I 1969, da jeg var au-pair i Paris på etterjulsvinteren, dukket det opp en kompis fra Bergen. Han ville bli scenograf, og lette etter en tegneskole i byen. Det ble slutt på pengene hans, og jeg hadde heller ingen penger, så løsningen ble at han tok toget til Amsterdam, hvor en kompis studerte scenografi. Jeg kjøpte en stor pose bananer som nødproviant for ham på reisen, og vinket til ham der han hang ut av togvinduet da toget gikk ut fra Gare du Nord. Det var med stor lettelse jeg så ham forsvinne inn i natten med nattoget. «Du minner meg om Anna Karenina!» ropte han, idet han forsvant ut i mørket.
Neste kveld banket det på døren til mitt takværelse, og da jeg åpnet døren – så var sjokket stort: Der stod han – i sin lange blå frakk med sine teatrale Gøsta Ekmann-øyne. Hva var historien?
Jo, ved grensekontrollen til Holland ble han og en håndfull mennesker til på toget arrestert av fremmedpolitiet, fordi de ikke kunne garantere for sitt opphold i Holland med en sum gylden som tilsvarte 40.000 norske kroner, en voldsom sum den gangen. Sammen med de andre arresterte ble han deportert tilbake til Frankrike med politieskorte frem til den franske grensen.
Den unge mann kom fra et meget velmøblert hjem i Fana. Faren hadde til og med tegnet lærerskolen jeg hadde gått på i Bergen. Han kunne oppføre seg, så velsoignert ut og var kultivert til fingerspissene. Men, deportert ble han – uten knussel.
Jeg har tenkt på denne historien når jeg har sett prosesjonen av fremmede komme gående opp Balkan, der de har gått rett gjennom grensene til Europas stater idag, tenkt på flokkene som er kommet syklende over den norske grensen mot Russland, hvor jeg en gang en sommernatt i Sovjet-tiden gikk over grensen med et fransk kor og Henning Sommerro – og ble gjennomkontrollert på den sovjetiske grensestasjonen i den grad at håret stod rett opp i nakken. Jeg spør meg: Hva er skjedd? Hvordan kan horder av utlendinger idag bare gå rett over grensene?
Glærum, 20.des.2016
Dordi Skuggevik
