Utover i Romhelga forstod jeg at Nidarosdomen er blitt åpnet for popkonserter med mikrofonhviskerne. Jeg satte på TV-en for å se hva dette var, for jeg leser ikke Adresseavisen lenger, selv om jeg av og til slenger inn et innlegg til debattsiden, som jeg synes trønderne kan ha godt av. Etterhvert som lysorgelet spredte sine dropsfarger ut over steinene i det gamle sakrale rom, og a-ingen og o-ingen og stereotype vinkinger med hendene fortonet seg mer og mer som langhalm, slik de musikalske Keiserens nye klær flagret i rommet – googlet jeg dama, mens hun holdt en av sine taler hun kunne ha spart seg. Aurora Aksnes, leste jeg. Så kom det opp en heit diskusjon om denne konserten som Olavsfestdagene med sin fryktløse direktør Petter Myhr hadde sprengt vei for inn i Domen – utenom den vanlige tiden i året for Olavsfestdagene. Og han hadde brukt Menighetsrådet i Domen som spett og spade i denne rammesprengningen: Menighetsrådet hadde enstemmig overkjørt Domens høyt utdannede og høyt kvalifiserte kirkemusikere, som skal utøve autoriteten over Domens musikkliv. Menighetsrådet brukte Demokratiet til å avsette dem i saken. Kirkemusikerne i Norge er så vant til å bli overkjørt av teologene gjennom mange år, at de er blitt noen skikkelige knehøner. Denne gangen burde fagorganisasjonen til kirkemusikerne ha nektet Domen orgelmusikk i Jul- og Nyttårshelgen. Det ville ha passet som svar på denne hensynsløse overkjøringen av musikkfagfolkene i Domen. Menighetsrådets amatører overkjørte også Domens administrasjon i samme rennet, kunne jeg lese. Og som vanlig de siste årene: Biskopen var fraværende i saken. For, biskopene i Den norske lutherske kirke er detronisert i Demokratiets og Kirkebyråkratiets navn Halleluia!
«Disrupt» er tidens store slagord, lærte jeg ifjor på Surnadal Sparebanks næringslivsdag, = man skal rive i stykker, for så å gjenskape sitt eget. Petter Myhr er en «disrupter». Han går sin seiersgang med «disruptingen» sin gjennom Olavsfestdagenes hensikt og bestemmelse. Han sprenger rammer så flisa fyker. Han har tidligere sparket opp dørene i Domen og fått inn den gamle hippirøya fra Amerika som aldri klarte å lære mer enn ett grep på guitaren. Nå denne «Aurora». Å ja – billettene føyk ut. Folk vil ha søtsaker, vettu. Smatt-Smatt! Men denne dama er drops uten fyll.
Det var trist å se at en av Domens organister fant seg i å sitte på orgelkrakken og bidra, selv med så lite som «Aurora» trengte. Ett sting her, ett sting der – i de keiserlige nye klær. Enda tristere var det å være vitne til at Trondheimsolistene prostituerer seg for å tjene til salt i grøten. Dette orkesteret burde vært sponset så bra av norsk næringsliv, at de kunne slippe denne prostitusjonen. Men, de er for flinke vettu! De kan komme til å fornærme amatørene med sitt høye nivå, og da kommer Demokratiet med stor D og tar dem sjø! Uffameg. Få denne Myhr vekk, før han ødelegger alt! Det blir snart bare rykende ruiner igjen av kultur- og musikklivet i Trondheim, slik som denne disrupteren durer på – uten motstand.
Glærum, 29.12 – 2017.
Dordi Skuggevik
