oktober 2017 – Side 2

Bjurstrøm: «Muslimhat, diskriminering og hets» + NRK: «Trakassering».

I NRK radio sine morgennyheter idag 11.oktober, slår likestillingsombud Bjurstrøm til med en ny knebel for å tvinge befolkningen i Norge inn i det norske konsensus, om vi vil eller ikke: «Islamofob/islamofobi holder ikke lenger, for mange av oss nektet å få vår Islam-kritikk klassifisert som en fobi – noe sykelig. Nå skal vår Islam-kritikk klassifiseres som «hat, diskriminering og hets», sier Bjurstrøm, og NRK‘s programleder forlenger harrangen til Bjurstrøm med å slenge på «trakassering» – for egen del.

For det første: jeg hater ingen muslimer, jeg synes tvert imot veldig synd på muslimer som er født inn i denne statiske, totalitære, imperialistiske og fascistiske ideologien som Muhammed fant opp som et undertrykkelsesmiddel av folket da han holdt på med å legge under seg de arabiske folk for 1400 år siden. Han maskerte sin fascistiske ideologi som religion, en idé han fikk under sitt opphold i Israel, der han kunne iakta hvilken styrke det er for en stamme, for et folk – å ha en felles religion, for Jødedommen er, i motsetning til den politiske ideologien Islam – en religion.

Bjurstrøm vil ha samme forbud mot å «hate» Islam, som hun har fått til overfor antisemittismen. Begge deler skal forbys. Men – Islam-«hat» og antisemittisme kan vanskelig sammenlignes, fordi Jødene er en «stamme» som holder seg for seg selv. De misjonerer ikke. Tvert imot. De har heller ingen planer om å legge verden under seg, selv om noen har trodd det. «It is all about tribe,» som en av de store jødiske violinistene i New York sa til meg for 30 år siden. – Altså: Jødedommen handler om «stamme». Jødene plager ingen med sin religionsutøvelse, og ingen har grunn til å plage dem.

Med Islam er det annerledes. Her handler det absolutt om å legge verden under Islam. – «Hvorfor støtter Venstresiden Islam?» – spurte en høyt studert mann ved bordet jeg satt, for et par uker siden. – Jo, sa jeg, venstresiden og Islam har en felles komponent: De vil at individene skal oppgi sin frie vilje og sin frie tanke – og underlegge seg en autoritet som skal styre dem i alle ting. Staten skal styre alt – ovenfra og nedover i befolkningen. Men Kristendommen gir individet en fri vilje: Frie individer skal styre staten oppover, og det er det som er demokrati. Slik bør vi alle delta i å befri muslimene fra tvangstrøya Islam. Derfor bør vi alle delta i å forhindre at Islam får fortsette sin prosess med å ta det ene landet etter det andre innefra og legge det under Islams menneskefiendtlige åk. Det er denne frigjøringen av muslimene fra Islams åk likestillingsombud Bjurstrøm vil legge lokk på og forby. Vi skal se i nåde til Bjurstrøm – for hun har ikke stor nok horisont, og hun har ikke dypt nok intellekt – til å forstå dette. Vi må på banen og hjelpe henne til kunnskap, så hun kan se sammenhengene som manifesterer seg gjennom 1400 års historie. Da vil Bjurstrøm istemme: Befri muslimene fra Islam!

Glærum 11. oktober-2017

Dordi Skuggevik

Lektor – Cand.Philol.

Akademiker og intellektuell m/tros- og talefrihet!

40% deltok i «Catalonia-valget».

NRK’s nyhetssendinger gjentok igjen og igjen at 90% i Catalonia gikk inn for løsrivelse fra Spania. NRK unnlot å si at «valget» var lovstridig. NRK unnlot å nevne at valgdeltakelsen var bare 40% . NRK unnlot å si at de 90% var 90% av de 40%. Av 5 mill. innbyggere, deltok nemlig bare 2 mill. Dette ender dermed opp som «Fake News» – manipulerte nyheter.

Spørsmålet er da: Er NRK-folk så enfoldige at de ikke ser mønstret, tallene og sammenhengene, eller er dette manipulert nyhetsformidling = Fake News? Begge deler er meget betenkelig, og bør absolutt interessere Kringkastingsrådet.

NRK kjører nå på politi-volden i forbindelse med det lovstridige valget. Nei, det er aldri morsomt når ordensmakten skal ut og skape orden i forhold til lovstridige aktiviteter. Det var det heller ikke i Catalonia denne gangen. Men, spørsmålet er – hvem satte denne provokasjonen i scene? For dette «valget» var en provokasjon. Noen lanserte dette for å få til opprørt vann som de kan fiske i. Og hvem vil gjerne det? Kommunistene vil gjerne det i Spania. Etter Den spanske borgerkrigen som ble forferdelig grusom, har motsetningene ligget under overflaten. Men, motsetningene kom til overflaten under Statsminister Zapatero. Han rev ned gateskilt med Francos navn. Han rev ned rytterstatuer av Franco. Han gikk så langt at han ville ta liket av Franco ut av mausoleet vest for Madrid og begrave ham på kirkegården der Franco kom fra. – Men så ble det veldig stille rundt Zapatero. Man regner med at Kong Juan Carlos tok Zapatero inn på teppet og spurte ham om han hadde tenkt å sette i gang borgerkrigen igjen. Og: Zapatero tapte valget etterpå. Men – noen har tenkt å sette i gang borgerkrigen igjen. At det skjer i Catalonia er ingen overraskelse. Jeg anbefaler alle å lese Antony Beevor’s bok om Den spanske borgerkrigen, hans versjon nr. 2 – som han skrev etter at han fikk adgang til arkivene i Øst-Europa etter Berlinmurens fall. Der går det fram at Spania ville ha blitt en Sovjet-republikk før 2. verdenskrig, hvis ikke Franco og hans folk hadde vunnet kampen mot den internasjonale kommunismen som var i ferd med å ta Spania. Men, denne versjonen passer ikke venstrevridde, enøyde NRK.

Det vi nå ser i Catalonia er nykommunistisk romantikk, men en meget farlig sådan. Den kan destabilisere både Spania og EU, enda mer enn Englands patetiske drøm om sine «fornstora dar» der de ligger og spreller helt nede på sisteplass på rankingen av økonomiene i EU. Vi får sette vår lit til Husmoderen i Tyskland, som kjenner kommunistlusa på gangen etter en oppvekst i Øst-Tyskland, at hun er i stand til å gå ut og ta jyplingene i ørene og fortelle dem hvor Adam kjøpte ølet! Forøvrig burde NRK ha overført Kongen av Spania sin tale til folket – som i skrivende stund går på lufta i spansk TV. Men da fikk jo ikke NRK tid på seg til å fabrikere Fake News da sju, så det kunne de jo ikke gjøre.

Glærum, 3.okt. – 2017.

Dordi Skuggevik

Hva er sannheten? Preken i Munkeby kloster søndag 1.okt.2017.

Hva er sannheten?

På vei hjem fra Gran Canaria, la jeg igår veien om Munkeby kloster for å se den nye klosterdelen som er reist, og for å hilse på munkene – de tre franske som jeg har kjent hele tiden, og for meg – den nye – Broder Joseph fra Irland. Idag kom søndagens preken fra Munkeby – som vanlig via e-post, og jeg synes den på så sterkt vis angår oss alle i vår nye mediatid, at jeg legger den ut på bloggen uten å spørre Pater Joël!

Hilsen Dordi

Preken for den 26. alminnelige søndag 2017

av munkebymariaklosterno

Mat 21, 26-32

Sønnen som svarer ja til sin far, men egentlig ikke gjør noenting, har kanskje en god intensjon, men har «ingen rot og holder ut bare en tid». Han er kanskje en hykler som fariseerne, som ville holde på fasaden, eller han vet godt at han lyver. Denne mannen svarer til moderne mentalitet. I moderne kultur har vi nemlig et stort problem med sannheten i våre mangfoldige kommunikasjoner. Et tydelig eksempel på det er de nye kommunikasjons-teknikker, hvor det som er vist kan se ut som det er sant, men faktisk er «fake news», falske nyheter. Med disse mulige manipulasjoner er det vanskelig å vite hva som er sannhet og hva som er løgn. Det blir mer og mer vanskelig å ha tillit til det vi ser, leser eller hører gjennom media. Dette påvirker oss, vi kan gradvis bruke ord som ikke er sanne, uten å være klar over det eller fordi vi mener at det ikke er så viktig.

Det skulle være interessant å sjekke for oss selv hvor mange ganger i det daglig liv, vi sier at vi skal gjøre noe uten virkelig å gjøre det, og tenke over hvorfor er det sånn: er det glemsel, forsømmelse, mangel av lyst, på grunn av mange beskjeftigelser, løgn? Når vi for eksempel sier: jeg skal ringe deg, sende deg en beskjed, besøke deg, hjelpe deg og gjør det ikke, hva betyr det? Er det en løgn?

Noen ganger er det selvfølgelig nødvendig å følge noen sosiale koder ved ikke å si sannheten direkte for ikke å fornærme, fordi det ikke er den passende tida osv., men det kan også være for å unngå problemer og konflikter, for ikke å være dårlig ansett eller for å bevare våre egne interesser.

Hvis vi er ærlige, oppdager vi at det ikke er lett å leve i sannheten.

Men «Hva er sannheten?» Det var spørsmålet Pilatus ifølge Johannesevangeliet stilte Jesus før hans lidelse: «Hva er sannheten?». Tvilende spørsmål som underforstod at det ikke fantes noen sannhet. Jesus var selv sannheten og Pilatus kunne ikke forstå det.

Sannheten i evangeliet er hverken teoretisk eller filosofisk, den handler om det man gjør, ikke bare om det man sier. For Gud er det ikke nok med ord. Det kan finnes mange ord i vårt liv som ikke svarer til virkelighet i vårt liv, da må vi ydmykt bekjenne at vi ikke har nådd sannheten. Bare Jesus var sannheten, for i hans liv var det ingen forskjell mellom gjerninger og ord.

Da må vi lære fra den andre sønnen, som ikke adlyder faren sin, men etterpå angrer seg og går til vingården, det er han som er rettferdig. Sønnen som ikke først vil adlyde sysler kanskje med andre ting, eller han har andre planer, eller han er som tenåringene som ikke vil adlyde foreldrene sine.

Vi vet at denne sønnen er et bilde på de hedninger som først ikke hørte til Guds folk, som for vill langt borte fra sannheten, i mørket, men som imidlertid tok imot lyset fra evangeliet da de siste ble de første i Guds rike, slik Jesus sa om tolloppkrevere og skjøger.

De to sønner lærer oss at veien til sannheten ikke er så lett å finne, den er sjelden direkte. Det forutsetter en omvendelse for alle, en endring i retning, det kan ikke gjøres med en eneste gang. Det er ikke så lett å beholde den gode retning. Vi trenger alltid å justere igjen etter flere avvik, for å holde kurs. Og for det trenger vi et godt kompass. Noen kan tenke seg at de er på riktig vei, men endelig går det skeis, andre begynner dårlig, men finner endelig veien. På veien til sannheten som er Kristus, må vi være ydmyke, ikke arrogante som de som er selvgode.

Dessuten er det ikke nok med enkelte forsikringer, som en regelmessig praksis av vår religion, selv om det kan være en god begynnelse. Det er en krevende utfordring å være Jesu disippel; det er ikke nok å følge noen regler, noen bud, å komme til messen på søndag, men det er nødvendig å søke etter sannheten i sitt liv. Det er ikke så lett å praktisere evangeliet i kompliserte situasjoner. For det finnes ingen oppskrift på forhånd.

Hva skal vi da gjøre? Hvor skal vi finne et godt kompass? Hvis vi har øre for å høre og øye for å se, skal vi oppdage at Gud viser oss hva som er sannheten, gjennom de andre, gjennom hans ord, gjennom det vi hører i kirken. Hvis våre hjerter er rene, uten å søke først vår selviske interesse, hvis vi unngå å manipulere for å nå våre mål, da begynner vi å bli ærlige som Jesus i alt vi sier og gjør, da skinner sannheten for oss.

Til slutt kan vi ta igjen ord fra en hymne til vigilien: «Herre ditt ord er vårt lys fra det høye, rent og fullkomment og evig som du, åpner for sannhet og livet vårt øye, omvender sjelen, gir visdom i hu. Å at jeg aldri fra det måtte vike». Amen.