Med uforrettet sak, og domstolens nye dato for min rettssak satt til 18.juli, dro jeg hjem igjen fra Gran Canaria 26.mai – med mellomlanding i Barcelona. Det blir bare min advokat som møter da, skrev jeg i brev til domstolen før jeg dro hjem. Det får være grenser for hvordan man herser med gamle damer med sirkulasjonsbesvær og lite transportable gamle kropper, tenkte jeg å skrive – men det får de da skjønne selv!
Flyturen via Barcelona skulle bli interessant. Kjos fikk jo veldig på pukkelen i Norge da han satte opp flybaser i noen utland, der han ansatte piloter og cabinpersonale fra landet der basen ble lagt. Det var ikke måte på hudfletting i media, og de norske klakkørene heiet på media som vanlig, uten å tenke på å sette seg inn i saken – som vanlig.
På flyet til Barcelona var det stort sett spanjoler, så dette Norwegian-flyet er faktisk et innenriksk spansk fly. Førstespråk på høytalerne var spansk, og besetningen var spansk, men de kunne engelsk. Maten var også spansk – og førsteklasses! Cabinpersonalet var dessuten svært profesjonelle. Men det er spanjolene – profesjonelle. De kan alltid faget sitt!
På det neste flyet opp til Trondheim var det også bemerkelsesverdig mange spanjoler. Rett over midtgangen for meg satt en erværdig catalansk herre på ca. 80 som hyppig henvendte seg til sin kone på setet foran – på catalansk. Det var tydelig at dette var folk fra øvre samfunnslag som hadde råd til å reise. Hun hadde en imponerende samling ringer på hendene. Ved innflygningen til Værnes spurte jeg ham om han snakket fransk. Det gjorde han ikke, sa han. Jeg spurte på mitt mangelfulle spansk hva de skulle i Trondheim. Det viste seg at det var et helt reiseselskap av spanjoler som skulle til Trondheim for å gå ombord i et cruiseskip for å cruise i de norske fjorder nå i magiske siste del av mai. Jeg sa at de bare kunne glede seg. – Det kommer til å bli en tur i det reneste Paradis, sa jeg. På Værnes stod det spanske senoritas med refleksvester og viste dem veien til oppsamlingsbussen.
Det interessante med denne historien er ikke bare hvordan Kjos har satt opp fly til uvanlige og interessante destinasjoner ute i verden for oss nordmenn, men han går inn i kommunikasjonsmessige mønstre i land, og mellom land – ute i verden, uavhengig av Norge. Og – ikke minst: Han skaper arbeidsplasser i Thailand, i Spania og i andre land, og driver slik sitt eget utviklingsarbeid i andre land og er dermed med på å heve levestandarden i disse landene. Dessuten bringer han folk fra disse landene til Norge, slik som på flyet jeg reiste med – som turister. Har vi lest om det i disse halsende og bjeffende norske media? Nei.
Dessuten flyr Kjos sine folk nye fly, så jeg kjenner jeg meg alltid trygg med dem, selv når en canarisk pilot prøver å lande direkteflyet fra Las Palmas på Værnes en stormnatt, men må gå ned igjen til Gardermoen med oss.
Glærum, 2.juni – 2018.
Dordi Skuggevik
