Skjærtorsdag, Nattverdens innstiftelsesdag, Nattverdens «Bursdag»:

Som protestant deltok jeg aldri på Nattverden, for det ble aldri forklart noe om den eller undervist om den, og det var liksom bare de «frelste» som deltok. Vi andre satt nede i kirkebenkene og følte oss uverdige og utenfor.

Som katolikk er Nattverden en livsnødvendighet, måten vi stadig styrker festet for oss som gren på vintreet Kristus. Som han sa: – Jeg er vintreet, dere er grenene.

Jeg begynner alltid min undervisning av en katolsk 10-åring med å tegne et juletre på 1.side i elevens arbeidsbok, og mens eleven fargelegger og tegner på lys og pynt, forteller jeg om Jesus som sa: – Jeg er vintreet, dere er grenene. Deretter siterer jeg Pater Olav fra en messe på NRK radio:

– Fordi vi ikke har vintrær i Norge, kan vi si at Jesus sa: – Jeg er grantreet, dere er nålene.

Jeg sier så til eleven: – Hver gang vi mottar Nattverden, sitter vi bedre fast på «juletreet» – som er Kristus, som er Kirken, Kristi legeme.

Foto: Prestekragen og adorasjon av Kristi legeme i parken ved Vainndammainn i Kristiansund, under ombæringen av Kristi legeme i byen, her omkranset av våre 1.communianter denne dagen.

Den katolske kirken har en stor og vakker pedagogikk som omgir Nattverden, som vi ser det her.

Dagen når 10-åringen mottar sin første Nattverd/Communion, er en stor og vakker dag i en katolsk familie.

Communion, sier vi katolikker om Nattverden. Det betyr fellesskap.

Prestekragens gule knapp er en fin illustrasjon av Nattverden/Communionen som felles sentrum og tilknytningspunkt i den katolske kirken. Kronbladene kan representere de forskjellige ordenene, de forskjellige individene i kirken, men alle festet sammen av Communionen, i Kristi legeme.

Glærum, Skjærtorsdag 2024,

Dordi Skuggevik

Kirkemusikkstudiet i Trondheim f.1031 – d.2024

19.mars d.å. 2024 ble kirkemusikkstudiet i Trondheim «frosset» = det blir trolig ikke gjenåpnet, når lærerkreftene p.g.a. det som reelt er nedleggelse, drar til andre beitemarker her i verden.

Kirkemusikkstudiet i Trondheim kan vi datere tilbake til 1031, da det ble opprettet en schola i forbindelse med skrinleggelsen av Olav den Hellige. Dette ifølge en artikkel i en av De Kongelige Norske Videnskabers selskabs publikasjoner, skrevet av musikologen Asbjørn Hernes. Dette var også den påviselige oppstarten av Katedralskolen i Trondheim, Norges eldste skole.

Det neste store startpunktet i kirkemusikken i Trondheim kom med Ole Andreas Lindeman f. i Surnadal i 1769. Han ble ansatt som domorganist i Trondheim med tjenestested i Vår Frue. Han var «olde-elev» av J.S.Bach, med bare 2 musikere mellom seg og Bach – i rett linje. Han innførte Bachs repertoar og spilleteknikk i Norge, og ble stamfar til vårt musikerdynasti gjennom 200 år: Lindemanfamilien. Han kalles «Norges første musiker i europeisk forstand» og er det andre startpunktet i norsk kirkemusikk – etter scholaen i 1031. 

Nå bestod 4 høyt kvalifiserte studenter i orgel/kirkemusikk opptaksprøven, men  det merkelige var: De fikk opplysningen om å ha bestått opptaksprøven – i samme mail som samtidig forkynte at kirkemusikkstudiet de var kommet inn på, skulle «fryses» = legges ned. Nedleggelsen må derfor ha vært et hastevedtak etter innfallsmetoden. Dermed er også den i Europa-sammenheng store konsertorganisten, ny orgellærer på studiet: Erling With Aasgård (også fra Surnadal!) fratatt undervisningsoppgavene sine = satt på benken. Har man virkelig råd til å skusle bort slike lærerkrefter? Han forlater kanskje byen?

Da Trøndelag musikkonservatorium ble fusjonert med universitetet i Trondheim, hadde jeg bange anelser, fordi universitetet hadde et akademisk universitetsinstitutt for musikk, der jeg selv hadde vært student, men som er noe ganske annet enn et konservatorium. Men, tenkte jeg, når musikkinstituttet holder til på Dragvoll, og konservatoriedelen nede i Olavshallen, så vet de vel hvor grensen går mellom de to avdelingene.

Så skrelles altså kirkemusikkstudiet vekk, bare sånn pling-pling! Hva med resten på konservatoriedelen i Olavshallen? Skal alt i konservatoriet skrelles ned til ingenting? Skal hele konservatoriet bort?

Nedleggelsen av kirkemusikkstudiet er sannsynligvis også en del av et større bilde der kristofobien og kirkefiendligheten bevirker at Norge kler av seg Kristendommen i rasende fart, og der Reformasjonskirken i Norge smuldrer. Men, har man tenkt på følgene? Skal vi ikke lenger få høre vår fantastiske orgelpark her i landet? Skal vi ikke lenger få høre de store komposisjonene for orgel in natura, akustisk i de rette rommene? Og: Har man ikke tenkt på at den lokale organisten har vært grunnlaget for hele det norske musikklivet? Til og med Grieg og Arne Norheim hadde organisteksamen i bunnen av sin utdanning – den var deres grunnvoll med kontrapunkt som sement! Og: Har man tenkt på at dette er det første dødsstøtet mot også vår store tradisjon og rikdom av det meste av den vestlige musikken?

«Noen» i Trondheim har manglet kunnskap og innsikt til å forstå hva de har gjort/gjør, når de har fjernet kirkemusikkstudiet. Hvis det er et «demokratisk» utvalg som har skåret bort kirkemusikken, så ser vi der et av «demokratiets» store svakheter: politikere har bare et tidsperspektiv på 4 år. Eller – er dette gjort meget bevisst for å frarøve oss denne delen av vår kultur, der vårt liv har fått støtte av denne musikken ved alle livets store – glade som vanskelige, stunder i livet, som del av rammen vi har støttet oss på i århundreder i våre eksistensielle kastevinder?

Vi må finne ut hvem som har frarøvet oss snart 1000 års musikkopplæring, og forfølge vedkommende gjennom byen med stort skrangleorkester og pipekonserter – forfølge denne musikkrøveren på gaten, inn i butikkene, på bussen og på DO!

YES! Folkereisning til forsvar for en av hovedsøylene i vår kulturarv! Kom an! Alle sammen! La oss gå gjennom byen i stor begravelsesprosesjon til en voldsom Marche Funebre der vi markerer Kirkemusikkens endelikt og begravelse i Trondheim etter nesten 1000 år! Møt opp! Møt opp! Studentene som nå har lagt ut mulighet på nettet for å skrive under mot nedleggelsen, kan bare si fra: jeg setter meg i bilen til Trondheim for å delta i en MARCHE FUNEBRE som jeg håper vil snu de kunnskapsløse i NTNU-systemet. Kanskje kan vi feire gjenoppståelsen før vi er ferdige med begravelsen?

Synderen i NTNU-systemet kan få et råd: Det er ingen skam å snu…

Glærum, Palmesøndag ved fullmåne, 2024!

Dordi Skuggevik.

19. Mars – St.Josefs dag.

19.mars er St. Josefs dag. Han er Kirkens vokter fra den gangen Kirken bestod bare av Jesus og Maria.

I Siena spiser de Josefs testikler på St.Josefs dag – om kvelden, på Campoen: Smultboller med ris i deigen på størrelse med en testikkel, og risen er selvfølgelig «sædcellene».

Vi går der og kastrerer Josef med å knaske hans testikler mellom tennene…!

En håndfast, folkelig pedagogikk og et symbol på at Josef ikke var Jesu kjødelige far.

Jeg var der på Campoen i 1987 om kvelden og var en av de mange som spiste «Josefkaker» under den krystallblå marskveldhimmelen, og månen stod full og gul akkurat i toppen av rådhustårnet – tårnet på Palazzo Publico!

Ugløymeleg!

Foto: «Josef med Jesus ved brønnen med livets vann» av Tore Bjørn Skjølsvik 1986 – utkast til døpefont for St.Olav katolske domkirke i Trondheim.

(Modell: Pater Janusz Fura)

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Gregoriansk arkeologi:

Nordmøringen Anne Kleivset holder på med et «røsnaverk» – ser jeg: Å legge på plate HELE repertoaret fra de førreformatoriske kirkesangbøkene fra erkesetet Nidaros.

Fra før har hun klart å holde det gregorianske koret sitt i farta i mange år. En bedrift i seg selv.

I 15 år drev jeg på med 4-dagers gregorianske sangkurs for leg og lærd – Trondheimskursene, før vår organisasjon Amici Cantus Gregoriani Nidrosiae overførte initiativet til det som skulle være et nordisk gregoriansk senter for forskning, praksis og formidling i den nye Erkebispegården. Men nye koster la ned senteret, og professor Roman Hankeln ble flyttet til historisk institutt på Dragvoll. Der sitter han og arbeider internasjonalt, dessverre uten kontakt på noe miljø i Trondheim.

MEN:

Han har gitt ut Olavsofficiet på en dbl.CD med et mannskor fra Oslo og et damekor fra Litauen:

HISTORIA SANCTI OLAVI – på LAWO.

Merkelig nok selges ikke denne innspillingen i Nidarosdomens kiosk. Man må bestille den fra LAWO.

Biskop Erik Varden i Trondheim har undervist Gregoriansk sang ved det Benedictinske universitetet i Roma.

Slik er Trondheim godt utrustet med kvalifiserte gregorianere, men det er dessverre ikke noe samarbeid mellom dem, bortsett fra at Biskop Erik Varden 2x har vært solist med Schola Sanctae Sunnivae på Olsòkvesperen i Nidarosdomen. Veldig norsk, må jeg dessverre si.

Det er Choeur Grégorien de Paris vi kan takke for opparbeidelsen av interessen i Norge for det gregorianske grunnlaget for vår vestlige, europeiske musikk, der Karl den Store ble «far» til vårt notesystem. Pariskoret har lagt tallrike turnéer hit og sendt oss lærere til kursene.

Det var Asbjørn Hernes, prest og musikolog, som fortalte om Solesmes-klosteret i Frankrike, der gjenskapelsen av gregorianikken har foregått. Påsken 1984 dro vi dit: Anne Kleivset, Henning Sommerro, Tor Strand, Asbjørn Hernes og jeg. Så ble Amici stiftet i Trondheim.

Jeg vil advare Anne Kleivset mot å lansere noen idé om at gregorianikken i Norge har røtter i Østkirkens liturgi, for det stemmer dårlig med den underliggende historien.

Jeg vil også advare mot å «pynte» på sangen med perkusjon m.m. for å tekkes publikum. Hun må gjerne gjøre det på konserter, men ikke på historisk/vitenskapelige plateinnspillinger.

Igjen vil jeg takke Anne Kleivset for stamina og pågangsmot med Schola Sanctae Sunnivae, men lytt også til hva professoren på Dragvoll har åpnet for oss:

Kan være et bilde av tekst

Samenes selvpåførte segregasjon:

NRK melder at nå er striden om eiendomsretten til land og vann i Karasjok kommet til Høyesterett.

Arealet tilsvarer 5 x Oslo kommunes areal, opplyses det.

Siden samene trakk inn i Finnmark i Vikingtiden, og de lærte å holde tamrein av norske fastboende bønder (UiO), har de beitet på andres land. «Tålt bruk» heter det i jussen. «Tålt bruk» vil med tiden føre til eiendomsrett – av og til.

Men nå melder NRK at kvenene var i Karasjok før samene….Akkja. Men, før dem var nordmennene der. Husk det! Siden flere tusen år!

Det greieste og klokeste må være at Staten og Finnmarkseiendommen fortsatt står som eiere, og kan byksle bort bruk av grunn. Det ville være en salomisk dom, sammenlignet med at den store eiendommen skal rutes opp og distribueres til samefamilier, som riktignok er i slekt med hverandre, men som ikke vil hindre kiv og strid når reinen ikke vet hvor bytsteinene står.

Høyesterett bør tenke seg grundig om så de ikke endrer dagens situasjon, tror jeg.

Antropologene har et stort forskningsfelt å gå løs på nå, for å finne ut hvorfor samene påfører seg selv segregasjon, apartheid og egenprodusert «rasisme».

Oppi det hele kommer vel samenes svar på Greta Thunberg og hopper opp i denne suppa og vil hevde at de få samene vi har, skal ha eierskap til hele Norge, selv om de nå er utkonkurert av flere etniske grupper i Norge, der de fleste innordner seg Islam. Snart vil vel de proklamere Groruddalen som islamsk fristat, og da har vi det gående…

Kanskje vi katolikker skal kreve tilbake våre førreformatoriske kirker – «for vi var her først»! Vi kan begynne med Nidarosdomen, for den utsettes nå for diverse typer skjending og misbruk.

Glærum, 5.mars – 2024

Dordi Skuggevik