Som au-pair i Paris i 1968/69, satt jeg et helt år til bords med Georges Vitaly, en av de store fornyerne av fransk teater etter andre verdenskrig. Han kom 4 år gammel til Paris – som flykning fra Krim, sammen med mor og mormor. Resten av familien døde av sult i kjølvannet av kommunistenes herjinger i Russland. Jeg har fremdeles kontakt med denne familien, og jeg skrev min hovedoppgave i fransk om et av skuespillene han satte opp på sitt teater mens jeg bodde hos dem. Tema: Andre verdenskrig sett fra en kafé i det italienske innvandrerstrøket i Paris.
Krim var aldri et tema i seg selv, for det var så selvfølgelig, så innvevd i alt som ble sagt – at han var russer og Krim var russisk. Det samme når hans mor, Madame Demidova, kom på søndagsmiddag av og til, og jeg kunne høre hvor vakkert et språk høyrussisk er. Vitaly var en fri ånd som fritt kommenterte verden gjennom sitt medium: teateret. Hadde det vært noen tvil om at Krim ikke var russisk, så ville jeg ha oppfattet det. Hans far falt som tsarens soldat på Østfronten under første verdenskrig, mens Vitaly var i sin mors mage enda – «så jeg har vært min egen far,» som han sa en gang. Moren giftet seg etter flukten til Paris, med en oberst fra tsarens hær.
Mange folkeslag har gjennom den tidlige historien satt sitt preg på Krim. I gamle greske byer her og ellers rundt Svartehavet, kan en fremdeles hilse gamle mennesker god morgen på gresk: Kalimera. Tyrkerne hadde overherredømmet 1478 – 1777, da Krim kom under russisk overherredømme, og i 1783 ble hele Krim annektert av Russland. I 1921 ble Krim gjort til en autonom Sovjetrepublikk i SSSR. I 1954 ble Krim lagt inn i Sovjetrepublikken Ukraina. Det blir sagt at Krustsjov i fylla gav bort Krim til Ukraina, fordi kona var derfra. Om det er fakta eller rykter, det skal ikke jeg har sagt. Men at Krim er russisk, det bør det ikke herske tvil om. Det er derfor meget betenkelig når NATO og Nato-landene nå husserer med Krimspørsmålet og terger Russland og Potin med vår sikkerhet som innsats – over dette spørsmålet. Vesten bør akseptere at Krim er russisk, og holde seg til en diskusjon om det som ellers foregår i østre Ukraina.
President Trump har forstått at Russland, USA og Vesten ellers nå har én felles fiende: Islam, den totalitære menneskeundertrykkende ideologien som allerede har underminert Europa, som ligger under buken av Russland og som nå får innreiseforbud til USA. Konsolideringen mot den felles fienden – Islam, bør begynne med at NATO og Vesten innrømmer at Krim er russisk, for KRIM ER RUSSISK!
Glærum, 19.februar – 2017
Dordi Skuggevik
