Olavsoratoriet alene, som del av Olavsjubileet 2014, genererte over 4 mill. kr. til fransk og norsk næringsliv. Dette regnet jeg grovt ut i hodet da jeg deltok på Næringslivsdagen til Surnadal sparebank i år. Det var andre året jeg deltok på Næringslivsdagen – et meget interessant arrangement. Opp gjennom årene har jeg vært prosjektleder for mange kulturarrangement, men har aldri tenkt på at slike arrangement genererer store summer til næringslivet. Idag ble jeg minnet på hva lederen for Media+ i Surnadal sa da jeg kom for å trykke plakater og programmer hos dem: – Te her får mange nøtte tå! Og det fikk de!
Ja, her hjemme tjente Surnadal Sparebank 88.000 i renter på kassakreditten. Media+ i Surnadal ble betalt ca. 110.000, derav 10.000 i frakt til Bring, og de 5 kommunene som eier Media+ som et A/S – fikk vel 20.000 hver. Siste sum blir ikke helt riktig, selvfølgelig, for av innbetalt sum ble selvfølgelig en del filtrert til underleverandører og ansatte. Men – 110.000 sildret ned over systemet i Media+ på Skei.
Adresseavisen tjente 175.000 på 2 annonser, men likevel skrev de ikke ett ord om Olavsoratoriet. Widerøe Flyveselskap fikk et hyggelig oppgjør etter å ha charter-fløyet Operaorkesteret i Rouen og kammerkoret i Rouen-katedralen opp til førpremièren i Stavanger konserthus. Operaen selv tjente vel nærmere ½ mill. Konserthuset i Stavanger det samme – synes jeg huske. Kirken St. Clotilde i Paris tjente 20.000 kr. – men Rouen-katedralen fikk vi gratis! Når langt over 100 nordmenn fløy ned til Rouen og Paris, ble det gode inntekter på flyselskapene, de franske jernbaner, hoteller, restauranter og kaféer – samlet vel over millionen, tenker jeg.
Paris’ gregorianske kor ville ikke ha honorar, men de ville i stedet ha «en tur opp fjordene». (En voldsom ekstra arbeidsbelastning for koordinatoren.) Men, det ble inntekt for busselskapet, hotellet i Bergen, Stalheim hotel med kaffe og kremkake og hardingfelespilleren som underholdt begeistrede utenlandske musikere, natt med overhendig buffet på Hotel Alexandra i Loen. (Ingen ville opp av svømmebassenget i hagen da vi skulle dra.) Hurtigruten siste natt Molde-Trondheim. Ja, pengene drysset over norsk næringsliv, selv om Norsk Kulturråd og EU holdt pungreima igjen uten å bidra med én krone, og domkirkens folk i Molde saboterte konserten med Paris-koret og hovedorganisten fra Sacré Coeur de Paris – konserten som skulle betale en stor del av «turen opp fjordene». Vaktmesteren kom og låste opp og gikk sin vei. Organisten reiste bort. Det var ingen fra domkapitlet, fra presteskapet eller fra domkirkens kormiljø. Publikum bestod av tre tilreisende fra Kristiansund, et ektepar fra Kenya, et ektepar fra Kosovo, en prest fra Moldova og tre nonner fra Philippinene. Da konserten hadde begynt, kom en ung mann inn som ikke betalte billett, og det var vel moldenseren går jeg ut ifra. Jeg har levd med dette koret og med organisten i 30 år, og jeg har aldri opplevd så flott konsert med dem noen gang – for denne dagen hadde de stått på Dalsnibba, de hadde stått på balkongen over Geirangerfjorden, de var blitt kjørt ned Trollstigen mens de hvinte av skrekk – og «Generalmora» hadde klart å åpne Bellevue hotel på Åndalsnes en dag det var stengt – så guttene fikk seg mat i livet. Koret bestod på denne turen av noen veteraner fra Paris, ellers var det sangere fra Tsjekkia, Columbia, Uruguay og to operasangere fra Madagaskar….og jeg glemmer ikke munken fra Columbia da han stod på balkongen over Geirangerfjorden – slo ut med armene og ropte: – Og han slo på klippen så det rene vann sprang frem – men her springer det rene vann ut av alle klipper!!! Munken er en slektning av president Uribe – og bærer samme navn. På denne turen opp Vestlandet ringte UD 2-3 ganger om dagen på mobilen min for å minne meg på at sønnen min var blitt fengslet i Cambodia, men når jeg ikke hadde anledning til å bryte sammen og grine i telefonen, så sluttet UD å ringe.
Vi kom oss omsider til Nidaros, og guttene og organisten fikk delta i festgudstjeneste i Nidarosdomen med fryktelig mye god mat etterpå – hjertelig servert av godhjarta trønderdamer. Men ene solisten fra Paris som hadde hatt den lykke å få tildelt enkeltlugar på Hurtigruten, han ble vekket kl. 2 om natten av en neger (ja, jeg har ikke oppgitt denne benevnelsen i mitt vokabular!) – og negeren gjorde krav på husrom i lugaren. Eksotisk, syntes den franske sangeren, som for vel 25 år siden sang St.Nicholas i Stangvik kirke. Denne natten var det heller ikke dønninger på Hustadvika. Forstå det den som kan. I ettertid synes jeg synd på moldenserne som ikke fikk oppleve domkirkeorgelet sitt turnert av Gabriel Marghieri, en av de store improvisatorene i den franske orgelverden. Skal si han jaget det avgårde! Etter lunsjen i Kongsgården i Trondheim gav han en matinékonsert i Nidarosdomen og viste hvordan man improviserte i Frankrike i barokken, på 1800-tallet – og hvordan de gjør det idag.
De eneste som spøttet i potten med tilskudd var UD (Ambassaden i Paris) med 40.000 til trykking av plakater og programmer. Stavanger by skrapte kassen etter Grunnlovsjubiléet og gav 45.000, tror jeg det var – og fikk Oratoriet opp på listen over evenementer i anledning Grunnlovsjubiléet. Takk for det! Underskuddet på 2.266.354,50 kr. måtte jeg dekke selv. Jeg solgte leiligheten på Gran Canaria og noen fondsdeler etter min avdøde mann, og så fikk jeg regning på 70.000 kr. i straffskatt fra Mor Norge. – For dette var mitt private prosjekt, skrev damen som sitter på et skattekontor på Molde. Jeg anket saken. Men tror du ikke samme dame var saksbehandler også i ankeinstansen – der jeg klaget på hennes opprinnelige avgjørelse? Jeg anket til neste instans. Derfra har jeg ikke hørt et ord enda. Den som lever får se. Molde klarer ikke å overraske meg oftere, det skal i alle fall være sagt!
Henning Sommerro er æresgjest i Rouen-katedralens samtidige kirkemusikkfestival kommende helg – Palmehelgen. Google Maîtrise & Choeurs Saint-Evode, og klikk på plakaten, så kommer Hennings navn opp. L’Inédit = Upublisert, er tittelen på den årlige festivalen. Temaet i år er En reise til Skandinavias hjerte. Navnet hans står som overskrift på hjemmesiden til katedralens korskole som daterer seg tilbake til Svartedauen og før den tid. Dette er en følge av Olavsjubileet i 2014, skriver de på hjemmesiden sin i Rouen, hvor 1200 franskmenn satt og gråt av rørelse mens serberen fra Den norske opera sang Olav på nynorsk, og de 1200 reiste seg i ovasjoner etterpå.
Hun som sydde antrekket til serberen som sang Olav, sa: Ditt legacy Dordi, blir mye større av dette Olavsoratoriet enn om du hadde dødd fra en leilighet der nede på Canariøyene!
Da skal jeg gå og åpne brevet fra skatteetaten på Altinn dette året, og se om de presenterer flere følger av Olavsoratoriet. Staten tjente fett på det forrige år.
Glærum, 4. april – 2017.
Dordi Skuggevik
