Nå kan boka «Tante Borg: Hæmlengtfjor’n» kjøpes både på Nota Bene i Surnadal, Ark Sunndal og på haugenbok.no – og dessuten bestilles på enhver bokhandel, selvfølgelig – fra «Bokbasen» – forlaget Licentia i Bodø.
Og bøkene har reist over Saltfjellet 2 ganger når du får dem, så sant du bor sør for Saltfjellet: Først kom de fra trykkeriet i Vilnius i Litauen, og dro til forlaget i Bodø i container med tog fra Oslo – over Saltfjellet, og så ble 300 av dem fraktet ned igjen til Glærum i Surnadal med Surnadal Transport, hvor den unge sjåfør sprang 300 kg bøker inn i gangen i huset på 0,0 (nesten!).
De som deltok på dugnaden med å skaffe midler til å gi ut Tante Borgs dikt og toner, med å forhåndskjøpe boka, de hadde selvfølgelig tenkt å bruke boka som julegaver, så da julen nærmet seg, og sen ankomst av bøkene begynte å true julegaveplanene, da var gode råd dyre for å finne hurtig nok transport fra forlaget i Bodø og ned hit til Surnadal. Posten er svært sein. Et større transportfirma var ikke raskere. Alt skulle inn i container igjen i Bodø, for så å gå med tog ned til Oslo hvor bøkene etter varesortering igjen skulle nordover hit. 50 mil forbi adressaten, altså, og så 50 mil tilbake…Jeg begynte frenetisk å ringe direkte til folk i Oslo og spedisjonsfirmaet i Bodø – og la ut om Molboland, at folk i vår tid mangler praktisk vett, fantasi og aksjonsevne. Lite va’ de’ – så ringte Henrik i Bodø opp igjen. Han hadde oppdaget en trailer fra Surnadal Transport som stod sør for Saltfjellet og ventet på at den stengte veien skulle åpnes. «Kommer de over ikveld,» sa han, «så laster de opp imorgen fredag, og du har bøkene fredag kveld eller lørdag morgen.» Jeg overøste ham med gode karakteristikker – praktisk vett, fantasi, aksjonsevne etc. Jo, de kom over Saltfjellet torsdag kveld, men fredag morgen var Saltfjellet stengt igjen, for så igjen å bli åpnet. De smatt over, og frå Syltørå her kunne de ringe og love omlasting til bil med lift og bøkene satt inn i carporten. Bilen som kom, hadde ikke lift – men mirakel: «E ha de’ på skulå, hain far ha’ de’ på skulå, ho mor hadde de’ på skulå – å’n Johannes Gulla var bessfar min,» sa han, og dermed sprang han 300 kg bøker inn i gangen på huset mitt. (Mitt gamle skrog ville aldri klart det!) Da var klokka kvart på ett på lørdagen, og klokka ett kom Henning Sommerro og to journalister. «Close race» – og det ble en liten og intim presentasjon av boken med Tante Borgs dikt og melodier, men meget minneverdig for oss fire som deltok. Karainn fikk hæmbakakak å to sorta kjøttroill + + og bløtk’ak med kaffe.
Tante Borgs «nedkomst» hadde vi ikke kunnet planlegge. Vi måtte «teik it on the spark» – som Ann Rigmor pleier å si. Og det klaffet så helt ubegripelig. Straks Henning og journalistene var ute av huset, begynte distribusjonen av bøkene. Den har nå pågått i 4 dager og har medført 50 mil på is- og snø-veier fra Kristiansund i vest til Trondheim i øst, over Oppdal, andre høydedrag og dype daler, så bøkene kunne komme under juletrærne. 15 timer på veien i går, med utellelige stopp, men Tante Borg ble innlemmet i Akademia i går – på biblioteket til universitetet på Dragvoll NTNU. De lot seg begeistre både over dikt, melodier – og ikke minst: boka med CD-en med innleste dialekt-tekster er en omfattende dokumentasjon av dialekten fra fjordene på indre Nordmøre.
Boka er moderne i utstyret – dette rustikke papiret med litt «grynete» grafikk som nå er «in» – en slags bruntone som går gjennom alle bilder. Noen av de eldre bildene er derfor blitt litt mørke – men som en vittig tunge sa: – Det er jo mørketid der nord nå.
«Babyen» veier vel 1 kg. Så stor bok trodde jeg aldri dette skulle bli. Trykking og bokbinding bærer preg av tradisjonsrikt og godt håndverk fra det gamle Øst-Europa.
Etter ett år med disse menneskene født på 1800-tallet, er det befriende å komme tilbake til sin egen tid, men det har vært en opplevelse å være sammen med dem. Jeg vet nå så mye mer om hva et menneske er, og hva det vil si å være et menneske. Jeg vet så mye mer om den menneskelige «geist» – menneskets ånd. Når jeg nå står på badet og mannen i radioen legger ut om kunstig intelligens, om at mennesket skal erstattes av roboter og at mennesket bare er et dyr – så ler jeg høyt og hånlig og slår av dingsen. Den som går inn i det å være menneske – gjennom Ingeborg Sivertsdatter Glærum, gift Solem, f.1880 – d. 1962 – sine tekster, vil forstå hva jeg mener.
(Jeg signerer bøker på Nota Bene Surnadal lørdag 16.des. kl.: 13 – 14.30.)
Glærum, Sankta Lucia-dagen 2017.
Dordi Skuggevik
