Dette året fyller Sametinget 30 år. Stortinget som avfødte Sametinget, og slik segregerte samene fra nasjonalstaten i et slags apartheidopplegg, et slags parallellsamfunn, bør ta opp Sametinget til revurdering, og se om det bør fortsette eller om det bør legges ned. Stortinget opprettet Sametinget i beste mening, men det utvikler seg ikke bra.
Vi har fire samespråk i Norge, og nord-samisk og sør-samisk er like forskjellige som tysk og norsk. På dette ser vi at den «samiske befolkning» i Norge er ikke noen ensartet gruppe. Sametinget i Karasjok representerer derfor ikke noen ensartet gruppe. Og i hvilket område har Sametinget sin jurisdiksjon? Sitt nedslagsfelt? Sine «undersåtter» – når alle i samemanntallet er spredt utover hele nasjonalstaten Norge?
I det siste har det dukket opp kart over Norge i media der Nord-Norge – helt ned til søndre fylkesgrense i Trøndelag har en egen farge, og det står skrevet Sápmi (Sameland) over hele denne delen av Norge. Når en vet hvor få samer som bor i dette området i forhold til nordmenn, så blir det rett og slett for dumt.
Samene idag er også spredt utover i alle profesjoner – leger, advokater, håndtverkere, musikere etc. og Oslo er den kommunen der det bor flest samer. Samene bor idag i oppvarmede hus og kjører motoriserte fremkomstmidler. De er kort sagt moderne mennesker, integrert i det moderne Norge, i nasjonalstaten. De har sine bunader og sin folkemusikk og sin folklore, slik som folkegrupper ellers i landet har det. Samene er ikke noe mer eksotiske og ekstraordinære enn setesdøler, hardinger, telemarkinger og andre kulturkretsgrupper. Når jeg fra Nordmøre kommer inn i en butikk i Oslo er det heller ingen der som forstår mitt hjemmespråk. Jeg kunne like gjerne snakket samisk for den del.
Ilokonvensjonen har feilaktig utropt samene til Norges urbefolkning. Nordmennene har vært i Norge i 10.000 år. Samene trakk inn fra øst først på 1000-tallet, selv om streifere trolig hadde vært her før, så det er nordmennene som er Norges urbefolkning. Samene var et jeger- og sankerfolk som lærte å holde tamrein av fastboende norske bønder som allerede praktiserte å holde tamrein – sammen med annet bufe. Det finnes skriftlig dokumentasjon på dette fra 800-tallet i England: Bofaste bønder i Norge holdt tamrein før de nomadiske samene kom.
Det er nå to sørsamefamilier i Rennebu som driver med litt tamrein, og som liksom skal ha rettigheter til å overkjøre beiteretten og utmarksretten til grunneiere i Trollheimen. I Vågå og Lom er det også tamreinlag, men de er drevet av ikke-samer, og har vært det i lange tider. De må pent gjøre avtaler for reinbeite med – og forholde seg til, grunneierne og gårdsdriften i området, mens de to samefamiliene i Rennebu kan påberope seg assistanse fra Sametinget i Karasjok – her nede i Midt-Norge. Det blir for dumt! Det blir en type omvendt rasisme som en ikke vet om en skal le eller gråte av.
Sametinget ble opprettet på grunn av at Stortinget ville gjøre bot for fedres misgjerninger i nasjonalstatens integrasjonspolitikk overfor de nomadiske samene for et par hundre år siden. Stortinget ble grepet av et prektighetsbehov og en bølge av snillisme lenge i ettertid – og gikk til det merkelige skritt å segregere samene i et hverken-eller apartheidaktig selvstyre uten definisjon eller geografiske grenser. Et slags selvstyre «i skyen». Det er på tide å innse feilgrepet og bruke 30-årsjubileet for Sametinget som avslutning på dette merkelige parallellstyringsopplegget, for hvis ikke Stortinget avslutter dette eksperimentet sitt, kan vi komme til få mange ting: Pakistanertinget, Balkantinget, Sigøynertinget, Sauebondetinget, Todalen fristat, Tinget for adopterte koreanere o.s.v.
Glærum på Nordmøre, 21.januar – 2019.
Dordi Skuggevik
