Jeg sitter her i Oriana Fallacis land, blant Chiantis koller. Hun var den store italienske journalisten og forfatteren fra Firenze, som ropte, skrek og skrev for å varsle oss om trusselen fra Islam. Hun ble så oppgitt over den tafatte holdningen overfor Islam i sitt land Italia, at hun gikk i eksil på Manhattan. Hun døde dessverre midt i kampen – av kreft. Hennes far gikk i indre eksil på en kolle i Chianti, sammen med sine hunder, skriver hun. Hun kalte alle disse som sitter og rikser og rikser, og ikke vil innse trusselen fra Islam – for «gresshopper». Godfjotter, kan vi si på norsk.
Oriana Fallacis sterkeste historie er når hun besøker sin hjemby Firenze, og finner en teltmoské på Domkirkens plass, ved Baptisteriet. Moskéen er befolket med somaliske menn. Rundt Baptisteriet er det satt opp et nettinggjerde med 2 meters avstand til Donatellos bronsedører og den hvite marmoren. Men: «Det må være stort trykk i disse Allahs sønner,» skriver hun, «for de hadde klart å pisse gule striper både oppover den hvite marmoren og på Donatellos bronsedører.» Hun ringer kultursjefen i hjembyen og sier at sånn kan det ikke være. Ingenting skjer. Hun ringer sin gamle venn fra Firenze som nå sitter i Roma og er Italias kulturminister. Ingenting skjer. Men så ringer hun politiet og sier at hvis de ikke rydder bort styggedommen, så vil hun gå ned og sette fyr på greiene. Da blir plassen ryddet.
Her i Siena kjøpte jeg i går, søndag 3.juli, avisen «La Nazione» som begynte å komme ut i 1859. Her står det foto av de 9 italienerne som ble hugget til døde med macheter mens de satt ved bordet i et fredelig måltid på en restaurant i ambassadestrøket i Dacca. Det er også 5 bilder som viser dem som gjorde det. De har lagt ut de feite flirene sine i avisen til ISIS. Bildene fra restauranten har fått skoddelagt selve halsene der hodene er hakket av, men blodhavet likene ligger i er ikke sensurert. På bordene kan vi se halvspiste matporsjoner på tallerkenene og halvfulle glass. De var næringslivsfolk og industrifolk, sier familiefaren her, som jobber i verdens eldste bank her i byen (1472). I tillegg ble 7 japanere, en uidentifisert person fra USA og to studenter fra Bangladesh og en student fra India – som alle studerte i USA, ofre for de nådeløse gale fra Califatet.
De navngitte italienerne er – og vi skal ta oss tid til å lese deres navn:
Maria Riboli
Adele Puglisi
Christian Rossi
Claudio Capelli
Marco Tondat
Claudia D’Antona
Nadia Benedetti
Simona Monti
Vincenzo D’Allestro
Avisen trykker for hvert offer en kort biografi og deres livssituasjon pr. drapsøyeblikket.
Har vi glemt Madrid ? London ? Moskva? New York? Paris? Brüssel etc.?
Norske media med NRK i spissen har mast og mast i det siste: RAMADAN! RAMADAN! RAMADAN! De har gnålt inn i oss hvor festlig det er med RAMADAN. Ja, når de som bekjenner seg til Islam i Norge, i kraft av demokratiet blir i flertall, da vil det gå ille med dem som ikke observerer RAMADAN! Disse som ble hugget i hjel i Dacca, hadde den frekkhet at de spiste og drakk uten å observere RAMADAN. Døden kom brått og uten nåde.
Islam er ikke en religion. Islam er en statisk, autoritær, politisk ideologi, skapt av krigsherren Muhammed som et tjenlig våpen for å underlegge seg den arabiske halvøy på 600-tallet. Nå brukes Islam som tjenlig våpen for dem som vil legge hele verden under Islam. Vi klarte å kvitte oss med både Kommunismen, Fascismen og Nazismen, vi må klare å kvitte oss med Islam!
Jeg bekjenner meg til ett motto nå: Befri muslimene fra Islam! Islam ut av Europa! Islam ut av verden!
Siena, 4.juli 2016
Dordi Skuggevik
