Aftenposten lørdag 13.juni, bruker forsiden + 5 sider inne i avisen på å trene oss på ikke å se elefanten i rommet: Islam. Dette har norske media drevet på med veldig lenge nå.
Med det nye moteordet «hat» og det repeterende ordet «rasisme» kjører Aftenposten på med å fortelle oss at mørkhudete innvandrere får pepper på grunn av hudfargen – ikke bare får de pepper – men de blir «hatet» skriver Aftenposten.
Ingen ikke-islamske land ønsker å slippe Islam løs i landet sitt. Det er Islam de ikke vil ha. Det har ingen ting med hudfarge og rasisme å gjøre. Det er en sideeffekt at de muslimene som kommer hit med Islam i ryggsekken, er mørkhudete. Dessverre får Islam-motstanden karakter av å være en motstand mot muslimene personlig, men de er selv offer for den totalitære og menneskeundertrykkende ideologien Islam.
Hvis ikke norske media – Aftenposten inkludert, snart blir villige til å se elefanten Islam på sine egne avissider, og tar saken frem i lyset til drøfting og diskusjon, vil saken en dag sprekke med et kjempepang. Vi vil ikke lenger se «ensomme ulver» som prøver seg på en masakre i en moské, nei – vi vil oppdage at det har dannet seg en hemmelig liga – slik som ulvejegerne i Sverige dannet en hemmelig liga for å desimere ulvebestanden som var brakt inn fra nordvestre Russland/østre Finland av ulveelskerne. Den hemmelige anti-Islam-ligaen vil åpenbare seg den dagen alle moskéene blir sprengt i lufta samtidig. Og det vil de bli fordi trykket av undertrykt Islam-kritikk vil bli så stort at vi får en kjempesmell. Det bør Aftenposten og andre norske media tenke over. De bør åpne for å kunne diskutere Islam, og å hjelpe muslimer å frigjøre seg fra dette totalitære åket. – Fri muslimene fra Islam! Er mitt valgspråk.
Media i Norge, og domstolene – gjør det fritt fram i Norge å spille på rasen sin, slik jeg opplevde mange mørkhudete menn gjorde i Paris da jeg var au-pair der i min ungdom. Hvis jeg ikke var villig til å bli med dem bak en busk, til deres hybel eller ta dem med til min – gikk de etter meg og ropte «hore» og «rasist» helt til jeg kom ned i Metroen. En dag, da jeg var blitt forfulgt av en mørkhudet araber på nærmere 2 meter (jeg er selv 179) – gjennom flere etasjer i et kjøpesenter og også da jeg smatt ut bakdøra og trodde jeg var kvitt ham – da ble jeg grepet av et ubendig raseri da han dro rasismekortet. Jeg snudde meg og freste opp i ansiktet på ham: «Om du var hvit som snø, din plageånd, ville jeg ikke likt deg slik som du plager meg!» Han ble helt perpleks og forsvant på et blunk – uten en lyd. – For, det finnes sympatiske hvite, det finnes usympatiske hvite – og det finnes sympatiske svarte og usympatiske svarte. Det er ikke hudfargen som avgjør hvem du vil tilbringe tiden din med.
Blir mørkhudete kristne som kommer hit fra forfølgelse i hjemlandet utsatt for «hat» og «rasisme»? Jeg har ikke opplevd det. Jeg omgås mange mørkhudete kristne afrikanere fra Congo og fra Eritrea. Ingen av dem har kjent seg «hatet» eller utsatt for «rasisme». Nei, det dreier seg om Islam – ikke om hudfarge eller «rase». Det bør norske media snart forstå – før vi opplever den store smellen når ballongen med undertrykt ytringsbehov om Islam sprekker, og alle moskéene smeller i lufta – samtidig. Norske media vil være medskyldige da, fordi de har bygd opp trykket og nektet å se elefanten.
Glærum, 14.juni – 2020.
Dordi Skuggevik
