«Feil meninger» = Politiet på døra.

Jeg står i den varme dusjen og hører intervju på radioen med en politimann som har banket på en dør i Norge, for å fortelle beboeren at vedkommende uttrykker feil meninger på sitt sosiale medium. Selv om vannet i dusjen er varmt, begynner jeg å fryse. Jeg trodde det var ytringsfrihet i Norge, selv om konsensuskravet er blitt plagsomt sterkere. Når en får politiet på døra på grunn av sine ytringer i media, da er vi på vei inn i Kafka-samfunnet, Stalin-tiden, DDR. Dette er meget farlig, for hvis folk ikke får ytre seg fritt, så begynner de i stedet å snakke med bomber og granater. Derfor fikk vi dessverre Breivik.

NRK’s kommentatorer, konferansierer og programregissører forteller oss stadig vekk hvordan vi skal oppleve ting, hva vi skal føle, hva vi skal mene, hvordan vi skal oppfatte, når vi skal gråte, når vi skal le. De regisserer i stor grad våre oppfatninger og meninger, selv om vi har fått mangfold i media. De har for eksempel fjernet den norske tradisjonen med fisk på julaften, ribbe på juledag – og forteller oss hvordan vi skal steike ribba, enda alle vår formødre steikte den helt annerledes. Jo mindre en nasjon er, jo mindre et lokalsamfunn er, jo mindre en skole er, jo sterkere er konsensuskravet – og nåde den som ikke føyer seg inn under det, for den blir mobbet inn i folden.

Høsten 2014 var jeg i 3 uker en daglig morgengjest i en kaffebar i Cambodia. Der satt trålbasen fra Island, den unge finnlenderen med rastafletter og flere fra Skandinavia. Alle menn. – Hvorfor er dere her? spurte jeg en dag. – Fordi de her fikk ytre seg som de ville, og mene det de ville, svarte de. De var konsensus-flyktninger fra de små strømlinjeformete nordiske land.

Den som i dag ikke har intellektuelt og akademisk nivå til å kunne uttrykke motstand mot Islam som nå i stor grad fraktes inn i vårt land med migrasjonsstrømmen, og som ikke kan uttrykke seg akseptabelt nok til å komme ut i bokform eller i kronikk-form med sine meninger, blir kategorisert som «nett-troll» – og får altså nå politiet på døra. Store-bror-ser-deg-samfunnet er her. Jeg liker det veldig dårlig. Den dagen politiet banker på døra mi fordi jeg har «feil meninger» – da er Norge blitt et farlig land, og da leverer jeg inn det norske passet mitt og søker asyl i et annet land.

Glærum, 1.februar 2016

Dordi Skuggevik