I skilsmisseprosessen mellom den norske stat og den tidligere statskirken bør nok domstolene inn på banen. Booppgjøret kommer til å bli juridisk langt mer komplisert enn noen har forestilt seg. Dette er tydelig aktualisert av at «noen» (vet Gud hvem?) har bestemt at de nye kirkegårdsportene på Kvernes ikke skal få beholde korssymbolet som de gamle portene hadde. Hvem «noen» er – skulle vært interessant å vite. Det som jeg tror er realiteten, er at det er den tidligere statskirken som eier kirkegårdene, og at det offentlige Norge skal bli nødt til å anlegge sekulære gravlunder. Jøder og muslimer har allerede egne gravlunder i de større byene. Kirken vil i de fleste tilfeller inngå en bruksavtale med det offentlige Norge, sannsynligvis med de lokale myndighetene i kommunen, men kirken eier nok kirkegårdene. I mellomtiden kan man på Kvernes trøstig sette kors på de nye kirkegårdsportene mens man venter på at staten sender skilsmisseoppgjøret til domstolene. Sedvaneretten veier tungt i Norges rettspraksis, så ifølge sedvaneretten må kirken kunne sette kors på sine kirkegårdsporter mens man venter på at dom faller i saken.
Glærum, Sankta Sunniva-dagen 2017.
Dordi Skuggevik
