Idag leser jeg i Driva om en sak som allerede i morgen skal opp i kommunestyret. Hvorfor lar ikke lederen av kommunens sakbehandlerapparat få denne saken lufte seg i media i god tid før politisk behandling? Jo, for å begå et kupp, selvfølgelig.
Haugen har sett for seg at barnehagen i 97-tilbygget på Øye skole skal være et møtested mellom barnehagebarna og dem som befinner seg i kommunens asylantsluse. Som tidligere lærer, også med erfaring som mor både i barnehage og skole, forstår jeg ikke at tidligere rådmann – nå kommunedirektør, kan finne på noe så på jordet!
En barnehage er primært et sted der barna skal gå gjennom en viktig språkutvikling og begrepsforming. Allerede der synder det offentlige når de svært ofte setter inn asylanter og flykninger som «tanter» og «onkler» – fordi disse menneskene kan ikke tale fullgodt (!) norsk.
Det samme skjer i en parallell situasjon på aldershjem og sykehjem: Nytilflyttede «nye landsmenn» kan ikke kommunisere språklig med de gamle og syke, noe som er helt forferdelig for begge parter.
Kommuner som skor seg økonomisk på bosetting av asylanter/flyktninger, bør finne annet arbeid til sine importerte inntektskilder. Og – kommunen skal ikke, kan ikke, og bør ikke – gjøre en barnehage til en asylantsluse. Barna er i en for kritisk utviklingsfase til å skulle utsettes for å være kommunens frontlinje i integreringsarbeidet. Foreldrene skal heller ikke utsettes for moralsk press til å delta i dette, fordi de er allerede sterkt presset med bringing og henting og stå-på-hele-veien for å klare hverdagen sin. Her har Haugen hatt en særdeles dårlig idé!
Glærum, 4.nov. – 2020
Dordi Skuggevik
