Når jeg kjører de 5 kilometrene fra Glærum og innover den fruktbare elvesletta her i nedre Surnadal – til kommunesenteret på Skei, så passerer jeg «Huset i kornåkeren» som jeg har begynt å kalle det.
Jogarden på Sylte skulle sette opp kårhus, og det offentlige Norge godkjente at det ble bygd i kornåkeren. Jogarden har et firkanttun med ledig plass, så dette kårhuset ville kunne blitt integrert i firkanttunet uten problemer. I nabogarden Oppigard på Sylte har de integrert det nye kårhuset i gardstunet. Meget vellykket.
Det er så tungsamt å se at det offentlige Norge godkjenner husbygging i kornåkeren, at jeg nå kjører Røtet (Industriveien) når jeg skal til Skei, men det holder også på å bli et mareritt av samme årsak: Det offentlige Norge har ingen respekt for matjorda.
Den fint buede fjordbotnen inne i Surnadalsfjorden ligner mer og mer på et krigsområde. Strandbuen ble først ødelagt av småbåthavna som ble utbygd på den styggeste måten en kan tenke seg, og så spratt industribyggene opp – midt på hver sin tomtelapp, helt uten helhetlig arealplan og sammenheng, som om byggene bare var blitt kastet utover. Samme opplegg hadde kommunen på Skei i sin tid: De satt i kommunestyret og planla én kvadratmeter om gangen, uten helhetlig utbyggingsplan. Det har de nå visst fortsatt med, for den brakkeriggen jeg trodde stod der midlertidig, den viste seg å være et leilighetsbygg. Stygt!
For noen år siden var jeg med min finske snekker nede på samme type område som i Røtet – ved flyplassen på Gran Canaria. Rørleggere, bygningsfirmaer, malerfirmaer etc. hadde hver sine baser, hvert sitt hus der nede. Husene stod skulder ved skulder med velregulerte gater, parkeringsplasser og lager. Igår kjørte jeg utover til småbåthavna og satt og så innover rotet i Røtet. Det var forstemmende. Plasseringen av industribygg etc. er så stygt gjort at det hele ser ut som slummen utenfor en storby i land vi ikke liker å sammenligne oss med. Denne industrislummen er dessuten nå begynt å vokse i et nytt tempo fordi man plutselig har fått lov til å krysse veien og bre seg utover kornåkrene øst for veien.
Sveen Auto med Volkwagen har lenge ligget i kornåkeren, men har sett ut til å klare seg med de kvadratmetrene den fikk for en del år siden. Plutselig en dag jeg kjørte forbi hadde Volkswagen tatt et digert glefs av kornåkeren, og neste gang: enda et! Kjempeglefs! Og hvorfor det? Selger de plutselig så mye mer Volkswagen her i området?
Kornåkeren ved Møretre ligger vest for veien, men plutselig her om dagen var den dekket av et pukklag og lagt ut som lagerplass for Møretre. Oppe i Røtet la Samvirkelagets byggevareavdeling seg ut i kornåkeren for lenge siden, så fulgte en ny plastfabrikant litt lenger nede – veldig ad hoc. Han som selger landbruksredskaper har også lagt under seg en del av kornåkeren, paradoksalt nok.
Verneskogen vest for Surnadal Transport og omegn har fått et digert hol i tanngarden. Den ble erklært som hellig og ukrenkelig i 80-årene, men hvem fikk fjerne en stor del av den? Det eneste som nå er igjen av furumoene på elvesletta i Surnadal er Brattørskogen som ligger ved dette rotete industriområdet. Hvor lenge får Brattørskogen stå? Slik den nå står, mildner den litt synsinntrykket av dette stygge området. Den dagen den fjernes vil hele området bli til å spy av! Da vil vi se resultatet av Surnadal kommunes heslige arealplanlegging, eller mangel på sådan – i all sin gru.
Jeg har tidligere skrevet om vassårene i dette deltaet hvor floa går 3 km innover to ganger i døgnet. Naturen og sjøen har brukt tusener av år på å innrette vassårene som gjør at floa går lett innover og lett utover igjen i deltaet, men nå har både private og det offentlige lagt «blodpropper» i systemet, og det vil sjøen og elva en dag hevne seg for. Det står allerede dårlig til: Vannet går opp i åkrene, inn i kjellerne – og det står og råtner av mangel på sirkulasjon.
Har Surnadal kommune i det heletatt utarbeidet en profesjonell plan for fjordbotnen, elvesletta, industriareal og jordbruksarealet? Og da mener jeg PROFESJONELL! Har de tenkt å bygge ned all matjorda i Surnadal? Farten i nedbyggingen av matjorda er svært høy nå. Den har skutt veldig fart i det siste.
Jeg gikk på Follo, landsgymnaset i Orkdalen, i min ungdom. Arbeiderpartiet i Orkdal hadde ett mål: Ta matjorda fra bøndene. Det har de greid i stort monn: Kornåkrene som bølget i vinden mellom Orkanger og Fannrem i min ungdom, er nå dekket av små fuglebur tett-i-tett, der det bor mennesker. I stedet for å bygge 3-4-etasjes leilighetsbygg i utkanten av matjorda – ved åsene og liene, dekket de åkrene med 1-etasjes hus, som et teppe. Arbeiderpartiet lyktes!
Forleden var det en eldre kvinnelig geolog som snakket om dette på radioen. 1% av Norge er dyrkbar matjord, sa hun. 1%!!! Hun sa også – at hvis en skreller av matjorda, slik som PIPELIFE nå får gjøre – midt på elvesletta i Surnadal, og en senere legger jorda tilbake hvis bedriften flytter eller legges ned, så vil det ta veldig mange år før denne jorda igjen blir brukbar som matjord – sa hun.
Så fort som matjorda nå bygges ned og ødelegges i Surnadal, så vil jeg herved spørre Surnadal kommune, Miljøavdelingen i Møre og Romsdal fylke og Miljødepartementet – samt vår stortingsrepresentant Jenny Klinge: Har dere tatt noen generaldebatt på hva som skjer og skal skje på elvesletta i Surnadal og i andre elvedeltaer og matjordarealer i Norge? Har dere spurt dere selv om hvorfor en skal bygge hus på matjord når Norge har bare 1% matjordarealer?
En annen sak er: Hvordan vil vakre Surnadal se ut når den raskt voksende slummen i Røtet får spredd seg innover elvesletta? Kommune, fylke og departement bør snarest ta en befaring og lage en plan for fortetting i industriområdet i Røtet – og samtidig utøve respekt for vassårene i brakkvannsområdet, før de slår til i en hevnens time – i større grad enn de allerede gjør. Kanskje Surnadal kommune for en gangs skyld skal hente inn PROFESJONELL hjelp, og ikke bare sitte der på Skei i det store amatørskapet sitt hvor de hittil har sittet.
Jeg vil til slutt anbefale både stavgangsgrupper, kompisgrupper, skoleklasser, hageforeninger, sologjengere o.a. å legge noen spaserturer helt ut i sjøkanten i området Røtet, både ved flo og fjørru sjø. Legg også noen turer langs vassårene i dette brakkvannsområdet og videre innover elvesletta. Ta med mat og kaffe – og ikke minst: Ta med hauet!
Glærum, 4.okt. – 2018.
Dordi Skuggevik
