I disse dager er vi vitne til hvordan Tyskland prøver å holde Islam-kritikken i sjakk etter attentatet på vannpipe-kaféene. Den mest effektive knebelen Tyskland kan gripe til – er anklage om rasisme. Angela Merkel går i bresjen mot Islam-kritikerne og anklager dem for rasisme. – Rasisme er gift! proklamerer hun. Og hun har rett i det – men motstand mot islamisering av Europa er IKKE rasisme.
Når Islam-kritikken ikke får foregå som offentlig debatt, når det blir lagt lokk på den – da smeller det, for da begynner de som ikke får fremføre sin kritikk i det offentlige rom – å tale med våpen.
Hele mediaverdenen, NRK innbefattet, anvender nå samme diskurs som Angela Merkel – og fremstiller attentatet på vannpipe-kaféene som et fullstendig vrengebilde. (Lurer på hvor Merkel og media hadde møtet sitt om denne strategien.) Det som foregikk, dreier seg IKKE om rasisme eller høyreekstremisme. Det dreier seg om at folk ikke får komme til orde med det de vil si – nemlig at de vil ikke ha Islam i Europa. De vil ikke ha denne totalitære, fascistiske, menneskeundertrykkende politiske ideologien som utgir seg for å være en religion. Hvis noe er ekstremt høyre, så er det Islam – ikke de som bekjemper Islam.
Politikerne har sluppet Islam løs i Europa. De ser nå at de har ikke kontroll på Islam, så de driver patetisk brannslukking ved å klappe Islam med hårene, for at Islam ikke skal reise seg opp i sin fulle høyde. Stakkars politikere. Der er de allerede kommet til kort, for de har ikke forstått Islams potens.
Dessverre mistet vi den skarpskodde italienske journalisten Oriana Fallaci fra Firenze, som gikk i eksil på Manhattan – fordi hun ikke lenger klarte å være vitne til at somalierne slo teltleir på Domkirkeplassen i Firenze – der de pisset gjennom nettinggjerdene på Donatellos bronsedører i Baptisteriet. Dessverre døde hun av kreft – altfor tidlig. Vi skulle hatt henne med oss videre, for hun ville klart å formulere for oss, beskrivelsen av situasjonen. Hun var i sin tid verdens mest berømte journalist. Vi har heldigvis hennes bøker. Hennes bok Wut und Stolz – Raseri og stolthet, og andre publikasjoner finnes tilgjengelige, og de er dessverre fremdeles aktuelt stoff. Gå på nettet, så finner du henne.
Vi burde danne en sammenslutning som kunne bære navnet – Oriana-bevegelsen mot islamisering av Europas liberale demokratier.
Islam er kommet til Europa for å bli. Men, vi kan angripe situasjonen med følgende slagord: Befri muslimene fra Islam!
Glærum, Fastelavnssøndag – 2020.
Dordi Skuggevik
