Tre ganger har jeg nå hørt intervjuet med Tore Skeie om hans bokverk «Hvitekrist» – i reprisekanalen P2. Jeg har også lest den beskjedne og snille omtalen av bokverket, skrevet av Pater Pollestad. Så mye som jeg har arbeidet med Olav den Hellige og hans tid, hans samtidsmusikk og ikke minst, 1000-årsjubileet for han dåp i Rouen – så føler jeg intet behov for å lese meg gjennom Skeies mange sider.
Det er med sorg at jeg observerer enda en gang, at norske historikere ikke klarer å forsere språkbarrieren mellom Frankrike og Norge. Hvis de hadde klart det, eller innsett at de bør komme seg over språkgjerdet til Frankrike, så ville de faktisk ha oppdaget at – det moderne Norge ble født i Frankrike.
Dessuten er Skeie enda en historiker med et materialistisk historiesyn som går løs på Olav den Hellige med disse brillene, og dermed bare klarer å se og å belyse halve mannen.
Men verst er det at enda en historiker i Norge ikke har oppdaget Norges historie i Frankrike. Man har f.eks. ikke oppdaget den franske historikeren Jean Renaud i Caen/Bayeux som har skrevet flere bøker om Norges historie i Frankrike.
Jeg oppdaget Jean Renaud på en tobakksbutikk på Montparnasse i Paris en gang i 90-årene, da jeg var innom der for å kjøpe frimerker. Der stod det plutselig en bok med tittelen: Les Vikings et la Normandie. Bak i boken så jeg at han hadde skrevet flere bøker: Les Vikings et les Celtes. Og: Archipels Norrois. Man behøver ikke engang kunne fransk for å forstå disse titlene. Jeg skrev til universitetet i Caen – og fikk bøkene tilsendt.
Jeg husserte og kauket her hjemme for å gjøre historikermiljøer oppmerksom på all denne ukjente Norges-historien i Frankrike, og Stiklestad nasjonale kultursenter fikk etter noen år Renaud og hans kone til å komme oppover til Stiklestad og stille ut Gange-Rolv-teppet som de, sammen med 20 andre entusiaster, hadde brodert i samme stil som Bayeux-teppet. Da hadde allerede teppet vært på utstilling i Ålesund, for Sunnmøringene har rappet Gange-Rolv fra Nordmøringene. (Han kom fra Bremsnes/Averøya ved Kristiansund, ikke fra Giske ved Ålesund.)
Bayeux-teppet er brodert i «Ringerikestil» opplyses det i Frankrike. Altså må det ha vært kvinner ombord på Olavs store flåte som hertugen hadde leid inn for å vokte Seinen mot andre vikinger. De lå der i nærmere halvannet år, så kvinner fra Ringerike må ha undervist sine medsøstre i Rouen i å brodere i «Ringerikestil! Olav vokste jo opp på Ringerike, som stesønn av Norges rikeste mann – Sigurd Syr.
Ekteparet Renaud taler begge norsk! Men, likevel er de nesten ikke blitt brukt Norge, og Jean Renauds bøker er ikke blitt oversatt til noe skandinavisk språk. Under 1000-årsjubileet i Rouen i 2014 spurte jeg Renaud om hvorfor han ikke hadde tatt noe initiativ til å få bøkene oversatt. Han bare trakk på skuldrene og sa at det var ikke hans oppgave.
De tre bøkene jeg kjøpte var typisk akademiske bøker uten illustrasjoner, men nå er boken om vikingene og Normandie kommet i en mer publikumsvennlig utgave med gode illustrasjoner. Der kan en f.eks. lese om vikingenes beleiring av Paris i 886, hvor det var så tjukt med store og små vikingskip at de lå som et teppe flere km nedover Seinen fra Cité-øya i Paris, men uten å klare å ta byen. En kan bare tenke seg hvordan bøndene på begge sider av Seinen opplevde det når nordmennene gikk i land av og til for å hente mat til alle disse mennene.
Da oratoriet «Olav den Helliges dåp» og resten av det 5 dager store programmet var over, og selve avslutningen med den store pontifikale messen der Olavsrelikvien ble båret inn – var over, stod plutselig Jean Renaud foran meg og strålte og strålte og strålte – uten å mæle et ord.
Jeg vet ikke om Tore Skeie var der. Neppe. For hvis han hadde vært der, så ville vi ha hørt om det i programmet på Verdibørsen. Han ville ikke en passant ha nevnt at Olav liksom i farten hadde stukket innom Rouen for å bli døpt. Kanskje ville han ha oppdaget den immaterielle siden av Olav, den Olav som sammen med sitt store følge hadde nærmere et halvannet års dannelsesopphold ved hertughoffet i Normandie/Rouen. Normandie var den gangen ansett som det best administrerte og best lovregulerte området i Europa, og Cluny-klosteret gjennomførte på denne tiden en stor kirkelig fornyelse i området. Med denne kunnskapen er det Olav og hans store flokk reiser tilbake til Norge – via England – og gjør Norge til en del av resten av verden når han innfører Det kristne kongedømme, etter mønster av Karl den Store. Så – her ble det moderne Norge født. Og det er herfra Olav henter kunnskapen når han gir Norge vår første grunnlov: Kristenretten. Det forstod faktisk Stavanger kommune da de satte førpremièren på Olavsoratoriet-2014 opp på sitt program for grunnlovsjubileet i byen i 2014. Det var Olav den Hellige som konstituerte staten og nasjonen Norge og som egentlig samlet Norge. Dessuten ble 4 av de første 6 erkebiskopene i Nidaros utdannet i Paris. Derfor ble Olavsoratoriet også oppført i kirken Sainte Clotilde ved siden av Nasjonalforsamlingen i Paris. Det var dessuten også Frankrike som gav oss mønster og innhold for Norges grunnlov av 1814, men hvor Olav den Helliges – Kristenretten av 1024 fremdeles danner blykjølen. I 1814 fikk vi dessuten en fransk general som konge i Norge! Det moderne Norge er i sannhet født i Frankrike!
For noen år siden prøvde det norske Storting å avskaffe Det kristne kongedømme – etter nærmere 1000 år, men Kong Harald la ned veto. «Ikke i min tid,» sa Kongen. Norske media klarte å underslå det vetoet – i sterk grad. Kong Harald nedstammer i direkte linje fra Olav den Hellige, gjennom Olavs datter Ulvhild, hertuginne av Sachsen, i 34. ledd.
Glærum, Nyttårsaften – 2018.
Dordi Skuggevik
Initiativtaker til Olavsjubileet-2014.
Olavsoratoriets librettist og eksekutive produsent.
