Denne uken vi er i Roma, er vi heldige med været. Byen har sommervær med inntil 25 grader om dagene. Opphold og finvær. Trekkfuglene nordfra er også kommet hit. Jeg satt nettopp oppe på takterrassen til Birgittaklosteret og iaktok store flokker med trekkfugler som gir sine halsbrekkende oppvisninger rett over hodet på en iaktaker på taket – svaleflokkene og stærflokkene fyker omkring i alle sine utrolige, akrobatiske krumspring.
Om morgenen er det måsene som er i farta. De vekker oss med sine store, ru og håse skrik. De høres ut som utbrukte gamle italienske tenorer. Nå er jo ikke noe sted på den italienske støvelen langt fra havet. Birgittaklosteret ligger dessuten nede ved Tiberen.
Myggen vekker meg også. Den intense summingen er ikke til å feil av – og jeg vifter med dyna og forbanner utysket. Den ble fort stille imorges. Men da jeg skulle ordne sengen før jeg forlot rommet, kostet jeg av et rusk på sengkanten – som viste seg å være en mygg som hadde sugd så mye blod av vertinnen at den ikke klarte å ta av, men ble liggende der på sengkanten. Jeg visste ikke at rusket var en mygg før to parallelle blodspor satt igjen på lakenet.
Birgittahuset, Roma – 20.okt. – 2019
Dordi Skuggevik
