I går – onsdag 5.juli, lot NRK teologene overkjøre kirkemusikerne i programmet som går kl. 18-19 på både P2 og NRK2. Og jammen hadde de ikke funnet presten Gyrid Gunnes, som her fikk full dekning av hvordan hun slår om seg med sin hjemmestrikkede teologi og sitt spenstige taleapparat, og som alltid etterlater tilhørerne destabilisert og frustrert – de som ikke klarer å gjennomskue hennes agenda: Hver prest – sitt evangelium! NRK hadde også fått inn biskop av Borg, Atle Sommerfeldt – for å balansere henne litt opp. Men, som vanlig – kunne vi ikke se organisten, som alltid sitter det oppe bak, hvor vi ikke ser ham: Organist Olav Rune Bastrup deltok pr. tlf.
Nå er jo organistene vant med å bli overkjørt av teologene. Det er simpelthen ikke vakkert å være vitne til fagarrogansen blant prestene. Så også denne dagen i NRK. En prest og en topputdannet kirkemusiker har omtrent like lange utdannelser. Organistene respekterer prestene. Men prestene respekterer ikke organistene. Jeg må si jeg er veldig lei av denne måten prestene overkjører organistene på. Veldig lei!
I begravelsen til mannen til en nær venninne, lot hun avspille en sang som en del av sin tale ved båren. Vi forstod alle at han hadde pleid å synge denne til henne. CD-spilleren holdt konsert-kvalitet på lyden, det hadde organisten sørget for, og selv om vi ble overrasket, syntes vi i ettertid dette var greit, som en del av talen. Ellers lå det en profesjonell og vakker kirkemusikalsk ramme om begravelsen.
Men, da Sveriges prins giftet seg med sin flicka från Värmland i et vakker sommerbryllup – i Slottskyrkan i Stockholm, og ble viet av den gamle, emeriterte erkebiskopen av Sverige, så ble hele den vakre bryllupsseremonien ødelagt av musikken. Enten hadde ikke brudeparet fått faglige kirkemusikalske råd, eller de hadde overkjørt de fagrådene om musikk de kanskje fikk. De satset på å ta med seg klinemusikken inn i kirken ved dette høve, den musikken man setter på når en ligger hjemme i sofaen og kliner. Hadde nå bare den mannlige vokalisten med sine el-instrumenter begrenset seg til ett innslag, kunne de vært tilgitt, men tre ganger stod han der og slikka mikrofonen! Hvor var de vidunderlige svenske korene? Hvor var det herlige orgelet? Og siden bruden var fra Värmland – hvorfor sang ikke et vidunderlig svensk kor – «När en gong ifrån Värmland jag tager mig en mø, så vet jag at aldrig jag det ångrar!» Og hvor var koret som burde ha sunget: «Den blomstertid nu kommer, med lyst ock glädje stor!» Og da de gikk ut, hva skjedde da? Jo, da slo Black Baptist Church of America inn med et av sine BIG BANGS! Og folk rocka seg ut av Slottskyrkan…..Noen hadde forsømt den musikalske oppdragelsen av den svenske prinsen, eller han ville tekkes en brud uten musikkoppdragelse.
Jeg glemmer aldri ansiktet til den gamle erkebiskopen som stod igjen oppe ved alteret og så etter dem. Jeg har aldri sett et ansikt så preget av tristesse. Det var ilt å se. Han tenkte nok – det er sørgelig at disse unge menneskene aldri kom seg ut av nattklubben igjen.
Glærum, 6.juli-2017
Dordi Skuggevik
