«Hvordan går det med Nazi-boka?» – spurte en journalist forleden. Han var her for å snakke om en annen sak.
Jeg ble ganske satt ut et øyeblikk, over hvordan han kunne stemple en bok på denne måten, en bok som enda ikke er gått i trykken.
For snart et år siden stalla arbeidet med denne boka av flere årsaker: Jeg var blitt hjertesyk, uten å være klar over det, PC-en hadde på egen hånd laget 3 parallelle manus som det tar lang tid å gå gjennom og sammenligne, og dessuten var det vanskelig finne en ny tjenlig printer i markedet.
To forespørsler har dessuten beslaglagt hodet: Komponisten av Olavsoratoriet-2014 ville ha ny libretto – denne gang til et Påskeoratorium, og for et år siden spurte han på vegne av 1000-årsjubileet for Olav den Helliges kristning av Solør, om et foredrag om Olav den Hellige. To slike oppgaver legger beslag på hodet, både før, under abeid og etterpå – for å få stoffet ut av hodet igjen.
Tittelen på boka jeg skriver er:
Nasjonal Samling, Farfar, Far og oss andre
Farfar var med og stiftet Fedrelandslaget, Norges bondelag og Bondepartiet – og satt også en tid på Stortinget for Bondepartiet, men var imot at bevegelsen Nasjonal Samling skulle bli et parti.
Han hadde i 30 – 40 år storparten av ungdommen på Nordmøre under sitt kateter på Amtskolen, og tilbragte mye tid på lange foredragsreiser for Fedrelandslaget og Bondelaget.
Far meldte seg som frivillig på Østfronten for å beskytte Europa og Kristendommen mot Bolsjevismen, slik han så det, men ble heldigvis syk i treningsleiren i Østerrike og ble sendt hjem.
Jeg ble født 4.mai 1945, døpt 24.juni – og ble gjenstand for etterkrigsoppgjøret straks: Bankboka mi med 100 kr. – den vanlige dåpsgaven til alle dåpsbarn – fra Surnadal sparebank, ble beslaglagt. (Opplysning funnet på Riksarkivet.)
Jeg håper å få boka: Nasjonal Samling, Farfar, Far og oss andre i trykken uti januar.
Glærum, 29.okt.- 2023
Dordi Skuggevik
Foto:
Far med meg på armen i 1946, avmagret og hjemvendt fra konsentrasjonsleir i Kristiansund – 7 måneder uten lov og dom, senere dømt til økonomisk ruin og fra 1950 til soning på Grini/Ilebu.
Før hadde vår tidsregning et fast startpunkt: Kristi fødsel = år O.
I historiebøkene: Før eller etter Kristi fødsel : f.Kr.- e.Kr….
Men nå sier flere og flere:…Før vår tidsregning…etter vår tidsregning.
Før og etter…HVA DA???
Dette er kommer flytende på ei fjøl, som så mye annet. Individet skal liksom befinne seg i tåkeheimen, uten fyrtårn, uten eksakte stedsangivelser: …Politiet i sørvest, Universitetet i sørøst etc.
Parallelt går det en utvikling med informajonstomme benevnelser og navn. Av de første var…Bravida..If etc.
Mørebussen fra Trondheim jernbanestasjon heter nå Nr 905, og det er hemmelig hvilket busskur den går fra, og den står ikke på oppslagstavlen for avganger heller.
Hvis vi legger alt dette sammen, hvilken Bøyg uten hode og hale er vi ser der inne i mørket?
Hvor mye sliter denne fremmedgjøringen på individets psykiske helse?
Hvordan vil dette påvirke samfunnet? – Og hvem og hva i huleste står bak – for det er ikke vedtatt i noen representativ folkeforsamling at individet skal i de grader leve desorientert!!!
Kom fram du fule, destruktive jævel! For vi ser halen og hoven på deg!
Jeg var såvidt tilbake fra Rachmaninovs Vesper med Ensemble Dalì i Stangvik kirke nå i kveldingen, og hadde allerede formet en begeistret omtale i hodet, men idet jeg parkerer ved huset mitt, stopper en annen bil med en mann jeg ikke kjente, men jeg så han var i veldig opprør, og han sa at jeg var den eneste han kunne forestille seg å oppsøke i en lei situasjon, og at jeg måtte skrive om det han hadde opplevd.
Da han gikk herfra halvannen time senere, syntes jeg at jeg hadde lest flere romaner og opplevd flere teaterstykker, og dessuten så ansiktet hans ut som de gamle, kraftige ansiktene til menn her på indre Nordmøre i gammel tid – som en ser på bilder. Flott ansikt!
Jo, han var blitt oppringt idag av en «jælkalv» (= en fra samme konfirmantkull), og kompisen spurte om han hadde glemt 50-årsjubileet for konfirmantkullet deres. Gudstjenesten i Åsskard var ferdig, men han kunne rekke middagen på Sjøbruksmuseet i Bøfjoren. Han fjelga seg i en fart og tok på klær som var rene, mens de fleste lå og venta på vask.
Ved ankomsten ble han hilst av Dame nr.1 med at han ikke var riktig antrukket. Dame nr.2 fulgte på og sa at han skulle gå. Så kom nr.3, læraren/kyrkjesongaren, og hjalp til med å be ham gå. Han gikk, uten å innta festmaten på tallerkenen. Så kjørte han hit, for han visste ikke hvor ellers han skulle gå for å fortelle sin historie, sa han.
Tidligere på dagen hadde jeg fulgt med på høymessen i St.Olav domkirke i Trondheim på nettet (EWTN.no – Sankta Rita radio på Haramsøya), på første prekenen til vår nye diakon, snart prest – Florian fra sørvestre Tyskland, der han holdt en sabla god preken over gjestebudet der ingen av de inviterte kom, og der tjenerne ble sendt ut for å hente kreti og pleti de kunne komme over ved veikryssene. De fikk alle komme inn – men ikke han som ikke hadde tatt på festklær. Han ble utstøtt og jaget avgårde – ja, til helvete, tror jeg det var…
Sokerådet i Åsskard, som arrangerte jubileet, må ha lest denne teksten i dag – hvis de har samme tekstrekke som oss katolikker, og de må ha tatt evangelisten på ordet: Den som møter uten festklær blir jaget bort. Ren mobbing, spør du meg, og det har han som kom idag – opplevd mye av.
(Om presten var tilstede på jubileumsmiddagen, vet jeg ikke, for derom tiet historien.)
Han kom til rett adresse her på Glærum, for her slapp alle inn, og gjestfriheten i mitt barndomshjem var uten grenser. Far samtalte med de uventet ankomne, og mor bar inn mat. Dørene var aldri låst hos oss. At det kom noen uventet, var alltid velkomment, for da opplevde vi noe nytt.
Takk til journalist Geir Forbregd i Driva som 11.okt. viser oss den komplette impotens på Fylkesvegkontoret i Møre og Romsdal!
Jeg har gått over verbene i det som Fylkesvegfolkene på Molde bruker – og nesten alle er bøyd i framtid: – skal hyre inn – som skal være med – det skal bygges – traséen som nå skal planlegges – har vært forberedelser – nå leter vegavdelinga….etter et konsulentselskap – som skal hjelpe dem – den skulle vært ferdig – vi starter arbeidet så fort vi rekker det – men det er jo snart 2025 – kan fort bli 2026 – vi vet mer når vi har skrevet kontrakt – det er mye arbeid som skal gjøres – det skal settes i gang vindmålinger – vi regner med interesse fra konsulentselskap …
Det er planprosjektleder Per Gunnar Løset som intervjues. Snakk om defaitisme!
Alt dette skulle vært gjort straks Skanska begynte arbeidet på Nordøyvegen! Parallelt med arbeidet på Nordøyvegen skulle forarbeidene til Todalsbrua vært gjort unna – slik at maskinene fra Nordøyvegen kunne kjørt strake veien opp til Todalsfjorden og satt skuffa i jorda strax!
Nordøyvegen ble åpnet 27.aug. 2022. Oppstarten var 2017. Skanska var hovedentrepenør og startet selve byggingen i 2019. De brukte 3,5 år på arbeidet. Pris: 5,6 milliarder. Nordøyvegen er ca. 3 ganger så stort anlegg som Todalsbrua, vil jeg anslå – etter at jeg kjørte den for kort tid siden.
På grunn av drølinga på Molde, har prisen på Todalsbrua nå fordobla seg, og er kommet opp i samme pris som den langt større Nordøyvegen.
Vi har nå fullført flere store veiprosjekt i Møre og Romsdal: Vegen Aure – Tømmervåg – flott vei med flere flotte bruer, Krifast med bru og tuneller, Atlanterhavsvegen inklusive tunellen Averøya – Kristiansund, og Nordøyvegen: Imponerende veiprosjekter som binder sammen Møre og Romsdal på kysten – der Todalsbrua blir et musepiss i havet i sammenligning. Slaget står nå om Møreaksen eller Romsdalsaksen for å fullføre stort sett ferjefri vei langs kysten av Møre og Romsdal.
Så hvorfor Todalsbru?
Vi kan da vel kjøre en omvei om alle de store bruene på kysten? Nei, Todalsbrua er nøkkelen som åpner den indre snarveien uten høgdedrag mellom Ålesund og Trondheim – en svært viktig vei for næringslivstrafikken og for trafikken på indre Nordmøre: Sunndal – Surnadal.
To store fjorder deler Nordmøre i 3 deler:
Halsafjorden og Sunndalsfjorden. Sunndalsfjorden: Rundt fjordbotnen der kan man kjøre med bil, og ute i fjorden har vi fått Krifast. Halsafjorden krysses fremdeles bare med 2 ferger, og det går ikke an å kjøre rundt fjordbotnen.
Staten arbeider med bru på E39 ute i Halsafjorden, Fylket + dette kaffedrikkarlaget – som en klamp om foten, arbeider med Todalsbrua inne i fjorden. Det ble gjort vedtak på at neste store fylkesveiprosjekt ville bli Todalsbrua, etter Nordøyvegen, men vi ser at lite er skjedd. Hvorfor?
3 «mafiaer» motarbeider Todalsbrua og sørger for trenering:
1: De som vil ha Surnadal over til Trøndelag, der allerede Halsa og Rindal har gitt opp og er blitt trøndere. (De vil sikre seg fergefri vei til Regionsykehuset!)
2: De som jobber for statens bru på E39 ute ved Halsa, og som ikke vil ha trafikal konkurranse fra bru lenger inne i fjorden. De vil vike mest mulig av trafikken gjennom sitt område = «vekst». Veien kalles også «Laksvegen».
3: Fylket, som egentlig planlegger at det ikke skal bli noen Todalsbru. Det ser vi demonstrert på Røv: – i stedet for at gjennomfartstrafikken som går utenom alle grender oppover Surnadal, og som også var stukket 2x til å gå sør for Røvsgrenda, ble kjørt rett gjennom grenda. Det var et varsel om at det ikke skal komme noe øket trafikk her fra ei Todalsbru = Møre og Romsdal Fylke vil ikke ha Todalsbru, selvfølgelig. Klarere kunne de ikke si det. I artikkelen i Driva ville aldri prosjektleder Per Gunnar Løset har stått fram så «attåbak» og «hainnåhaft» og så på defensiven, om det ikke er en planlagt trenering/prosjektstopp på gang på Fylkeshuset når det gjelder Todalsbrua.
Mens drølinga har pågått på Molde, har prisen på Todalsbrua doblet seg. Fylkets representant påpeker at de ikke har penger. Ja, men så skaff penger da!
Vi ser dessuten demonstrert på Røv at Fylket driter i utgiftene: – Noen hadde ikke tatt med seg tomstokken på arbeid på Røv, veien ble på et punkt for smal, og vi er nå vitne til en svært fordyrende og langvarig korreksjon av feil måltaking ved anlegg av ny vei… Hvem bør bli oppsagt? Eller bli stilt personlig økonomisk ansvarlig overfor oss skattebetalere?
Demonstrasjoner?
Ved alle møter fremover i Fylkestinget og i Samferdselsutvalget bør deltakerne nå fremover hilses av en gjeng som demonstrerer når de kommer til møtene – med trommer, visper, grytelokkskrammel og transparanger (hærfører søkes!):
