Kommunikasjon er en vanskelig sak. Om en står foran fem mennesker, og sier ordet stein, så vil alle fem tenke på fem forskjellige steiner. Og leker man den gamle bordleken med at person A hvisker et ord til person B, person B hvisker ordet til person C o.s.v. – så vil ordet – når det har gått hviskerunden rundt bordet – være noe helt annet når siste person sier ordet høyt til slutt. Hvis man er redd for å misoppfattes, må en derfor holde munnen lukket og pennen tørr hele tiden.
Min munn er ikke lukket, og min penn er ikke tørr, og mye av det jeg skriver her på bloggen, blir misoppfattet av mange. Det er en risiko en bare må leve med.
Min erfaring, den siste tiden, er at før var det mye lettere å diskutere saker og ting OBJEKTIVT, mens det nå er en sterk tendens blant folk til å oppfatte ting SUBJEKTIVT, ja til og med personlig – i stedet for saklig, og deretter bevilger man seg å bli fornærmet, sur, sint, oppbrakt og revansjelysten, ja – til og med hevngjerrig.
Til dette kommer at vi alle har forskjellig kunnskapsbase, vi har forskjellige livserfaringer, forskjellig syn på verden – og vi kommer derfor til forskjellige konklusjoner.
Av og til møter jeg begeistrede blogglesere på butikken og i andre felles rom, men fra de negative, de sinte og de personlig fornærmede hører jeg bare òmen gjennom mellommenn. Mange tømmer visst gørra si inn i sosiale medier – men der oppholder jeg meg aldri. Noen har lest det, og ser som sin oppgave å overbringe det til meg. Av og til lurer jeg på om «budbringeren» snakker for seg selv – men skylder på en anonym, ansiktsløs feiging borti kjærra et sted, fordi de ikke tør selv å komme ut i åpent lende og si sin ærlige mening direkte.
Jeg kan trøste mine lesere med at jeg sitter ikke her og skriver for å være slem med folk personlig, men når så mange ser ut til å ta det jeg skriver som en personlig fornærmelse fordi de ikke klarer å se objektivt på saken, så bør kanskje bloggen min utstyres med en varsellapp:
PASS PÅ! TAR DU DET SOM ER SKREVET HER PERSONLIG OG SUBJEKTIVT, OG IKKE ER ISTAND TIL Å SE OBJEKTIVT PÅ SAKEN, SÅ BØR DU IKKE ÅPNE DENNE BLOGGEN.
Det som får meg til å skrive dette idag, er at tre av de ferskeste innleggene visstnok er blitt tatt som personlige fornærmelser = er blitt lest subjektivt. Det gjelder mine to innlegg om situasjonen i den tidligere Statskirken, der det siste – om kommunaliseringen av kirken, ble satt opp som kronikk av avisen «Dagen» i Bergen, og deretter mitt innlegg om ødeleggelsen som foregår av matjorda på elveslettene i Norge. Innleggene dreier seg om situasjonen på nasjonalt plan, men eksemplene er lokale.
Dessverre har flere ikke klart å se eksemplene i sin objektive og større sammenheng, de er blitt såra, vonbrotne og visstnok forbanna – etter hva jeg hører av budbringere og mellommenn. Dere er alle velkomne til å ringe på døra mi og lette eders hjerter, for jeg sitter ikke her og skriver for å være slem med dere. Kanskje har dere tolket det jeg har skrevet på en annen måte enn det jeg mente. Det kan vi da få klarhet i. Dere trenger ingen mellommenn eller budbringere for å snakke med meg om det.
Vennlig hilsen
Dordi Skuggevik
Glærum, 9.okt. – 2018.
