Så satte man omsider for første gang foten på irsk jord, etter å ha tatt en større eksamen i irsk historie og litteratur for 36 år siden. Det tok sin tid. Etter røffe take-off og ditto landinger i urolig vær, kunne vi nyte innkjøringen til Dublin. Aldri har man sett så mange store, vakre, gamle trær på så kort tid – og trær som blomstrer på bar kvist, stod med skyer av blomster i rosa, gult og hvitt. Vi forstod at vi skulle få en uke vår på forskudd, denne påskeuken i Irland. Bussen svingte inn i den store Phoenix-parken som jeg syntes å høre er hele 7000 mål stor. Her feiret Pave Johannes Paul II messen for 1,2 millioner irer i 1979. På en veldig stor, nesten sirkulær gresslette hvor irene hadde bygget opp et firkantig podium av jord i nordre del, og som var en del av den store gressmatten, men bare opphøyet en del meter, der står det idag et enormt kors, og en rektangulær sten hvor innskriften forteller om denne historiske begivenheten. Det var sol og drivende skyer denne tirsdagen i den stille uke, og en kjølig men likevel mild vind. De andre fra Norge gikk raskt opp til korset og rett tilbake til bussen. Men for meg som har lest Irlands historie, var hvert minutt en opplevelse – det å stå der og ta inn over seg situasjonen i 1979. Irlands naturmystikk og tidlige kristendom som vestfra kristnet Europa helt inn til de russiske stepper, vårt eget land inkludert – med vår første helgen Sunniva. At nå – Sankt Johannes Paul feiret messen under åpen himmel er også logisk og ladet med tung symbolikk, fordi protestantene i England som okkuperte Irland, tok alle kirkene ved reformasjonen, men har enda ikke gitt dem tilbake til Den katolske kirke. 9 av 10 irer er katolikker. Men 9 av 10 kirker er protestantiske. Likevel blåholder de få protestantene i Republikken Irland (ikke Nord-Irland!) på de katolske kirkene de tok fra katolikkene. Jeg var ikke klar over dette før jeg kom til Irland nå, og jeg er rystet!
Inne i Dublin tok det meg lang tid å finne den katolske domkirken St.Mary’s. Den kalles «The Pro-Cathedral» = Den foreløpige katedral = Katedralen vi har mens vi venter på å få igjen vår egentlige katedral. Kristkirken – Christ Church – av 1030, hvor Händel første gang oppførte Messias, har ikke katolikkene fått igjen. Deres nasjonalhelgen St-Patrick’s kirke, den største kirken på øya, har de ikke fått igjen. Da jeg omsider fant St.Mary’s – sa hun som satt i luken på kirkekontoret: «No, it is not so easy to find the catholic churches. They are tucked away in the backstreets.» (Det er ikke så lett å finne de katolske kirkene. De er bortgjemt i bakgatene.) Jeg ble aldeles rystet. Med tanke på at Irene fikk sin frihet og sin egen stat på stordelen av øya i 1922, etter å ha vært en engelsk mishandlet koloni i nesten 800 år, så er det hårreisende at de ikke har fått kirkene sine igjen av okkupasjonsmakten. Når Den katolske kirke i Irland og Paven feiret messen i friluft under åpen himmel, så var det nok ikke bare på grunn av den store tilstrømningen, men det var nok også en manifestasjon. Det var derfor en veldig sterk opplevelse å stå der alteret hadde stått og bare ta inn synsinntrykket sammen med tankene dette gav denne dagen ved inngangen til den stille uke og Påsken. Jeg snudde meg på vei til bussen og så opp mot det gigantiske korset som raget mot himmelen. Solen kom frem og gav et varmt og strålende kyss før den gikk bak en neste sky. Jeg prøvde å snakke om det da jeg kom inn i bussen. Men det var ingen gjenklang. De fleste nordmenn har mistet sine referanser innen dette feltet. Jeg hørte derfor forbausede ytringer i bussen da vi kjørte ut av flyplassen, for der står det et stort tårn med en innskrift i store bokstaver: GOD IS LOVE. Gud er kjærlighet. Slik hilser irene deg når du ankommer Dublin.
Ha fortsatt en God stille uke!
Killerney Skjærtorsdag 2017
Dordi Skuggevik
