Det var en gang tre jenter som dro til fødehjemmet på Jevnaker for å utdanne seg til barselpleiersker. Det var Olga fra Sløvika ved Randsfjorden, og Betzy og Synnøve fra Nordmøre. Først ble Synnøves søster gift med Olgas bror. Så ble Synnøve gift med Betzys bror. Så ble Betzy gift med Olgas bror. Og så ble Olga gift med Betzys bror. Slik oppstod det fire ekteskap rundt dette trekløveret, og tre familier ble tett sammenknyttet. En veldig spesiell historie. Ringen ble sluttet for Olga da hun døde stillferdig på sitt gamle lærested – på pleiehjemmet på Jevnaker 6. februar, etter å ha blitt svært godt hjulpet av de ansatte på hjemmet i den krevende siste etappen av et liv som snart skulle blitt 87 år. For denne fine og profesjonelle assistansen er Olgas enkemann Ole, familie og venner – svært takknemlige, og vi er også svært imponert over hvordan det hele forløp. Takk!
Olga vokste opp med fire brødre, og hun fikk tidlig stort ansvar som den som måtte tre inn i mors sted fordi mor ofte var syk. Så ble det hardt gårdsarbeid på nabogården, før det ble husmorskole og jobb i flere av Oslo kommunes barnehjem, hvor lengste og siste periode var på Fagerholt barnehjem i Hakadal, som bestyrerinne. Men så ble innlandsjenta Olga gift med sin båtsmann Ole, og gikk til sjøs! Hun jobbet på samme båt som Ole, og krysset de store hav. I en forrykende langvarig orkan oppe langs Aleutene på vei fra USA til Japan, mistet Olga det barnet hun ikke visste var på vei da hun la ut på havet. Gynekologene i Japan snakket bare japansk, så på vei tilbake over Stillehavet holdt hun på å dø av et nytt blodtap. Da de nådde inn til California, ble Olga sendt av sin båtsmann – alene med fly via New York og hjem til Sløvika. Det var første og siste gang båtsmann Skuggevik tok kona med til sjøs. Dessverre skulle de senere oppleve at en fullbåren datter døde i mors liv rett før fødselen.
Olga gjenopptok sitt gamle yrke ved Jevnaker sykehjem, og båtsmannen hennes ble dekkssjef på Gullfaks A-plattformen i Nordsjøen, etter en risikofylt periode på leteplattform. Da Olgas bror og Oles søster døde, gikk de inn som «reserveforeldre» for brorsønn/søstersønn Gunnar på Nordmøre, og bistod i flere år både med arbeid og investeringer på Oles farsgård. De har også vært den nærmeste støtte for Gunnars søster Ragnhild, som lever et liv med tung cerebral parese.
Etterhvert forstod Olga og Ole at det idylliske huset med hage oppe i bakken ovafor Sløvika måtte fraflyttes til lettvint leilighet på Nesbakken, hvor Ole nå bor alene, etter at Olga ble lagt i sine foreldres grav ved Jevnaker kirke, denne vakre tirsdagen 16. februar. Hun var etter eget ønske pyntet i sin brudestas som hun hadde tatt vare på, for å møte sin skaper som Kristi brud, denne vakre dagen.
Jeg skal huske Olga fra hennes 80-årsdag på vertshuset på Grymyr dampskipskai, den vakre aprilkvelden – da hun som før i tiden – i festlig lag, reiste seg og sang sine skillingsviser, nedarvet fra sin far, malermester Gunnar Nilsen – sang, med snerten av sin skarpkantede, dobbelbunnede, sardoniske humor. Det er primært gjennom Olga at jeg har fått et forhold til gamle dagers Hadeland, et fargerikt landskap, både menneskelig og kulturelt. Minnestunden i den gamle direktørboligen ved Hadelands glassverk ble akkurat slik som Olgas Ole ville det: Vakkert!
Dordi Skuggevik
Oles lillesøster – som ikke ble inngiftet i 3-kløveret!
