På hjemturen fra Las Palmas gikk ferden utenom Frankrike p.g.a. generalstreik i landet – over Biskaya mot Brest i Frankrike – til Wales og videre over til Stavanger og til Værnes.
Over Biskaya tenkte jeg på at akkurat nå fremførte de fabelaktige musikk- og sangkreftene i Kraus-auditoriet – Händels Messias. Jeg har vært med på å synge verket flere ganger, så jeg lukket øynene og fremkalte Halleluia-koret for mitt indre øre.
Men plutselig fikk jeg annet å tenke på: Kapteinen kom på høytaleren og over Den engelske kanal gikk vi inn i en svært utrivelig turbulens – og jeg begynte å resitere litaniet og be alle kjente og ukjente helgener om ora pro nobis – be for oss! I tillegg fløy vi i et hvitlakkert fly uten kjennetegn, noe som kjentes foruroligende og skjebnesvangert ut. Vi var liksom allerede i ukjent rom. Etter en stund sier kapteinen på høytaleren: Når flyr vi i 1030 km! – Du store min, tenkte jeg – vet kapteinen at vi har kurs for Stiklestad – sånn omtrent?! Det må være selveste Olav den Hellige som blunker til oss, så dette går nok bra! – Og bra gikk det: Vi fløy distansen som vanligvis tar 6 timer – på 5 timer!
I resepsjonen på hotellet møtte jeg mannskapet fra flyet ved skranken. Hvem av dere var det som sa «1030 km»? spurte jeg. – Det var jeg det, sa en av dem. – Hva forbinder du med 1030? spurte jeg. Han så blank ut. – Jo, sa jeg, du hadde jo kurs mot Stiklestad hvor Olav den Hellige falt i slaget der i 1030. Hele mannskapet ble ganske paff. Jeg lo litt da jeg gikk inn i heisen, og blunket tilbake til St.Olav!
Hjemme på Glærum, i god behold, 20.desember – 2019.
Dordi Skuggevik
