Einar Oterholm er en svært produktiv lokalhistorisk forfatter. Bøker og hefter kommer som perler på en snor. Boka hans om Nordmøre Husmorskole er ei viktig bok, og ei interessant bok. Men – boka har et hol på 23 år = den tida Nordmøre Husmorskole holdt til på Gyl. Jeg har sagt det til ham, og han mente å skulle reparere dette holet i 2. opplag. Jeg minnet ham på at jeg varskudde ham om at jeg hadde foto fra husmorskoletida på Gyl, men han var vel i oppkjøret med boka – og jeg var i oppkjøret med boka «Tante Borg». Bildene jeg har finnes nå i «Tante Borg: Hæmlengtfjor’n» – for hun gikk husmorskolen på Gyl vinteren 1898/99, og kom senere igjen som leder og lærer ved Nordmøre husmorskole på Gyl – etter utdannelse ved Stabekk, trolig første kullet der, og også utdannelse i hagebruk ved Lier hagebruksskole. Fotoet fra 1898/99 er tatt av O. Ranheimsæter, og er et fabelaktig foto som foto betraktet. Det er tatt oppe på loftet der skolen holdt til, og det er iscenesatt på det mest kunstneriske vis, og er slik veldig interessant som foto. Det andre fotoet er tatt foran østveggen av Amtskolen, og hun har selv skrevet «Nordmøre husmorskole» på selve bildet med håndskrift. Alle de nybakte husmødre har hvite skaut, men selv er husstellærerinne Ingeborg Glærum, senere gift Solem – barhodet. Barhodet er også den andre lærerinnen, Rakel Skuggevik, senere gift Kamsvåg. Hun var utdannet fra Husflidsskolen i Oslo.
I Oterholms bok finnes det et flott bilde fra Fylkets fotosamling som viser en imponerende flokk unge damer fra Amtsskolens pikekurs i Stangvik i 1889. Ingen er navngitt under bildet, men det er min farfar, O.K.Skuggevik, som sitter midt i første rekke. Ved siden av ham tror jeg at det er lærer Erik Hagen som sitter. De to var av drivkreftene i Amtsskolen på Nordmøre helt til 1920, da Amtsskolen ble omgjort til Fylkesskole og flyttet til Averøya, mens «O.K.Skuggeviks forsøksskole» ble forsøkt utviklet på Gyl. Da kom Nordmøre husmorskole til Straumsnes, som Oterholm riktig skriver.
22.desember 1889, rett etter at dette bildet fra pikekurset i Stangvik ble tatt, gikk det en liten dame av dampbåten i Stangvik og overnattet i Prestgarden hos presteparet Ebbesen. Neste dag ble hun gift med O.K.Skuggevik i Stangvik kirke, og de flyttet inn på loftet hos klokker Kristen Bruset. Neste morgen stod det en stor kurv med julemat fra klokkerparet utenfor døra deres. Jeg har lest kortet som fulgte med. 9 mndr. senere kom Rakel til verden – senere gift Kamsvåg. Den lille damen som kom med dampbåten het Betzy Elisabeth Albertine Bronn. Hun var fra Kristiania, men hadde vært guvernante oppe på Selsøvik handelssted rett sør for Bodø noen år, der O.K. Skuggevik hadde vært huslærer og «familiebestyrer» mens far til en stor flokk sønner – og enkemann, hadde vært i utlandet et år. Betzy var i en alder av 16 år blitt uteksaminert som guvernante i Oslo, og snakket 3 fremmedspråk flytende, for skolen brukte bare innfødte språklærere. Gjennom kjennskapet med henne må nødvendigvis lærer Skuggevik på pikekurset i Stangvik i 1889, ha fått sansen for utdannelse av kvinner. Betzy lærte dessuten på Selsøvik – å administrere en stor husholdning, så husmorskolen på Gyl var sikkert mye hennes ære. Hun satte hver høst opp «sitt telt» på nye steder med Den Ambulerende Amtsskole, og skapte et nytt hjem hver høst – og fødte sine 3 – 4 første barn av 10 – på forskjellige steder på Nordmøre, inntil den gamle sorenskrivergården på Gyl ble det stasjonære stedet for familien og senere Amtsskolen – og: Nordmøre husmorskole! (Hørre du Einar?!)
Det går over min forstand at Einar Oterholm har dette hullet på 23 år i boka si. Han må da ha lurt på hvorfor det var et stort tomrom her….! På presentasjonen av Husmorskule-boka si, la han stor vekt på Ångarden i Øksendal, som startpunktet for husmorskoleinteressen på Nordmøre, mens Per Kamsvåg, sønn av Rakel, tilkjenner O.K.Skuggevik æren for å ha grunnlagt Nordmøre husmorskole. På fotoet fra husmorskolen på Gyl i 1898/99 i boka mi, står Ingeborg fra Ångarden bak Ingeborg Glærum Solem. Ingeborg fra Ångarden ble senere lege i Oslo. Det ble meg fortalt at når hun gikk på gaten i Oslo, kunne hun plutselig trekke opp en sigar fra veska. Så løftet hun på hælen og strøk av en svovelstikke på den og tente sigaren. Ja – litt av noen damer dette her! Jeg må si det fryder meg å være i slekt med to av dem!
Las Palmas, 9.januar – 2018.
Dordi Skuggevik
