfølgelsen). Svenske lutherske prester har del i suksesjonen, men ikke norske lutherske prester. D.v.s. at en prest som har del i suksesjonen, er en av alle prester i en kjede tilbake til apostlene og Kristus som den første prest. – der en prest har fått lagt hånden til presten bak seg – på hodet, og slik er blitt velsignet i historiens presterekke – slik at han er som et ledd i en lang rekke, en lang lenke, av prester. Hvordan «lenken» ble brutt i Norge, har jeg aldri fått høre forklart, men på ett eller annet punkt i historien mistet de suksesjonen. Det var gripende idag å se hvordan eldre prester kom frem til prestekandidatene, ikledde dem prestekjole og stola – og når de etterpå gikk lands radene og la sine hender på hodet til hver især og innlemmet dem i suksesjonen.

Paven forlot idag manuskriptet til sin preken etter bare et blikk ned på papiret, så kjærlig og intenst på de 9 som skulle prestevises, og talte varmt og inderlig til dem. – Når man går inn i prestegjerningen, sa han, da begynner man ikke på en karrière, men man blir en av hyrdene som skal vokte Guds folk. – Som hyrde for Guds folk, må man utøve gjerningen med stor medfølelse og stor ømhet, sa han. « Con compassione e tenerezza» Han salvet deres hender med hellig olje – foran alteret, og da de var ordinert og ikledd sin prestehabitt og hadde tatt bilde med ham foran alteret, gikk han fra den ene til den andre – tok hendene deres og kysset begge håndflatene til hver især – con compassione e tenerezza.

Pave Franz gikk med stor fart og minimalt gangbesvær da han kom inn i Peterskirken i dag, og på vei ut gikk han fra familiegruppe til familiegruppe og takket hver familie især for sønnen de hadde gitt til prestetjenesten. Han var svært opplagt, glad, munter, kvikk og så veldig lykkelig ut. Mødre og bestemødre rev masken av seg så de kunne smile til ham. Han er helt sikkert vaksinert forlengst – så de tok vel lett på at han likevel kan være smittebærer. Kanskje de var vaksinert også.

Når man idag går inn i Peterskirken – og siden 20-30 år, må man gå gjennom en «flyplass-sikkerhets-kontroll, og veskene må legges igjen i en hall utenfor. For et par år siden, spiste jeg både middager og lunsjer på uteserveringer i Roma, som regel med et automatgevær i anlegg en halvmeter fra albuen. Det var ikke politi som hadde bevæpnede grupper på annethvert gatehjørne, sa taxisjåføren min, dette er Hæren, sa han. Og hva er det Roma forskanser seg imot? Til og med Peterskirken forskanser seg – med mye sivilt politi til og med inne i kirken. Vi vet det alle sammen, hvis vi tør å dra hodet opp av sanden og slutte med å være strutser: Det er Islams dragoner som også Roma og Vatikanet må befeste seg mot. Slik er det idag kommet en helt ny dimensjon til det å gå inn i prestetjenesten. En prest må være forberedt på martyriet. Takk til alle som idag har mot til å bli prest!

Vi trenger ikke gå så langt for å se hva som truer, også her i landet: Kirken på Dombås ble satt fyr på av en av Islams dragoner – fra Somalia, men Heimevernet på Dombås har ikke satt ut vakter med automatvåpen enda – slik de gjør i Roma.

Glærum, Kallssøndagen, 25.april – 2021.

Dordi Skuggevik

PS: Foto til dette er lagt ut på Facebook-kontoen min.

Den islandske serien «Ministeren» – omtale II

Jeg skrev om denne islandske TV-serien her på bloggen, etter at jeg hadde sett 1.episode. Jeg skal innrømme at jeg ødela siste natt med å sitte oppe til jeg hadde sett alle de resterende episodene – på PC-en, og etterhvert ble det klart hva første episode indikerer – at Ministeren har noe på gang i hodet sitt, noe som etterhvert åpenbares for oss.

Mange ville nok få nok med 1. episode – fordi eksposisjonen la ut temaer som ikke akkurat inviterte til å følge med på resten av serien – med det kjedelige politikerlandskapet og den originale vrien med å bli med politikerne inn på kammerset, en komplimentær del av livet, hvor vår seksualitet har fått forbli privat hittil.

Men så kommer gjennomføringsdelen etter eksposisjonen/presentasjonen  – utviklingsdelen, der stadig flere tema ledes inn i handlingen – etter at «Ministeren» lander som en bombe i den politiske ørken. Det aner oss etterhvert hva dette dreier seg om, men etterhvert som det personlige og det politiske dramaet tar fart, ser vi at dette handler om mange ting, selv om hovedtemaet etterhvert driver handlingen fram, en handling som ender i en kolossal crescendo. Codaen – avslutningsdelen, avklarer og roer det hele ned.

Jeg skal ikke røpe noe av handlingen, men anbefaler alle å få med seg denne serien. Han som spiller statsministeren, spilte også politisjefen i den vinterlige krimen fra Islands østkyst for noen år siden. Det er imponerende personstudier i det vi har sett på TV fra Island. Skuespillerne kan faget sitt, og den som skriver historiene kan også faget sitt! Drama – på sitt beste.

Det er meg en gåte at Islands befolkning, som ikke er større enn befolkningen i det tidligere norske fylket Nord-Trøndelag, klarer å levere teater på slikt høyt nivå. Vi har også nylig hatt den eminente serien «Flateygåta» på skjermen. Men, Island har, i motsetning til de andre nordiske land, klart å holde på det klassiske i det moderne, og forholdt seg utdanningsmessig til kontinentet i langt større grad enn oss her i Norge som har ligget inne i egen navle i så måte de siste årtiene. Nå forstår vi jo at Island relaterer seg i voksende grad til «Bretland» – England, i stedet for Frankrike og kontinentet ellers, og det er synd. De kontaminerer dessverre også språket sitt med å putte engelske gloser og degenerert kjønnsbannskap fra England – inn i språket sitt. Det bør de slutte med.

Den som vil bli kjent med Island og islendingene, og med seg selv, bør få med seg alt islandsk teater på film som kommer ut av TV-skjermen vår. Fra det lokale, tar de oss med ut i det allmengyldige menneskelige drama. Det har de gjort helt siden de tok med intellektet sitt og emigrerte til den nakne, forblåste øya si, der ild og kokende vann spruter ut av jordens indre, også helt konkret.

Glærum, 16.april – 2021.

Dordi Skuggevik

(Cand. Philol. med hovedoppgave i fransk teater. NTNU.)

Islams invasjon:

Alle okkupanter går primært etter å ta Radio/TV-stasjonen i landet de besetter. Så tar de det derfra. Vi kan huske på hva som skjedde i Vilnius da Sovjet slo til for 30 år siden. Var det 14 eller 19 litauere som ble drept da de forsvarte Radio/TV-huset?

Islam har helt umerkelig snart overtatt vårt radio/TV-senter på Marienlyst i Oslo – helt uten motstand. Fra før har Islam allerede tatt på seg vårt språk og våre bunader og styrer Kulturdepartementet her i landet.

Nordmennene legger seg ned som dørmatte for Islam og roper: Kom og ta oss! Kom og ta oss! – Slik at vi får tilfredsstilt vårt prektighetsbehov, Halleluia!

Glærum, 15.april – 2021.

Dordi Skuggevik

Solberg-dommen skader rettsfølelsen i Folket:

Politiet i Norge opptrer nå i flere saker som domstol + eksekutør av sin egen dom. Både i «Solberg-saken», og i saken der de vil brenne malerier malt av et pseudonym, gjør de det.

I Norge har vi en 3-delt modell for statsmakten: 1) Den lovgivende makt. 2) Den utøvende makt. 3) Den dømmende makt. Modellen ser nå ut til å være truet, og der er «Solbergsaken» et eklatant eksempel.

I «Solbergsaken» falt det en utenomrettslig dom, felt og eksekvert av politiet = «Ordensmakten» – en dom som Johann Herman Wessel allerede beskrev på 1700-tallet: – Å rette Bager for Smed. Rettsfølelsen i Det norske folk forteller Folket at feil instans har dømt feil person – og var det noe å dømme den dømte for? Hvis ikke Høyesterett skrider inn på banen og setter ting på plass i denne saken, vil rettsfølelsen i Det norske folk ta skade.

Vi satt mange foran TV-en og så vertshusholder Aga på Geilo vise oss hvordan bursdagsselskapet til den FRAVÆRENDE statsministeren – var oppdelt i 3 familiekohorter ved 3 forskjellige bord. Bordene hadde god avstand til hverandre. Alt var organisert etter reglene. Vertshusholderen ble heller ikke anklaget for å ha gjort noe feil. Og det var HAN som hadde ansvaret for bordplasseringen i sitt etablissement! – Ikke den FRAVÆRENDE  statsministeren!

Det ble så forklart oss, at fordi regningen ikke ble utferdiget i 3 deler, 1 for hver kohort/bord, men betalt samfengt av Statsministerens ektemann, ble plutselig 3 kohorter regnet som 1 kohort.

FARISISME! – kalles dette her. FARISEISME! Petimeterjus! Latterlig regelrytteri! Helt idiotisk! Politiet oppkaster seg altså til domstol, og dømmer den fraværende jubilant til å betale en stor bot – 20.000, var det vel – FORDI HUN ER STATSMINISTER! Haken datt da vel ned på hele Folket, og henger fremdeles ned, når det gjelder denne begrunnelsen – at hun, og hun – alene, skal straffes.

Hele denne historien minner om en dårlig skrevet amatørrevy, så dårlig – at vi gidder ikke le engang. Vår rettsfølelse sier oss at noe går helt skeis i Norges juridiske system – noe helt fundamentalt. Vi er foruroliget – for hva blir det neste i utviklingen mot tilfeldig, improvisert lov & rett?

Rettsfølelsen i oss, Folket, sier, at hvis det lovutøvende og strafferettslige Norge skulle sette fingeren på noe i det heletatt i «Solbergsaken» – burde det være det som hendte neste dag, da for mange strømmet inn i den ene leiligheten av de to som var leid for oppholdet. Vår folkelige rettsfølelse sier oss at det var de siste som kom og trengte seg inn i leiligheten, slik at de ble for mange – det er de som bør bøtelegges. De bærer et felles ansvar for denne overbefolkningen av den ene leiligheten, og de bør få boten på 20.000 fordelt på seg. Dette heter, såvidt jeg vet –  solidumansvar (delt ansvar).

Høyesterett bør gå inn i saken og beskikke det norske juridiske hus. Fordi Solberg er statsminister, er saken så synlig i norsk virkelighet, og må derfor avgjøres jusfaglig skikkelig. Saken kan ikke bli stående slik den er.

Solberg bør sørge for at saken kommer opp i domstolsystemet, hvis ikke Høyesterett selv forstår at de må gå inn og ordne opp i dette amatøriske rotet. Vi som enda har en rettsfølelse i behold, vil påberope oss salig Herr Wessel og be om at Høyesterett må få slutt på dette rotet!

Glærum 12.april – 2021

Dordi Skuggevik    

Utestengt fra Facebook i 24 timer, av FB/STASI-sjefen Mark Zuckerberg:

Jeg kommer hjem fra handlerunden idag, og finner meg utestengt fra Facebook de neste 24 timer.  «Kommentaren din følger ikke standardene våre om hatefulle ytringer.» står det. «Du kan ikke publisere noe eller kommentere noe,» skriver de. «Dette skyldes at 2 av de tidligere innleggene dine ikke fulgte standardene våre,» står det. De begrunner  utestengningen nå med at jeg har skrevet følgende: «Faster? De spiser som griser om nettene i fasten.»

Dette er ingen «hatefull ytring». Dette er en konstatering. Jeg er så gørra lei av at alle disse Islam-bekjennerne skryter opp og ned alle vegger over at de faster fra soloppgang til solnedgang og samtidig utmaler hvordan de langer i seg mat om natten.

Jeg vokste opp på en gård med assortert husdyrhold. Det var min jobb ofte å gå til grisene med matbøtta deres. De kastet seg over maten og glefset i seg med stor begeistring og stor velbehag. Det var artig å se på en slik uttrykt matglede.

Så – når jeg skriver at disse fastende Islam-bekjennerne som gjør slikt nummer av at de faster – «spiser som griser om natten» – tenker jeg på at de hengir seg til en matorgie. Men akk – jøder og Islam-bekjennere tåler jo ikke å høre snakk om vårt koselige og velsmakende grisedyr, våre svin.

En norsk prest som har dukket opp på min FB, skrev igår at da han sendte videre til noen – bildet av Kristi likklede i Torinodomen, ble han sensurert av FB – for «lo and behold!» som amerikanerne sier: – Kristus lå jo der naken da oppstandelsen slo til! Å fy og fy!

Det jeg har lært idag av å trykke her og der på knapper FB tilbyr – er, at de faktisk har mennesker som sitter og kontrollerer hva vi skriver. De beklager (!) til og med at de nå har så få folk på jobb i sensuren p.g.a. Covid! Og – jeg blir veldig forbanna. FORBANNA! – på disse tantete amerikanerne, ledet av den amerikanske jøden, Mark Zuckerberg, som skal presse på oss sin jomfrunalske fariseisme, sin egen moraloppfatning og innskrenkende idé om hva det frie ord er! I tillegg tjener Mark Zuckerberg store penger på oss idiotene. Skulle ønske at Senatet i Washington hadde senket ham, da han satt foran dem og svettet på høringen jeg så på BBC. «Hatefulle ytringer» – MY AS! (= Ræva mi te rokkhjul!)

OBS: Senere på dagen idag får jeg melding fra Facebook’s STASI-avdeling, ledet av Mark Zuckerberg, at STASI-et hans har tildelt meg «ID-referanse for Tilsynsrådet: FB-G3S3KIR8».

Det er jo som å få tatovert på seg ID-nummeret slik jødene fikk i leirene! Ja, enda verre, for det er et ID-nr. som lagres Gud vet hvor! Og det kan brukes til å stenge dører for meg, til scenenekt, til å forfølge meg i svært mange sammenhenger. («Tilsynsrådet» vet hvor du er!)

Ubehaget brer seg i meg i sterk grad. Jeg er nå registrert av en organisasjon ledet av den amerikanske jøden Mark Zuckerberg, en organisasjon med følgende forfedre: Gestapo, KGB, STASI, FBI og andre stygge sensurorganer.

Avkommet heter altså «Tilsynsrådet». GRØSS! Opphavsmannen til svineriet, Mark Zuckerberg, ble objekt for høring i det amerikanske Senatet, og det kan ikke ha vært uten grunn. Men, de kom altså ingen vei med ham. Han så med hjelpeløs mine på dem og sa: «I just made Facebook to connect people.» = «Jeg skapte Facebook bare for å skape kontakt mellom mennesker.» Dermed slapp han fri fra grepet Senatet hadde på ham.

Jeg er herved ferdig med Facebook. Jeg skal bare legge inn en peker til bloggen imorgen, når utestengningen min er over, og så er det slutt. Det har vært lærerikt. Jeg vet nå at «Storebror ser deg» – og jeg liker svært dårlig at det i det sosiale mediet jeg har beveget meg, er én mann som ser deg, meg og hver enkelt av oss: Mark Zuckerberg. Han har all makt på Facebook, for han eier Facebook. Uhyggelig. Og i tillegg tjener han seg søkkrik på å kontrollere oss. Men, vi blir nok ikke kvitt det verdensomspennende Kafka-samfunnet han har skapt, og som han har fanget oss i! Faen!

Glærum, 13.april – 2021.

Dordi Skuggevik

NRK fyrer opp under anti-Islam-holdninger:

NRK opplyser nå at de utvider sendingene fra Islam-bekjennernes Id – feiring til å omfatte hele fastemåneden Ramadam.

Etter det magre tilbudet i NRK’s TV og radio for gamle og syke på norske alders- og sykehjem i den kristne Påsken, som jeg kritiserte, utvider NRK nå tilbudet for Islam-bekjennerne i Norge. Det ville vært interessant å få vite hvor stor prosent Islam-bekjennere som nå er ansatt i NRK.

På denne måten fyrer NRK opp under raseriet i Norge mot den pågående raske islamiseringen av Norge og av Europa ellers. Samtidig skal meninger som er imot islamiseringen i vår verdensdel undertrykkes.

Resultatet vil bli at anti-Islam-holdninger kommer til å gå under jorden. Vi vil få et mørkt internett hvor de anti-islamske holdningene vil konsolidere seg. Vi vil ikke oftere se de ensomme ulvene som utfører sine hjelpeløse egenaksjoner, men vi vil en dag våkne opp til at samtlige moskéer i Europa blåses i luften – SAMTIDIG.

Det er dette NRK nører opp under. De nører opp under den store borgerkrigen. Det vil bli et Armageddon. Det kan til og med skje før jeg ligger trygt under torva, er jeg redd.

Glærum, 12.april – 2021

Dordi Skuggevik

13Aase Strand, Bente Haarstad og 11 andre6 kommentarerLikerKommenterDel