Sigøynerplagen i Bergen.

Da har man sett det mye omtalte programmet om sigøynerplagen i Bergen – i reprise på NRK. All ære til de tre damene som over så lang tid har spanet på miljøet, og kan fortelle oss andre hva som foregår. En imponerende innsats.

Europas sigøynerbefolkning var stort sett innesperret i Romania og Bulgaria før Jernteppet falt, og da det falt, veltet det en sigøynerbølge inn over Vest-Europa. Italia ble truffet av bølgen først. Roma ble et ulevelig sted for turister på grunn av alle lommetyveriene som stort sett bedårende sigøynerpiker i blondekjoler foretok, overvåket av pappa på hjørnet. Juling ventet hjemme, selvfølgelig, om de kom tomhendte hjem. Da jeg var reiseleder i 1990 for en bussgruppe fra Trondheim til Roma i påsken, ble en aldrende sjømann fra Averøya ranet av tre småpiker i blondekjoler – på Englenes bro – på vei til Pavens Påskemesse på Petersplassen på Påskedag. Sjømannen fra Averøya hadde vært i mange havnekvarter, sa han, men aldri blitt ranet i sitt lange sjømannsliv. Det var et bask å finne en taxi i folkehavet og følge ransofferet til politiprefekturet. Der rauset det inn med ransoffer mens vi satt der. En ung amerikaner kom med en stabel tomme lommebøker som han hadde funnet i søppeldunkene på Petersplassen, inklusive sin egen – som han hadde lett etter i dunkene.

Blondepikene var tre som opererte slik: nr. 1 (den minste) henger seg fast i offeret og bedårer ham med sin fortryllende, blondepyntede barneskjønnhet. «Nonno! Nonno!» sier hun – Bestefar! Bestefar! Nr.2 stikker en avis opp under haken på offeret og ber ham kjøpe den – mens hun stikker en hånd inn under avisen og løfter venstre side av jakken hans ut fra kroppen. Nr.3 – storesøster, stikker hendene inn under avisen fra andre siden – løsner sikkerhetsnålen som den gamle sjømann fra Averøya har lukket innapålommen med – og tar ut lommeboken med 3.500 kr.  Så fyker de videre og leverer fangsten til pappa på hjørnet. Han tar innholdet og kaster lommeboken i nærmeste søppeldunk. Neste offer – vær så god!

Når jeg senere slipper gruppen avgårde oppover mot Spansketrappen sammen med byguiden, sier hun: – Si til dem at de skal passe seg for sigøynerne her. Det fikk jeg meg ikke til å si den gangen til en norsk turistgruppe, for da ville de ha kalt meg rasist. Senere leste jeg i den danske reiseboken – at når en treffer på sigøynerbarn som nærmer seg i Roma, så skal en sparke dem på leggen. Det ville aldri stått i den norske utgaven. Men når jeg senere spiser middag etter messen med en amerikansk prest fra en Surnadal-amerikansk familie i Wisconsin, så sier han (som er katolsk prest!): – Kommer det sigøynerbarn mot deg her i Roma, så rop morskt: – Vai! Vai! (Gå vekk! Gå vekk!) – og kommer de nærmere da – så spark dem på leggen! ( – Hupp san!)

En av tiggerdamene i Roma – ved Spansketrappen, skjulte ansiktet godt, men hånden som stakk ut av forkledningen, røpet ung manns hånd – med dyrt armbåndsur. Jeg kunne såpass italiensk at jeg sa til ham: – For en skam! At en ung mann kler seg ut som gammel sigøynerdame for å lure penger av folk! Han satt helt stille og lot som om han ikke hadde hørt noe.

Selv er jeg blitt ranet én gang – av to smilende sigøynerdamer fra Bosnia – en søndag morgen rett før jul 1999 – etter messen i katedralen i Madrid. Vi var på vei over til Slottet rett ved, for å se når det åpnet for omvisning. De delte ut røde nelliker som reklame for et danseshow i slottets indre gård om ettermiddagen, sa de. – Kunne de få en minnemynt fra mitt land? Smil – smil! Jeg, min idiot, forstod ikke at det var en måte å få lommeboken min opp av vesken. Mens jeg bretter ut lommeboken for å komme til myntlommen, ser jeg plutselig at den andre damen fikler med glidelåsen på min manns veske – uten at han ser det. Jeg prøver å få ordene ut av munnen min for å advare ham, og så skjeller jeg ut damene etter noter – og vi går inn i slottet. Når jeg der skal betale billetten, er hele seddelbunken i lommeboken borte. «Tyveri ved avledning» heter det, sa de etterpå på politiprefekturet. Ranet skjedde 50 meter fra 3 gruppper forskjellig politi utenfor slottet. Vi ble kjørt til prefekturet i arrestasjonsbilen som var en hard plastkasse. Hoften min ble skadet og jeg måtte ut på byen på en søndag for å få tak i krykker. På politiprefekturet rauset det inn med offer for «blomsterpikene fra Bosnia» som disse dagene var en plage for byen, etter det politiet opplyste. Og var det danseshow i slottgården om ettermiddagen? Nei.

På ferie i Bulgaria dro vi hver dag ut med motorbåt til en badestrand utenfor hotellområdene. En dag sier den gresk-bulgarske båtføreren: – Vi må stenge alt, for det er sigøynere på badestranden i dag. Vi kastet anker på grunt vann og vasset inn. Ikke før var vi kommet i land, så glei en flokk 18-årige unge menn som brune åler over ripa på båten og handfòr absolutt alt. Men de fikk ikke opp låsen til der hvor vi hadde låst inne våre ting. Mens dette pågikk, stod fedrene ute i vannet med korslagte armer og spiddet oss med kvasse blikk. Vi kunne ikke gjøre noe. Så knallhard frekkhet har jeg aldri opplevd hverken før eller siden.

Da jeg flyttet til Trondheim i 1999 og bodde der i 8 år, begynte trafikken med tiggerdamer. De ble frekkere og frekkere. Det gikk ikke lenger an å gå seg en hyggelig formiddagstur på Nordre, uten å bli høylydt utskjelt av de frekke og agressive sigøynerdamene. Bysentrum ble en ikke-sone. Vi forstod jo at det var et usynlig nettverk bak disse damene, men ingen undersøkte det.

Nå er det Bergen, og endelig vet vi «what the hell is going on.» Heldigvis opererer ikke sigøynerne i Bergen med barn. De har for stor kunnskap om norsk barnevern til at de tar med barn som utnyttes i operasjonene. Hvis godfjottede nordmenn med prektighetsbehov slutter å legge penger i pappkrusene, og norske menn slutter å betale for å stikke pikken sin i de unge sigøynerdamene, vil Bergen da bli kvitt sin sigøynerplage? Neppe. Sigøynerne finner alltid nye måter å høste andres frukter på. Det er det de lever av – å høste andres frukter.

Sigøynerne er Europas siste nomader. De ignorerer landegrenser. De ignorerer lovgivningen. Bare Jernteppet gjorde dem bofaste en del år. De bevilger seg å heve seg over storsamfunnet, og de bevilger seg absolutt frihet, også fra skoleplikten for sine barn. De hever seg over lovene om seksuell lavalder og driver på med sine barnebruder. Barna til barnebrudene holdes som gissel av sigøynermafiaen mens småbarnsmoren blir sendt til Bergen for å bli tvangsparret med norske menn som går fri fra loven som kriminaliserer dem som horekunder. Der svikter norsk politi sin oppgave fullstendig.

Det er fire folkegrupper i Romania: Tyske innvandrere kom til Siebenbürgen på 900-tallet. Ungarere innvandret til omtrent samme område på 1100-tallet – og kalte det Transilvania. Rumenerne kom på 1300-tallet. Sigøynerne kom på 1400-tallet. Mange media her i Norge kaller sigøynerne for rumenere. Det er veldig urettferdig overfor de tre andre folkegruppene i Romania, som da blir slått i hardtkorn med sigøynerne. «Rom» – en forkortelse for «Romanifolk» – etter språket de snakker – romani, SKAL nå brukes, har Noen bestemt. Hvem «Noen» er, vet jeg ikke, men som filolog vet jeg at det er forskjell på folkegruppene sigøynere, tatere og tinkers i England. Gitanes, sier de i Frankrike om sigøynere. Sigøynerplagen er kommet for bli, etter at Jernteppet falt. La oss kalle sigøynerne ved deres rette navn: Sigøynere. Da vet vi med hvem vi har å gjøre: De som lever av å høste andres frukter.

Men én stor fjær i hatten skal sigøynerkulturen ha: Musikken! Det er bare så synd de sender hit folk som spiller med én pekefinger på sin sprukne torader. 10.juni skal jeg til Bergen for å feire de 50 år som er gått siden jeg som første kull gikk ut av den vakre nye lærerskolen på Landås – tegnet av arkitekt Blich. Vi har satt hverandre stevne – en kveld på Wesselstuen, en kveld på Holbergstuen. Vi har gledet oss lenge. Men, ikke så mye lenger nå – etter TV-programmet. Torgalmenningen med Wesselstuen og Holbergstuen er nå blitt sigøyner-horestrøk, og Blichs vakre lærerskole er destruert og desimert til asylmottak. Gråt mitt kjære Bergen! Reis deg, og beskikk ditt hus!

Glærum 21.april-2017

Dordi Skuggevik

 

 

Skrevet av

dordis

Lektor, cand.philol, forfatter og samfunnsdebattant.

3 kommentarer til «Sigøynerplagen i Bergen.»

  1. Hello. Sorry that I can’t read or write Norwegian. My grandparents emigrated to the USA from the Surnadal area and I would like to contact Dordi Skuggevik. Would someone please send me her email address?
    Thank you,
    Cadine Nicholson (daughter of Pauline Baver)
    Cadinen@aol.com

    1. Hello Cadine! I just discovered you email. I remember your parents very well. Look forward to hear from you.
      Best regards.
      Dordi Skuggevik

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *