Jeg slår av radioen straks jeg har slått den på, igjen og igjen – for det er samme maset omattatt og omattatt: Homomas, klimamas, samemas, politikermas, Coronamas – mas-mas-mas!
Alt maset kjennetegnes av en evig sutring og syting og krav om at lytterne skal omvende seg til noe politisk korrekt – kongruent med SV – som i tillegg har klippekort på «Politisk kvarter» kl, 07.45 hver morgen på hverdager. Jeg slår nå av dette politiske kvarteret når det begynner, og slår på igjen når de er ferdige med å hakke talestrømmen til dagens offer i stumper og stykker med sine avbrytelser og aggressive setningsrytme og sitt overemfatiske trøkk.
Resultatet blir at folk ikke orker politikk i det heletatt. De blir politisk døve. De opparbeider irritasjon overfor samene, de orker ikke lenger tenke på klimatilstanden og de hater etterhvert homofile mennesker.
Når hørte vi sist noe morsomt, noe annerledes, noe interessant og noe nytt komme ut av radioen? Når hørte vi sist skikkelig musikk?
Nei, vi er innstengt i det norske radio-helvetet. Det har han NRK-sjefen uten mimikk ordnet med – da han innførte DAB-en. Slik er vi nå, alle sammen, DABBET. Hvor er jeg vel lei av det!
Når jeg reiser til Las Palmas 14.november for en måned, skal jeg ta med meg den siste FM-radioen her i huset og hygge meg med radio fra mange land. For spanjolene ville aldri finne seg i å la seg stenge inn i noe DABB-land. Da ville det blitt revolusjon – for de lar seg ikke kue, slik som nordmenn er blitt.
Glærum, 30.oktober – 2020
Dordi Skuggevik
