For noen år siden, da Hans Hyldbakks bok – Ei haustferd på Nordmøre ble publisert som følgjetong i Driva, kunne jeg ikke komme meg fort nok ut i postkassen for å hente neste avsnitt i avisen. Innenfor et lite geografisk område, hadde Hyldbakk begått stor litteratur. I min siste bok, skriver jeg at hovedtittelen – Haustferd i Europa, er lånt fra Hyldbakk. (En effekt av det er at alle nettbokhandler nå opplyser at boka mi er skrevet på nynorsk…)
Etter å ha lest Hyldbakks bok, tok jeg til orde for at den måtte komme ut igjen – i sin originale form, og jeg lot oppfordringen gå til Surnadal heimbygdslag. Nå er den kommet – og skal lanseres 12.september. Jeg fikk se boka igår kveld, og stort ble sjokket over å bli kjent med at Sverre Hatle har gått inn i Hyldbakks tekst og endret språket. Jeg ble så stressa, så fortørna og så oppgitt over en slik seminarist-arroganse, at jeg sa til Svein Sæter at opplaget burde brennes, og at de burde rykke tilbake i feltet og gi ut originalutgaven fra 1934/1951.
Jeg regner med at “the beauty of it”- som de engelske sier = skjønnheten i det, er ødelagt. Jeg regner med at poesien i Hyldbakks språk er kastrert og hans språklige potens er borte.
Boka – i sin opprinnelige form, ville blitt en viktig bok i norskundervisningen i norske skoler. Å oppleve poesien i Hyldbakks egen nynorsk og ekspressiviteten i selve språket, der ordet virkelig skaper hva det nevner – med få ord, regner jeg med er borte i nyutgaven hvor man seminaristisk arrogant på lærarmåte har tredd en nyere ordboknormal ned over Hyldbakk. Svein Sæters påstand om at «fornyingen» av språket er skjedd i «Hyldbakks ånd» det er jeg veldig skeptisk til. Dessuten har jeg «fornyelsen (= destruksjonen) av mange flotte salmetekster i salmeboken i friskt minne. Salmetekstene ble maltraktert av amatørmessige komiteer, ikke endret av én anerkjent lyriker. Hyldbakk-tekstene er endret av én mann. Men, jeg tror ikke at det er blitt noe bedre av den grunn.
Det er en sorgens dag.
Glærum, 3.September – 2019.
Dordi Skuggevik
