Forfatter: dordis

Dordi Skuggevik

Hamnesvegen 508

6650 Surnadal

Mbl.: 95062094

dorditande@yahoo.                      

Kjære søskenbarn – slektninger, venner og naboer – av min bror Ole Kristen,

som døde 18.januar 2026, men som det ikke ble arrangert bisettelse og minnestund for da. Urnenedsettelsen fant sted på Jevnaker – i Olgas grav, 20.mai, der noen få fra stort sett Olgas familie, møtte opp. – Jeg vil ikke at Ole Kristen skal forsvinne for oss på denne måten, så lørdag 19.sept. kl.13 arrangerer jeg en minnekonsert-gudstjeneste i Øye kirke, som er åpen for alle med gratis adgang – men med kollekt til Sjømannsmisjonen, som på gammeldags vis gis ved gang rundt alteret. Med utgangspunkt i Ole Kristen, vil denne minnekonsert-gudstjenesten angå alle våre sjøfolk og Nordsjø-arbeidere. Disse har mønstret Horisonten i lange liv på havet, så etter samlingen i Øye kirke, blir det anledning til vrimling og bespisning i Horisonten restaurant på Surnadal Hotell, som nå heter Frich’s Hotel og som er nyrenovert. Horisonten skal også renoveres, men jeg håper vi får «innsmett» – alternativ: deres andre restaurant. For langtreisende, anbefales overnatting på det fornyede hotellet.

Jeg hadde håpet å få til dette på den 8. juli, Sankta Sunnivas dag – som ville vært Ole Kristens 90-årsdag, men som prost Vidar Wilhelmsen-Rygh skrev: «Det er ikke så lett å samle korpset.» – Så lørdag 19.sept. får vi det til. «Min oratoriekomponist» – Ole Karsten Sundlisæter, organist i Sjømannskirken i Paris i sin studietid i Paris, kommer opp fra Solør, og trakterer orgelet og flygelet. Nina Sætherhaug som sang Sankta Sunniva i Olavsoratoriet i Rouen, kommer – og de vil nettopp fremføre Sankta Sunnivas arie fra oratoriet «Olav den Helliges dåp» som åpning. (Jeg er på jakt etter et kor som kan ta korinnslaget der – eller så får Ole Karsten la orgelet fylle ut for koret!) Ellers blir det sang og musikk som er avfødt av sjømannskulturen i Norge, der alle oppmøtte også får la sin stemme klinge! – Og Ola Bræin, samme årgang som Ole Kristen! – vil la sin konsertharmonika klinge! Jeg vil snakke kort om Ole og om Sjømannsmisjonen, Prost Vidar vil tale kort om da Jesus stillet stormen og tidligere sogneprest i Surnadal, men så sjømannsprest i Stockholm, San Fransisco og på Gran Canaria – Torbjørn Brøske, vil kort ta oss med på Sjømannskirkens flytting fra hav og elv i Normandie – inn til fastlandets Paris, hvor nå langtransportsjåfører, utenlandsstudenter og turister fyller våre sjømannskirker. Dette er nå en trend i Sjømannsmisjonens liv og virke. Program for musikk og sang er under utarbeidelse.

Bestilling av matservering etter Øye kirke – (der hver enkelt betaler for seg):

Påmelding til meg pr. 1.Sept. – Mat og drikke betales direkte i restauranten.  

Bestilling av hotellrom: resepsjon.surnadal@frich.no

Resepsjonssjef Maria Strand: maria@frich.no

Meny:

Viltgryte med kjøtt av norsk elg eller hjort, rotgrønnsaker, potetmos, flatbrød og tyttebærsyltetøy. Bløtkake, kringle og kaffe/te.

Pris pr. pers.: 495 kr.

Jeg håper at så mange som mulig vil være med på å hedre Ole Kristen spesielt, våre sjømenn og Nordsjø-arbeidere generelt – og Sjømannsmisjonen, denne dagen.

Glærum, 8.juli- 2026

Hilsen Dordi

Dordi Skuggevik lanserer nå en unik bok som gir et personlig og historisk innblikk i etterkrigsoppgjøret i Norge. Boken bygger på forfatterens egen familiehistorie og hennes opplevelser som barn av medlemmer av Nasjonal Samling, og tar leseren med bak de enkle fremstillingene for å avdekke de menneskelige, kulturelle og historiske lagene i denne dramatiske tiden.

Født 4. mai 1945, ble forfatteren tidlig involvert i etterkrigsoppgjøret, da hennes far ble arrestert for sin medlemskap i Nasjonal Samling og for å ha meldt seg frivillig til Østfronten på tysk side. Hennes opplevelser og familiehistorie har senere blitt grunnlaget for denne boken, som er mer et kildeskrift enn et akademisk verk, og som setter søkelys på de menneskelige aspektene av historiens store oppgjør.

Gjennom årene har forfatteren samlet dokumenter, brev, artikler og dikt som berører dette temaet, og hun har brukt disse til å lage en mosaikk av fragmenter som gir et mangfoldig bilde av en vanskelig og kompleks epoke. Boken gir leseren muligheten til å forstå hvem de egentlige aktørene var, bak de ofte karikerte og stivnede fremstillingene av Nasjonal Samling-medlemmer.

Forfatteren har en solid akademisk bakgrunn som cand. philol. fra NTNU i Trondheim, med fagkrets i språk, musikk og historie. Hun har mottatt flere priser for sitt arbeid innen kulturutveksling og kulturformidling, blant annet Chevalier de l’Ordre de la Republique Franҫaise des Arts et des Lettres i 1999 og Kleivaprisen i 2011.

Denne boken er et viktig bidrag til forståelsen av en krevende, men avgjørende del av Norges historie, sett gjennom øynene til en som selv har vært tett på oppgjørets menneskelige aspekter. Den vil appellere til både historikere, litteraturelskere og alle som er interesserte i å forstå de personlige historiene bak nasjonale hendelser.

Første mai her i år,

hendte det noe i stallen vår:

Da kjerringa åpna låsen,

stod han Hans der borti båsen.

Han kasta bøtta ned i tallen,

og kom seg snarlig ut av stallen.

Så fòr han ut av løegluggen,

den store diktarstyggen.

Knut Sommerro sr.

1951

Etterskrift v/DGS:

Det har i alle år gått et rykte i Surnadal om at Hans Hyldbakk ble overrasket i stallen på Sommerro, av gardbrukeren – Knut Sommerro.

Igår skrev jeg ned et dikt fra Kristian Sommerro, som faren, Knut, har skrevet om dette. Det viser seg at det var gardkjerringa, Hildur, som gikk seg på Hans Hyldbakk i stallen med merra, og her blir hendelsen datert, som vi ser.

Diktet er skrevet gemyttlig, morsomt, og virkelig bra, så Kristian Sommerro sa det var greit å publisere det, slik at trykket i Hyldbakk-saken kunne lette litt, og folk kan få seg en «lått». Jeg sa til Henning Sommerro idag, at han kunne slippe å si hverken ja eller nei til publisering. Henning Sommerro kjente ikke Hyldbakk noe særlig personlig, for han samarbeidet aldri med Hyldbakk, han bare forholdt seg til tekstene hans, sier han idag på telefon fra Oslo.

Spesielt etter den langhalmen med sterk slagside vi kunne lese i VG igår, skrevet av en hitsendt kvinnelig journalist som ikke kjenner hverken området eller lynnet her, kan dette morsomme diktet som berører en ikke ukjent situasjon i en tid da mange hadde problemer med å skaffe seg kjærester, ektefeller, stifte familier og skaffe seg et hjem – grep til forskjellige metoder for å leve seg ut følelsesmessig. Det var ikke så enkelt for mange som ble værende hele livet på drengloftene og dråkloftene i de store gardsbygningene. Av og til kom det barn. Alle visste hvem faren var. Barnet ble innlemmet i flokken og fikk plass ved langbordet. og slik fikk den lille nye en plass i grenda. Hvordan ellers folk uten familieetablering fikk leve ut sine behov for et samliv og familieliv, det var det forståelse for i samfunnet den gangen – for som Biskop Erik Varden sa i et foredrag: «Kroppen har sterke behov – sult, tørst og seksualitet.»

Vi skal vokte oss vel idag for å dømme folk som levde i en annen tid, med tilbakevirkende kraft. § 97 i Grunnloven av 1814 forbyr det.

Glærum, 23.Nov. 2025.

Dordi Skuggevik

Finn Wagle:

En slektshistorie i den store historien

Wagleslekten gjennom 400 år

Kolofon Forlag  2022

Nettopp ferdig med å lese denne boken av tidligere biskop i Nidaros, Finn Wagle, må det sies at han har begått en genistrek med å følge sin familielinje i 400 år opp gjennom den store, generelle historien.

Vi går inn i de historiske epokene – både på riksplan, i europeiske sammenhenger, på helt lokalt plan og i personlige livsskjebner – og ikke minst: sosiologiske dypdykk – både i den samfunnsmessige utviklingen, og i det personlige.

Wagle har lagt ned et formidabelt, ja – overveldende arbeid med kildestoffet, og har ikke bare behandlet det akademisk svært profesjonelt, men klarer – å løfte kildestoffet opp i en litterær formidling, så man opplever det å lese boken – som å lese en roman. Nå har han da også formidlet vår sivilisasjons store tekster til oss som prest og biskop gjennom et langt liv, selv om ingen som leser boken, og ikke vet det, ville tippe at han er og har vært en kirkens tjenestemann.

Mot slutten blir det ganske mye opplisting av slektningers biografi, men hopp ikke over det, for innvevd i biografiene kommer det historiske innblikk som er svært opplysende og interessante.

Vi går straks inn i området Høyland på Jæren der vi møter de første tre generasjonene han omtaler – men lander i dagens «landscaping» – der det gamle kulturlandskapet fra gammelt jordbruk er ødelagt av dagens tunge maskiner som har laget et flatt «næringsområde» med kasseskurene som huser dagens næringsliv.

Herfra vandret slekten vestover til det voksende Stavanger-området, og derfra østover til Arendal, hvor det store familiegravstedet befinner seg, dit folk i slekten som døde langt fra Arendal, likevel ble fraktet hjem til familiens hvilested. Det skal vise seg at den høyreiste flotte kirken i Arendal ble bygget av Wagles oldefar, Carl Wagle – før slekten vandret innover mot Oslo – og ikke minst: utover i verden. Ja, det mest interessante er hvor kosmopolitisk folk var på Norges sørvestre kyst. Familien etablerte et brohode i Antwerpen. Noen dro til Amerika. En av kvinnene fødte sitt første barn i Australia, det andre i Sør-Afrika og resten, var det vel – i Arendal! Noen dro til eksotiske land og man hørte aldri noe mer fra dem. Arendal ble Norges rikeste by, med 500 seilskuter som krysset alle verdenshav og bragte idéer, kunnskap og gjenstander hjem igjen. Wagle tar oss med inn i overgangen fra håndverkernes utdannelse innen laugssystemet – over den vanskelige overgangen til dagens utdannelsessystem. Så er det bybranner som driver frem nytt og annerledes liv, og så kommer overgangen fra seilskuteflåten til dampbåtenes tid i Arendal – og der kommer krakket som byen ikke klarer.

Personlig er jeg mest fascinert av Wagles kapittel om «prisonen» i England, der to Wagle-brødre havner på et av de store fangeskipene i England – i Napoleonstiden. Jeg har vært ombord på Admiral Nelsons slagskip, og vært inne i sykelugaren hvor han døde, men å forestille seg 900 fanger på skipet jeg besøkte, er omtrent umulig. Den ene broren kom seg hjem, men den andre døde av sykdom på fangeskipet. Det er meg en gåte at jeg ikke har hørt noe om «prisonen» i alle historietimene på skolen. Bøkene inneholdt ikke noe om dette, hvordan de utsultede fangene prøvde å få til et liv om bord, med å sette opp kurs, undervisning, konfirmasjoner, gudstjenester etc. Hvordan den sivile sjøfarten prøvde å komme seg forbi Napoleons fastlandsblokade og gjenopprette sjøtrafikk og handelsruter som fra gammelt av forbandt Nordsjølandene med hverandre. Wagle, med sin sjeldne evne til å skape liv i kildestoffet – får til å gi disse menneskene liv. Som det står på baksideteksten: «Noen ganger kan vi formelig se mennesker reise seg og komme oss i møte, selv om flere hundre år skiller oss i tid.»

(Leseren spør seg:

Når Norge var i allianse med Danmark og Napoleon og tapte, mens Sverige som stod mot Napoleon, vant – hvordan kunne Sverige skaffe seg (og Norge) en av Napoleons generaler som konge – og som idag sitter til hest foran slottet i Oslo – i bronse, og skuer ned over paradegaten i Oslo som er oppkalt etter ham?)

Ikke noe sted i boken kan vi avdekke at Finn Wagle i mange år var biskop av Nidaros. Han signet Kongen, han giftet prinsesse Märtha Louise og Ari Behn, han assisterte Dronningen som hadde ryggkink – med å legge ned grunnstenen for klosteret på Tautra – da iført sin bispekappe. I 6 av hans år som biskop sang jeg i Nidarosdomens kor og så ham på nært hold i sin bispegjerning. Nå har han gitt oss den store gave med å åpne disse historiekapitlene for oss, og gjort folk og folks livsbetingelser og dagligliv levende for oss.

Dette er første bind av to, der han håper å få ha liv og kraft til å skrive oss helt inn i vår samtid, men han identifiserer ikke sin farfar, bare sin oldefar, kirkebyggeren, her i første bind – hvis jeg da ikke leste for fort på slutten – så jeg regner med at bind 2 begynner med farfaren.

Bokutstyrsmessig er denne boken meget fornem og vakker, en nytelse å holde i hånden og å lese. Ett minus er dagens mote med dårlige kontraster, her i svart-hvit-fotoene.

Det er ikke for sent å bruke denne boken som julegave.

Den selges i nettbokhandelen til Kolofon forlag i Oslo.

GOD JUL!

Glærum, 20.nov.2025.

Dordi Skuggevik

        INTRO

(6)   Knut Ødegård: Haustkveld.

(7)   Mediahets anno 2020.

(9)   Etterkrigspartituret.

(10) 6 kommentarer.

(16) Videre innledning til temaet.

(19) DEL I – BAKTEPPE

        Hva er historie annet enn manipulerte sannheter?

(20) De store ideologiers århundre.

(26) Hvilken rolle spilte Stiklestad?

(30) Så hva gjorde Nasjonal Samlings folk på Stiklestad?

(31) Hatet ligger rett under huden.

(32) Inga Rønningå.

(33) Jødene

(38) Kronikk: «Elverumsfullmakten»  – aldri vedtatt!

(40) «Hodene befant seg om bord på Blücher.»

(42) Skjøt vi Quisling fordi vi var feige?      

(43) Skjøt Gerhardsen & co Quisling fordi de var feige?

(42) Kong Håkon og broren Kong Christian – forskjellig reaksjon.

(47) Etterkrigsoppgjørets «tilbakevirkende kraft» og ettervirkningene.

(50) Upublisert artikkel:

        Kong Håkons (konstitusjonelle!) nei og Kong Christians statskupp.

(54) Mye om Hitler, lite om Stalin i skolebøker og i media.

(56) Mine møter med Sibir-fanger.

(63)  DEL II – HISTORIENS GANG

         OG HISTORIENS KVERNSTEINER PÅ GLÆRUM

(65)  3.Mai 1940: Kapitulasjonen av de norske styrkene i Møre og Romsdal.

(66)  17.Mai 1940: Far heiser flagget.

(66)  9.Mai 1945: Far feller flaggstanga.

(70)   Fredsmarsj.

(71)   Nerlandsdalen.

(74)   Julesang.

(76)   Tyskanlegget på Glærum: Kalkgruva Nordag.

(81)   Arne Garte om Nordag, sekundert av Ole Kristen.

(87)   Landsbyen som forsvant.

(91)   Sommeren 1945 hjemme på Glærum.

(98)   Arrestasjonene ellers i bygda.

(99)   Fra 17.mai – 1940 til 9.mai – 1945. Hva hendte? Og videre?

(102)  Arne Aarnes: Til Det Akademiske Kollegium, Universitetet, Oslo.

(106)  Axel Skuggevik: Hr. Stud.filol. Arne Aarnes.

(107)  Med Far gjennom natten og snøstormen.

(109)  Mor og Far ble rettsløse.

(111)  Om natten smatret skrivemaskinen nede i stua.

(112)  Salongen.

(116)  Jeg er nazist! Jeg har vært nazist! Og – jeg vil komme til å være nazist!

(118)  Men «Nazist» – hva mente han – egentlig?

(120)  Er historie manipulerte sannheter?

(120)  De store menn.

(122)  Historisk vandring på området for restitueringsleiren på Øye 14.9.2019.

(124)  Flaggsaken.

(124)  Grein, Mor, tyskerbrakken Folkets hus, Glærum damekor og

           gladiolene fra   Hildesheim.

(126)  4/8 – 2021: Samtale med Oddmund Schei f.7/12 – 1927.

(130)  Siverts sommerleir.

(132)  Hirden i Surnadal.

(133)  Olaf Bævre – «Kortør’n».

(136)  Sivert i Tysklandsbrigaden.

(141)  DEL III – MØTET MED RIKSARKIVET

(142)  Landssvikarkivet digitaliseres.

(142)  Rekorddigitalisering av krigskilder.

(142)  Få saker vil ligge åpent på nett.

(143)  Fakta om landssvikarkivet.

(143)  Min kommentar.

(143)  Mor, Far og ‘Likjmor’ blir tegnet.

(144)  DEL IV – OLE  KRISTENSEN  SKUGGEVIK

           9.mars 1862 – 17.desember 1948

(145)  Jeg er ikke og var aldri «Landssviker»

(147)  Kongens forstjenstmedalje.

(149)  Intro

(156)  Selsøvik

(156)  Attest fra Selsøvik.

(158)  Studieåret 1887 – 1888 i Kritiania.

(158)  Attester fra Middelskolen i Tvedestrand og Gjertsens skole i Kristiania.

(160)  Attester fra lærerjobber i Kristiania og i Holden.

(160)  Til Stangvik på Nordmøre.

(163)  Julehilsen 1889 fra klokker Christen Bruseth m/frue.

(164)  Attest fra Øre.

(165)  3 attester fra Stangvik.

(165)  Ambulerende familieliv.

(167)  Hvem var hun, O.K.Skuggeviks første kone,

           Betzy Elisabeth Albertine Bronn, fra Kristiania?

(172)  Pianoene.

(174)  På sporet av, Tordis Vogt, hans andre kone.

(192)  Farfars vanskelige gjengifte.

(194)  O.K.Skuggeviks offentlige liv: Skoleutvikling, jordbruksutvikling,

           husdyrutvikling, kostholdsfornyelse, bondereisning, politikk…

(194)  Tale: «Et samlet folk» Ca. 1925

(199)  Brev fra O.K.Skuggevik til Vidkun Quisling  9/4 – 1932

(200)  Brev fra O.K.Skuggevik til Vidkun Quisling  28/2 – 1939

(200)  «Arvefølgen» i Bondelagets ledelse.

(202)  Den dramatiske sommeren 1920.

(203)  Stalin går løs på kulakkene (bøndene).

(204)  Vidkun Quislings besøk i Stangvik.

(204)  Kronikk: Quislings valgtale for Bondepartiet i Stangvik 3.påskedag 1933.

(207)  Nils Trædal, Nasjonal Samling og defenestrering.

(208)  Fars dikt: «Vidkun Quisling».

(210)  Sommeren 1933 og Stalin.

(210)  Nils Trædal – fra Nasjonal Samling til Bondepartiet.

(215)  Om Nils Trædal – J.J.Jacobsen i Norsk biografisk leksikon.

(217)  Bondebevegelsen/Bondelaget avfødte 2 politiske partier:

           Bondepartiet (Senterpartiet – etter navneskifte i 1959) og

           Nasjonal Samling.

(220)  O.K.Skuggevik hedret med middag i Kristiansund.

(223)  Hva hendte 1925 – 1946?

(223)  Skolemannen.

(226)  Landmannsforbundet, Bondelaget, Bondepartiet, Fedrelandslaget,       Nasjonal Samling, – og ikke minst – Jødene!

(226)  Utenomrettslig «æresrett.

(228)  Katalysator.

(230)  Foredragsholderen.

(233)  Foregangsmannen i husdyrutviklingen.

(236)  Fasiten.

(237)  «Ratio» og «Hjertet»

(237)  Til Mamas barn og mine.

(238)  I: Mamas slekt og Mama til 1886.

(240)  II: Fars slægt og far.

(243)  III: Mama og far.

(244)  IV: Mamas og fars samliv.

(246)  V: Mama – far og barna.

(247)  VI: Slægtshjemmet.

(248)  Brev – Kjære Sivert.

(251)  Brev – Kjære Axel.

(253)  Brevsamlingen til sønnen Anders, og etterhvert svigerdatteren Sonja.

(300)  Nasjonal Samling og matavtalen med Tyskland.

(300)  O.K.Skuggevik – Melmangelen etter krigen, da matavtalen tok slutt.

(300)  A.Pettersen: Det var NS som berget det norske folk fra sultedøden.

(301)  Brevene til Anders og Sonja fortsetter.

(314)  Innskutt: Brev fra Fylkemann I.E. Christensen i Akserhus. OKS forts.

(331)  Korrespondanse O.K.Skuggevik – Bondelaget 1941 – 1943.

(346)  Skolemann med grundig kunnskap om bygdekulturen.

(346)  Kvinnesaksmannen.

(347)  Bevegelsen ‘nasjonal samling’ med røtter i 1905.

(347)  Demokraten.

(347)  Kontrarevolusjonen.

(348)  Involveringen med Nasjonal Samling i Bondelaget.

(349)  Men så var det jødene da.

(354)  Nære medarbeideres karakteristikker av O.K.Skuggevik.

(364)  En troika ledet Norges Bondelag.

(365)  O.K.Skuggevik tale på Mellbyes 50-åresdag.

(366)  Arkivboksen fra 1991: O.K.Skuggevik – skriftlige, udaterte fragmenter av  taler, foredrag, artikler m.m.

(366)  Nationen: O.K.Skuggevik 60 år.

(367)  Hyldningsdikt på 60-årsdagen.

(370)  Norges «Mene tekel».

(371)  Nationen: Praktisk standsbevissthed.

(372)  Eureka! – Eksempel på hans polemiske stil.

(374)  Avisartikkel: Smaa og store saker.

(374)  Norsk landmannsforbund:

(374)  Organisasjon og oppgaver.

(376)  Direkte medlemmer og lag.

(376)  Oppgaver.

(378)  Bondereisning IV.

(380)  Til landets regjering – konflikten med Tyskland, 1.verdenskrig?

(381)  Darwins evolusjonslære og Kristendommen.

(381)  Naturvidenskap, historisk forskning og åbenbaring I, II,  III, IV.

(387)  Respons pr. brev.

(390)  Igjen: Hvor vokste spiren til bevegelsen nasjonal samling frem?

(393)  Foredrag av O.K.Skuggevik – året 1900:

           «By-og bondekultur».

(406)  DEL V: FAR –  AXEL SKUGGEVIK

           11.8.1905 – 22.11.1979

(408)  Dikt:  Brev til Nordahl Grieg.

(411)  Kampsang

(413)  Gåffelulle

(413)  Til Lise Thomsen

(415)  Til Petter Grinde

(415)  Angår merket laks + brev + dikt: Den merkede laksen

(418)  Bryllupssanger

(419)  Langset 1949

(420)  Blåpus – Tore brudgom

(423)  Til Helga på hedersdagen

(425)  Bruratalinn åt ettegangara

(426)  Anne Sandok

(427)  Farvel til Morten

(428)  Marit Åsgård – født Bæverfjord

(430)  Avskjedord til Brit

(432)  Far, en glad gutt – men så kom krigen.

(433)  Far – «headhuntet» til ekteskap med Mor.

(433)  Brev fra Far til Mor – 1921

(434)  Brev fra Far til Mor – 1926

(435)  Diverse gratulasjonskort i anledning forlovelsen.

(437)  Langt brev fra Onkel Kristen i Alaska.

(439)  Sivert blir født. Langt brev fra Farfar.

(425)  Brev til Mor fra Farfar.

(440)  Brevsamlingen: Fars brev til Mor i en lang forlovelsestid 1929-1931.

(451)  Innskutt tekst: Hans Holten.

(452)  Innskutt tekst: Brev fra Sydishavet.

(470)  Kan litteratur redde liv?

(475)  Fars tekster fra lappene.

(478)  Fars brev til Sturla Brørs, rektor på Nordmøre Folkehøgskule.

(479)  Fars minneord om frontkjemperen Ola Strand, innledning.

(481)  Selve minneordet: «Falt for sitt land».

(482)  «Aar 1942 – om frontkjempere og lotter fra Nordmøre.

(487)  DEL VI: RIKSARKIVET.  PROSESSENE.

           Prosessen mot Mor og Far:

(489)  Liten tynn gul mappe: Mor og Far.

(492)  Lyseblå mappe: Bare Far.

(494)  Tjukk gul mappe.

(500)  Tjukk gul mappe.

(500)  Tynneste brune mappe.

(504)  Avhør av Axel Skuggevik på Landssvikavdelingens kontor.

(506)  Større forhør med Axel Skuggevik, rett før frigivelse fra interneringsleiren i Nerlandsdalen.

(510)  «Listesaken»

(511)  Surnadal herred – tyskvennlige.

(516)  Etterskrift – årsaken til at de satte opp lister.

(520)  Kraft-Pettersen-saken.

(522)  Nerlandsdalen 9/7 – 1945.

           Til Hr. Politimesteren i Kristiansund.

(529)  Den lyseblå mappen.

(531)  «Listesaken» 

(531)  «Flaggsaken»

(532)  Rettssaken mot Mor og Far.

(537)  Brevet fra Mor til retten.

(538)  Diverse notater fra sakens behandling i retten.

(540)  Rettens opplysninger.

(542)  Begjæring om fornyet behandling ved høyere rett (lagmannsrett)

(545)  Ankeerklæring til Høyesterett.

(547)  Liste over avisutklipp fremlagt i saken mot Far.

(550)  1950: Benådning. Tynneste brune mappe.

(551)  Den økonomiske straffen.

(553)  Andre prøvelser i denne tiden.

(556)  På Riksarkivet ser jeg saken om fordeling av kalksalget.

(558)  Fortsatt stikkord fra Riksarkivet.

(560)  Tvangsauksjonene.

(561)  Protokolltilførsel – Axel Skuggevik.

(563)  Folkets dom.

(567)  Sluttord om dette rettsreferatet.

(563) Prosessen mot O.K.Skuggevik .

(574)  Datteren Else

(581)  En aparte sak

(583)  Brev fra O.K.Skuggevik til Vidkun Quisling 9/4 – 1932

(583)  Brev fra O.K.Skuggevik til Vidkun Quisling 28/2 – 1939

(585)  Sønnen Kristen.

(589)  Prosessen mot Datteren Kirsten.

(594)  Prosessen mot Datteren Magnhild.

(604)  DEL VII – FARS OPPHOLD PÅ GRINI/ILEBU

           Hans brudd med den norske statskirken.

           Hans brev fra Grini/Ilebu – 1950.

(607)  Fengselspresten i sensuren, Fars brudd med Statskirken.

(608)  Apostolisk episkopale kirke. Brev derfra.

(609)  Brev fra Far til Biskop Berggrav, Nyårskvelden 1948/49.

(611)  Brevene fra Far på Grini/Ilebu, ispedd et par humoristiske dikt

           for å løfte stemningen. Noen svarbrev.

(628)  Fars aksjon for å hjelpe en tysk medfange hjem til Tyskland:

           Johannes Thurau. Fars brev til Mor i saken.

(631)  Hans Thuraus dikt – tilegnet Far.10 A5-sider, maskinskrevet.

(640)  Fars dikt: Vi som dømtes utilbørlig.

(641)  Stor tekst – Far til Mor om eksistensielle spørsmål:

           Den evige rettferdighet.

(646)  Dikt: Den siste natt på Ilebu.

(648)  Korrespondanse mellom Far og bondehøvdingen Johan E. Mellbye.

(656)  Dikt til Sigrid Ulset

(657)  Mellbye fortsetter

(659)  O.K.Skuggevik skrevet ut av historien allerede i 1946.

(659)  Kontakt etter soningen på Ilebu med dem som Far satt sammen med der.

(660)  B. Meidell.

(661)  Korrespondanse med Erling Bjørnson etter etterkrigsoppgjøret.

(664)  Hroar Hovden.

(664)  Fars dikt til Hroar Hovden.

(665)  Brev fra Olav Bergan til Far

(665)  Franklin – hvem var han?

(657)  Fars avreise og opphold i Tyskland og Østerrike.

(670)  Far summerer opp i sin kommentar til oppstanden i Ungarn i 1956,

          som Sovjet slo ned på det mest bestialske vis.

(671)  Artikkelen «Leg manns tale».

(675)  Dikt: Om jeg dømtes være skyldig.

(677)  Prosessen 1945-55 for å sluttføre etterkrigsoppgjøret.

           Brev til overrettssakfører Jørgen Olavsen Holm.

(679)  Brev fra Kungliga Svenska Ambassaden.

(680)  Tvangsauksjoner.

           Korrespondanse med overrettssakfører Nic. Müller.

(688)  Far ber Onkel Anders i USA om økonomisk hjelp.

           Utdrag av brev fra Onkel Anders 16/10 og 18/12 – 1955.

(688)  Og livet gikk videre i Oppigard Glærum.

(689)  Far og skolekringkastingen 1957.

(690)  Følgebrev til redaktøren.

(691)  Generasjonsskifte i Oppigard Glærum.

(693)  Siste brevet Far fikk i posten:

           Hyldbakk, Holocaust og Far.

(696)  Salige er de rene av hjertet.

(697)  DEL VIII: KRIGENS MERKELIGE MØNSTER

           I ÉN OG SAMME  FAMILIE:  MIN. 

           Korrespondanse mellom Onkel Anders og The Royal Norwegian Armed

           Forces i Toronto, Canada.

           Andre familiemedlemmer, andre steder i verden, i andre oppdrag.

(703)  DEL IX: 1980 – TIDENE SKIFTER:

           DA ØSTFRONTEN KOM TIL OPPIGARD Ò GLÆRUM

           Natomanøveren i 1980.

(710)  DEL X: ETTERKRIGSOPPGJØRET

           Ugyldig lovgrunnlag gav ugyldige dommer.

           Hva gjør vi med det?

(711)  Bruddene på Grunnloven

           «Vi skal en dag få oppreisning.»

(711)  Innlegg sendt flere medier, Høyesterettsjustitiarius, Statsministeren og              

           Kongen,  9.mai – 2020:

           9.mai – 1945: Tragedien begynte for 92.000 nordmenn.

(713)  Åpent brev til Høyesterett 2022:

           Etterkrigsoppgjøret – en skam for norsk jura.

(715)  Etterkrigsoppgjørets 18 brudd på Grunnloven.

(719)  Skal vi dra til Strasbourg? – Ola Johan Settems doktoravhandling.

(721)  Julen 2024 – Kirkemedienes førjulskos med nye Tarzan-brøl:

           Kirkens menn holder hatet hett. Julebrev.

(724)  NRK finner nytt offer.

(724)  Epilog

(727)  Mine 17.mai-taler.

(729)  Vi tause fikk da endelig ordet.

(730)  De nye generasjonen.

I «Driva» 4/2 er det to innlegg skrevet av redaktør Tommy Fossum, begge om Todalsbrua som nå er fratatt fokus av Fylket.

Todalsfjordprosjektet A/S – som ingen av oss noen gang har forstått hva er – hverken oppkomst, funksjon eller hvem som eier det – egentlig, der har nå Fylket trukket seg ut, står det å lese, og derfor skal denne sammenslutningen, som jeg kaller «Kaffedrikkarlaget» – fordi de ikke får til noen ting, de skal ha ekstraordinær generalforsamling 25.februar.

En ingeniør jeg kjenner, fortalte at man nå kan kjøpe aksjer i Todalsbrua for 1kr/stk. Kanskje burde vi alle kjøpe oss en aksje og møte opp på generalforsamlingen med kasseroller og visper og lage så mye støy at alle går hjem – av disse som har slike opplegg som levevei – med utbetaling av møtegodtgjerdsle, km-godtgjerdsle og diett. Dette er folk som trenerer prosjekt for å få biinntekt så lenge som mulig. (Jmfr. ordfører Bergsvein Brøske som hadde ca. 70.000 året for å holde på med å planlegge tunell Todalsøra – Sunndalen.)

Fylket driver nå med en særdeles alvorlig ansvarsfraskrivelse: De har trukket seg ut av Todalsfjordprosjektet A/S (hvorfor gikk de i det heletatt inn der?). Fylket prøver å få folk til å glemme at Fylket har vedtatt at Todalsbrua er det neste store veiprosjektet på Fylkets veiplan, etter Nordøyvegen som nå er realisert. Da skal vi samtidig huske på at sunnmøringene fylte busser og kjørte dit hvor Fylkesveifolkene hadde møter og plaget dem med støy – kauk og brøl!

Gjør vi fra Nordmøre det? Nei, vi står me’ hainnå ni broklommå  og de’ bli’kje nå me’oss…. Men, jeg lever i håpet om at Sunnmøringene får opp Todalsbrua, for de har innsett at denne brua er nøkkelen til den indre snarveien Ålesund – Trondheim! (Ellers er jo alle store bru- tunnell- og veiprosjekter lagt langs kysten stort sett.)

Fylket, etter å ha trukket seg ut fra Kaffedrikkarlaget, hvor de aldri skulle vært med, de har nå fjernet fokus på Todalsbrua fra Kaffedrikkarlaget, og gitt dem en endret oppgave: De skal nå interessere seg for ALLE (!) fergeavløsningsprosjekt rundt i landet! Og kaffedrikkarlaget ble sååå glaaade! Hvorfor det? Jo, for nå har de attåtnæring med møtegodtsgjerdsle, km-godtgjerdsle og diett langt inn i fremtiden – i alle fall til den ferske lederen Tove-Lise Torve går inn i pensjonens økonomiske paradis. – Og Fylket får fred for alle forventningene om at Todalsbrua – det neste store prosjektet på veiplanen, i fylket skal realiserer.

Fylket bør skaffe seg et lån fra Staten og få opp denne fordømte Todalsbrua i full fart! Når skal vi sette opp busser og ta med oss kasseroller, visper og auser og støye rundt i korridørene og vekke disse slappe folkene på Fylkeshuset?

Hvis vi ikke passer på nå som Fylket har tredd på Torve et riksfokus i stedet for det gamle lokalfokuset på Todalsbrua, så forsvinner Todalsbrua helt umerkelig fra veiplanen i Møre og Romsdal!

Jeg anbefaler alle som kan – å møte opp der Kaffedrikkarlaget skal ha sin generalforsamling og kose seg med sitt nye riksfokus på ALLE fergeavløsningsprosjekt – møte opp og lage så mye støy som mulig. Skrik og rop oppattatt og oppattatt:

TODALSBRU!

TODALSBRU!

No! No! No!

No! No! No!

Hvis ikke Fylket oppfyller sitt eget vedtak om å bygge Todalsbrua som neste store vegprosjekt, så må vi fylle busser, gå inn på Fylkeshuset på Molde og jage byråkratene ut av kontorer og korridorer med kjepper, auser, tvørruer, visper og glotenger, for de utfører ikke lenger politikernes vedtak, og da kan de ikke lenger være ansatt i Fylkets byråkratkontorer.

UT MED DEM!!!

Glærum, 19/2-2025.

Dordi Skuggevik

Setter inn prekenen fra Tautra i anledning valget i USA. Father Anthony O’Brian, ire og cistercienser, tidligere jordbruksarbeider, i mange år klosterprest på Tautra, legger ut sine tallrike prekener til oss som abonnerer – via e-mail. Jeg har sagt til ham at han bør opprette en blogg der han legger ut sine prekener. Han legger også ut sine kilder og dagens tekster.

Enjoy! Enjoy! (Her lærer du også et meget godt engelsk!)

Blessings from Tautra!

Tuesday 31

As Americans vote today, it is important for us to remember that the Spirit of God is saying: «Do not put your trust in princes, in mere mortals, who cannot save. When their spirit departs, they return to the ground; on that very day their plans come to nothing.» (Ps 146:3–4).   Despite all the  propagandistic promises to the contrary, political power cannot save.    In fact, there’s exactly one place in Scripture where God laughs—when he scoffs at the pretensions of the powerful (Ps 2:4). ‘He who sits in the heaven’s laughs. The Lord laughs them to scorn.’

Remember Fr Daniel Berrigan’s Credo. In many ways Berrigan was a political liberal, but he nonetheless didn’t confuse his fidelity to the gospel with his engagement with politics.

I can only tell you what I believe; I believe:

I cannot be saved by foreign policies.

I cannot be saved by the sexual revolution.

I cannot be saved by the gross national product.

I cannot be saved by nuclear deterrents.

I cannot be saved by aldermen, priests, artists,

plumbers, city planners, social engineers,

nor by the Vatican,

nor by the World Buddhist Association,

nor by Hitler, nor by Joan of Arc,

nor by angels and archangels,

nor by powers and dominions,

I can be saved only by Jesus Christ.

So, the world is watching and wondering as the United States elects a new president. Will we see an orderly process, a clear result, and a peaceful transition of power? Or will this election somehow provoke an inflection point in American democracy?

With many bitter divisions and dysfunctions, it would be easy to abandon politics altogether. But citizenship is both a privilege and a responsibility. We dare not abandon the public square and the greater civic good. We have to thank God for all those who serve on city councils, school boards, and the like.  

But our ultimate «citizenship» is in heaven, says St Paul. Thus, our allegiance to God should be absolute and unconditional, whereas our allegiance to Caesar will always be relative and conditional. Nonetheless, as citizens of the world, we care about «the public face of God’s purpose.»*   

«The Maker of heaven and earth,» says Ps 146, cares for the oppressed. He feeds the hungry, frees prisoners, and heals the blind. He lifts up those who are weighted down, he defends foreigners, protects the orphan, and sustains the widow. These eight categories of people identified by the psalmist face different challenges, but what makes them similar is that they are all vulnerable to forces beyond their control. A just society protects the weak and vulnerable.

Jane Wilson Joyce’s poem ‘Crazy Quilt’ can be a good prayer to say today for anyone feeling deeply about the American election:

The Liberty Bell in Philadelphia

is cracked. California is splitting

off. There is no East or West, no rhyme,

no reason to it. We are scattered.

Dear Lord, lest we all be somewhere

else, patch this work. Quilt us

together, feather-stitching piece

by piece our tag-ends of living,

our individual scraps of love.

Sources: Dan Clendenin; *Walter Brueggemann; Creighton University; USCCB

Hei, Jeg er en hacker, og jeg har klart å få tilgang til operativsystemet ditt. Jeg har også fått full tilgang til kontoen din. Jeg har holdt et øye på deg i noen få måneder nå. Faktum er det at datamaskinen din ble infisert med skadelig programvare (malware) på et nettsted for «voksne» du var innom. Hvis du ikke helt forstår hva jeg snakker om, så skal jeg forklare det for deg. Et Trojansk virus vil gi meg full tilgang til og kontroll over en datamaskin eller annen enhet. Dette betyr at jeg kan se alt som foregår på skjermen din, slå på kameraet og mikrofonen, men du vil ikke ha noen anelse om det. Jeg har også fått tilgang til alle kontaktene dine og all korrespondansen din. Hvorfor oppdaget ikke antivirusprogrammet ditt den skadelige programvaren? Svar: Malwar-programvaren jeg brukte er driverbasert, og signaturene oppdateres hver 4. time. Derfor vil ikke antivirusprogrammet ditt være i stand til å oppdage det. Jeg har satt sammen en video som viser hvordan du tilfredsstiller deg selv på venstre halvdel av skjermen, og på den høyre halvdelen vises den videoen du så på det tidspunktet. Med bare ett museklikk kan jeg sende denne videoen til alle dine e-post kontakter og kontaktene dine på de sosiale nettverkene du bruker. Jeg kan også offentliggjøre all din e-postkorrespondanse og chatthistorikken på de meldingstjenestene du bruker. Hvis du ikke vil at dette skal skje, overfør tilsvarende 10000 kr i Bitcoin til min Bitcoin-adresse (hvis du ikke vet hvordan du gjør det, bare søk på «kjøp bitcoin» på Google). Min Bitcoin-adresse (BTC-lommebok) er: bc1qm4vvqa9vq00hcuealq7mckge50uf7409jqwm03 Etter at jeg har bekreftet betalingen din vil jeg slette denne videoen umiddelbart, og det er det. Du vil aldri høre fra meg igjen. Jeg gir deg 50 timer (mer enn 2 dager) til å betale. Jeg vil få et varsel når du åpner denne e-posten, og nedtelling begynner. Å sende inn en klage til noen er helt meningsløst fordi denne e-posten kan ikke spores, akkurat som Bitcoin-adressen min. Jeg gjør aldri noen feil. Hvis jeg finner ut at du har delt denne meldingen med noen andre, kommer jeg umiddelbart til å sende ut videoen. Vennlig hilsen meg!

Jeg svarte på dette at jeg har ikke vært inne på noe slikt nettsted, men min PC må ha blitt misbrukt av ansatte på hotellet mitt i Paris – sist i juli 2022. Jeg var på en 3-dagers begravelse som gikk for seg i 4 kirker og på 2 steder. Jeg var ute hele dagene og alle kveldene, mens min PC lå på bordet på hotellerommet – og den var ikke stengt med noe passord, dessverre. (Jeg har nå fått satt inn passord.)

Da jeg skulle gå ombord i flyet på Charles de Gaulle, på vei hjem, ble det fulle flyet holdt tilbake en hel time – mens jeg satt alene ved gaten og ikke kom ombord. 2 damer styrte på med 3 skjermer. Til slutt sa jeg – på fransk: «Jeg forstår ikke hva som foregår, men jeg er gammel, feit og ferdig og legger meg nå ned på gulvet hvis jeg ikke får gå ombord i flyet. Og dere må bære meg ut.» Da fikk jeg gå ombord, men jeg ble satt på businessclass, ved midtgangen, slik at de så meg fra pantryet.

En god stund senere kom det et langt brev på fransk, fra EU’s politiautortiteter i Brüssel, der jeg ble anklaget for å ha sett på et nettsted med barneporno. Jeg skrev et langt brev tilbake, på fransk, og sa at hvis min PC var blitt misbrukt til det, så var det nok en av de to mennene fra Marocco i resepsjonen, eller begge, som hadde misbrukt min PC – for jeg mistenkte ikke den frodige Mor Afrika, som stelte rommet mitt, skrev jeg. Jeg hørte ikke noe på en lang stund, men etter godt over et år, kom det nytt brev, som jeg svarte på. Ikke svar derfra enda.

Jeg sa også fra til lokalt politi her hvor jeg bor i Surnadal.

Da jeg reiste inn i EU sist sommer – til Operaen i Bayreuth, lurte jeg på om jeg kom til å få noen problemer. Og – da vi skulle gå ombord i flyet i Nürnberg på vei hjem, løfter damen ved gaten opp telefonen og sier: «Die Polizei»! Hun rapporterte altså at jeg var ved gaten – og så skjedde det ikke noe mer.

Idag skjer altså dette.

Jeg skal rapportere det til lokalt politi her i Surnadal.

Hva skjer og hvordan? Er dette folk som legger ut pornosteder, for så å gå etter dem som er inne der? Jeg har ingen interesse av å se på slike steder, og har heller aldri vært inne i denne gørra, men min PC må ha vært brukt av en eller av begge de to i resepsjonen i Paris.

Jeg skrev også til PST og lurte på om jeg var overvåket på annen måte, for jeg er ganske frittallende om Islam-faren her i Europa, og jeg ble overvåket før jeg dro inn i Sovjetunionen med Choeur Grégorien de Paris i 1989. Det var forøvrig grunnlegger/president i Paris-koret som ble fulgt til graven av oss i juli 2022.

PST svarte denne gangen at hvis man er overvåket, vil aldri PST bekrefte det.

En ting er jeg sikker på – jeg er ikke ferdig med denne ubehagelige saken.

Glærum, Allehelgensdag, 1.november – 2024.

Dordi Skuggevik

Jeg ble sittende med time-share-kontrakten på Anfi del Mar etter arveoppgjøret da min mann døde i 2010.

Det er for dyrt for én person å bo på Anfi del Mar, så jeg ville ut av kontrakten.

Jeg har vunnet 2 rettssaker (tilsvarende Tingretten og Lagmannsretten) på Gran Canaria – mot Anfi del Mar, for å få gå ut av time-share-kontrakten, og få refundert innskuddet, men nå er det gått 10 år, og det ser ut til at 600.000 som ble betalt som innskudd, aldri vil bli returnert. Jeg er trolig heldig hvis det ikke ender med at jeg skylder penger.

I mellomtiden har Anfi disse 10 årene kunnet leie ut mine 4 uker årlig og tatt pengene selv. Jeg har samtidig ikke innbetalt årlige driftsutgifter på 20.000 pluss.

Høyesterett i Madrid har kjent time-share-kontraktene ugyldige, men Høyesterett blir ikke respektert!

Jeg betalte 130.000 i forskudd til advokatfirmaet for 10 år siden, men måtte betale ytterligere 14.000 ifjor til advokatene for at den 3.domstolen skulle kreve inn pengene.

Anfi truet da med å slå seg konkurs, hvis vi saksøkere ikke ville godta å få bare halvparten av innskuddet. Vi ble tvunget til å godta det, for ved konkurs ville vi ikke ha fått noe.

Hvis det kommer til utbetaling, så skal advokatene ha 25% av den summen som utbetales.

To brødre i Ålesund krever tilbake et felles innskudd på 1,9 mill. De er virkelig ille ute.

Det ser ut som om våre motparter i time-share-systemet trekker ut saken og tiden, i påvente av at vi skal bli senile eller dø, så saken dør hen, og de kan beholde pengene.

Spania fremstår som et rottereir av kameraderi, korrupsjon og lureri, med impotente domstoler. En nasjonal skam!

De fleste i advokatfirmaet viser seg å være tidligere ansatte på Anfi, så kameraderiet og korrupsjonen er komplett og ikke til å skjule.

Jeg har ikke uttalt meg offentlig om dette før, men nå er jeg så forbanna, ikke bare på Anfi del Mar, men på hele det råtne systemet i Spania.

Synd at et så flott land som Spania skal ha så gjennområtne folk i posisjoner hvor de kan undergrave rettssystemet. Sørgelig.

Glærum 31.okt. 2024

Dordi Skuggevik

Jeg har møtt Mr. KI = Herr Kunstig intelligens.

Herr KI er totalitær, han er en despot, en enveiskommunikatør – som du ikke kan tiltale eller svare, eller protestere imot.

Siden forrige Mobil daua, og jeg fikk en ny, ser jeg at en ny mobil er behersket av Herr KI = Vi har tatt et langt skritt mot en fremtid hvor individet er blitt en sprellemann der Herr KI trekker i snoren når han vil at mennesket skal sprelle. Stalin og Hitler kan bare gå og legge seg – for Herr KI er deres overmann på alle punkter.

På den gamle mobilen hadde jeg de siste bildene mine, der jeg hadde strøket alle foto jeg ikke ville ha lenger.

På den nye er hele lasset med foto kommet ned fra «Skyen» – også fotoene jeg har strøket før, Ikke nok med det – men Herr KI har redigert fotosamlingen min, gitt hver samling en tittel og i tillegg belagt fotogruppene med bakgrunnsmusikk som jeg ikke har valgt selv, og som jeg ikke liker. F.eks. er det «høydepunkter» fra vakre solnedganger, minner fra tur i Frankrike i 2016 etc.

Jeg får ikke tatt ut bildene som skal inn i boka mi – om den noen gang blir klar for trykkeriet. Det er det verste!

Jeg blir påtvunget e-posten til gmail, og kommer ikke inn på min yahoo via mobilen.

Jeg får ikke mulighet for å rekonstruere telefonlisten min som forsvant da den gamle daua.

Om jeg har klart å la være å banne?

Om jeg har unngått hjerteinfarkt?

Jo, men igår ble det nok – jeg kasta svinet med Herr KI i 5.veggen og ropte Faen!

Men – mobilen og Herr KI overlevde uten skade – og det var nå bra, for jeg har enda ikke betalt det utysket koster. 10.000 kr….!

Jeg vurderer nå å reversere kjøpet. og kjøpe meg en DORO hvor jeg bare kan ringe og sende sms-er. Det betyr at jeg må avstå fra alle interessante og hyggelige FB-venner, miste muligheten for raske svar på ditt og datt på internett-leksikonene/kartene, ta foto etc.

Da blir det bokhylla da som må erstatte dette. Men, det positive vil bli at jeg blir kvitt ham og fri ham: Mr. KI!

Det er merkelig at det ikke er oppstått en stor diskusjon blant oss mennesker – om denne eksistensielle revolusjonen der mennesket blir en «puppet-on-a-string» som holdes i et jerngrep av sin egen tekniske oppfinnelse – Mr. KI.

Glærum, 12.okt. 2024.

Dordi Skuggevik