Sverre Aarnes i Senioruniversitetet Gran Canaria:

I den norske kolonien i og rundt Arguineguin på Gran Canaria, finner en om vinteren samme tilbud som på de fleste steder i Norge – også «Senioruniversitetet». De holder til i Sjømannskirken. Mange surn’dalinger og andre nordmøringer var oppmøtt den dagen Sverre Aarnes (Stevra) skulle holde foredrag om serieromaner. Det skulle bli svært interessant. Ved hjelp av «powerpoint» tok han oss med inn i en millionbedrift – både med hensyn til antall bøker som utgis, og de millioner kroner som disse seriene triller inn til både forfatterne og forlagene. Det siste sa han ikke noe særlig om, men vi kunne lett regne etter i hodet.

Sverre Aarnes fikk forlaget CappelenDamm til å begynne med serieromaner, og forlaget hadde sendt ned et par kasser med bøker som lå spredt utover på stolene. Jeg gikk hjem med første bok i Sverres 2.jordmorserie, samt første bok i en ny serie av en annen forfatter – «Forglem meg ei». Jeg har i flere år tenkt å lese noen av Sverres bøker, og serieromanbøker av andre, for å se hva dette fenomenet består i, så nå satte jeg meg i sofaen og lot vind og regn i Las Palmas i januar dette år – holde på, mens jeg leste.

Sverres bok minnet meg om «Vangsgutane» uten tegninger. Men, i de tre scenene der den nye jordmora møter distriktslegen, der er det tilløp til noe helt annet: Her går han over grensen til det mer litterære. Jeg tror likevel ikke at jeg kommer til å kjøpe neste bok/bøker i serien.

Så var det 1.bok i serien «Forglem meg ei». Forfatterinnen får ha meg unnskyldt at jeg ikke husker navnet hennes, for jeg gav bort bøkene til nestemann i Las Palmas, da jeg pakket kofferten for hjemturen. Denne boka var særdeles kjedelig, med mange gjentakelser og triviell handling, helt til den dramatiske sluttscenen, som illustrerer det Sverre sa – at hver bok skal slutte slik at en MÅ HA neste bok og se hvordan det går. Jeg sa til meg selv, at det brydde jeg meg ikke om, men da jeg her forleden dag stod foran kiosken inne på sykehuset i Kristiansund, så jeg at neste bok nå er i handelen – og til min store overraskelse bare MÅTTE jeg snik-kikke i boken for å se hvordan det gikk etter dramaet som avsluttet første boken. Men, det fikk jeg ikke vite på første side ved lur-kikking i boka bak stativet. Da jeg gikk ut, kjente jeg veldig suget etter å snu og gå inn igjen og kjøpe boka. Det var veldig interessant å observere min egen reaksjon. Den var akkurat slik som Sverre hadde skildret i foredraget sitt.

Det en satt igjen med etter Sverres foredrag, er hvordan det kan ha seg at så mange mennesker kjøper disse bøkene, for opplagene er enorme. Sverre gav følgende svar på det i foredraget sitt: Terapi. Terapi. Terapi. Folk trenger å gå inn i en annen verden der det ikke er så store problemer. De trenger noe annet å tenke på, ta en pause fra eget liv.

Senioruniversitetene her hjemme i Norge kan gjerne hanke inn Sverre Aarnes med dette foredraget. Han var veldig god på dette, og det er tankevekkende og interessant at disse serieromanene selger som hakka møkk. Det forteller en hel del om folk flest og det livet de lever i dag. Selv sier han at han ikke kommer til å skrive flere serieromaner, for det er et hardt liv: Man må skrive opp en stabel bøker som en buffer før serien lanseres, og en må ha en knallhard selvdisiplin og harde arbeidsdager for å holde tritt med utgivelsene – neste bok, neste bok…

Sverre Aarnes har, etter å ha vært bosatt på Philippinene i flere år, nå tatt utflytting med kone og datter til Gran Canaria, og bor i Arguineguin. Jeg var sikker på at neste serieroman ville utspille seg i det norske miljøet i Arguineguin, men slik blir det altså ikke. Jeg vil imidlertid anbefale Senioruniversitetet både i heimbygda hans, Surnadal, og ellers rundt omkring –  å få ham inn for å holde dette foredraget.

Glærum 18.februar – 2018.

Dordi Skuggevik