Måned: juli 2016

Nansens geniale oppfinnelse – Nansenpasset, bør idag få en ny aktualitet. Mangel på indentitetspapirer hindrer flyktninger og asylanter i å komme i jobb og ordnede forhold, både ved midlertidig og ved permanent opphold i et nytt land. Nansenpasset med bilde, fingeravtrykk, blodtype og eventuelt DNA, vil kunne få til ordnede forhold i migrasjonsstrømmen.

Nansen arbeidet med store folkeforflytninger, både etter tyrkernes folkemord på armenerne, og etter tyrkernes massakrering av 1,5 mill. grekere i Smyrna/Izmir i 1922. Hans geniale oppfinnelse, Nansenpasset, gjorde det mulig å gi flykningene en identitet, slik at de kunne komme ut til andre områder for å etablere livet sitt på nytt. Jeg kjenner en mann i Paris som fortalte at hans armenske far kom til Frankrike takket være et Nansenpass. Han fikk seg en kone fra Normandie og levde «happily ever after». Nansenpasset bør snarest opp til vurdering igjen i dagens migrasjonssituasjon.

Glærum, 28.juli 2016

Dordi Skuggevik

I Rouen, hvor man for 2 år siden feiret Olav den Helliges dåp  i hele 5 dager, der fikk den 84 år gamle presten, Jaques Hamel, strupen skåret over ved alteret under morgenmessen idag, 26.juli. To Islams sønner kom inn bakdøren til kirken i forstedet Saint-Etienne-du-Rouvray, drepte presten og skadet en annen person livstruende med knivstikk i halsen. Tre nonner og to kirkegjengere var til stede under morgenmessen. Den ene nonnen klarte å rømme fra drapsmennene og fikk varslet politiet. Både politi, presidenten og innenriksministeren kom til stedet i rekordfart.

Da jeg var i Rouen i 2013 og 2014 i forbindelse med forberedelsene og gjennomføringen av Olavsjubileet 2014, så jeg ikke en eneste hijab eller mørkhudet person i Rouen, heller ikke i resten av Normandie hvor jeg var på rundtur. Derfor er det et ekstra sjokk at et så graverende Islam-relatert drap finner sted langt utenfor bostedene til dem som bekjenner seg til Islam i Frankrike.

Dette forteller oss at Europa vil bli pepret med spektakulære drap fremover, etterhvert som IS mister grepet i Midtøsten. Hvor lenge skal Europas politikere stå med strutsehodet sitt begravet i sanden og nekte å se realitetene? Krigen – Islam mot røkla – er i gang, og har vært det lenge, men Europas politikere bare fortsetter med å la Islam underminere kontinentet.

17-mai-toget på Karl Johan vil måtte ha væpnet politieskorte med skarpskyttere på takene neste år, så ikke en diger dumper moser 17-mai-toget ned i asfalten, slik som i Nice nettopp.

Nidarosdomen må ha samme vakthold, når en ganske straks går i gang med Olsòk-feiringen. Men hva gjør Olavsfestdagene og Trondheim kommune? Jo, de lager fest i Erkebispegården ved Domen for 750 som bekjenner seg til Islam – fordi de har bosatt seg i byen. Skal en le eller gråte?

Europa må gå til en massedeportasjon av dem som bekjenner seg til Islam, før det er for sent. Spania klarte det i 1492. Europa må kunne klare det i 2016!

Glærum, 26.juli 2016.

Dordi Skuggevik

Sceneproduksjonen «Slaget på Testiklestad» som foregår på Sverresborg, har fått en helt utrolig spalteplass i Adresseavisen – igjen og igjen. Selve ordet «Testiklestad» tråkker på hjertet til mange mennesker som har et dypt og alvorlig forhold til Stiklestad, og hva det innebærer fremdeles i dag. At folk med en pubertal humor, som er uten kunnskap og innsikt i hva navnet Stiklestad innebærer, og som husserer og harselerer med det alvorligste og dypeste punktet i norsk kultur og historie, det er så sin sak, men at Adresseavisen i den grad mangler innsikt, slik at de stiller som klakkører stadig vekk, det er en annen, og langt alvorligere sak.

Ved frokostbordet i dag opplyste radioen at samme harselering nå foregår overfor barn på selveste Stiklestad, i regi av dem som er satt til å forvalte stedet og rammen rundt Olsòk på slagstedet. Opplegget vitner om en alvorlig nedvurdering av barns evne til forståelse av – og innsikt i, alvoret en møter på Stiklestad. Som lærer på mellomtrinnet i mange år, har jeg aldri veket tilbake for å ta med barna inn i dypt alvor, tunge tekster og det vakreste og sterkeste av musikk, og barna har vist en forståelse og innsikt som mange voksne har mistet. Opplegget for barna på Stiklestad vitner om at de ansvarshavende voksne selv mangler kunnskap og innsikt i det de skal formidle.

Nordmøre, 26. juli 2016

Dordi Skuggevik

(Librettisten for Olavsoratoriet-2014)

 

For oss på Nordmøre er det spennende å følge med på ”vår” Sigrid Vetleseter Bøe, som for tiden er ”Operaens svar” på langrennssportens Marit Bjørgen!

Ved semesterets studentkonsert på Operahøgskolan i Stockholm, nå når hun går inn i sitt tredje og siste år i studiet der, fikk hun knallpresse i Stockholm: ”En operastjerne er født!”

I sommer synger Sigrid ved Vadstena-akademiet. Her leter de fram gamle og glemte operaer, og av og til finner de gull, skriver Skånska Dagbladet. I år fremføres to rokokko-operaer fra tiden mellom barokken og klassisismen. ”Comala” av Calzabigi/Morandi, hvor Sigrid synger ”bukserollen” (mannsrollen Fingallo) – blir ansett som ”gull, og hun får flott omtale:

Dagens Nyheter:

”Sånginsatserna är över lag mycket bra – förutom de två huvudrollsinnehavarna är Elisabet Einarsdóttir och Sigrid Vetleseter Bøe fullkomligt magnifika –”

Skånska Dagbladet:

”Och den visade också upp flera mycket fina sångarprestationer, främst den stora rollen som Fingallo, sjungen av den norska sopranen Sigrid Vetleseter Bøe med mycket dramatik och ett stråk av mörker i den klara rösten.”

De to rokokko-operaene med mye kjærlighet og dramatikk spilles under den felles overskriften: Kär och galen. Siste forestilling går på Vadstena slott 10.aug. Svensk radio P2 sender operaene 20.aug. Har du ikke billett (det har vi!), så kanskje du får inn Sigrid & co på PC-en din!

Konsertønske: Vi ønsker oss Sigrids eksamenskonsert med full rulle i Trondheim, Stangvik kirke og i Kristiansund – til våren! Yes!

Glærum, 24. Juli 2016

Dordi Skuggevik

 

 

 

 

 

Eidsvoll-søylen, Snorre-bautaen, Kong Olav V-søylen, Stiklestad-søylen: Alle har vært kontroversielle. Et par luftige synsere har i Adresseavisen endog tatt til orde for å rive Olav Tryggvason-søylen. Stiklestad-søylen – eller «Nazi-bautaen» som mange ynder å kalle dette monumentet – stiller ikke alene i sin klasse med omstridte monumenter.

Eidsvoll-søylen som skulle stå foran Stortinget og påminne oss om fedres innsats på Eidsvoll i 1814 – ble liggende knekt og for vær og vind i en veigrøft i Oslo-området, helt til motstandsmannen som eide Elveseter Hotell i Bøverdalen, satte den opp på sin eiendom, gav den det nye navnet Saga-søyla, og døpte om Kristenrettens far, Olav den Hellige, på toppen – til – Harald Hårfagre. Han var ikke snauere enn at han samtidig laget et museum ved siden av – hvor vi kan se flere flotte arbeider av vår store billedhogger prof. Rasmussen. Der så jeg den, med Galdhøpiggens snødekte topp og fjokande skyer som bakgrunn. Dette var  rette stedet, så jeg – for foran Stortinget – som var den tiltenkte plassen, der ville den slått byinteriøret til marken. Sagasøyla i Bøverdalen er så tidd ihjel av norske media, at folk holder på å kjøre rett i elva når de kommer rundt svingen, og ser den rage opp – helt uten forvarsel.

Kong Olav V-søylen, av vår store billedhogger Knut Steen, har også funnet sin rette plass: Vår seilerkonge skuer vestover havet, der han nå står. Felles for Eidsvoll-søylen og Kong Olav V-søylen er at enkeltindivider med dypere forståelse og større horisont, har reddet dem fra vankunne og synsing.

Snorre-bautaen på berget nedenfor Slottet i Oslo ble fjernet etter krigen, fordi den var blitt satt opp da Nasjonal Samling var i lederposisjon i landet. Totto Osvold fortalte på radioen her om dagen at idéen bak Nasjonal Samling faktisk fikk sitt startpunkt i 1907, i miljøet rundt statsminister Michelsen – som en følge av 1905 og innsatsen til rederen fra Bergen. Idéen var at folket skulle stå sammen, ikke splittes av partisystemer, klassekamp eller revolusjoner. At idéen bak Nasjonal Samling var så gammel, var helt nytt for meg, enda jeg ble født 4.mai 1945, og slik lever i mitt 72. år nå! Nasjonal Samling plantet Snorre-bautaen på Slottsberget midt i Oslo, for å påminne oss om hvem som gjorde oss til en nasjon. Hvor er Snorre-bautaen i dag?

Så var det Stiklestad-søylen – «Nazi-bautaen». For det første synes jeg vi skal bruke navnet Stiklestad-søylen, for jeg innbiller meg at det er en søyle. Jeg har nemlig aldri sett noe bilde av den i mitt lange liv. Står man i en diskusjonssituasjon og klasker ordet «Nazi-bautaen» i talerstolen hele tiden, så vil alle assossiasjoner om ting de som satte den opp, ikke hadde kjennskap til – formørke diskusjonens saklighet og retning – for de visste ikke noe om hvilke avsporinger som var på gang hos lederne i Tyskland. De visste ikke noe om jødeutryddelsen. Det de visste, var at Marxismen, Bolsjevismen og Sovjet representerte en ny hedendom, der mennesket i den kommunistiske ideologien blir redusert til en biff, og Gud skal dø. De hadde sin oppmarsj på Stiklestad for å avlegge et løfte til Norges evige konge om å forsvare Kristendommen og menneskeverdet. Slik var deres motiv og utgangspunkt. Noen tok konsekvensen av dette i så stor grad at de var villige til å risikere livet på Østfronten. Jeg vet det – fordi jeg har kjent så mange av dem – bønder, arbeidsfolk, prester og lensmenn m.fl.

Og – Solkorset? Det er et gammelt symbol der korset representerer Kristus og sirkelen evigheten. I taket på St.Nicholas-basilikaen i Myhra i Tyrkia – kunne jeg til min overraskelse se et solkors i et av hvelvene, i rødt og gult, fra ca.1600 år tilbake. Bildet står i telefonen min. Birgittasøstrene går i byen med Solkorset på hodet og Jesu 5 stigma avmerket med røde punkter. Birgittaklosteret har Solkorset på fasaden. Da jeg nylig gikk rundt i Sankta Catarinas by, Siena, oppdaget jeg at alle kumlokk i Siena er preget med Solkorset. For 5 år siden kjørte jeg gjennom Fyresdal, og tenkte jeg skulle se Quislings grav. Jeg fant mange Quisling-graver, de fleste bønder og prester, men ikke Vidkun Quislings grav. Jeg ringte en dame i Skien som sa: «Den graven ligger 5 minutters gange herfra!» Det som huskes fra den monumentale Middelalderens Gjerpen kirke, er de store, blanke solkorsene som pryder alle gavlene. Dem hadde ikke Nasjonal Samling satt opp, men Vidkun Quisling vokste opp med utsikt til dem fra Gjerpen prestegård hvor faren var prest.

Og Hakekorset? Ved Olavsjubileet i 1930, ble det laget en messehake for Nidarosdomen i sitrongul silke, overstrødd med små svarte hakekors. Sist jeg så den, ble den båret av Domprosten i Nidaros ved 1000-årsjubileet for byen. Da jeg reiste med båt ned Mekong i 2011, kunne vi plutselig se vestveggen i en kirke som stod helt ute på elvebredden. I toppen av hvert av de to tårnene stod det store, svarte hakekors. Så – om det skulle være både solkors og hakekors på Stiklestad-bautaen når den graves opp, så bør ingen få hjerteinfarkt av det!

Det er på tide at vi nå snakker om Stiklestad-bautaen med utgangspunkt i motivene til dem som satte den opp, og ikke bare gjentar 1945-mobbens ensrettede, rasende tanke.  Kan Adresseavisen la meg få se et bilde av Stiklestadbautaen før jeg dør? Grav den nå endelig opp og få satt den på plass. Dette blir bare for dumt! Det er over 70 år siden krigen. Ka e de no redd for karra?

Glærum, Olsòk – 2016

Dordi Skuggevik

 

Hvor mange ganger skal vi begrave ofrene på Utøya?

(De som ble drept i Regjeringskvartalet nevnes jo nesten ikke lenger.)

«Legg ikke hånden på plogen og se deg tilbake!» står det i livsvisdommens bok, Bibelen.

Det står også: «La de døde begrave sine døde!»

Dette betyr at livet går i én retning – fremover. Vi må legge ting bak oss. Det blir for tungt å leve, hvis vi skal dra sekken med sorger med oss videre i de neste livskapitlene. Vi må ha en avslutning og åpne for livet som går videre. Vi kan ikke dyrke døden, og samtidig leve livet videre.

NRK har nå i flere dager revet opp gamle sår og stukket fingeren i dem. Det må være forferdelig for de pårørende, aldri å få fred. NRK går i spissen for en stadig pågående sentimentalisering av sorgen og tragedien, uten å ta dette opp på et mer intellektuelt plan, hvor fortrøstningen for de pårørende og oss andre nettopp er å sette tragedien intellektuelt inn i en større sammenheng. Nei, NRK rører og rører med fingeren rundt i såret. Jo flere tårer de kan presse ut av dem de snakker med, jo bedre. Det nærmer seg nå en situasjon av ren sosialporno. Det holder på å bli ekkelt, rett og slett.

På Utøya er det satt opp et vakkert minnesmerke, en sylindrisk ring med navnene på ofrene. Noen pårørende ville ikke ha sin slektnings navn der. Det forteller oss at de pårørende vil ha en avslutning, med graven på sin egen lokale kirkegård. Videre er det satt opp et slags mausoleum i form av et abstrahert gresk tempel, hvor den gamle kaféen er integrert i dette. Mausoleet som konstruksjon, legger til rette for en videre, ikke helt uttalt, dyrking av de døde. Og til tross for at mange fikk oppleve evakueringsproblemene på Utøya, stappes igjen Utøya full av hundrevis av mennesker, selv om det om sommeren kan oppstå skogbrann på øya – og hva da?

Hvorfor borer norske media rundt i sårene på Utøya, og utvider minnedagen til en minneuke? Til tross for at vi bare dette siste året har opplevd de forferdeligste massakre andre steder, blant annet –  to ganger i Paris, én gang i EU’s hovedstad Brüssel, nå sist i Nice, så kjører norske media på som om Utøya er det eneste stedet som har opplevd en massakre. En fryktelig tanke melder seg: Arbeiderpartiet utnytter tragedien politisk, for alt hva den er verdt.

For hva er forskjellen på terroraksjonene vi har opplevd siden Utøya, og det som skjedde på Utøya? Forskjellen er at Utøya var ingen terroraksjon. Utøya var et politisk attentat, en politisk ytring, et politisk «statement». Det som skjedde hadde en begrunnelse og en adresse: Utklekningsanstalten for Arbeiderpartiets unge broilere. Arbeiderpartiet fikk sine «martyrer». Derfor ser vi tempelets og mausoleets trekk i den nye arkitekturen på Utøya. De nye kullene som Arbeiderpartiet tar inn på Utøya for opplæring i Arbeiderpartiets ideologi, vil heretter skoleres med en sterk overpolitisk linje med religiøst anstrøk – og det viser historien – er ingen sunn politikk.

I tillegg ser vi at Jens Stoltenberg skal rehabiliteres, for å hele Arbeiderpartiets selvbilde. Han skulle vært stilt for riksrett, men det ble for mye for folk, og han ble derfor felt ved det følgende valget. Til alles store forbauselse ble han forfremmet «opp og bort» – som de sier i England: Han, som ikke klarte å stenge Gruppegata, ble NATO’s løpegutt. Nå i dag taler han i Oslo Domkirke, et tydelig tegn på en viss politisk «kanonisering» – med et anstrøk av det sakrale. Arbeiderpartiet bør ta rev i seglene i dette de nå driver med i forhold til Utøya, før det tragiske går over i det kvalmende. Det ville være en umoralsk utnyttelse av de dødes tragedie.

Stopp herjingen med de døde.

La dem nå hvile i fred.

Amen.

Glærum 22.juli – 2016

Dordi Skuggevik

Tyrkerne, som kom fra Sentral-Asia, og som slukte det greske Lille-Asia, utførte Islams andre store anfall på Europa på 1500-tallet, og de stod opp til Wien helt til første verdenskrig. De etterlot seg lommer av Islam på Balkan, noe som gjorde den siste Balkan-krigen svært grusom. Sultanatet etablerte seg og bestod fra 1299 til 1923, og det omfattet omtrent hele Midtøsten, inntil Atatürk ble president i nasjonalstaten Tyrkia.

Men, Tyrkia lå ikke på latsiden: I 1958 ble de 25.000 grekerne som bodde i forretningsstrøket i Istambul, jaget ut av sine hjem om natten, og måtte, iført bare nattskjorten, flykte hals over hode over til Grekenland. I samme aksjon gikk tyrkerne inn i det orthodokse «Vatikanet» i Istambul og destruerte store kulturskatter som vi aldri får igjen. Dette hadde ikke jeg visst, hvis jeg ikke, på ferie på Mitilini (Lesvos), hadde bodd på samme hotell og spist på samme frokostbord som to søstre som rømte den gangen med sin familie. Verdens media var tause. Noen år etterpå invaderte Tyrkia Cypros, og verden tålte at de jaget grekerne ut av sine hjem, ut av sine åkre og olivenlunder, satte poteter i grekernes jord – som vi, uten knussel, kjøper på våre kjedebutikker.

Nå reiser sultanatet på hodet igjen. Som før skrevet: President Erdogans kone fremstod i hijab ved sin manns side da han vant presidentvalget, og det var et kraftig forvarsel om hva som skulle komme. Tyrkias sekulære stat, Atatürks prosjekt for å modernisere Tyrkia, er truet av Islam. Erdogan viser sultan-takter, og denne gangen har Tyrkia på forhånd plantet millioner av sine folk i Europas land, især i Europas hjerte, Tyskland, der de fylte opp tomrommet i arbeidsstokken etter alle årskullene unge menn som falt i verdenskrigene.

Tilløp til demonstrasjoner mot Erdogan har vi sett, og vi har sett hvordan de er blitt slått ned. Denne gangen – med militærkupp og motkupp, skal vi lese hendelsesforløpet som om det var en litterær tekst, og bruke tekstanalysens briller på begivenhetene. Da vil logikken fortelle oss en enkel historie:

Militærmakten i Tyrkia kan med grunnloven i hånd begå statskupp, hvis presidenten får sultan-tilbøyeligheter, og det gjorde militæret nå – tror de fleste. Hadde imidlertid dette vært et virkelig militærkupp, ville de ha lyktes, men dette «kuppet» var så amatørmessig utført, at det må ha vært fremprovosert av Erdogans provokatører, i et passe format, slik at han fikk unnskyldning til å begå det velforberedte og overhendige motkuppet han prompte utførte. Motkuppet var usedvanlig vel forberedt, det kom lynraskt, og det har et format som sjokkerer verden. (Se tall i Adresseavisen 20.juli.) Motkuppets effektivitet og omfang er beviset på at kuppet må ha vært fremprovosert av Erdogan. Han har i full fart fjernet all tenkelig opposisjon, til og med lærerstanden! Det er ingen igjen som kan reise seg mot ham. Han har nå frie hender. Han kan gjøre akkurat hva han vil. Nice-massakren avledet dessuten verdens oppmerksomhet. Tilfeldig? Neppe.

70 atombomber befinner seg i Tyrkia, noen i raketter, noen i fly. Det er et tidsspørsmål når Erdogan oppkaster seg til «sultan». Tyrkerne har tradisjon for «sterke, karismatiske, individuelle ledere» som en kilde skriver, og 99,8% av tyrkerne bekjenner seg til Islam, selv om halvparten er ikke-praktiserende muslimer. De praktiserende har valgt Erdogan med en liten margin, men når han kalte, så strømmet de ut i gatene, for disse menneskene øver på underkastelsen for Islam – flere ganger om dagen. For dem er det logisk med «den sterke mann». Denne mannen styrer mot et nytt forsøk på å innlemme Europa i et nytt sultanat. Han sitter der med 70 atombomber, og vi ser at NATO plutselig ikke kan bruke en av basene sine i Tyrkia. Dessuten er hele kroppsspråket til NATO’s generalsekretær krigshisserens: Han fekter med hendene, kaster på hodet, kneiser med nakken, og klarer ikke å uttrykke nyanser på noe internasjonalt språk. Putin har forstått hvor fienden befinner seg. Nato har ikke det. Jeg grøsser. Det bør flere gjøre.

Glærum, 20 juli-2016

Dordi Skuggevik

 

 

Korreksjon: Grunnet en feil i internet-opplysninger, kom navnet på President Erdovan i Tyrkia feil ut i teksten: Fru Erdovans hijab. Hans navn er: Recep Tayyip Erdovan.

Da presidenten av Tyrkia, Erdogan Mohamed Ali, stod frem etter valget hvor han var blitt Tyrkias president, fremstod hans gemalinne ved siden av ham i hijab og med bister mine. «Takk skjebne,» tenkte jeg, «nå står arven etter Mustafa Kemal Atatürk for fall, Tyrkia vil gå baklengs inn i en islamisert fremtid.» Og det gjør Tyrkia nå.

I 2012, på rundtur i vestre Tyrkia, var vår tyrkiske guide en kvinne først i 40-årene. Hun hadde krøllete hår som danset i friluft, generøs utringning og kort, bølgende skjørt. I Izmir kom hennes mann og datter på 9-10 år og bodde sammen med oss. Ektefellene var den ene – sunni, den annen shia, men for dem hadde det ingen betydning, sa hun. De var begge akademikere. 99 % av Tyrkias befolkning er muslimer, men bare 50 % er praktiserende muslimer, forklarte hun. Erdogan ble president med en svært liten margin, reddet av de praktiserende muslimene i innlandet.

Jeg er redd at neste gang noen får denne dyktige kvinnelige guiden på bussen, så vil hun gå i fotsid, tykk, maskulin vinterfrakk med herreslag, og med innpakka hau. For da jeg ble igjen på et hotell i Antalya i to uker, etter at gruppen min dro hjem, så var det sent i sesongen, og tyrkere fra det indre av Tyrkia bodde på hotellet til utenom-sesong-pris. Alle kvinnene var kledd i fotside, maskuline, tykke vinterfrakker med herreslag – og med innpakka hau, selv ved middagsbordet om kveldene. Det er disse folkene som med liten margin har valgt Erdogan Mohamed Ali til president. Og var det han som iscenesatte «militærkuppet» nettopp – for å unngå at Militæret i Tyrkia, med loven i hånd, kan avsette ham ved militærkupp, for å redde Atatürks moderniseringsprosjekt i Tyrkia? Alt tydet på det – for den som kan trekke logiske slutninger. Det ser ikke pent ut for Tyrkia nå. «Militærkuppet» ville ha artet seg langt mer profesjonelt, dersom Militæret hadde begått kuppet. «Militærkuppet» er uten tvil Erdogans «Riksdagsbrann». Nå har han bløgga ledelsen av de militære styrkene, og har helt frie hender til å gjøre hva han vil i Tyrkia. Takk skjebne, for at det skjer før Tyrkia ble medlem av EU!

Glærum, 18.juli 2016

Dordi Skuggevik

In the early 90-ies I spent two weeks in the Norwegian Study Centre in York. We went to Bradford, and could see a cream-coloured town, after the washing of the coal-black exterior walls. “Where did you get the money from?” I asked. “From the EU,” was the answer.

We went to the Beamish Museum, to where they had moved a whole pitman’s village, Methodist Church and everything – brick by brick, and also the station village. Again I asked: “Where did you get the money from?” “From the EU,” was again the answer. Britain had – before the money-hose of EU filled up the sinking ship of Britain, been in the process of financial shipwrecking. I said to myself: “When Britain think they have got enough money from the EU for a fresh start, they will cut loose and sail away with what they have gained.” And so they do now.

Last September as I stepped off Lord Nelson’s battleship “Victory”, I said to the man in uniform on the gangway: “In Normandy they are very careful to tell you that their ships and boats are descending from the Viking ship. Would you say “Victory” also is descending from the Viking ship?” “Of course!” he replied. Further up the road, in the bus, it suddenly dawned on me that the Viking culture and the Viking mentality actually never came to an end – it continued in Britain and The British Commonwealth: What the French discovered and colonized in North America, was grabbed by Britain. What the Dutch discovered and took in possession in South Africa, was grabbed by Britain. And so on and so forth.

Because of The Commonwealth, Britain has never been designed for a membership of the EU. It never should have joined the EU. The members on the continent should never have let Britain into their European peace project, because Britain was – and is, never to be trusted.

Last spring I passed by London on my flight to Gran Canaria. Even though I was in transit, I had to stand in three ques. The whole situation in the airport was close to a breakdown. I was very surprised to experience such a lack of efficiency, such a chaos, and so many worn out workers. When I witnessed Mr. Farage’s talk in the EU parliament, I was awed by his insulting style, his stupid pride, his absolute incredible behaviour. The British “pride” which is now promenaded by British politicians, in a kind of humour of the gallows, is both sad and ridiculous. This “pride” is rather the British hybris before the end of their downfall.

I hope Scotland will have a narrow escape and brake loose from UK. I hope Ulster will join Eire after 8-900 years of British harassment, and I hope Wales will follow suite.

I suppose Britain will have to pay back a lot of money to the EU. EU will stop using English as the lingua franca of the EU, and England will be stripped of its former glory.

The Norwegian writer, Asmund Olavson Vinje, once wrote: “England will have to be brought down on their knees.” In a very short time now, England will be on their knees. And this they have themselves brought upon their country in sheer stupidity and hybris. The grabbers will finally be fried in their own fat, and the Viking Age will come to an end.

Glærum, the 14^th of July – 2016

Dordi Skuggevik